Redigerer Samnorsk

[[Fil:Poster against mandatory Samnorsk, 1955.jpg|thumb|Kampanjeplakat for [[Norsk Lytterforening]], en forening som ble stiftet av [[Riksmålsforbundet]] i 1955 og motarbeidet de norske myndighetenes samnorskpolitikk og [[nynorsk]]bruk i [[NRK]]s radiosendinger. Forbundet organiserte også underskriftskampanjen [[Foreldreaksjonen mot samnorsk]] i 1951. {{byline|[[Riksarkivet]]}}]]
'''Samnorsk''' var en tenkt, fremtidig [[norsk]] skriftnorm der [[nynorsk]] og [[bokmål]] skulle være smeltet sammen til ett språk «på norsk folkemåls grunn». Den såkalte «tilnærmingspolitikken», som hadde som formål å skrittvis avskaffe forskjellene mellom bokmål og nynorsk, dominerte norsk [[språkpolitikk]] fra ca. 1917 til 1966. På grunn av massiv motstand, først og fremst fra [[riksmål]]ssiden på [[Østlandet]], men også fra betydelige deler av nynorsksiden, ble [[Vogt-komitéen]] opprettet i 1964. På grunnlag av innstillingen fra komiteen i 1966 ble planen om en fellesnorsk målform i praksis forlatt.

Samnorsktanken holdes i dag i hevd av [[Landslaget for språklig samling]]. I 1966 lanserte de det første fullstendige forslag til en samnorsknormal eller samlenormal, men denne fikk aldri noen stor betydning.<ref>{{cite book|title=Framlegg til samlenormal|series=Språklig samlings småskrifter|publisher=Landslaget for språklig samling|year=1966|url=http://samnorsk.no/samlenormalen|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20090503181808/http://www.samnorsk.no/samlenormalen|archivedate=2009-05-03|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2009-03-06|arkivurl=https://web.archive.org/web/20090503181808/http://www.samnorsk.no/samlenormalen|arkivdato=2009-05-03|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://samnorsk.no/samlenormalen |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-03-06 |arkiv-dato=2009-05-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090503181808/http://samnorsk.no/samlenormalen |url-status=yes }}</ref>

Ordet «samnorsk» ble først brukt av [[Arne Garborg]] i [[1877]],<ref name="Hanto 1986">{{cite book |last=Hanto|first=Kristian Ihle|title=Ideologiar i norsk målreising, |year=1986}}</ref> men det er tradisjonelt [[Moltke Moe]] som har blitt regnet som opphavsmann etter at han (re)introduserte ordet i en artikkel i 1909.<ref name="Moe 1909">{{cite book |last=Moe|first=Moltke|title=Moltke Moes samlede skrifter, bind 2|chapter=Nationalitet og kultur|editor=Liestøl, Knut|year=1909|url=http://www.dokpro.uio.no/litteratur/moltkemoe/}}</ref>
 
«Samnorsk» blir også brukt nedsettende om [[det radikale bokmålet]] som ble innført ved [[Rettskrivningen av 1938|rettskrivningsreformen av 1938]], og da særlig den nynorsknære varianten som preget skolens lærebøker i 1940- og 50-årene, og utløste [[Foreldreaksjonen mot samnorsk]]. Språkreformen i 1938 gjorde de valgfrie formene fra 1917-reformen obligatoriske. Halvdan Koht innrømmet at da han mange år tidligere utformet programmet for [[Noregs Mållag]] hadde han sørget for ordlyden «''det norske folkemål skulle bli Norges eneste riksmål''». Han lyktes i en slik grad at [[Oslo]]s skolestyre vedtok å foretrekke de radikale formene, også på bokmål. Dermed ble [[forlag]]ene nødt til å trykke lærebøkene med den nye rettskrivningen, for skolebøkene måtte godkjennes av departementet om de skulle bli solgt. Til langt ut på 1950-tallet ble norske skoleelever utstyrt med lærebøker med slike nyord:
* I [[Arne Bergsgård]]s ''Verdenshistorie 1815-1945'' var [[opplysningstiden]] omdøpt til «klokskapstida».
* I Agvald Gjelsviks ''Matematisk geografi'' var [[himmellegeme]]r omdøpt til «himmelkropper»; en [[solformørkelse]] var en «mørking»; og [[stjerneskudd]] var omdøpt til «stjernerap».<ref>[[Peter Normann Waage]]: ''André Bjerke - i kampens glede'' (s. 345) forlaget Aschehoug, {{ISBN|978-82-03-36325-2}}</ref>
 
Spesielt merkbar var tvungen ''a-''endelse i mer enn tusen hunkjønnsord.<ref>{{Kilde www|url=http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraaknytt_1997/Spraaknytt_1997_1/Rettskrivningsreformer_i_dett/|tittel=Rettskrivningsreformer i dette århundret|besøksdato=2023-02-20|språk=nb|verk=Språkrådet}}</ref> I [[Bergen]] der hunkjønnsord ikke brukes overhodet, opplevde folk at skriftspråket deres var forbudt fra 1938 frem til språkreformen i [[2005]].<ref>[https://www.bt.no/kultur/i/w3LjG/Endelig-er-bergensk-lovlig-sprak Finn Bjørn Tønder: «Endelig er bergensk lovlig språk»,] ''[[Bergens Tidende]]'' 1. juli 2005</ref>

Samnorsken ble offisielt oppgitt i 2002, da [[Odelstinget]] vedtok å oppheve paragraf 1b i Lov om [[Norsk språkråd]].<ref name="Ot.prp. nr. 95 (2001-2002)">[http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Odelstinget/2002-2003/inno-200203-003/ Innstilling frå familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om lov om endring i lov 18. juni 1971 nr. 79 om Norsk språkråd] «I det andre punktet, § 1 bokstav b, heiter det at Norsk språkråd skal «''følge utviklingen av norsk skriftspråk og talespråk og på dette grunnlag fremme samarbeid i dyrkingen og normeringen av våre to målformer og støtte opp om utviklingstendenser som på lengre sikt fører målformene nærmere sammen''». […] Desse to punkta kan til saman seiast å utgjera kjernen i den opphavlege formålsparagrafen til Norsk språkråd. Det andre av desse punkta, § 1 bokstav b, kan dessutan omtalast som tilnærmingsparagrafen. Sagt på ein annan måte avspeglar § 1 bokstav b tilnærmingslinja i norsk rettskrivingspolitikk. Det er denne eine føresegna departementet med dette gjer framlegg om å oppheva.»</ref><ref>[http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=25211 Lov om endring i lov 18. juni 1971 nr. 79 om Norsk språkråd] «Ot.prp. nr. 95 (2001-2002), Innst. O. nr. 3 (2002-2003), beslutning. O. nr. 13 (2002-2003) »</ref> Her het det at Språkrådet skal «følge utviklingen av norsk skriftspråk og talespråk og på dette grunnlag fremme samarbeid i dyrkingen og normeringen av våre to målformer og støtte opp om utviklingstendenser som på lengre sikt fører målformene nærmere sammen».<ref name="Ot.prp. nr. 95 (2001-2002)" /> [[Bokmålsreformen i 2005]] bekrefter dette ved at en del lite brukte tilnærmingsformer ble strøket og skillet mellom hovedformer og sideformer opphevet slik at flere tradisjonelle former igjen kunne brukes i lærebøker og offentlig språk.

==Referanser==
<references/>

==Se også==
* [[Norsk språk]]
* [[Landslaget for språklig samling]]
* [[Foreldreaksjonen mot samnorsk]]

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20090502204300/http://www.samnorsk.no/ Landslaget for språklig samlings nettsider (samnorsk.no)]

{{Rettskrivningsreformer}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norsk]]
[[Kategori:Samnorsktematikk| ]]