Redigerer Samisk språkhistorie

'''Samisk språkhistorie''', historien til [[samiske språk|samisk]], går tilbake til det [[finsksamisk urspråk|finsksamiske]] [[urspråk]]et, i lag med de [[østersjøfinske språk]]a.

== Det finsksamiske urspråket ==

Det finsksamiske urspråket ble snakket i den vestlige delen av det [[uralske språk]]området før uralerne kom i kontakt med [[baltere|baltiske]] og [[germanere|germanske]] jordbrukere.

=== Lydendringar ===

==== Det rekonstruerte lydsystemet ====
Det er mulig å rekonstruere dette [[vokal]]systemet for ur-finsk-samisk (her og i resten av artikkelen blir de rekonstruerte formene presentert med [[det finsk-ugriske lydalfabetet]], [[Det internasjonale fonetiske alfabetet|IFA]] i parenteser):

{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
!     || colspan="3" | Korte vokaler || colspan="2" | Lange vokaler
|-
| Høy || i      || ʉ      || u     || iː     || uː   
|-
| Mid || e      ||        || o     || eː     || oː   
|-
| Lav || æ      ||        || a (ɑ) || ||
|}

Vokalsystemet i [[finsk språk|finsk]] har endret seg relativt lite, sammenlignet med utgangspunktet:


{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
!     || colspan="3" | Vokaler || colspan="3" | Diftongerte lange vok.
|-
| Høy || i      || ü (y) || u || ie      || yö (yø̯) || uo
|-
| Mid || e      || ö (ø) || o 
|-
| Lav || ä (æ) || || a (ɑ) 
|}

Nordsamisk, på sin side, har fått et femvokalsystem (et seksvokalsystem, med fremre /á/ i noen dialekter), og flere diftonger:

{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
!     || colspan="2" | Vokaler || colspan="2" | Diftongerte lange vok.
|-
| Høy || i      || u     || ie      || uo
|-
| Mid || e      || o     || ea      || oa 
|-
| Lav || colspan="2" | a 
|}


For det finsk-samiske urspråket kan vi rekonstruere dette konsonantsystemet:

{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
! Lab || Alv || Pal || Retr || Vel 
|-
| p || t || 	|| 	 || k	
|-
|   ||   || tʃ	|| c ||		
|-
|   || s || ʃ	|| ʂ ||		
|-
|   || δ (ð) || δ´ (ðʲ)|| ||		
|-
| v ||   ||   ||   || j	
|-
| m || n || nʲ	|| 	 || ŋ	
|-
|   || l || lʲ || 	 ||		
|-
|   || r ||   ||   || 		
|-
|}


Moderne samisk har et konsonantsystem som skiller seg lite fra utgangspunktet:


{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
! Lab || Alv || Pal || Retr || Vel || Far 
|-
| p || t || 	|| 	 || k	
|-
|   || c ||  	|| č (ʈʂ) ||
|-
|   || s ||  	|| š (ʂ) || || h	
|-
|   || ϑ/δ (θ/ð) || || 	 ||		
|-
| v ||   ||   ||   || j	
|-
| m || n || ń (nʲ)	|| || ŋ	
|-
|   || l || l´ (lʲ)|| ||		
|-
|   || r ||   ||   || 		
|-
|}


Moderne finsk, på sin side, har gått gjennom flere endringer, og har mistet både palatale og retroflekse konsonanter:


{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
! Lab || Alv || Pal || Retr || Vel || Far 
|-
| p || t/d || 	|| 	 || k	
|-
|   || s ||  	||   ||	  || h	
|-
| v ||   ||   ||   || j	
|-
| m || n ||  	|| 	 || ŋ	
|-
|   || l ||  || 	 ||		
|-
|   || r ||   ||   || 		
|-
|}

=== Endringer i vokalsystemet ===

==== Ur-samisk-finske høye korte vokaler ====

Ur-finsk-samisk kort /u/ har blitt til /o/ i samisk:

{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
! finsk || nordsamisk || urfinsksamisk || betydning
|-
| ''purra''|| ''borrat''|| *pure-  || ete, bite
|-
| ''tuli''|| ''dolla''|| *tule-  || eld
|-
| ''ulko-''|| ''olgo-''|| *ulko-  || ute-
|-
| ''purje''|| ''borjjas''|| *purješ || segl
|-
| ''putki''|| ''boska''|| *puč̣ke || røyr
|-
| ''puhua''|| ''bossut''|| *pušo-  || snakke
|-
| ''tuntea''|| ''dovdat''|| *tumte- || kjenne
|-
| ''kutea''|| ''gođđat''|| *kuδe   || gyte
|-
| ''lukea''|| ''lohkat''|| *luke-  || lese, rekne
|-
| ''usko''|| ''osku''|| *usko-  || tru
|-
| ''kusi''|| ''gožža''|| *kunśe || piss
|}

