Redigerer Sam Eyde

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Rjukan Sam Eide monument (9458992992).jpg|thumb|På Rjukan står [[Gunnar Utsond|Gunnar Utsonds]] monument over Sam Eyde {{Byline|Anders Beer Wilse (1925)}}]]
'''Samuel Eyde''' (1866–1940) var en norsk [[ingeniør]] og industriherre.

== Oppvekst ==
Samuel Eyde vokste opp på Malmbrygga i Arendal, og familien tilhørte storborgerskapet i byen. Faren, Samuel Eyde, var skipsreder, og moren Elina Christine Amalie Stephansen var datter av en av byens rikeste menn, [[Christian Stephansen]]. Sam Eyde hadde to eldre søsken, [[Christian Samuel Eyde]] og Marianne. Sam var lite interessert i skolearbeid og drømte om å følge i farens fotspor og satse på sjøen som levevei. Da han var 13 år tok foreldre han ut av skolen, da de var redd han ville stryke på eksamen. Løsningen ble å sende sønnen på et sommertokt med marinens skoleskip «Nornen». Toktet ble et vendepunkt. I løpet av oppholdet på «Nornen» forstod unge Eyde at han måtte satse på skolen og at det fantes andre ting enn sjømannsliv.<ref>[http://avtrykk.no/portrett-av-en-ung-sam-eyde Portrett av en ung Sam Eyde] ''Avtrykk.no'', 15.11.2016</ref> Etter toktet ble han sendt til Kristiania for å fortsette skolegangen på [[Gjertsens skole]]. 

== Utdannelse ==
Etter en periode på [[Krigsskolen]] flyttet han til Tyskland for å studere til å bli ingeniør. I 1891 avla han eksamen som bygningsingeniør i [[Berlin]].

== Yrkeskarriere ==
Hans yrkeskarriere som ingeniør begynte i [[Hamburg]] i [[1891]]. Der fikk han jobb på byens jernbane- og brokontor og syslet med planer for nye stasjonsanlegg, forskjellige jernbanelinjer og brokonstruksjoner. Siden virket han som ingeniør i [[Dortmund]] og [[Lübeck]]. I [[1895]] giftet han seg med Anna Ulrika Mörner, datter av en svensk godseier og greve, og i [[1897]] etablerte han ingeniørfirmaet Gleim & Eyde sammen med sin tidligere sjef fra Hamburg. De to hadde allerede gjort seg bemerket med å vinne førsteprisen i den internasjonale konkurransen om jernbanearrangementer i [[Kristiania]], og nå mottok de en rekke oppdrag og deltok i flere større konkurransearbeider. Eyde etablerte i 1898 S. Eydes Ingeniørkontor i Kristiania, et firma som også representerte Gleim & Eyde. Snart ble det også en filial i [[Stockholm]]. Ved århundreskiftet drev Eyde en av de største ingeniørforretninger i Skandinavia i det Gleim og han selv ved kontoret i Kristiania og ved filialene i Hamburg og Stockholm beskjeftiget cirka 30 ingeniører og funksjonærer. 

== Norsk Hydro og Elkem ==
Sam Eyde var en visjonær når det gjaldt [[vannkraft]]utbygging i Norge. Allerede i slutten av 1890-årene sikret han seg rettigheter til vannkraftutbygging i [[Telemark]]. Drømmen var å bruke de enorme kreftene i vannet og benytte den rimelige elektrisiteten til industriell produksjon.

Eyde møtte i 1903 fysikeren [[Kristian Birkeland]], som ble inspirert av en kraftig elektrisk kortslutning under demonstrasjonen av en elektrisk kanon. Dette demonstrerte at en lysbue ("gnist") kunne frembringe en reaksjon mellom [[nitrogen]] og [[oksygen]] i luften, noe som trengs for å produsere [[salpeter]] (lysbue-ovnen var allerede funnet opp av [[BASF]] i Tyskland, men deres teknologi var ikke like effektiv). [[Birkeland/Eyde-prosessen]] la grunnen for å etablere [[Norsk Hydro]]. 

Gjennom sin svenske partner [[Knut Tillberg]] fikk Eyde kontakt med brødrene [[Knut Agathon Wallenberg|Knut Wallenberg]] og [[Marcus Wallenberg (1864–1943)|Marcus Wallenberg]] høsten [[1903]]. Dette førte til at selskapet Elektrokemisk ([[Elkem]]) ble opprettet i [[1904]].

Samme år ble [[Notodden Salpeterfabrikker]] anlagt da man allerede hadde tilgang til en ferdig kraftstasjon på Notodden (bygget i [[1901]] for  å gi kraft til [[Tinfos Jernverk]]). Fabrikken ble i første omgang benyttet som en forsøksfabrikk for salpeterproduksjon. I forbindelse med at [[Svelgfoss kraftverk|Svelgfossen]] ble utbygget, ble en ny fabrikk med 32 Birkeland–Eyde-ovner etablert på Notodden i 1906. Med utbyggingen av [[Vemork]] kraftanlegg startet utbyggingen av [[kunstgjødsel]]fabrikken på [[Rjukan]] i 1910.

