Redigerer
Sameie
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Vågevannet Hytte2.jpg|thumb|Familieeide fritidseiendommer båter og [[hytte]]r er ofte eid av flere personer organisert som sameier, hvor hver medeiers oppgis i en brøk. Eierne deler utgifter og bruk seg imellom etter avtale. ]] '''Sameie''' er en [[Tingsrett|eierform]] der to eller flere personer eier noe sammen slik at hver person har en eierandel som er oppgitt i en [[brøk]] eller forholdstall.<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1965-06-18-6/KAPITTEL_1#%C2%A71|tittel=Lov om sameige [sameigelova] - Kva lova gjeld. - Lovdata|besøksdato=2020-04-05|forfattere=|dato=|verk=lovdata.no|forlag=|sitat=Lova her gjeld der to eller fleire eig noko saman på ein slik måte at retten deira er rekna i partar etter delings- eller høvetal.}}</ref> I et sameie er det selve eiendomsretten til tingen som er delt, ikke [[bruksrett]]en. Bruksretten vil følge av sameieavtale, hvis det er inngått, eller (muntlig) avtale mellom eierne. Hovedregelen er at sameiere skal ha lik rett til tingen i forhold til andelen de eier.<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1965-06-18-6/KAPITTEL_2#%C2%A72|tittel=Lov om sameige [sameigelova] - Partshøvet. - Lovdata|besøksdato=2020-04-05|forfattere=|dato=|verk=lovdata.no|forlag=|sitat=Når det ikkje er grunnlag for anna, skal sameigarane reknast for å ha like stor part kvar.}}</ref> Utgifter deles i henhold til eierbrøken, med mindre annet er avtalt i sameieavtalen. Sameiet er ingen [[juridisk person]] og ikke eget [[skattesubjekt]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Generasjonsskifter av fritidsboliger – arverettslige og sameierettslige utfordringer|publikasjon=Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål|doi=10.18261/issn.0809-9553-2018-02-03-02|url=https://www.idunn.no/tidsskrift_for_familierett_arverett_og_barnevernrettslige_sp/2018/02-03/generasjonsskifter_av_fritidsboliger_arverettslige_og_sam|dato=2018|fornavn=Per Racin|etternavn=Fosmark|serie=02-03|språk=no-NO|bind=16|sider=106–122|issn=0809-9553|besøksdato=2020-04-05}}</ref> Mest vanlig er det at noen eier en [[fast eiendom]] i sameie. Sameie er i Norge regulert i ''lov om sameige'' av 18. juni 1965 [http://www.lovdata.no/all/nl-19650618-006.html], og den omfatter alle typer sameier – uten hensyn til hva slags ting det gjelder. ==To hovedformer sameie== Sameie av eiendom kan forekomme i flere varianter. Det er to hovedtyper: *'''Personlig sameie''': Når flere [[person]]er eller [[organisasjon]]er eier en eiendom sammen. Typisk et [[ektepar]] der begge er eiere med 50%, men det kan også være mange eiere med ulik eierandel. Ved et personlig sameie kan hver av eierne normalt selge sin eierandel fritt og det er også adgang til å [[pant]]sette andelen. Ved salg til andre enn nær familie, gir sameieloven de andre sameierne [[forkjøpsrett]]. Dette gjelder dog ikke dersom den andre sameieren er ektefellen, da har ektefellen uansett forkjøpsrett. *'''Realsameie''': Når eierforholdet er knyttet til en annen eiendom ([[matrikkel]]enhet). Her kan ikke eieren selge sin sameieandel til en annen uten samtidig å overdra den eiendom sameieandelen er knyttet til. Typisk eksempel på dette er at flere gårder eier utmarken i sameie – da kan den ideelle andel av utmarken bare selges sammen med gården. == Enkelte viktige sameietyper == *'''[[Eierseksjon]]ssameier''' er i praksis den viktigste sameietypen i Norge, og blir regulert i ''Eierseksjonsloven'' av 23. mai 1997 [http://www.lovdata.no/all/hl-19970523-031.html]. Her eier to eller flere personer bygningen og tomten i sameie med en fastsatt brøk, men samtidig har hver sameier en varig og eksklusiv bruksrett til en bruksenhet – dvs. en bolig eller et lokale i bygningen. Eierseksjonsloven regulerer både hvordan man oppretter et slikt sameie, forholdet mellom sameierne og hvordan sameiermøtet og styret drar omsorg for sameiet. Disse regler vil komme istedenfor sameieloven. Et [[borettslag]] har mange likhetstrekk med et slikt sameie, men det er den viktige forskjellen at det er borettslaget som eier bygning og tomt, mens beboerne eier borettslaget ved at de er andelseiere. *'''[[Bilsameie]]''' muliggjør at personer som ikke har behov for et kjøretøy på permanent basis eller som til tider trenger forskjellige typer kjøretøy, kan ha tilgang til de kjøretøy de trenger uten å kjøpe. En person eller et firma kan kjøpe seg inn i et slikt sameie. Man betaler en månedlig avgift for å være medlem samt dekker kostnader ved bruk av kjøretøy. I Norge er det tre større bilsameier som også samarbeider seg i mellom: Bilringen i [[Bergen]], Bilkollektivet i [[Oslo]], [[Trondheim]] Bilkolletkiv. *'''Boligsameie'''<ref>[http://www.nbbl.no/Borettslag-og-sameier/Hva-er-et-sameie Hva er sameie] {{Wayback|url=http://www.nbbl.no/Borettslag-og-sameier/Hva-er-et-sameie |date=20150906172738 }} NBBL</ref> kan bestå av bare boliger eller både boliger og næringslokaler. Boligene kan være blokker, rekkehus eller eneboliger. Som boligeier i et sameie er du i juridisk forstand eier av en sameieandel, som kalles en eierseksjon. Den gir deg enerett til bruk av en eller flere boliger i sameiet, og sameiets fellesområder. Et sameie er ikke et selskap, men en sammenslutning av eiere. *'''Andre sameier''': Det finnes flere varianter. For eksempel kan et felles garasjebygg være i sameie mellom flere eiendommer, og i en del villaområder kan det være parkeringsareal og annet friareal mellom husene som er i sameie. Det blir en form for realsameie. Dersom arvinger overtar fast eiendom sammen uten å gjennomføre et skifte, vil de arvede eiendommer være i sameie mellom dem. == Forkjøpsrett og oppløsning == Dersom en sameier vil selge sin andel, har de andre sameierne forkjøpsrett. En sameier har som hovedregel alltid rett til å kreve sameiet oppløst uten å måtte ha noen grunn til det. Hvis tingen ikke kan deles, må oppløsningen skje ved at tingen selges slik at salgssummen deles i samme forhold som man eier. == Referanser == <references /> == Eksterne lenker == * lovdata.no [http://www.lovdata.no/all/nl-19650618-006.html sameigelova] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Grunneiendom]] [[Kategori:Tingsrett]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon