Redigerer Salvieslekta

{{Taksoboks
| bilde=Salvia glabrescens.jpg
| bildetekst=''Salvia glabrescens''
| norsknavn=salvieslekta
| vitenskapsnavn=
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| regnum = [[planter]]
| unranked_classis = [[blomsterplanter]]
| unranked_subclassis = [[egentlige tofrøbladete planter]]
| ordo=[[leppeblomstordenen]]
| familia=[[leppeblomstfamilien]]
| subfamilia=Nepetoideae
| tribus=Mentheae
}}
{{Taksoboks-gruppe
| deler=art
| artstall=over 900
| habitat=terrestrisk
| utbredelse=nesten hele verden}}
se tekst
{{Taksoboks-slutt}}

'''Salvieslekta''' (''Salvia'') er ei [[Slekt (biologi)|slekt]] i [[leppeblomstfamilien]]. Slekta omfatter mer enn 900 arter og er den største i familien.

== Beskrivelse ==
Disse plantene er urter, halvbusker eller busker. Bladene er enkle eller fjærflikede. Blomstene har [[Høyblad|støtteblad]] og sitter i klaser, topper eller aks, eller mer sjeldent enkeltvis. [[Begerblad|Begeret]] er rør- eller klokkeformet med to lepper. [[Kronblad|Krona]] har også to lepper. Den øvre minner om ei hette, og den nedre har tre fliker. Det er som regel to [[pollenbærer]]e. [[Griffel (botanikk)|Griffelen]] er todelt.<ref name="fc" >{{Kilde www
| url=http://www.efloras.org/florataxon.aspx?flora_id=2&taxon_id=129087
| tittel=''Salvia''
| besøksdato=2023-10-01
| verk=Flora of China}}</ref><ref name="wfm" >{{Kilde bok
| forfatter=M. Blamey og C. Grey-Wilson
| utgivelsesår=2004
| utgave=2
| tittel=Wild Flowers of the Mediterranean
| side=401–403
| forlag=A & C Black
| utgivelsessted=London
| isbn=0-7136-7015-0}}</ref><ref name="tf" >{{Kilde bok
| forfatter=C. Grey-Wilson og M. Blamey
| andre=Norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding
| utgivelsesår=1992
| tittel=Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa
| side=346–347
| forlag=Teknologisk Forlag
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016021107578
| isbn=82-512-0355-4}}</ref>

== Utbredelse ==
Salvieslekta har en nesten [[kosmopolitisk utbredelse]], men den mangler i områder med [[tropisk regnskog]] og langt nord og sør. Omfattende [[Radiasjon (biologi)|radiasjoner]] har skjedd i tre områder: [[Mellom-Amerika|Mellom-]] og [[Sør-Amerika]] (500 arter), [[Sentral-Asia]] og [[middelhavsområdet]] (250 arter) og [[Øst-Asia]] (90 arter). Det er likevel ingen arter som forekommer naturlig i Norge eller andre steder i [[Norden]].<ref name="walker04" >{{Kilde artikkel|tittel=''Salvia'' (Lamiaceae) is not monophyletic: implications for the systematics, radiation, and ecological specializations of ''Salvia'' and tribe Mentheae|publikasjon=American Journal of Botany|doi=10.3732/ajb.91.7.1115|url=http://doi.wiley.com/10.3732/ajb.91.7.1115|dato=2004|fornavn=Jay B.|etternavn=Walker|etternavn2=Sytsma|fornavn2=Kenneth J.|etternavn3=Treutlein|fornavn3=Jens|etternavn4=Wink|fornavn4=Michael|serie=7|språk=en|bind=91|sider=1115–1125}}</ref><ref name="fc" /><ref name="kew" >{{Kilde www
| url=https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:30000096-2
| tittel=''Salvia''
| besøksdato=2023-10-01
| verk=Plants of the World Online
| utgiver=Kew Science}}</ref><ref name="wfm" /><ref name="tf" /><ref>{{Kilde www
| url=https://europlusmed.org/cdm_dataportal/taxon/40711c3f-afa5-4167-9de1-c0f78247751d
| utgivelsesår=2010
| forfatter=World Checklist of Selected Plant Families
| tittel=''Salvia''
| besøksdato=2023-10-01
| verk=Euro+Med Plantbase – the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity
| kommentar=[uten ''Dorystaechas'' og ''Rosmarinus'']}}</ref><ref name="turdi22" >{{Kilde artikkel
| forfatter=O.A. Turdiboev m.fl.
| tittel=Synopsis of the Central Asian ''Salvia'' species with identification key
| publikasjon=Phytotaxa
| utgivelsesår=2022
| bind=543
| nummer=1
| side=1–20
| doi=10.11646/phytotaxa.543.1.1
| issn=1179-3163}}</ref>