Etter [[unionsoppløsningen]] i 1905 ble Stortinget bekymret for at utenlandsk kapital kunne komme til å gjennomføre en kraftig industriutbygging i øvre [[Telemark]]. Dette førte til at man etablerte konsesjonsbetingelser for utbygging og overføring av elektrisk kraft i Norge. Stortinget ville ikke at norske naturressurser skulle kunne selges til utenlandske industriherrer uten statens godkjenning, og bare for en begrenset tid.

Norsk Hydroelektrisk Kvælstofaktieselskap ([[Norsk Hydro]]) ble stiftet i [[1905]]. Etter en lang tautrekking med Stortinget ble det klart at Eyde hadde skaffet seg rettighetene til vannkraften på Rjukan før konsesjonsordningen trådte i kraft, og derfor kunne han uten videre starte utnyttelsen av fossekraften. Problemet var nå bare at han også måtte søke om konsesjon for å overføre kraften til Notodden, og da Norsk Hydro ikke turde å gå i kamp med Stortinget én gang til, ble det bestemt at fabrikkene skulle ligge på Rjukan.

Sam Eyde var generaldirektør i Norsk Hydro med stor suksess i mange år. Med tiden ble Eyde ansett som ukvalifisert til denne stillingen; hans visjoner og planer lignet etter hvert mest på stormannsgalskap, og styret så ingen annen utvei enn å overtale ham til å trekke seg. Dette ble gjort i 1918 i form av en avtale som ble hemmeligholdt. Den offisielle versjonen var at Eyde trakk seg av egen vilje og var med på å utnevne ingeniør Harald Borgen Bjerke til sin etterfølger som generaldirektør. Men den virkelige avtalen gikk ut på at Eyde sterkt ble anmodet om å trekke seg fra sin stilling, dra til Paris og holde seg der, mot at han til gjengjeld skulle få en enorm (og høyst uoffisiell) [[gyllen fallskjerm]].{{Tr}}

På grunn av at den offentlige versjonen ble som nevnt over, er sannheten om avtalen å finne i kun få av dagens kilder; det gjelder også de fleste av litteraturkildene nevnt nedenfor. Det er nemlig først nå i nyere tid at sannheten har blitt mer allment kjent.{{Tr}}

I 1918 ble han valgt som stortingsrepresentant for [[Jarlsberg (valgkrets)|Jarlsberg]] krets.

== Tyssedal og Eydehavn ==
A/S [[Tyssefaldene]] ble stiftet [[20. april]] [[1906]].  Første generaldirektør ble Sam Eyde. I årene 1906-08 ble [[Tysso (Odda)|Tyssovassdraget]] i [[Hardanger]] utbygd av Eydes ingeniører med kapital fra svenske finanskretser (Wallenbergene). A/S Tyssefaldenes første administrerende direktør var Eyde, mens svensker satt i selskapets styre. I [[1909]] kjøpte Eyde retten til et svensk patent som skulle gjøre det mulig å utbygge en elektrisk jern- og stålindustri i Norge. I 1909-10 ble selskapet A/S Hardanger Elektriske Jern- og Stålverk etablert i [[Tyssedal]] med Sam Eyde som hovedmann, selskapet ble stiftet [[24. august]] [[1910]]. Hovedaksjonærer i Hardangerverket var Eydes selskaper Elektrokemisk og A/S Norsk Elektrometall. Den 7. november [[1911]] kom den første ovnen i drift, og vinteren 1912–13 ble det bygd enda en ovn. Det viste seg at smeltemetoden ikke fungerte som ventet, og fabrikken ble nedlagd [[25. april]] [[1913]]. Med dette prosjektet mislyktes han riktignok, men det ble utgangspunktet for en utvikling som endte med opprettelsen av det nye industristedet [[Eydehavn]] nordøst for [[Arendal]]. Eyde var medstifter av [[Det Norske Nitridaktieselskap]] (DNN) på den konstituerende generalforsamling  den [[20. august]] [[1912]]. DNN startet aluminiumsproduksjon i [[Eydehavn]] (1914) og i [[Tyssedal]] (1916).