I eldre finske lånord i samisk ser vi samme vokalendringa: 
''kumma'' < ''gopmi'' «under, spøkjelse», ''kuitenkin'' < ''goitge'' «likevel», ''kuva'' < ''govva'' «bilete», ''mutka'' < ''mohkki'' «sving», ''murhe'' < ''moraš'' «sorg». I yngre lån er det ikkje ei slik vokalendring, her tilsvarer finsk /u/ samisk /u/: ''kunnia'' > ''gudni'' «ære», ''kuru'' > ''gurra'' «søle», ''muistaa'' > ''muitit'' «hugse», ''mutta'' > ''muhto'' «men», ''runko'' > ''ruŋku'' «stamme», ''surkea'' > ''surgat'' «ynkeleg», ''uhata'' > ''uhkidit'' «truge». 

Ur-finsk-samisk kort /i/ har blitt til /a/ i samisk:

{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
! finsk || nordsamisk || urfinsksamisk || betydning
|-
| ''nimi''|| ''namma''|| *nime	  || namn
|-
| ''silmä''|| ''čalbmi''|| *śilmɑ̈	  || auge
|-
| ''ilma''|| ''albmi''|| *ilmɑ	  || luft, himmel
|-
| ''pilvi''|| ''balva''|| *pilve	  || sky
|-
| ''pistää''|| ''bastit''|| *pis-tɑ̈-  || stikke
|-
| ''kire-''|| ''garas''|| *kiri-	  || stram, hard
|-
| ''ikä''|| ''jahki''|| *ikɑ̈	  || alder, år
|-
| ''kiro''|| ''garru''|| *kirɑ	  || hard
|-
| ''liki''|| ''lahka''|| *liki	  || nær
|-
| ''miniä''|| ''mannji''|| *mińɑ̈	  || svigerdotter
|-
| ''rinta''|| ''raddi''|| *rintɑ	  || bryst
|-
| ''viti''|| ''vahca''|| *viče	  || 
|}


I gamle lånord frå finsk til samisk har vi den samme lydovergangen: ''hinta'' > ''haddi'' «pris», ''silta'' > ''šaldi'' «bru», ''viha'' > ''vašši'' «hat».

I nyare lånord tilsvarer finsk /i/ samisk /i/: ''pila'' > ''billi'' «spøk», ''pistää'' > ''bistit'' «stikke», ''tila'' > ''dilli'' «tilstand», ''kirja'' > ''girji'' «bok», ''kirkko'' > ''girku'' «kyrkje», ''hirmu'' > ''hirbma'' «ofseleg», ''ilma'' > ''ilbmi'' «luft», ''ihme'' > ''imaš'' «under, rar», ''itää'' > ''ihtit'' «spire», ''niska'' > ''niski'' «nakke», ''risti'' > ''rista'' «kross», ''sitkeä'' > ''siŧkat'' «seig».


Ur-finsk-samisk kort /y/ har blitt urunda og gått gjennom samme utvikling som /i/:

{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
! finsk || nordsamisk || urfinsksamisk || betydning
|-
| ''kynsi''|| ''gazza''|| *künče	 || negl, klo
|-
| ''yskä''|| ''aski''|| *üskɑ	 || hoste, bryst
|-
| ''ydin''|| ''ađa''|| *üδem	 || kjerne
|-
| ''pyrkiä''|| ''bargat''|| || streve etter
|-
| ''syksy''|| ''čakča''|| *śükśi || haust
|-
| ''syli''|| ''salla''|| *süli 	 || fang
|}

I gamle lånord har vi samme lydovergang ''syntyä'' > ''šaddat'' «bli». Samisk har ikke /y/, så i nyere finske lånord blir finsk /y/ til samisk /i/: 

''pysyä'' >	''bissut'' «forbli», ''kypsyä'' > ''giksat'' «bli mogen», ''hylätä'' >	''hilgut'' «forkaste», ''ymmärtää'' > ''ipmirdit'' "forstå.


