Redigerer Sammenslåingen av Arendal og Barbu kommuner

[[Fil:Arendal grensestein 1901.JPG|thumb|Grensestein som markerer Arendals nye bygrense fra 1902, da kommunene Barbu og Arendal ble slått sammen. "1901" står det på grensesteinene som allerede var produsert da Stortinget utsatte sammenslåingen med ett år. {{byline|Karl Ragnar Gjertsen}} ]]
[[File:Grensestein 110 Arendal (2).jpg|thumb|Grensestein nr 110 ved Bjørnebo {{byline|Karl Ragnar Gjertsen}} ]]
'''Sammenslåingen av Arendal og Barbu kommuner''' ble gjennomført 1. januar [[1902]] etter vedtak i Stortinget. Dette var et tidlig tilfelle av [[kommunesammenslåing]] i Norge.

Byutvidelsen ble initiert av [[Barbu]] kommune – mot [[Arendal]] kommunes ønske. Sammenslåingen var et resultat av en prosess som pågikk i mer enn åtte år. 

==Forsteder i tre nabokommuner==
=== Byen Arendal ===
[[Fil:Arendal map 1904.jpg|left|thumb|300px|Kart over byen Arendal og nærmeste omegn, trolig 1884, publisert i 1904. Kartet viser bl.a. byens trange kommunegrenser før sammenslåingen med Barbu kommune i 1902.]]
Arendal er trolig det eldste [[by]]samfunn i Agder. På 1500-tallet omtales Arendal som et [[ladested]], men ikke før i 1723 fikk stedet fulle [[kjøpstad]]srettigheter. I Arendal var det begrenset med god byggegrunn. Mange som ønsket å bo i Arendal kunne med fordel slå seg ned utenfor bysentrum, enten  ved sjøen eller elveutløpet. Arendal ble en by med [[forstad|forsteder]]. Det vokste fram en nesten sammenhengende bebyggelse på fastlandet langs sjøen fra Krøgenes i øst til Vrengen (Helle?) i vest. På [[Hisøy]]s vestside er det bymessig bebyggelse fra Strømmen og utover [[Galtesund]]. En kort båttur var det som skulle til for å nå sentrum. Fra Barbu var det mulig å gå til Arendal sentrum, men det var lenge dårlig med kjørevei. Derfor foregikk all transport av betydning på sjøen. <ref name=Barbu> Karl Ragnar Gjertsen: «Barbu – egen kommune fra 1878 til 1902». I: ''Sånn var det'', 2007. </ref>

==Fremsynte kommunepolitikere==
I byregionen Arendal var Barbu kommune en administrativ enhet med kort levetid. Men Barbu kommune omringet Arendal by, og utgjorde i 1890-åra en stor del av bysamfunnet Arendal, likevel uten å være en del av kommunen Arendal. Det var framsynte kommunepolitikere fra Barbu som tok initiativ til og drev gjennom byutvidelsen for Arendal i 1902. Byutvidelsen var den største saken Barbus politikere var engasjerte i den tiden Barbu var egen kommune. Saken er interessant ut over det lokalhistoriske, for dette var første gang en byutvidelse i Norge skjedde ved at to kommuner ble slått sammen. 

==Byutvidelse og kommunesammenslåing==
Etter 15 år som egen kommune vedtok Barbu herredsstyre i 1893 å oversende et forslag til statlige myndigheter om at de mest tettbebygde deler av kommunen Barbu  burde innlemmes i Arendal by. De foreslo at 3 av 4 skolekretser burde bli en del av byen, mens den østre del av kommunen, Songe skolekrets, burde forbli egen kommune. Forslaget skapte motbør i Arendal, og stor strid i Barbu kommune.  Mindretallet i Barbu laget egne utredninger om saken. De mente at den resterende delen av kommunen ville bli så liten at den ikke ville klare de oppgaver en kommune har. Dette var samtaleemne og stridsspørsmål i nærmere 10 år og var uten tvil den viktigste og største saken Barbu var involvert i som egen kommune. Det var Barbu kommune som overbeviste departementet for det indre om at byutvidelse var riktig, mens Arendal by argumenterte mot til det siste og forsøkte å trekke  tiden ut. Etter en lang og grundig prosess hvor alle argumenter for og mot og hvor alle alternativer ble undersøkt, skar departementet for det indre gjennom og uttalte at Arendal hadde vokst langt utover sine grenser, og at den minst problematiske løsningen var å slå sammen de to kommunene. <ref name=Barbu/>

==Kommune med kort levetid==
Barbu var egen kommune fra 1878 til 1. januar 1902, og som kommune har den en Aust-Agder-rekord.  Barbu var  selvstendig kommune i bare 24 år, og er dermed den kommunen som har eksistert i kortest tid. Hvis man skal trekke opp noen hovedlinjer og plassere denne geografisk lille landkommunen, som likevel var fylkets største kommune når det gjaldt folketall, så er det vanskelig å anlegge et rent Barbu-perspektiv. Barbu var en forstadskommune med Arendal by i sentrum. Men byen hadde også forstadsområder i kommunene [[Øyestad]] og [[Hisøy]]. Dessuten hadde Barbu en fortid som en del av [[Østre Moland]] kommune.

