Redigerer Samarbejdspolitikken

[[Fil:Scavenius og Best.jpg|miniatyr|[[Symbol]] på samarbeidspolitikken, den danske statsminister [[Erik Scavenius]] og den tyske sendemann, ''Reichsbevollmächtiger'' [[Werner Best]] utenfor [[Christiansborg]].]]
'''Samarbejdspolitikken''' var det [[Politikk|politiske]] samarbeid som de ledende [[Danmark|danske]] [[Politisk parti|partiene]] førte med den [[Tysklands historie (1933–1945)|tyske]] okkupasjonsmakten under [[Danmark under andre verdenskrig|andre verdenskrig]] fra april 1940 til august 1943.

Som ledd i samarbeidspolitikken ble det dannet [[samlingsregjering]]er bestående av de fire største partiene, [[Socialdemokraterne|Socialdemokratiet]], [[Radikale Venstre|Det Radikale Venstre]], [[Det Konservative Folkeparti]] og [[Venstre (Danmark)|Venstre]].

Samarbeidspolitikken er et omstridt emne i okkupasjonens historie, og det er stadig meget delte meninger om hvorvidt den var en fordel for Danmark.<ref name=modstand/>

Dessuten kan det diskuteres hvorvidt uttrykket «''samarbejdspolitik''» er en korrekt betegnelse, da et samarbeid forutsetter frivillighet. Denne frivilligheten var ikke til stede for de danske politikerne overfor den tyske okkupasjonsmakten. Politikerne ble bestandig presset til å gi innrømmelser og tilpasse seg, og det var således tale om en innrømmelses-, tilpasnings- eller forhandlingspolitikk heller enn et frivillig samarbeid. Da tysk [[gesandt]] i København, [[Cecil von Renthe-Fink]], forlangte å få fjernet sosialdemokratene Hartvig Frisch,<ref>https://biografiskleksikon.lex.dk/Hartvig_Frisch</ref> [[Hans Hedtoft]], [[H.C. Hansen]] og den konservative [[handelsminister]]en [[John Christmas Møller]] fra regjeringen pga deres fiendtlige holdning til [[nazisme]]n, måtte den danske regjeringen velge mellom enten å holde på sin politiske uavhengighet (og dermed regne med å bli avsatt til fordel for en [[marionettregjering]] som i andre tyskokkuperte land, deriblant [[Norge]]) - eller ofre noen fremstående politikere fordi tyskerne ikke likte dem. Som det minste av to onder valgte man det siste. Regjeringen ga dermed etter for tyskernes krav og ofret de fire politikerne, som også selv var enige i dette.<ref>{{Kilde www |url=https://danmarkshistorien.dk/perioder/besaettelsestiden-1940-45/samlingsregeringen-og-det-aktivistiske-samarbejde/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-01-08 |arkiv-dato=2020-12-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201201000844/https://danmarkshistorien.dk/perioder/besaettelsestiden-1940-45/samlingsregeringen-og-det-aktivistiske-samarbejde/ |url-status=yes }}</ref>

[[Erik Scavenius]] var utenriks- og senere statsminister i denne perioden, etter press fra [[Christian X av Danmark|kongen]] som hadde nektet å godta et ministerium der [[Peter Rochegune Munch|P.&nbsp;Munch]] fortsatte.<ref name=chr10/><ref name=Danstrup/> Scavenius stod for en gjennomført samarbeidspolitikk ut fra et oppfatning av at Danmark ikke lot seg forsvare militært, og derfor måtte holde seg inne med overmakten. Han vant tyskernes tillit ved sin blanding av imøtekommenhet som forebyggelse, samt en forhalende forhandlingsteknikk i håp om å beholde mest mulig [[suverenitet]]. Scavenius tok selv ansvaret for samarbeidet og stod for sitt valg, men dette vakte i økende grad motvilje i store deler av den danske befolkningen, særlig etter at den tyske krigslykken snudde med [[slaget ved Stalingrad|nederlaget i Stalingrad]]. Med den danske [[generalstreik]]en i august [[1943]] («augustopprøret 1943»)<ref>https://faktalink.dk/folkeskolens-historiekanon-24-augustoproret-jodeaktionen-1943</ref> brøt samarbeidspolitikken sammen. Etter frigjøringen i [[1945]] ble Scavenius sterkt kritisert for sin holdning under okkupasjonen, men forsvarte seg godt.<ref>https://denstoredanske.lex.dk/Erik_Scavenius</ref>