Samanfatningsvis kan vi si at de høye vokalene har blitt lave vokaler, høy bakre rundet /u/ har blitt midtre rundet /o/, mens høy fremre urunda /i, (y)/ har blitt lav urunda /a/.

==== Ur-samisk-finn midtre korte vokaler ====

Utviklingen av midtre ur-samisk-finske vokaler skiller seg fra den for de høye vokalene ved at den er avhengig av vokalkvaliteten i andre stavelsen.

{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
! finsk || nordsamisk || urfinsksamisk || tyding
|-
| ''mennä''|| ''mannat''|| *mene-   || gå
|-
| ''lehti''|| ''lasta''|| *lešte   || blad
|-
| ''veri''|| ''varra''|| *vere    || blod
|-
| ''pelätä''|| ''ballat''|| *pele-   || frykte
|-
| ''pestä''|| ''bassat''|| *pese    || vaske
|-
| ''tehdä''|| ''dahkat''|| *teke-   || gjere
|-
| ''vene''|| ''fanas''|| *veneš   || båt
|-
| ''keski''|| ''gaska''|| *keske   || midt
|-
| ''elää''|| ''eallit''		|| *elɑ̈-   || leve
|-
| ''mela''|| ''mealli''|| *melɑ    || åre, finne
|-
| ''keino''|| ''geaidnu''|| *kejno   || veg, måte
|-
| ''petäjä''|| ''beahci''|| *pečɑ̈   || furu
|-
| ''kesä''|| ''geassi''|| *kesɑ̈   || sommar
|-
| ''kertaa''|| ''geardi''|| *kertɑ   || gong
|-
| ''neljä''|| ''njeallje''|| *ńeljɑ̈ || fire
|}

Ur-finsk-samisk ''*e'' blir til ''a'' i ord som hadde fremre vokal ''*e'' i andre stavelsen, men til ''een'' i ord som hadde bakre vokal ''*a, *ᴖ'' i andre stavelsen.

I eldre lånord blir ''*e'' til ''ea'', uavhengig av vokalen i andre stavinga: ''terve'' > ''dearvvas'' «sunn», ''meri'' > ''mearra'' «hav», ''kerjetä'' > ''geargat'' «rekke, nå», ''henki'' > ''heagga'' «ande», ''heittää'' > ''heaitit'' «kaste, slutte», ''leski'' > ''leaska'' «enkje», ''neuvo'' > ''neavvu'' «råd», ''selkä'' > ''sealgi'' «rygg».



{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
! finsk || nordsamisk || urfinsksamisk || tyding
|-
| ''koski''|| ''guoika''|| *kośke	 || stryk
|-
| ''lohi''|| ''luossa''|| *loše	 || laks
|-
| ''onki''|| ''vuogga''|| *oŋke	 || fiskekrok
|-
| ''soida''|| ''čuodjat''||  *śoje- || ringe
|-
| ''solmu''|| ''čuolbma''|| *śolme	 || knute
|-
| ''tohtia''|| ''duostat''|| *tošte-	 || våge
|-
| ''tosi''|| ''duohta''|| *tote	 || sann
|-
| ''koskea''|| ''guoskat''|| *koske	 || røre
|-
| ''sormi''|| ''suorbma''|| *sorme	 || finger
|-
|-
| ''kota''|| ''goahti''|| *kota	 || telt, hytte
|-
| ''oksa''|| ''oaksi''|| *oksa	 || grein
|-
| ''torua''|| ''doarrut''|| *toro-	 || slåss
|-
| ''kotka''|| ''goaskin''|| *kočka	 || ørn
|-
| ''loma''|| ''loapmi''|| *loma	 || opnimg
|-
| ''noita''|| ''noaidi''|| *nojta	 || heks, trollmann
|-
| ''oiva''|| ''oaivi''|| *ojva	 || hovud
|-
| ''olka''|| ''oalgi''|| *olka	 || skulder
|-
| ''torjua''|| ''doarjut''|| *torjo-	 || hindre
|}

Ur-finsk-samisk ''*o'' blir til ''uo'' i ord som hadde fremre vokal ''*e'' i andre stavelsen, men til ''oa'' i ord som hadde bakre vokal ''*a, *ᴖ'' i andre stavelsen.

I eldre lånord blir ''*o'' til ''oa'', uavhengig av vokalen i andre stavinga: ''pohja'' > ''boaššu'' «botn», ''toimi'' > ''doaibma'' «handling», ''hoppu'' > ''hoahppu'' «travelheit», ''loppu'' > ''loahppu'' «slutt», ''oppia'' > ''oappat'' «lære», ''osa'' > ''oassi'' «del», ''sopia'' > ''soahppat'' «høve».