== Utmerkelser og hedersbevisninger ==
=== Dekorasjoner ===
Eyde var tildelt flere utmerkelser og ordenstegn.<ref>{{Kilde bok|utgivelsesår=1934|tittel=Hvem er hvem?|forfatter=Steenstrup, Hj.|utgivelsessted=Oslo|forlag=Kunnskapsforlaget|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017040348004|side=136}}</ref>
* [[Fil:St Olavs Orden kommandør stripe.svg|60px]] Kommandør av 2. klasse av [[St. Olavs Orden]] (1910){{efn|Kommandørgraden var frem til 1935 delt inn i 1. klasse og 2. klasse, fra 1935 er disse gradene benevnt henholdsvis Kommandør med stjerne og Kommandør.<ref>{{Kilde bok|utgivelsesår=1947|tittel=Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947|forfatter=Amundsen, O. Delphin|utgivelsessted=Oslo|forlag=Grøndahl|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014040348001|side=39}}</ref>}}
* [[Fil:Order of the Dannebrog K1.svg|60px]] Kommandør av 1. grad av [[Dannebrogordenen|Dannebrog]]
* [[Fil:SWE Order of Vasa - Commander 1st Class BAR.png|60px]] Kommandør av 1. klasse av [[Vasaordenen]]
* [[Fil:Legion Honneur Officier ribbon.svg|60px]] Offiser av [[Æreslegionen]]
* [[Fil:POL Polonia Restituta Wielki BAR.svg|60px]] Storkors av [[Ordenen Polonia Restituta]]
* [[Fil:POL Honorowa Odznaka PCK I klasy BAR.png|60px]] 1. klasse av [[Polske Røde Kors hederstegn]]
* [[Fil:OLD Order of Peter Frederick Louis ribbon.svg|60px]] Ridder av 1. klasse av [[Oldenburgske hus- og fortjenstorden av hertug Peter Fredrik Ludwig]]
* [[Fil:Ord.Aquilarossa-UFF.png|60px]] Ridder av 3. klasse av [[Den røde ørns orden]]
* [[Fil:Order of the Crown of Thailand - 1st Class (Thailand) ribbon.svg|60px]] Kommandørridder av 1. klasse av  [[Thailands krones orden|Siamesiske Krones orden]]

=== Ærestitler ===
* Æresdoktor ved den tekniske høyskolen i [[Darmstadt]]<ref>{{snl|Sam Eyde}}</ref>

=== Monumenter ===
* [[Rjukan]]: statue på sokkel, laget av [[Gunnar Utsond]]
* [[Eydehavn]]: byste (1966, flyttet fra Moland kommunehus til [[Eydehavn torv]] i 2002)

=== Steder oppkalt etter Sam Eyde ===
* [[Eydehavn]], [[Arendal]]
* [[Sam Eydes plass]], [[Arendal rådhus og kulturhus]]
* [[Sam Eyde videregående skole]], [[Myra (Arendal)|Myra]] utenfor [[Arendal]]
* Sam Eyde Borettslag, [[Eydehavn]]
* [[Sam Eydes gate (Rjukan)|Sam Eydes gate]], [[Rjukan]]
* Sam Eydes vei, [[Sofiemyr]]
* [[Sam Eydes vei (Oslo)|Sam Eydes vei]], [[Furuset]], [[Oslo]]
* Sam Eydes gate, [[Horten]]
* Eydeparken, [[Horten]]
* Sam Eydes gate, [[Notodden]]
* Sam Eydes gate, [[Porsgrunn]]
* Sam Eydes vei, [[Glomfjord]]
* Eyde Bar & Restaurant, [[Notodden]]

== Litteratur ==
* Eyde, Sam: ''Mitt liv og mitt livsverk'', Oslo 1939
* Gasslander, Olle: ''Bank och industrielt genombrott: Stockholms Enskilda Bank kring sekelskiftet 1900 I-II'', Stockholm 1962
* Grimnes, Ole Kristian: ''Sam Eyde. Den grenseløse gründer'', Oslo 2001
* Kollenborg, Egil: ''Det Norske Nitridaktieselskap 1912&nbsp;1962'', Oslo 1962
* Petersen, Erling (red): ''Elektrokemisk A/S 1904&nbsp;1954'', Oslo 1953
* Sogner, Knut: Skaperkraft: ''Elkem gjennom 100 år 1904&nbsp;2004'', Oslo 2003
* Aanby, Anne Tone (red): ''Fossekraft og industrisatsing''. Utgitt av Aust-Agder Arkivet. Arendal 1996
* Sam Eydes privatarkiv, Nasjonalbiblioteket i Oslo
* Rånman, Gro: ''Det siste ordet'', Rjukan 2022<ref name="rablad"/>

== Fotnoter ==
<references group="lower-alpha"/>

== Referanser ==
<references>
<ref name="rablad">{{Kilde www|url=https://www.rablad.no/5-90-333922|tittel=(+) - Det er ingen tvil om at Gro er den som veit mest om Sam Eyde!|besøksdato=2023-04-28|dato=2022-12-17|fornavn=Ole Jon|etternavn=Tveito|språk=no|verk=Rjukan Arbeiderblad}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Eyde, Sam}}
[[Kategori:Norske industrigründere]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Norsk Hydro]]
[[Kategori:Elkem]]
[[Kategori:Norske bygningsingeniører]]
[[Kategori:Norske oppfinnere]]
[[Kategori:Personer fra Arendal kommune]]
[[Kategori:Norske næringslivsledere]]