Redigerer Saltsyre

{{Infoboks kjemiskstoff
| navn = Saltsyre
| bilde = Kyselina chlorovodíková.PNG
| dbilde1 = Hydrogen-chloride-2D-dimensions.svg
| dbilde2 = Hydrogen-chloride-3D-vdW-labelled.svg
| kjemiskformel = HCl (aq)
| hydrat = 
| molvekt = 
| CAS-nummer= 7647-01-0
| tetthet = 
| vibtetthet = 
| smeltepunkt = 
| kokepunkt = 
| utseende =  Klar til svakt gul væske
| lukt = Skarp
| løselighet = 
| ph = 
| Ka = 
| kb = 
| dekomptemp = 
| helsefare = Etsende
| åndevern = 
| øynefare = Briller
| hudfare = [[Neopren]]- eller [[PVC]]-hansker
| annet = 
| datablad = 
| andreforb = [[Svovelsyre]]
}}
'''Saltsyre''' er en løsning av [[hydrogenklorid]] i [[vann]], og er en [[Syre#Sterke_syrer|sterk syre]]. Betegnelsen saltsyre brukes også ofte om den kjemiske forbindelsen hydrogenklorid.

Den har stor industriell betydning, og finnes også naturlig blant annet i [[magesaft]]. 

Fra gammelt av ble saltsyre produsert ved at man blandet [[svovelsyre]] med vanlig [[salt]] ([[natriumklorid]]) og samlet opp avdampen, og navnet ''saltsyre'' kommer fra denne fremstillingsmetoden. Saltsyre ble først omtalt av kjemikeren og [[Alkymi|alkymisten]] [[Geber]] på [[700-tallet]]. I [[middelalderen]] ble saltsyre brukt av alkymistene i jakten på [[de vises stein]].<ref name="wvd04">{{cite book | last = Van Dorst | first = W.C.A. | coauthors = et al. | year = 2004 | title = Technical product brochure Hydrochloric Acid | edition = public document | publisher = Akzo Nobel Base Chemicals | location = Amersfoort}}</ref><ref name="leicester">{{cite book | first = Henry Marshall | last = Leicester | title = The historical background of chemistry | url = https://archive.org/details/historicalbackgr0000leic | publisher = Dover Publications | location = New York | year = 1971 | isbn = 0-486-61053-5}}</ref><ref name="ceh">{{cite book | title = Chemicals Economics Handbook | chapter = Hydrochloric Acid | publisher = SRI International | year = 2001 | pages = p. 733.4000A–733.3003F}}</ref>

Etter [[den industrielle revolusjonen]] fikk saltsyre stor betydning og utbredelse. Den er brukt som hjelpestoff i mange industrielle prosesser. Saltsyre er også et godkjent tilsetningsstoff i matvarer (surhetsregulerende), og har [[E-nummer]] '''E507'''.<ref>[http://www.mattilsynet.no/mattilsynet/multimedia/archive/00039/Kap_8_E-kodenummern__39516a.pdf Kapittel 9, Tilsetningsstofforskriften, Mattilsynet (lest 2009-04-06)]{{død lenke|dato=november 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

== Kjemi ==
Saltsyre lages industrielt ved å løse [[hydrogenklorid]] i [[vann]]. Det vil da dannes [[oksoniumion]]er (H<sub>3</sub>O<sup>+</sup>) og klor [[anion]]er (Cl<sup>−</sup>) i en reversibel kjemisk prosess:<ref name="crc">{{cite book | last = Lide | first = David | title = CRC Handbook of Chemistry and Physics | url = https://archive.org/details/crchandbookofche81lide | publisher = [[CRC Press]] | edition = 61st | year = 1980–1981}}</ref><ref name="perry">{{cite book | last = Perry | first = R | coauthors = Green D, Maloney J | title = [[Perry's Chemical Engineers' Handbook]] | publisher = McGraw-Hill Book Company | edition = 6th | year = 1984 | isbn = 0-07-049479-7}}</ref>

:HCl + H<sub>2</sub>O → H<sub>3</sub>O<sup>+</sup> + Cl<sup>−</sup>

Saltsyre kan derfor brukes til å lage salter som kalles ''klorider'', som for eksempel [[natriumklorid]] (koksalt). Saltsyre er en [[Syre#Sterke_syrer|sterk syre]], siden praktisk talt alle HCl-molekylene [[dissosiasjon (kjemi)|dissosierer]] i vannet.

== Fysiske egenskaper ==
Egenskapene til saltsyre, som [[kokepunkt]] og [[pH]], er avhengig av [[konsentrasjon (kjemi)|konsentrasjonen]] eller [[molar]]iteten til HCl i den vandige løsningen.<ref name="crc" /><ref name="perry" /><ref name="aspen">{{citation | publisher = Aspen Technology | title = Aspen Properties | series = binary mixtures modeling software | edition = calculations by Akzo Nobel Engineering | year = 2002–2003}}</ref>

{| class="wikitable"
! colspan=2 | [[Konsentrasjon (kjemi)|Konsentrasjon]]
! [[Densitet]]
! [[Molar]]itet
! [[pH]]
! [[Viskositet]]
! [[Spesifikk varmekapasitet|Spesifikk<br />varme]]
! [[Damptrykk|Damp-<br />trykk]]
! [[Kokepunkt|Koke-<br />punkt]]
! [[Smeltepunkt|Smelte-<br />punkt]]
|-
! Hekt% HClCl/kg&nbsp;
! kg&nbsp;HCl/m³
! kg/l
! mol/dm³
! 
! mPa·s
! kJ/(kg·K)
! Pa
! °C
! °C
|- style="text-align:center;"
| 10 || 104,80 || 1,048 || 2,87 || &nbsp;−0,5&nbsp; || 1,16 || 3,47 || 0,527 || 103|| −18 
|- style="text-align:center;"
| 20 || 219,60 || 1,098 || 6,02 || −0,8 || 1,37 || 2,99 || 27,3 || 108 || −59
|- style="text-align:center;"
| 30 || 344,70 || 1,149 || 9,45 || −1,0 || 1,70 || 2,60 || 1 410 || 90 || −52
|- style="text-align:center;"
| 32 || 370,88 || 1,159 || 10,17 || −1,0 || 1,80 || 2,55 || 3 130 || 84 || −43
|- style="text-align:center;"
| 34 || 397,46 || 1,169 || 10,90 || −1,0 || 1,90 || 2,50 || 6 733 || 71 || −36
|- style="text-align:center;"
| 36 || 424,44 || 1,179 || 11,64 || −1,1 || 1,99 || 2,46 || 14 100 || 61 || −30
|- style="text-align:center;"
| 38 || 451,82 || 1,189 || 12,39 || −1,1 || 2,10 || 2,43 || 28 000 || 48 || −26
|}
<small>Referansetemperatur og trykk for tabellen over, er 20&nbsp;°C og 1 atmosfære (101.325&nbsp;kPa) hvor ikke annet angitt.</small>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==

* [http://www.solbergindustri.no/admin/common/getImg.asp?FileID=1085 Helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad saltsyre > 25 %] {{Wayback|url=http://www.solbergindustri.no/admin/common/getImg.asp?FileID=1085 |date=20170811055809 }}

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hydrogenforbindelser]]
[[Kategori:Syrer]]
[[Kategori:Klorider]]
[[Kategori:ATC A09A]]