Redigerer Sameland

{{omdirigering|Lappland}}
[[Fil:LocationSapmi-2.png|thumb|Sameland strekker seg over hele [[Nordkalotten]], og ned til Idre, Engerdal og Trollheimen.]]
[[Fil:Sami flag.svg|thumb|[[Det samiske flagget]] representerer Sápmi.]]
[[Fil:Reinkalvemerking i Finland 2016.jpg|thumb|[[Reindrift]] er en tradisjonell næringsvei blant deler av den samiske befolkningen. Bildet er fra reinkalvemerking i Finland.]]
'''Sameland''',<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Balto, Samuel J. (1861-1921) | utgivelsesår = 1980 | tittel = Med Nansen over Grønlandsisen i 1888: min reise fra Sameland til Grønland | isbn = 8200054225 | utgivelsessted = Tromsø | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070400013 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = Innovasjoner i samisk reiseliv | isbn = 8275710812 | utgivelsessted = [Alta] | forlag = Finnmarksforskning | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012082206025 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Stordahl, Vigdis | utgivelsesår = 1996 | tittel = Same i den moderne verden: endring og kontinuitet i et samisk lokalsamfunn | isbn = 8273743012 | utgivelsessted = Karasjok | forlag = Davvi Girji | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009120100114 | side = }}</ref><ref name="juridisk">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1992 | tittel = En Juridisk reise til Sameland | isbn = 8272361019 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Fondet til fremme av forskning på privatrettens område | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010010804004 | side = }}</ref> eller '''Sápmi''', ([[nordsamisk]]: '''Sápmi''', [[lulesamisk]]: '''Sábme''' eller '''Sámeednam''', [[sørsamisk]]: '''Saepmie''', [[umesamisk]]: '''Sábmie''', [[skoltesamisk]]: '''Sääʹmjânnam''') er den tradisjonelle betegnelsen på [[samer|samenes]] [[nasjon]]<ref>{{Kilde www|url=https://naob.no/ordbok/sameland|tittel=Det Norske Akademis ordbok|besøksdato=2021-02-06|verk=naob.no}}</ref>. 

Sápmi ligger i [[Nord-Europa]] og omfatter de nordlige deler av [[Fennoskandia]]. Regionen strekker seg over fire nasjonalstater: [[Norge]], [[Sverige]], [[Finland]] og [[Russland]], og omfatter samenes tradisjonelle bosetningsområde i disse landene. I Norge omfatter dette området seg i det minste fra dagens grense mot Russland i nord og sørover inn i [[Hedmark]] i sør. I dag bor det samer i hele Norge, både i de historiske områdene og alle andre deler av landet <ref>[https://www.bufdir.no/nasak/samisk-kultur-historie-og-befolkning/| Om den samiske befolkningen på Bufdir]{{Død lenke}}</ref>. 

Samene i Norge, Sverige og Finland har [[sameting]] som politiske organ. Samiske organisasjoner fra alle fire land deltar i [[Samerådet]]. Regionen har sitt eget fotballag, [[Samelandslaget|Same Spábbáčiekčanlihttu]], som spiller i [[NF-Board|N.F.-Board]], vant 2006 [[VIVA World Cup]] og var vertskap for 2008 arrangementet.

== Omfang ==
Det finnes ikke konsensus om hvor grensene for Sápmi går, men det tradisjonelle området omfatter i alle fall bortimot  400000 km².{{sfn|Kent|2018|p=1–3}}. Det er heller ikke sikkert hvor stor den samiske populasjonen er <ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-31-20182019/id2660993/?ch=2| Om den samiske befolkningen i Meld. St. 31 (2018–2019)]</ref>. I Norge registreres ikke informasjon om etnisk tilhørighet for landets innbyggere, men det står oppimot 20 000 personer i valgmanntallet til Sametinget. Anslagene varierer etter hvilke kriterier - egenidentifisering, førstespråk eller annet - men man antar at det er opptil 80 000 samer i Sápmi, flest i Norge <ref>[https://www.bufdir.no/nasak/samisk-kultur-historie-og-befolkning/| Om den samiske befolkningen på Bufdir]{{Død lenke}}</ref>. 

== Landskap, klima og naturressurser ==
Det meste av Sameland ligger nord for polarsirkelen. I vest finner man fjorder, dype daler, isbreer og fjell - det høyeste er [[Kebnekaise]]. På svensk side av Sápmi preges landskapet av store elver. Lengst mot nordøst er det [[tundra]], men uten [[permafrost]].

Klimaet i Sameland er [[subarktisk klima|subarktisk]], og vegetasjonen er derfor sparsom, bortsett fra i de mer skogrike traktene lengst mot sør. Den fjellrike vestkysten har betydelig mildere vintre og mer nedbør enn de store områdene i øst. Nord for polarsirkelen har Sápmi mørketid i vintersesongen og midnattssol om sommeren. Tradisjonelt deler samer året i åtte sesonger.

Sameland har rike naturressurser - med et dyreliv av rein, ulv og bjørn i tillegg til et rikt fiske i sjø og elver. Det er også påvist forekomster av verdifulle mineraler: jernmalm på svensk side, gull på finsk side, kobber på norsk side, og nikkel og apatitt på russisk side.

De siste tiårene har man fått en økende erkjennelse internasjonalt og nasjonalt av at tradisjonell samisk bruk av naturressurser kan gi eiendoms- og bruksrettigheter<ref>{{Kilde www |url=http://www.sametinget.no/Land-og-ressursrettigheter |tittel=Om land og rettigheter til ressurser på Samtingets nettsted, lest 9.1.2014. |besøksdato=2014-01-09 |arkiv-dato=2014-01-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140112142841/https://www.sametinget.no/Land-og-ressursrettigheter |url-status=død }}</ref>.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok
 | ref = {{SfnRef|Kent2018}}
 | forfatter = Kent, Neil
 | utgivelsesår = 2018
 | tittel = The Sámi Peoples of the North – A Social and Cultural History
 | isbn = 9781787381728
 | forlag = Hurst & Company
 | utgivelsessted = London
 | url =
 | språk= Engelsk
}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Samer}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Europas geografi]]
[[Kategori:Samene]]