== Pollinering og systematikk ==
[[Fil:Anthophora on Salvia 1.jpg|miniatyr|En [[Pelsbier|pelsbie]] på ''Salvia hierosolymitana''. Pollenbærerne har kontakt med ryggen.]]
Tradisjonelt har alle arter i stammen Mentheae med bare to pollenbærere blitt plassert i salvieslekta, mens artene i de andre slektene som regel har fire. Reduksjonen henger sammen med den spesielle pollineringsmekanismen. Pollenbærerne har to greiner. Den øverste har to pollensekker og sitter som regel under den øvre leppa. Den nedre greina er ofte steril og sperrer adgangen til [[nektar]]en.<ref name="cb04" >{{Kilde artikkel
| forfatter=R. Claßen-Bockhoff m.fl.
| tittel=The staminal lever mechanism in ''Salvia'' L. (Lamiaceae): a key innovation for adaptive radiation?
| publikasjon=Organisms Diversity & Evolution
| utgivelsesår=2004
| bind=4
| nummer=3
| side=189–205
| doi=10.1016/j.ode.2004.01.004
| issn=1439-6092}}</ref>

[[Pollinering]]en utføres av insekter eller fugler. Når en pollinator skyver unna den nedre greina for å komme til nektaren, senkes den øvre greina, og pollensekkene festes på pollinatoren. Hos eldre blomster er ofte [[Arr (botanikk)|arret]] i samme posisjon som pollensekkene var, og pollenet blir dermed overført. Mekanismen gjør at ulike bestander raskt kan bli reproduktivt adskilt og kan være en årsak til det høye artsmangfoldet.<ref name="cb04" />

[[Fylogenetikk|Fylogenetiske]] studier basert på [[molekylærgenetikk]] viser at ''Salvia'' i tradisjonell oppfatning er en [[parafyletisk gruppe]], noe som ikke ønskes i moderne systematikk. Pollineringsmekanismen har utviklet seg minst to ganger. For å unngå å splitte ''Salvia'' er derfor fem mindre slekter blitt inkludert. Det gjelder ''Dorystaechas'', ''Meriandra'', ''Perovskia'', ''Rosmarinus'' og ''Zhumeria''. Krydderplanten [[rosmarin]] regnes derfor nå til salvieslekta.<ref name="walker04" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=J.B. Walker og K.J. Sytsma
| tittel=Staminal evolution in the genus ''Salvia'' (Lamiaceae): molecular phylogenetic evidence for multiple origins of the staminal lever
| publikasjon=Annals of Botany
| utgivelsesår=2007
| bind=100
| nummer=2
| side=375–391
| doi=10.1093/aob/mcl176
| pmid=16926227
| pmc=2735309 
| issn=1095-8290}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=B.T. Drew m.fl.
| tittel=''Salvia'' united: the greatest good for the greatest number 
| publikasjon=Taxon
| utgivelsesår=2017
| bind=66
| nummer=1
| side=133–145
| doi=10.12705/661.7
| jstor=90010915
| issn=0040-0262}}</ref>

== Nytte ==
[[Kryddersalvie]] (''Salvia officinalis'') fra Sør-Europa har en lang tradisjon som krydder- og medisinplante. [[Chiasalvie]] (''Salvia hispanica'') fra Mellom-Amerika dyrkes for de spiselige frøene. [[Profetsalvie]] (''Salvia divinorum'') fra Mexico blir brukt som rusmiddel. Mange av artene dyrkes i hager som [[staude]]r eller ettårige [[sommerblomst]]er.<ref name="lange18" >{{Kilde bok
| forfatter=K. Langeland
| forfatterlenke=Knut Langeland
| utgivelsesår=2018
| utgave=2
| tittel=Stauder i norske hager
| side=305–306
| forlag=Vigmostad & Bjørke
| isbn=978-82-529-3277-5}}</ref><ref name="sombl" >{{Kilde bok
| forfatter=L. Månsson og B.K. Johanson
| andre=Oversatt av I. Handegård
| utgivelsesår=1996
| tittel=Sommerblomstene våre
| forlag=Gyldendal
| side=118–120
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010031903019
| isbn=82-05-23237-7}}</ref>