==== Ur-samisk-finn korte lave vokakar ====

Utviklingen av ur-finsk-samisk ''*ä'' er også avhengig av vokalen i neste stavelse.

{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
! finsk || nordsamisk || urfinsksamisk || tyding
|-
| ''käsi''|| ''giehta''|| *käte		 || hand
|-
| ''käki''|| ''giehka''|| *käke		 || gauk
|-
| ''jää''|| ''jiekŋa''|| *jɑ̈ŋe		 || is
|-
| ''pälvi''|| ''bievla''|| *pɑ̈lve		 || barmark
|-
| ''kärsiä''|| ''gierdat''|| *kɑ̈rte- || å li
|-
| ''väki''|| ''viehka''|| *wɑ̈ke		 || folk; ganske mykje
|-
| ''äimä''|| ''áibmi''	|| *ɑ̈jmɑ̈		 || nål
|-
| ''järvi''|| ''jávri''|| *jɑ̈rvɑ̈	 || innsjø
|-
| ''väylä''|| ''fávli''|| *vɑ̈vlɑ̈	 || (skips)lei
|-
| ''lämsä''|| ''lávži''|| *lɑ̈mśɑ̈	 || lasso
|-
| ''häme''|| ''sápmi''|| *šɑ̈mɑ̈		 || Tavastland, Sameland
|-
| ''sappi''|| ''sáhppi''|| *sɑ̈ppɑ̈	 || galle
|-
| ''päivi''|| ''beaivi''|| *pɑ̈jvɑ̈	 || dag, sol
|-
| ''nälkä''|| ''nealgi''	|| *nɑ̈lkɑ̈	 || svolt
|}

Der vokalen i andre stavinga var ''*e'' ble ''*ä'' til ''ie'', mens ''*ä'' foran ''*ä'' i andre stavinga vart til ''á''. Noen enkeltord (som ''beaivi, nealgi'') fikk rotvokal ''ea'' trass i at vokalen i andre stavinga var ''*ä''.


Ur-finsk-samisk ''*a'' skiller seg fra ''*ä'' ved at den alltid blir til ''uo'', uavhengig av vokalen i andre stavelse.

{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
! finsk || nordsamisk || urfinsksamisk || tyding
|-
| ''kala''|| ''guolli''|| *kɑlɑ		 || fisk
|-
| ''pato''|| ''buođđu''|| *paδo		 || dam
|-
| ''palaa''|| ''buollit''|| *pɑlɑ		 || bit
|-
| ''para-''|| ''buorre''|| *pɑrɑ-		 || god
|-
| ''seisoa''|| ''čuožžut''|| *śɑnśɑ-	 || stå
|-
| ''sata''|| ''čuohti''|| *śɑtɑ		 || hundre
|-
| ''tanner''|| ''duottar''|| *tɑnter		 || fjell, vidde
|-
| ''kantaa''|| ''guoddit''|| *kɑntɑ-		 || bere
|-
| ''kaimaa''|| ''guoibmi''|| *kɑjmɑ		 || namnebror, kamerat
|-
| ''jalka''|| ''juolgi''|| *jɑlka		 || fot
|-
| ''marja''|| ''muorji''|| *mɑrjɑ		 || ber
|-
| ''rauta''|| ''ruovdi''|| *rɑvtɑ		 || jarn
|-
| ''heinä''|| ''suoidni''|| *šɑjnɑ		 || høy
|-
| ''halla''|| ''suoldni''|| *šɑlnɑ		 || frost, tåke
|-
| ''ajaa''|| ''vuodjit''|| *ɑjɑ-		 || køyre
|-
| ''valka-''|| ''vuolgit''|| *vɑlkɑ-		 || dra
|}



==== Ur-finsk-samiske lange høye vokaler ====

Ur-finsk-samisk lang ''*i'' og ''*u'' blir kort ''i'' og ''u'' i samisk.

