Redigerer Samfunnssikkerhet

[[Fil:Samfunnssikkerhet2.png|miniatyr|Elementer i konseptet samfunnssikkerhet.]]
Samfunnssikkerhet er [[samfunn|samfunnets]] evne til å verne seg mot og håndtere uønskede hendelser. Samfunnssikkerhet handler om organisering og [[forvaltning]] av [[sikkerhet]], med vekt på [[risikostyring]] og [[regulering]], planlegging av [[beredskap]] og håndtering av [[krise|kriser]].<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=samfunnssikkerhet|url=https://snl.no/samfunnssikkerhet|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-01-26|besøksdato=2024-01-09|språk=no|fornavn=Ole Andreas|etternavn=Engen}}</ref>

Samfunnssikkerhet er et vidt konsept som handler om å redusere sårbarheter enkeltindivider som å gi trygge fysiske og materielle forhold eller for samfunnsforhold som å redusere sårbarheter gjennom politisk styring, [[økonomi]], sosialt og teknologisk utvikling. Videre handler [[konsept|konseptet]] om å redusere farer knyttet til [[naturkatastrofe|naturkatrastrofer]], storulykker og reduksjon av hyppige feil, samt å redusere trusler fra tilsiktede hendelser som [[terror]], [[sabotasje]], [[spionasje]] og [[kriminalitet]]. 

== Historie ==
Samfunnssikkerhet har utspring i to [[nordisk|nordiske]] utviklingsløp. Den ene kalles «Københavnerskolen» og det andre har utspring i norske [[myndighet|myndigheters]] grep de tok i forlengelse til storm- og flomskader tidlig på [[1990-tallet]]. Samfunnssikkerhet beskrives gjennom Københavnerskolen som «sikkerhetisering» som er utledet av begrepet «securitization». Københavnerskolen tok utgangspunkt i sikkerhetsteorier for å forklare relasjoner mellom [[stat|stater]] og [[sikkerhet]] i internasjonale relasjoner. Etter den [[kalde krigen]] ble det lagt større vekt på det sivile samfunnets egne behov for å forstå og håndtere [[risiko]] som grunnlag for å øke sikkerheten. [[sikkerhet|Sikkerheten]] ble etter den kalde krigen ikke like tilknyttet [[militære]] problemstillinger og statssikkerhet, men til å omfavne problemstillinger som [[klima]], [[miljø]], tekniske system, cybersikkerhet, matsikkerhet, [[helse]], urban utvikling og [[finans]].{{sfn|Engen, Gould, Kruke, Lindøe, Olsen, Olsen 2021|p=29-32}}

Det norske utviklingssporet tok utgangspunkt i sivil organisering og [[forvaltning]] av sikkerhet i [[samfunnet]] med vekt på [[risikostyring]], [[regulering]], beredskapsplanlegging og krisehåndtering. I Norge ble begrepet først brukt i forarbeidet til et [[studium]] i [[sikkerhet]], [[beredskap]] og samfunnsplanlegging ved [[Høyskolen i Stavanger]] (senere [[UiS]]) ved siste halvdel av [[1990-tallet]].{{sfn|Engen, Gould, Kruke, Lindøe, Olsen, Olsen 2021|p=29-32}}  Den første [[definisjonen]] av samfunnssikkerhet ble beskrevet i [[Stortingsmelding]] nr. 17 (2001-2002) i Samfunnssikkerhet. Veien til et mindre sårbart samfunn.hvor begrepet ble definert som;<blockquote>«den evne samfunnet som sådan har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former forpåkjenninger».<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-17-2001-2002-/id402587/|tittel=St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet|besøksdato=2024-01-09|dato=2002-04-04|fornavn=|etternavn=Justis- og politidepartementet|språk=nb-NO|verk=012001-040015}}</ref></blockquote>Senere har [[begrep|begrepet]] samfunnssikkerhet blitt tatt opp i flere offentlige [[rapport|rapporter]]. Den siste definisjonen av begrepet samfunnssikkerhet finner vi i [[Melding til Stortinget]] nr. 5 (2020-2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden som; <blockquote>«samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner og setter liv og helse i fare. Slike hendelser kan være utløst av naturen, være et utslag av tekniske eller menneskelige feil eller bevisste handlinger».<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-5-20202021/id2770928/|tittel=Meld. St. 5 (2020–2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden|besøksdato=2024-01-09|dato=2020-10-16|fornavn=|etternavn=Justis- og beredskapsdepartementet|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref></blockquote>I den siste meldingen har risiko for planlagte ondsinnede handlinger fått en mer fremtredende plass i definisjonen.<ref name=":0" />

