Redigerer Samfunnsøkonomisk overskudd

[[Fil:Economic-surpluses.svg|thumb|Det samfunnsøkonomiske overskuddet kan illustreres i et [[tilbud og etterspørsel|tilbuds- og etterspørselsdiagram]] som summen av produsent- (blått areal) og konsumentoverskuddet (rødt areal).]]

'''Samfunnsøkonomisk overskudd''' eller '''total velferd''' er i [[nyklassisk økonomi]] lik summen av [[produsentoverskudd|produsent-]] og [[konsumentoverskudd]]et. Konsumentoverskuddet er forskjellen mellom konsumentenes samlede betalingsvilje for det de konsumerer av et [[Gode (økonomi)|gode]], og det de faktisk betaler for godet; produsentoverskuddet er tilsvarende differansen mellom hva produsentene totalt får betalt for godene de produserer, og hva de hadde vært villig til å produsere godet for.<ref name=McC197>McConnell, Brue og Flynn (2009), s. 197.</ref> 

Grad av '''samfunnsøkonomisk [[Effisiens (økonomi)|effisiens]]''' brukes også som en betegnelse på samfunnsøkonomisk overskudd; full samfunnsøkonomisk effisiens innebærer at det samfunnsøkonomiske overskuddet er maksimert. Ved full samfunnsøkonomisk effisiens følgende tre betingelser er oppfylt:

*[[Paretooptimalitet|Paretooptimal]] ressursallokering på produksjonssiden: En kan ikke omfordele innsatsfaktorene i produksjonen på en slik måte at det kan produseres mer av én vare uten at produksjonen synker av en annen vare.<ref name=NOU>{{Kilde www|tittel=Gjeldende rett|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2012-7/id672264/sec4|verk=NOU 2012: 7: Mer effektiv konkurranselov|utgiver=Regjeringen.no|besøksdato=2017-04-29}}</ref>
*En kan ikke oppnå større behovstilfredsstillelse ved å endre sammensetningen i produksjonen.<ref name=NOU/>
*Paretooptimalitet på konsumentsiden: Det er ikke mulig å øke behovstilfredsstillelsen for én konsument uten at behovstilfredsstillelsen minker for en annen.<ref name=NOU/>

Det samfunnsøkonomiske overskuddet vil være maksimert når [[grensekostnad]]en er lik 
[[grensenytte]]n.<ref name=McCG-1>McConnell, Brue og Flynn (2009), s. G-1.</ref> I et [[tilbud og etterspørsel|tilbuds- og etterspørselsdiagram]] for et [[marked]] med [[fullkommen konkurranse]] er grensenytten gitt ved [[etterspørselskurve]]n, mens grensekostnaden er lik [[tilbudskurve]]n. Den [[økonomisk likevekt|økonomiske likevekten]] i et slikt marked vil derfor være der grensenytten er lik grensekostnaden. Ergo vil det samfunnsøkonomiske overskuddet være maksimert i et marked i likevekt under fullkommen konkurranse.<ref name=McC197>McConnell, Brue og Flynn (2009), s. 197.</ref> Enhver inngripen i et slikt marked gjennom innføring av [[skatt]]er,
[[avgift]]er, [[subsidie]]r eller tilsvarende vil gi [[dødvektstap|tap av samfunnsøkonomisk overskudd]]. Under [[ufullkommen konkurranse]], slik som [[monopolistisk konkurranse]], vil derimot markedslikevekten ''ikke'' maksimere det samfunnsøkonomiske overskuddet, og inngripener i markedet (eksempelvis [[Pigou-skatt]]er eller oppløsning av [[monopol]]) vil potensielt kunne øke eller maksimere overskuddet.

Samfunnsøkonomisk overskudd er et sentralt begrep i forbindelse med [[Nytte-kostnadsanalyse|kostnad-nytte-analyse]] av et (offentlig) tiltak, for eksempel et veiprosjekt.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* McConnell, Campbell R.; Brue, Stanley L.; Flynn, Sean M. (2009). ''Economics: Principles, Problems, and Policies'' (18. utgave). New York: McGraw-Hill. {{ISBN|9780697797537}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mikroøkonomi]]
[[Kategori:Samfunnsøkonomi]]
[[Kategori:Velferdsøkonomi]]