== Noen arter ==
[[Fil:Salvia buchananii (Scott Zona) 001.jpg|miniatyr|''Salvia buchananii'']]
[[Fil:Salvia nipponica var. formosana 黃花鼠尾草 (天問).jpg|miniatyr|''Salvia nipponica'']]
[[Fil:Salvia sagittata (Scott Zona) 001.jpg|miniatyr|''Salvia sagittata'']]
Blant artene kan nevnes:<ref name="kew" /><ref>{{Kilde www
| url=https://artsdatabanken.no/ScientificName/Salvia/102354
| tittel=Salvieslekta ''Salvia''
| besøksdato=2023-10-01
| verk=Navnetre
| utgiver=Artsdatabanken}}</ref><ref name="turdi22" /><ref name="lange18" /><ref name="sombl" />
* ''[[Salvia aethiopis]]'' – Sør-Europa, Vest- og Sentral-Asia; innført til [[USA]]
* ''[[Salvia azurea]]'' – USA
* ''[[Salvia canariensis]]'' – [[Kanariøyene]]
* ''[[Salvia candelabrum]]'' – [[Spania|Sør-Spania]]
* [[skarlagensalvie]] (''Salvia coccinea'') – sørvestlige USA til nordlige [[Argentina]]
* [[honningsalvie]] (''Salvia'' × ''digenea'' [''Salvia'' × ''superba'']) – menneskeskapt [[hybrid]] mellom ''S.&nbsp;amplexicaulis'' og steppesalvie
* [[profetsalvie]] (''Salvia divinorum'') – [[Oaxaca]] i Mexico
* [[ananassalvie]] (''Salvia elegans'') – Mexico
* [[ullsalvie]] (''Salvia farinacea'') – sørlige USA, nordøstlige Mexico
* ''[[Salvia fruticosa]]'' – det sentrale og østlige middelhavsområdet; innført til Kanariøyene og det vestlige middelhavsområdet
* ''[[Salvia glutinosa]]'' – Europa, Vest-Asia
* [[chiasalvie]] (''Salvia hispanica'') – Mexico, [[Guatemala]]
* ''[[Salvia macrosiphon]]'' – sørøstlige [[Tyrkia]] til Sentral-Asia og østlige deler av [[Den arabiske halvøy]]
* [[steppesalvie]] (''Salvia nemorosa'') – Europa til [[Sibir|Vest-Sibir]] og [[Afghanistan]] 
* [[kryddersalvie]] (''Salvia officinalis'') – Europa
* [[blåsalvie]] (''Salvia patens'') – Mexico, Guatemala
* [[engsalvie]] (''Salvia pratensis'') – Europa
* ''[[Salvia reflexa]]'' – USA, Mexico
* [[rosmarin]] (''Salvia rosmarinus'' [''Rosmarinus officinalis'']) – middelhavsområdet
* [[rusalvie]] (''Salvia scabra'') – [[Sør-Afrika]]
* [[muskatsalvie]] (''Salvia sclarea'') – middelhavsområdet til Sentral-Asia og vestlige [[Himalaya]]
* ''[[Salvia spinosa]]'' – [[Nord-Afrika]] til Sentral-Asia og nordvestlige Afghanistan
* [[praktsalvie]] (''Salvia splendens'') – [[Rio de Janeiro (delstat)|Rio de Janeiro]] i Brasil
* [[hybridsalvie]] (''Salvia'' × ''sylvestris'') – Europa, naturlig hybrid mellom steppesalvie og engsalvie
* ''[[Salvia verbenaca]]'' – [[Makaronesia]], Nord-Afrika, Europa, [[Vest-Asia]], [[Eritrea]]; innført mange andre steder
* [[kranssalvie]] (''Salvia verticillata'') – Europa til Sentral-Asia og Iran
* [[spraglesalvie]] (''Salvia viridis'') – middelhavsområdet til [[Turkmenistan]]
* ''[[Salvia yangii]]'' [''Perovskia atriplicifolia''] – Afghanistan, [[Pakistan]], [[Tibet]], vestlige Himalaya, [[Xinjiang]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Salvieslekta| ]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]