== Styring og forvaltning ==
Det er [[regjeringen]] som har det øverste ansvaret for samfunnssikkerheten. [[Justis- og beredskapsdepartementet]] har det øverste koordinerende ansvaret for den sivile delen av samfunnssikkerheten. [[Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap]] (DSB) er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet og fungerer som faglig [[rådgiver]] for [[departementene]]. DSB er også et kompetanseorgan som samarbeider med eksterne aktører. I tillegg har DSB myndighetsutøvelse og utøver [[politikk]], og har også en servicefunksjon overfor [[innbyggere]], [[næringsliv]] og [[organisasjoner]]. DSB fører også tilsyn på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet.

[[statsforvalteren|Statsforvalterne]] fungerer som et bindeledd mellom [[staten]], [[fylkeskommunen]] og [[kommune|kommunene]], og har som oppgave å fremme samarbeid mellom ulike samfunnsaktører på alle nivåer. Hver statsforvalter har ansvar for å utarbeide en egen [[risiko- og sårbarhetsanalyse]], koordinere krav og retningslinjer fra sentrale [[myndighet|myndigheter]], og holde disse informert om samfunnssikkerhetsarbeidet i landet.

Samfunnssikkerheten påvirkes av den [[geopolitiske]] situasjonen og [[risiko|risikoer]] som truer det norske [[samfunnet]] utenfor landets grenser. [[Forsvaret]] er ansvarlig for å sikre samfunnssikkerheten ved hjelp av militære midler. [[Totalforsvaret]] er en samlebetegnelse for både det militære forsvaret og den sivile beredskapen i [[Norge]], og har som mål å forebygge, planlegge for og håndtere ulike typer [[kriser]]. Dette inkluderer sikring av kritiske samfunnsfunksjoner som [[energi]]-, [[mat]]- og vannforsyning, samt kommunikasjons- og transportsystemer.<ref name=":0" />

== Samfunnssikkerhets- og beredskapsprinsippene i offentlig forvaltning ==
I [[Norge]] finnes det fire [[prinsipp|prinsipper]] som ligger til grunn for samfunnssikkerhetsarbeidet og beredskapsarbeidet. De tre første prinsippene (ansvars-, likhet- og nærhetsprinsippet) ble introdusert i St.meld. nr. 17 (2001 – 2002) Samfunnssikkerhet – veien til et mindre sårbart samfunn<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-17-2001-2002-/id402587/|tittel=St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet|besøksdato=2024-01-09|dato=2002-04-04|fornavn=|etternavn=Justis- og politidepartementet|språk=nb-NO|verk=012001-040015}}</ref> hvor det fjerde prinsippet (samvirkeprinsippet) ble innlemmet i [[Meld. St.]] 29 (2011-2012)<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-29-20112012/id685578/|tittel=Meld. St. 29 (2011–2012) Samfunnssikkerhet|besøksdato=2024-01-09|dato=2012-06-15|fornavn=|etternavn=Justis- og beredskapsdepartementet|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref>. Prinsippene har senere blitt tatt inn som en del av samfunnssikkerhetsinnstruksen<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/INS/forskrift/2017-09-01-1349|tittel=Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet (samfunnssikkerhetsinstruksen) - Lovdata|besøksdato=2024-01-09|verk=lovdata.no}}</ref> i 2017 som setter føringer til hvordan den norske offentlige [[forvaltningen]] skal jobbe med samfunnssikkerhet. Prinsippene skal sørge for;  