{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
! finsk || nordsamisk || urfinsksamisk || tyding
|-
| ''viisi''|| vihtta	|| *vīte	       || fem
|-
| ''piiri''|| birra	|| *pīre	       || ring, om
|-
| ''kiinteä''|| gitta	|| 		       || fast
|-
| ''(szén)''|| čitna	|| śīne	       || kol
|-
| ''kuulla''|| gullat	|| *kūle-	       || høyre
|-
| ''juoda''|| juhkat	|| *jūke-	       || drikke
|-
| ''muu+mpi''|| nubbi	|| *mūmpa	       || annan
|-
| ''kuunnella''|| guldalit || *kūle- || høyre på
|-
| ''kuusi''|| guhtta	|| *kūte	       || seks
|-
| ''soutaa''|| suhkat	|| *sūke	       || ro
|}

==== Ur-finsk-samiske lange midtre vokaler ====

Ur-finsk-samiske midtre vokaler diftongeres  i både samisk og finsk, ''*ē'' til ''ie'', og ''*ō'' til ''uo''. Merk at f.eks. [[estisk språk|estisk]] ikke har gått gjennom den samme overgangen, her varmer det ''keel, leem, meel, noor, soon''.

{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
! finsk || nordsamisk || urfinsksamisk || tyding
|-
| ''kieli''|| ''giella''|| *kēle	    || språk
|-
| ''liemi''|| ''liepma''|| *lēme	    || (kjøtt)kraft
|-
| ''mieli''|| ''miella''|| *mēle	    || sinn
|-
| ''nɛŕ (mdv)''||	''nierra''|| *nēre  || kinn
|-
| ''niellä''|| ''njiellat''|| 	*nēle- || svelgje
|-
| ''tuomi''|| ''duopma''	|| *tōme	    || hegg
|-
| ''suoltaa''|| ''čuoldit''|| *ćōlta-   || skilje
|-
| ''suomu''|| ''čuopma''|| *sōmu	    || fiskeskinn
|-
| ''nuori''|| ''nuorra''|| *nōre	    || ung
|-
| ''nuoli''|| ''njuolla''|| *nōle	    || pil
|-
| ''suoni''|| ''suotna''|| *sōne	    || (blod)åre
|-
| vuolla	|| vuollat	|| *vōle-	    || høvle
|}




==== Ur-finsk-samiske vokaler i andre stavelse ====

I andre stavelsen hadde den ur-finsk-samiske grunnspråket fire vokaler, ''e, o, ä, a''.

{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
! finsk || nordsamisk || urfinsksamisk || tyding
|-
|''pilvi''|| ''balva''|| *pilve			 ||
|-
|''tuntea''|| ''dovdat''|| *tumte-			 ||
|-
|''käsi''|| ''giehta''|| *kēte			 ||
|-
|''pato''|| ''buođđu''		|| *pɑδo			 ||
|-
|''toruma''|| ''doarrun''|| *toro+mɑ		 ||
|-
|''ulompi''|| ''olgut''|| *olgᴖ̄mbᴖ̄		 ||
|-
|''setäni''|| ''čeahcán''|| śeč̣ɑ̈me		 ||
|-
|''kantanut''|| ''guoddán''	|| 	kɑntɑ+me	 ||
|-
|''päivänne''|| ''beaivvádat''|| pɑ̈jvɑ̇̃nde̮k̀e̮ ||
|-
|''parannus''|| ''buorádus''	|| pōrɑ̇̄mdus		 ||
|}


=== Endringer i konsonantsystemet ===

Den ur-finsk-samiske konsonantsystemet er repetert nedenfor.


{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
! Lab || Alv || Pal || Retr || Vel 
|-
| p || t || 	|| 	 || k	
|-
|   ||   || ć	|| č ||		
|-
|   || s || ś	|| š ||		
|-
|   || δ || δ´|| 	 ||		
|-
| v ||   ||   ||   || j	
|-
| m || n || ń	|| 	 || ŋ	
|-
|   || l || l´|| 	 ||		
|-
|   || r ||   ||   || 		
|-
|}


==== Ordinitiale konsonanter ====

Initialt i ordet er de fleste konsonantene de samme i moderne samisk (uaspirert /p, t, k/ skrives  ''b, d, g'' i nord-, lule og sørsamisk):

{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
! finsk || nordsamisk || urfinsksamisk || tyding
|-
| ''pilvi''|| ''balva''|| *pilve  || sky
|-
| ''tuntea''|| ''dovdat''|| *tumte- || kjenne
|-
| ''käsi''|| ''giehta''|| *kēte  || hand
|-
| ''mieli''|| ''miella''|| *mēle	    || sinn
|-
| ''nuori''|| ''nuorra''|| *nōre	    || ung
|-
| ''niellä''|| ''njiellat''|| *ńēle- || svelgje
|-
| ''liemi''|| ''liebma''|| *lēme || (kjøtt)kraft
|-
| ''rinta''|| ''raddi''|| re̮ntē || bryst
|-
| ''viisi''|| ''vihtta''|| *vīte	       || fem
|-
| ''juoda''|| ''juhkat''|| *jūke-	       || drikke
|}



To grupper av konsonanter har hatt en helt annen utvikling, både i samisk og finsk, nemlig [[sibilant]]ane og [[affrikat]]ane.