Sabotasjeaktiviteten - særlig i [[Odense]] og [[Esbjerg]] - tiltok voldsomt i juli 1943 og var særlig rettet mot virksomheter som arbeidet for eller leverte til okkupasjonsmakten, slik som [[tog]]ene som fraktet matforsyninger til Tyskland. Tyskerne så seg nødt til å innføre nattlig [[portforbud]] lokalt, noe som utløste [[streik]]er og gateuro med dansker i klammeri med tyske [[soldat]]er. [[Motstandsbevegelsen]] fortsatte sabotasjen og oppfordret til utvidelse av streikene. Den danske regjeringen ble snart presset av okkupasjonsmakten til å gjenopprette ro og orden. [[Fagbevegelse]]ns ledelse og [[arbeidsgiver]]ne støttet dem i dette, men mislyktes. [[Hitler]] sendte bud etter ''Reichsbevollmächtiger'' [[Werner Best]] som mottok en alvorlig irettesettelse for forholdene i Danmark, og et [[ultimatum]] til den danske regjering om å innføre [[unntakstilstand]], nattlig portforbud, [[særdomstol]]er og [[dødsstraff]] for sabotasje, samt forby streiker og ansamlinger av folk. Partiene i den danske regjeringen avviste Hilers krav, og regjeringen etterkom dette. Werner Best måtte se den danske regjering, [[Rigsdagen]] og [[Christian 10.]] nedlegge sine funksjoner. [[29. august]] 1943 ble dansk militær avvæpnet av ''[[Wehrmacht]]'' i sammenstøt som kostet 23 danske og 5 tyske soldater livet. Deler av den danske flåten ble senket av mannskapet eller forsøkt seilt til [[Sverige]]; men de fleste fartøyene ble overtatt av tysk marine.<ref>https://danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/29-august-1943-augustoproeret/</ref>

== Referanser ==
<references>

<ref name=modstand>Barfoed (red., Niels (2006): ''Samarbejde/Modstand - et stadigt dilemma'' ([http://www.historie-online.dk/nyt/bogfeature/samarbejde-modstand.htm refereret] {{Wayback|url=http://www.historie-online.dk/nyt/bogfeature/samarbejde-modstand.htm |date=20130919190738 }} af Peter Yding Brunbech på "historie-online"). København: Gyldendal, ISBN 978-87-02-05152-0, hentet 21. april 2011.</ref>

<ref name=chr10>Jespersen, Knud J. V. (2007): ''Rytterkongen'' ([http://www.historie-online.dk/nyt/bogfeature/rytterkongen.htm refereret] {{Wayback|url=http://www.historie-online.dk/nyt/bogfeature/rytterkongen.htm |date=20130311150653 }} af Erik Helmer Pedersen på "historie-online"). København: Gyldendal, ISBN 978-87-02-04135-4, hentet 21. april 2011.</ref>

<ref name=Danstrup>Danstrup, John - Hal Koch (red.) (1962-66): ''Politikens Danmarks Historie'', Bind 14, ''Besættelse og atomtid 1939-1965'', side 86, [http://bibliotek.dk/vis.php?base=&field1=lfc&term1=Dybdahl%20Vagn På danske biblioteker] {{Wayback|url=http://bibliotek.dk/vis.php?base=&field1=lfc&term1=Dybdahl%20Vagn |date=20120314165113 }}, hentet 21. april 2011.</ref>

</references>

== Litteratur ==
* {{cite book | first=Steen | last=Andersen | title=Danmark i det tyske storrum | location=København | publisher=Lindhardt og Ringhof | year=2003 | id=ISBN 87-595-2074-4}}
* {{cite book | first=Hans | last=Kirchhoff | title=Samarbejde og modstand under besættelsen | location=Odense | publisher=Odense Universitetsforlag | year=2001 | id=ISBN 87-7838-457-5}}

== Eksterne lenker ==

* [https://danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/forhandlings-og-samarbejdspolitikken-under-besaettelsen-1940-1945/ «Forhandlings- og samarbeidspolitikken under besettelsen, 1940-1945»], fra nettstedet danmarkshistorien.dk

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Danmark under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Dansk politikk]]