* '''Ansvarsprinsippet''' er viktig for å sikre en [[effektiv]] og helhetlig [[beredskap]], der alle aktører vet hva som forventes av dem og har klare ansvarsområder. Dette bidrar til bedre samarbeid og koordinering mellom ulike [[instans|instanser]] og [[etat|etater]], og sikrer at nødvendige [[tiltak]] blir iverksatt raskt og effektivt under kritiske situasjoner. Dette gir kontinuitet og sikrer at beredskapen er ivaretatt på en effektiv måte. Ansvarsprinsippet kan også være relevant innen andre områder av samfunnet, som [[helsevesenet]], [[politiet]] og [[nødetatene]]. Disse etatene har ansvaret for både daglig drift og som en del av samfunnets beredskap, og må derfor også sikre at de er i stand til å opprettholde sine funksjoner under ekstraordinære hendelser. En viktig del av ansvarsprinsippet er at den som har ansvaret for et område også har [[myndighet]] til å fatte beslutninger og handle i beredskapssituasjoner. Dette innebærer at de har autoritet til å [[mobilisere]] [[ressurser]], iverksette tiltak og koordinere innsatsen.

* '''Likhetsprinsippet''' innebærer at [[organisasjon|organisasjonen]] skal opprettholde den samme strukturen og ansvarsfordelingen som til vanlig, selv under håndteringen av en [[krise]] eller uønsket hendelse. Dette betyr at personer som normalt sett har spesifikke [[rolle|roller]] og [[ansvar]], skal beholde disse rollene også i en krisesituasjon. Stortingsmeldingen understreker også at likhetsprinsippet må sees i sammenheng med ansvarsprinsippet. Ansvarsprinsippet innebærer at organisasjonene har klart definerte ansvarsområder og ansvarsforhold i beredskapsarbeidet. Likhetsprinsippet understreker at disse ansvarsforholdene ikke skal endres under håndteringen av en krise. Dette betyr at organisasjonene skal beholde sine definerte roller og ansvar. Likhetsprinsippet bidrar til å opprettholde en forutsigbarhet og [[kontinuitet]] i beredskapsarbeidet. Organisasjonene kan fortsette med sin kjente [[struktur]] og arbeidsdeling, noe som kan bidra til en mer [[effektiv]] og koordinert respons på en uønsket hendelse.

* '''Nærhetsprinsippet''' innebærer at krisehåndteringen skal foregå på organisatorisk lavest mulig nivå. Den som har størst nærhet til krisen, vil vanligvis være den som har best forutsetninger for å forstå situasjonen og dermed er best egnet til å håndtere den. Nærhetsprinsippet må også sees i sammenheng med ansvarsprinsippet. En krise innenfor en kommunes- eller virksomhets ansvarsområde er det i utgangspunktet kommunens- eller virksomhetens ansvar å håndtere. 

* '''Samvirkeprinsippet''' stiller krav til at [[myndighet|myndigheter]], [[virksomhet|virksomheter]] og [[etat|etater]] samordnes har et selvstendig [[ansvar]] for å sikre et best mulig samvirke med de aktørene som er relevante i arbeidet med forebygging, [[beredskap]] og krisehåndtering. Dette ansvaret innebærer for eksempel at [[nødetatene]], [[kommunen]] og andre aktuelle beredskapsaktører må samordnes for å på best mulig måte håndtere uønskede beredskapssituasjoner. På samme måte vil nødetatene ha et ansvar for å sikre samvirket på skadested. Meld.St. nr.29 (2011-2012) understreker at prinsippet ikke innebærer noen endringer i de grunnleggende ansvarsforholdene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-29-20112012/id685578/|tittel=Meld. St. 29 (2011–2012) Samfunnssikkerhet|besøksdato=2024-01-11|dato=2012-06-15|fornavn=|etternavn=Justis- og beredskapsdepartementet|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref> Samvirkeprinsippet forutsetter at alle virksomheter og nivåer har et forhold til gjensidige avhengigheter og hvilke aktører det vil være nødvendig med samordning i det forberedende beredskapsarbeidet.

