Redigerer Sambandet Norge-Sovjetunionen

{{referanseløs}}
{{Infoboks organisasjon}}
'''Sambandet Norge–Sovjetunionen''' var en organisasjon som ble etablert i fredssommeren [[1945]], den [[29. juni]]. Formålet var å styrke vennskapsbåndene til [[Sovjetunionen]]. Interessen for dette landet var stor etter innsatsen og lidelsene til landet under [[andre verdenskrig]].

Organisasjonen ble etablert som ''Norsk-Sovjetrussisk Samband'', men endret navn til ''Sambandet Norge-Sovjetunionen'' i 1963.

Organisasjonen hadde bred støtte fra starten av, og omfavnet både [[Norges Kommunistiske Parti]] og [[Arbeiderpartiet|Det norske Arbeiderparti]]. Sentrale DnA-politikere som [[Einar Gerhardsen]], [[Trygve Lie]] og [[Martin Tranmæl]] var blant medlemmene.

I det første styret satt flere framtredende personer fra arbeiderbevegelse, idretts og næringsliv. Blant de var LO-leder [[Konrad Nordahl]], general [[Otto Ruge]], fra idretts-Norge [[Rolf Hofmo]] og [[Olaf Helset]], direktør i [[Steen & Strøm]], [[Erling Steen]] og direktør i [[Denofa]] og [[Lade fabrikker]], [[Thorleiv Landmark Moe]]. Partimessig dominerte Arbeiderpartiet, NKPs to representanter i styret var partiets første statsråd i [[Einar Gerhardsens første regjering|samlingsregjeringen]], [[Kirsten Hansteen]], samt [[Christian Gottlieb Hilt]], som også ble organisasjonens første landssekretær. I 1946 fikk organisasjonen raskt 6000 medlemmer, i tillegg til 31000 som var kollektivt tilknyttet.

Alt i 1947 kom første forslag om å legge ned organisasjonen ettersom [[jernteppet]] senket seg over [[Europa]]. Dette ble gjentatt med større styrke etter det kommunistiske kuppet i [[Tsjekkoslovakia]] i 1948. På landsmøtet i juni fikk ikke forslaget flertall, med den konsekvens at flere av styremedlemmene valgte å trekke seg, deriblant Konrad Nordahl, Erling Steen, Thorleiv Landmark Moe. Flere andre medlemmer valgte å melde seg ut, deriblant Martin Tranmæl, [[Emil Stang d.y.|Emil Stang]] og direktør på Nationaltheatret, [[Knut Hergel]]. Organisasjonen ble heretter dominert av NKPs medlemmer.

I 1950 var organisasjonen nede i 1170 individuelle medlemmer, mens antallet kollektive medlemmer var stabilt. Medlemsmassen var fram til da i hovedsak sentrert til byer i Sør-Norge, med en hovedvekt i Oslo. Fra 1950 vokste organisasjonen voldsomt i Nord-Norge, og i 1952 hadde sambandet 2500 individuelle medlemmer. Organisasjonen var en fungerende arena for uformell kontakt mellom Norge og Sovjetunionen, i en tid der den formelle kontakten var på lavmål.

Med unntak av 1945 var 1960-tallet på mange måte organisasjonens høydepunkt, og en tiltrakk seg igjen nye medlemsgrupper og ikke bare de tradisjonelle kommunistene. Tidlig på 1960-tallet ble det opprettet et eget kontor for [[Nord-Norge]], lokalisert i [[Tromsø]].

Sovjetunionens invasjon av Tsjekkoslovakta i 1968, kom som et stort sjokk på sambandet og aktiviteten var dette året på et lavmål.

==Overvåket==
Imidlertid hadde [[overvåkingspolitiet]] for lengst fattet interesse for Sambandet og samarbeidet med aviser og organisasjoner for å diskreditere organisasjonen og dens medlemmer. I [[Lundkommisjonen]]s rapport heter det at overvåkingstjenesten betegnet Sambandet Norge-Sovjetunionen som NKPs viktigste «dekkorganisasjon». Blant årsakene til dette var reisene som organisasjonen arrangerte til Sovjetunionen, som en fryktet ble brukt for å verve spioner. En fryktet også for at sambandet skulle svekke forsvarsviljen i befolkningen i fall landet skulle angripe Norge. Sovjetunionen så på organisasjonen som et politisk redskap, men dens innflytelse strakk seg aldri langt utenfor det allerede sovjetvennlige miljøet.

==Forgjengere==
Forgjengerne til Sambandet Norge-Sovjetunionen anses å være [[Sovjetunionens Venner]] fra 1928 og [[Norsk-Russisk Kultursamband]] fra 1932. Sovjetunionens venner gav ut tidsskriftet ''[[Russland Idag]]'' mellom 1930 og 1936, deretter ''[[Sovjetnytt]]'' (1936–1938) og ''[[Nytt Land]]'' 1938-1940. ''Nytt Land'' kom ut fram til den tyske [[razzia]]en i lokalene [[16. august]] 1940.

==Tidsskriftet Samband==
Sambandet Norge-Sovjetunionen gav ut ''[[Tidsskriftet Samband]]'' fra 1946 med [[Christian Hilt]] og sekretær for Oslo-avdelingen, [[Aksel Njå]] som redaktører. Bladet måtte innstille i 1947, men kom ut igjen i 1950. Bladet ble i mellomtiden erstattet av Sovjetunionens ambassades avis ''[[Nytt fra Sovjetsamveldet]]''. ''Tidsskriftet Samband'' kom ut igjen fra 1950 etter støtte fra [[Union of Soviet Societies for Friendship and Cultural Relations with Foreign Countries]], da med Christian Hilt, [[Olav Dalgard]] og [[Helga Evang]] som redaktører.

==Ledere==
* [[Harald Hals]] 1945-1948 
* [[Olav Dalgard]] 1948-1950 
* [[Helga Evang]] 1950-1952 
* [[Henrik Finne (grafiker)|Henrik Finne]] 1952-1957 
* [[Ivan Theodor Rosenqvist]] 1957-1963 
* [[Knut Eidsvold]] 1963-1966  
* [[Kjell Kviberg|Kjell Grude Kviberg]] 1966-1969  
* [[Willard Kristiansen]] 1969-1972  
* [[Oddlaug S Andersen]] 1972-1973  
* [[Harry Evjen]] 1973-1982 
* [[Oddlaug S Andersen]] 1982-1985 
* [[Gunnar Løken]] 1985-1991

==Sambandet Sovjetunionen-Norge==
I 1958 ble Sambandet Sovjetunionen-Norge etablert som en sovjetisk parallell til den norske organisasjonen.
 
===Ledere===
* [[Vsevolod Stoletov]] 1958- 
* [[Igor Trapitsin]] -1964 
* [[Jurij Savinov]] 1964-1968 
* [[Valentin Gerasimov]] 1968-1972 
* [[Fjodor Panjatsjin]] 1972-

==Kilder==
''Alle tall, navn og vurderinger har følgende kilder'':
* Ingunn Rotihaug: «For fred og vennskap mellom folkene»: Sambandet Norge-Sovjetunionen 1945-70, Utgitt av [[Institutt for forsvarsstudier]], Forsvarsstudier 1/2000.
* [http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Dokumentserien/1995-1996/Dok15-199596/ Rapport til Stortinget fra kommisjonen som ble oppnevnt av Stortinget for å granske påstander om ulovlig overvåking av norske borgere («Lund-rapporten»), kapittel 7]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vennskapssamarbeid]]
[[Kategori:Organisasjoner etablert i 1945]]
[[Kategori:Opphør i 1991]]