==Sosial rettferdighet==
Det såkalte [[Arendalskrakket]] i 1886 var det som startet prosessen. Krakket kunne likegodt fått navnet Barbukrakket, for det ble utløst av en mann fra Barbu kommune og det rammet Barbus innbyggere mye hardere enn [[byborger]]ne i Arendal. I denne situasjonen ble de sosiale motsetningene mellom arbeidere og byborgere skjerpet, noe som  resulterte i politisk aktivitet. Økende samfunnsinteresse lå generelt i tiden – dette var midt i 1880-åra. Krav om sosial rettferdighet skapte bevissthet og argumentasjon for byutvidelsen. Burde ikke herrene i byen i større grad ta et sosialt ansvar for sine arbeidsfolk som bodde utenfor bygrensene? Og det var ikke på noen måte rettferdig at de som bodde utenfor bygrensene skulle betale det herrene i byen også burde vært med å betale.

==Mer omfattende byutvidelse ønskelig==
I debatten i 1890-årene kom det også fram at det kunne være fornuftig med en mer omfattende byutvidelse. Den ville omfatte fem kommuner med vidt forskjellige interesser. Tettbebyggelsen i byen Arendal lå fordelt på fastlandet og to øyer. De to øyene, Hisøy og Tromøy, var begge egne kommuner, og på fastlandet var kjøpstaden Arendal med omegnskommunen Barbu og nabokommunen Øyestad. Alle de fem kommunene hadde sin del av tettbebyggelsen.

Oppgaven ble sett på som så utfordrende at den ble utsatt. Det skulle gå nesten hundre år før spørsmålet igjen ble tatt opp. I 1992 ble storkommunen Arendal en realitet, og da ble fem kommuner slått sammen. Denne gangen var det byen som ønsket sammenslåing, mens landkommunene i folkeavstemninger viste at de ikke ønsket å bli en del av en storkommune. <ref name=Barbu/>

== Den nye bygrensen==
Grensene for Arendal by ble gått opp og merket i 1902. Staten bekostet om lag 170 grensesteiner som ble montert med ujevne mellomrom i den nye bygrensen, som tidligere hadde vært kommunegrense mellom Barbu kommune og Østre Moland kommune. Enda tidligere var dette grenselinjer mellom matrikkelgårder i Østre Moland kommune. Grensene var i mange tilfelle fra før markert med steingjerder. 

Ved veiene ut av byen ble grensen markert med spesielt tilhogde "kløversteiner", med kommunenavn innhogd - Ø.Moland og Øiestad - og bynavnet Arendal. Der de tre kommunene Øyestad, Østre Moland og Arendal møttes står et trekantformet grensemerke. De andre grensesteinene har kun innhogd et nummer. I dag er disse grensesteinene verneverdige kulturminner. De står dels plassert på private villatomter, dels på steingjerder i skogen eller i terrenget. Noen er flyttet. I 1902 gikk bygrensen tvers over Arendal kirkegård, mellom matrikkelgården [[Torbjørnsbu gård]] i Arendal og Høgedal i Østre Moland. Under krigen ble gården Høgedal overført til Arendal, og en del grensestein ble flyttet. I to omganger har motorveibygging ført til at grensesteiner har måttet fjernes, eller de er blitt ødelagt. <ref> [https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=Grensestein&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=58.45542334060919,8.740396499633789,58.450539763952236,8.756060600280762&zoom=17&id= Kulturminnesoek.no]</ref>

== Hugget i stein ==
Grensesteinene er i dag en historisk kilde. De markerer den fysiske grensen mellom Arendal og kommunene omkring, slik det var på 1900-tallet. Kløversteinene har årstall hugget inn, men tallet er feilaktig, og førte til at historiske oppslagsverk har blitt feilaktige. Saken om Arendals byutvidelse hadde lang behandlingstid. Regjeringen behandlet saken på Stockholm slott 28.februar 1900 og vedtaket gikk ut på at kommunene skulle slås sammen fra 1.1. 1901. 

Saken skulle deretter behandles i Stortinget. Etter forslag fra flertallet i justiskomiteen ble det vedtatt at sammenslåingen skulle gjelde fra 1.1.1902. Komiteen henviste til opplysninger fra Arendals representant på Stortinget om at man trengte tid til å forberede kommunesammenslåingen. Dette var arendalsborgernes siste sverdslag mot en byutvidelse som de i flere tiår hadde kjempet iherdig i mot. <ref name=Barbu/>

Da Stortingets vedtak ble gjort var grensesteinene med innhugget årstall allerede laget.

==Se også==
*[[Kommunesammenslåing]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://www.kubenarendal.no/publikasjoner/nytt-om-gammelt/2002/en-budsjettdebatt-anno-1902/ Budsjettdebatt 1902]

[[Kategori:Arendals historie]]
[[Kategori:1902 i Norge]]