== Relaterte fagområder ==
[[Fil:Samfunnssikkerhet 2.jpg|miniatyr|Samfunnssikkerhet med relaterte konsept.<ref name=":4" />]]
Nasjonal sikkerhet, [[bærekraftig utvikling]], menneskelig sikkerhet og kriseledelse er [[rammeverk]] som gir en del av den helhetlige forståelsen til [[konsept|konseptet]] samfunnssikkerhet. 

* Tradisjonelt har ''nasjonal sikkerhet'' hatt terretoriell fokus som skal sørge for å beksytte nasjonale grenser og statlige [[institusjon|institutsjoner]]. nasjonal sikkerhet er vanligvis forstått som [[forsvar]] og [[sikkerhetspolitikk]]. Samfunnssikkerhet må håndtere retningslinjer og tiltak som er nødvendige for å sikre at vitale funksjoner i samfunnet opprettholdes, dermed gjør det mulig for befolkningen å organisere sine liv uansett av styreformen og landegrenser. 
* ''Bærekraftig utvikling'' er også en undergren av samfunnssikkerhet. Utgangspunktet og fokuset mellom disse konseptene er noe ulikt. Mens samfunnssikkerhet først og fremst har et nasjonalt fokus og er opptatt av evnen til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner, har bærekraftig utvikling har en i hovedsak global basis. Faktorer som [[fattigdom]], ressursutnyttelse, globale trusler, [[miljø]] og sosiale forskjeller spiller en sentral rolle. 
* ''Kriseledelse'' kan defineres som beredskap for, respons på og redusering av små og enkeltstående ulykker, vanlige sykdommer og kriminalitet. Uansett hvor tragiske vanlige ulykker, vold og kriminelle handlinger kan være for individene og familier som er involvert, representerer de ikke nødvendigvis en trussel mot samfunnssikkerheten. 
* ''Individuell trygghet'', akkurat som samfunnssikkerhet, er forskjellig fra nasjonal sikkerhet og fokus på staten. Ekstrem fattigdom og miljøforringelse er globale problemer som truer menneskelig sikkerhet, global problemer som ikke anerkjenner nasjonale grenser.<ref name=":4">{{Kilde artikkel|tittel=Societal Safety: Concept, Borders and Dilemmas|publikasjon=Journal of Contingencies and Crisis Management|doi=10.1111/j.1468-5973.2007.00509.x|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1468-5973.2007.00509.x|dato=Juni 2007|fornavn=Odd Einar|etternavn=Olsen|etternavn2=Kruke|fornavn2=Bjørn Ivar|etternavn3=Hovden|fornavn3=Jan|serie=2|språk=en|bind=15|sider=69–79|issn=0966-0879|besøksdato=2024-01-21}}</ref> 

== Sentrale lover og reguleringer til samfunnssikkerhet ==
{| class="wikitable"
|+
!Sentrale lover og reguleringer til samfunnssikkerhet
!Særlige paragrafer
!Innhold
|-
|[[Sivilbeskyttelsesloven]]
|§14
|Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeiding av planer etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven).<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2010-06-25-45|tittel=Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) - Lovdata|besøksdato=2024-01-21|verk=lovdata.no}}</ref>
|-
|[[Plan- og bygningsloven]]
|§4-3
|Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse.<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71?q=plan%20og%20bygningsloven|tittel=Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) - Lovdata|besøksdato=2024-01-21|verk=lovdata.no}}</ref>
|-
|[[Samfunnssikkerhetsinstruksen]]
|§1
|Formål: Denne instruksen presiserer kravene til departementenes arbeid med samfunnssikkerhet. Formålet er å styrke samfunnets evne til å forebygge kriser og til å håndtere alvorlige hendelser gjennom et helhetlig og koordinert arbeid med samfunnssikkerhet.<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/INS/forskrift/2017-09-01-1349?q=samfunnssikkerhetsinstruksen|tittel=Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet (samfunnssikkerhetsinstruksen) - Lovdata|besøksdato=2024-01-21|verk=lovdata.no}}</ref>
|-
|[[Sikkerhetsloven]] 
|§1-1
|Sikkerhetsloven er en norsk lov som har som formål å bidra til å trygge Norges suverenitet, territorielle integritet og demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser.<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-01-24/KAPITTEL_1#KAPITTEL_1|tittel=Lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) - Kapittel 1. Formål og virkeområde - Lovdata|besøksdato=2024-01-21|verk=lovdata.no}}</ref>
|}