{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
! finsk || nordsamisk || urfinsksamisk || betydning
|-

| ''heinä''|| ''suoidni''|| šɑjnɑ || høy (tørt gress)
|- 
| ''syli''|| ''salla''|| süle || fang
|-  
| ''silmä''|| ''čálbmi''|| śilmɑ || øye
|- 
| ''solmu''|| ''čuolbma''|| || knute
|- 
| ''sontu''|| ''cuožža''||
|}

Utviklingen fra ur-finsk-samisk til moderne finsk og samisk kan bli satt  opp på denne måten:

[[Fil:sami_sibilant.png|mini|venstre|Utvikling av sibilantar og affrikater fra ur-finsk-samisk til samisk (venstre) og finsk (høyere)]]

Sibilantar og affrikater blir dermed viktige kriteriene for å avgjøre om ord er lånord eller ikke, og om de i-er tilfeller er gamle eller unge. Hvis et ord på ''h'' i finsk har ''h'' i samisk også, vet vi at det er lånt inn i samisk, jf. fi. ´´hinta´´ sm. ´´háddi´´"pris.

==== Utvikling av konsonantene i mellomposisjon ====

Mellom vokaler har konsonantsystemet gått gjennom store endringer i både finsk og samisk, på grunn av utviklingen av [[stadieveksling]]ssystemet.

=== Kronologisk sammenfatning ===

Kvalitative endringer

1. V[høy, fremre] > V[midtre, fremre, urunda]
** *i, *ü > *ḙ
** *nime > *nḙmḙ, *püšɑ̈ > *pesɑ
2. V[midtre] > V[lå] / _ C V[lå]
** *e > *ɛ, *o > *ᴖ
** *pesɑ > *pɛsɑ̇, *kotɑ > kᴖtɑ
3. *e > *e̮ / _ C e̮
** *være > *ve̮re̮, 
4. V[åpen] > V[midtre] / _ C V[midtre]
** *ɑ̈ > *e, *kɑ̈te > *kete̮, *a > *o, *lɑkte > *lokte̮
5. *ɑ̈ > *ɑ̇, *ɑ > *o / _ C[åpen]
** *ɑ̈jmɑ̈ > *ɑ̇jmɑ̇, *kɑlɑ > *kolɑ

== Ytre samisk språkhistorie ==

Samisk ble skriftfesta i 1619, som det fjerde av de uralske språkene, etter [[ungarsk språk|ungarsk]], [[kommet språk|kommet]], [[finsk språk|finsk]] og [[estisk språk|estisk]]. De første tekstene var religiøse tekster på [[pitesamisk språk|pitesamisk]].

Utviklingen av skriftspråk for de samiske språkene har vært separat i de fire ulike landene, først etter [[andre verdenskrigene]] fikk vi ortografier over riksgrensene, først nordsamisk (Norge-Sverige) i [[1948]], deretter [[sørsamisk]] og [[lulesamisk]], og til slutt [[nordsamisk]] for Norge, Sverige og Finland i 1979.

== Kilder ==
* Korhonen, Mikko 1988: The history of the Lapp language. Sinor, Denis: ''The Uralic languages. Description, history and foreign influences''. Leiden: E.J. Brill. s. 264-278.
* Korhonen, Mikko: ''Johdanto lapin kielen historiaan''. Helsinki: SKS.
* Sammallahti, Pekka 1989: A Linguist Looks at Saami Prehistory. Acta Borealia, vol 6, (s. 3-11).
* Sammallahti, Pekka 1998: ''The Saami languages. An introduction''. Karasjok: Davvi girji

==Eksterne lenker==
* [http://kaino.kotus.fi/algu/ Álgu – samisk etymologisk ordbase]

[[Kategori:Samiske språk]]
[[Kategori:Samisk språkhistorie|*]]
[[Kategori:Norsk språkhistorie]]
[[Kategori:Finsk språkhistorie]]