== Stortingsmeldinger om samfunnssikkerhet ==
{| class="wikitable"
|+
!Meld. St.
!Tittel
!Regjering
|-
|St.meld. nr. 17 (2001-2002)<ref name=":1" />
|Samfunnssikkerhet
|[[Bondevik II]]
|-
|St.meld. nr. 39 (2003-2004)<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-39-2003-2004-/id198241/|tittel=St.meld. nr. 39 (2003-2004) Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid|besøksdato=2024-01-11|dato=2004-05-14|fornavn=|etternavn=Justis- og politidepartementet|språk=nb-NO|verk=012001-040020}}</ref>
|Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid
|[[Bondevik II]]
|-
|St.meld. nr. 22 (2007-2008)<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-22-2007-2008-/id510655/|tittel=St.meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet — Samvirke og samordning|besøksdato=2024-01-11|dato=2008-05-09|fornavn=|etternavn=Justis- og politidepartementet|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref>
|Samfunnssikkerhet - Samvirke og samordning
|[[Stoltenberg II]]
|-
|Meld. St. 29 (2011–2012)<ref name=":3" />
|Samfunnssikkerhet
|[[Stoltenberg II]]
|-
|Meld. St. 10 (2016 – 2017)<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-10-20162017/id2523238/|tittel=Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn — Samfunnssikkerhet|besøksdato=2024-01-11|dato=2016-12-09|fornavn=|etternavn=Justis- og beredskapsdepartementet|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref>
|Risiko i et trygt samfunn - Samfunnssikkerhet   
|[[Erna Solbergs regjering|Solberg]]
|-
|Meld. St. 5 (2020–2021)<ref name=":2" />
|Samfunnssikkerhet i en usikker verden
|[[Erna Solbergs regjering|Solberg]]
|}

=== Samfunnssikkerhetsprisen ===
[[Samfunnssikkerhetsprisen]] er en pris som siden [[2012]] av har blitt utdelt av [[Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap]] (DSB) hvert år. Prisen deles ut til den/de som har satt samfunnssikkerhet på dagsorden. Prismottakeren skal være et godt eksempel, og arbeidet må ha en overføringsverdi til andre aktører.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dsb.no/nyhetsarkiv/2023/samfunnssikkerhetsprisen-2022-til-nrk-supernytt/|tittel=Samfunnssikkerhetsprisen 2022 til NRK Supernytt|besøksdato=2024-01-11|dato=2023-02-06|språk=nb|verk=Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap}}</ref>

=== Samfunnssikkerhetskonferanser ===
I [[Norge]] finnes det to årlige nasjonale konferanser innen samfunnssikkerhet. Den ene konferansen holdes normalt i [[januar]] ved [[Universitetet i Stavanger]] som i [[2024]] hadde 20-års [[jubileum]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.uis.no/nb/samfunnssikkerhet-og-risikostyring/samfunnssikkerhetskonferansen-2024|tittel=Samfunnssikkerhetskonferansen 2024 {{!}} Universitetet i Stavanger|besøksdato=2024-01-21|språk=nb|verk=www.uis.no}}</ref> Den andre samfunnssikkerhetskonferansen avholdes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap som vanligvis avholdes i [[februar]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dsb.no/nyhetsarkiv/2022/samfunnssikkerhetskonferansen-arrangeres-i-november-2023/|tittel=Samfunnssikkerhetskonferansen arrangeres i november 2023|besøksdato=2024-01-21|dato=2022-11-23|språk=nb|verk=Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap}}</ref>

=== Utdanning i samfunnssikkerhet ===
I tabell vises noen av de mest sentrale utdanningsretningene relatert til samfunnssikkerhet i Norge:
{| class="wikitable"
|+Sentrale utdanninger til samfunnsikkerhet i Norge
![[Studieretning]]
![[høyere utdannelse|Utdannningsinstitutsjon]]
![[Utdanningsnivå]]
|-
|Samfunnssikkerhet 
|[[Universitetet i Stavanger]]
|[[Bachelorgrad]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.uis.no/nb/studier/byplanlegging-og-samfunnssikkerhet-bachelor|tittel=Byplanlegging og samfunnssikkerhet – bachelor {{!}} Universitetet i Stavanger|besøksdato=2024-01-25|dato=2023-12-01|språk=nb|verk=www.uis.no}}</ref>, [[mastergrad]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.uis.no/nb/studier/samfunnssikkerhet-master-2-ar|tittel=Samfunnssikkerhet - master 2 år {{!}} Universitetet i Stavanger|besøksdato=2024-01-25|dato=2023-12-14|språk=nb|verk=www.uis.no}}</ref>, [[doktorgrad]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.uis.no/nb/studier/phd-program-i-risikostyring-og-samfunnssikkerhet|tittel=Ph.d. - program i Risikostyring og samfunnssikkerhet {{!}} Universitetet i Stavanger|besøksdato=2024-01-25|dato=2020-10-15|språk=nb|verk=www.uis.no}}</ref>
|-
|Samfunnssikkerhet 
|[[Universitetet i Tromsø]]
|[[Bachelorgrad]]<ref>{{Kilde www|url=https://uit.no/utdanning/program|tittel=Samfunnssikkerhet og miljø - bachelor {{!}} UiT|besøksdato=2024-01-25|språk=nb|verk=uit.no}}</ref>, [[mastergrad]]<ref>{{Kilde www|url=https://uit.no/utdanning/program/280720/samfunnssikkerhet_-_master|tittel=Samfunnssikkerhet - master {{!}} UiT|besøksdato=2024-01-25|språk=nb|verk=uit.no}}</ref>
|-
|Beredskap og kriseledelse
|[[Nord universitet]]
|[[Mastergrad]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.nord.no/studier/beredskap-og-kriseledelse-master|tittel=Beredskap og kriseledelse|besøksdato=2024-01-25|dato=2024-04-15|språk=nb|verk=Nord.no}}</ref>
|-
|Beredskap og krisehåndtering
|[[Høgskolen i Innlandet]]
|[[Høgskolekandidat]] og [[bachelorgrad]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.inn.no/studier/vare-studier/bachelor-i-beredskap-og-krisehandtering---samlings/index.html|tittel=Bachelor i beredskap og krisehåndtering - samlingsbasert|besøksdato=|forlag=Handelshøgskolen Innlandet}}</ref>
|}

== Kilder ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|ref={{SfnRef|Engen, Gould, Kruke, Lindøe, Olsen, Olsen 2021}}|forfatter=Engen, O.A., Gould, K.A.P., Kruke, B.I., Lindøe, P.H., Olsen, K.H., Olsen, O.E.|utgivelsesår=2021|tittel=Perspektiver på samfunnssikkerhet|isbn=978-82-02-67049-8|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen Damm AS|url=}}
{{risiko}}
{{Autoritetsdata|P4342=samfunnssikkerhet}}

[[Kategori:Risiko]]
[[Kategori:Sikkerhet]]
[[Kategori:Risikostyring]]