Redigerer Salt lakris

{{Infoboks mat}}
[[Fil:Salmiak balls.jpg|miniatyr|høyre|Salt lakris]]
[[Fil:Salmiak alphabets.jpg|miniatyr|Salt lakrisgodteri i tradisjonell diamantform.]]
'''Salt lakris''', også kjent som '''salmiakk''', er et [[godteri]] med smak av [[lakris]] som er smakstilsatt med saltet salmiakk ([[Salmiakk|ammoniumklorid]]) og får derfor en salt smak. Salt lakris selges og konsumeres hovedsakelig i [[Norden|de nordiske landene]], særlig [[Finland]], og i [[Nederland]], [[Baltikum]], og i nordlige [[Tyskland]].<ref name="Crimson">An, Christine S. (2011): [http://www.thecrimson.com/series/summer-postcards/article/2011/8/8/salmiak-taste-people-available/ «In Salmiak Territory»], ''The Harvard Crimson''</ref> Salt lakris eller salmiakk må ikke forveksles med [[Lakris|ren lakris]] eller [[lakrisplante]]n.

Ammoniumklorid gir en streng [[salt]] [[smak]]<ref>[http://www.mindat.org/min-3507.html «Salammoniac»], ''Mindat.org''</ref> (derav navnet) som har blitt beskrevet som «å lamme tungen»,<ref name="Crimson" /> særlig for de som ikke er vant til smaken.<ref name="Bosworth">Bosworth, Mark (3. oktober 2013): [http://www.bbc.co.uk/news/magazine-24303423 «Salty liquorice: The not-so-sweet sweet»], ''BBC''</ref> Salt lakris er således en ervervet smak og de som ikke er vant med salmiakk kan oppleve smaken som ikke godt i det hele tatt og fysisk overveldende.<ref name="Bosworth" /> Salt lakris er bortimot alltid svart eller meget mørk brun i fargen og produktene kan variere fra meget myk til meget hard, og kan være skjør eller sprø i konsistensen. Andre farger som er brukt er hvit og varianter av grå. Karbon svart er benyttet som fargestoff i disse godteriene. Salt lakris er også benyttet som smakstilsetning for andre produkter, slikt som [[iskrem]] og [[Alkoholholdig drikke|alkohol]]varer.

== Historie ==
[[Fil:Salmiak candy2.jpg|miniatyr|Salt lakrisgodteri produsert i ulike former.]]
[[Fil:Ammonium chloride.jpg|thumb|Eksempel på [[ammoniumklorid]] som gir salt lakris dens særskilte smak.]]
Ordene salmiakk og det finske salmiakki er avledet fra det arkaiske latinske navnet for ammoniumklorid, ''sal ammoniacus'', i betydningen «Ammons salt». «Ammon» her viser til [[Amon]]s tempel i [[Siwa]][[oase]]n øst i [[oldtidens Egypt]] hvor [[Antikkens Hellas|antikkens grekere]] fant ammoniumklorid. Ordet [[ammoniakk]] har samme opprinnelse. Det [[latin]]ske ''ammoniacus'' kom fra grekere i form av det [[gresk]]e ordet ''ammōniakos'' (αμμωνιακος), i betydningen «av Ammon».<ref>[https://archive.today/20120526044549/http://www.ben.mills.btinternet.co.uk/chemistry/section-13.8.htm Section 13.8 Amines and amides]</ref>

Ammoniumklorid har historisk blitt benyttet som hostemedisin ettersom det fungerer som slimløsende middel.<ref>[http://www.hcmc.org/ Every Patient Has a Story], ''hcmc.org''</ref> Den finske forfatteren Jukka Annala har spekulert i om salt lakris har sin opprinnelse i [[apotek]] som framstilte sin egen [[hostemedisin]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.kysy.fi/kysymys/mista-johtuu-etta-salmiakki-herkkua-vain-pohjoismaissa-ja-hollannissa#discussion |tittel=«Mistä johtuu, että salmiakki on herkkua vain Pohjoismaissa (ja Hollannissa...» |besøksdato=2013-10-06 |arkiv-dato=2013-12-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131210064144/http://www.kysy.fi/kysymys/mista-johtuu-etta-salmiakki-herkkua-vain-pohjoismaissa-ja-hollannissa#discussion |url-status=død }}</ref>

Lakrisplanten har blitt benyttet som [[medisin]] minst siden [[1600-tallet]], og ble anvendt mot «dårlig mage». Selv i hostemedisin som «Quilla-sirap» og som halstabletter benyttes de fortsatt. Når og hvor ammoniumklorid og lakris først ble kombinert til produktet salt lakris er uklart,<ref>{{Kilde www |url=http://www.kysy.fi/kysymys/minun-kuuluisi-tehda-esitelma-ranskassa-salmiakista-enka-ole-loytanyt-tietoja#discussion |tittel=«Minun kuuluisi tehdä esitelmä Ranskassa salmiakista, enkä ole löytänyt tietoja...» |besøksdato=2013-10-06 |arkiv-dato=2013-12-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131210143850/http://www.kysy.fi/kysymys/minun-kuuluisi-tehda-esitelma-ranskassa-salmiakista-enka-ole-loytanyt-tietoja#discussion |url-status=død }}</ref> men på [[1930-tallet]] var det i produksjon i Finland, Norge og Nederland som godteri.<ref>[https://www.haribo.com/noNO/forbrukerinformasjon/lakris/generelt.html «Lakris – det sorte gullet fra lakrisroten»] {{Wayback|url=https://www.haribo.com/noNO/forbrukerinformasjon/lakris/generelt.html |date=20150401165035 }}, Haribo</ref> Bronzol, en forløper i smak og utsende til Lakrisal, var en storselger i Sverige på 1950-tallet. Ulike produkter av salt lakris ble produsert i de nordiske landene, samt en liten eske med rombeformede tabletter som rett og slett het «Salmiakk».

I [[Finland]] er salt lakris særlig populært først og fremst på grunn av firmaet [[Fazer]] og produktet ''Turkinpippuri'' (Tyrkisk pepper), og det eksisterer til og med en forening som heter Finlands Salmiakförening og som har utdelt en pris posthumt til dansken [[Per Fjelsten]] som oppfant tyrkisk pepper i [[1976]]. En drink med salmiakk, lansert på [[1990-tallet]], er meget populær i Finland, nemlig [[likør]]en Salmiakki Koskenkorva.<ref>[http://www.scene.org/~melwyn/sucemasaucisse/suce1.html «Suce Ma Saucisse»], hvordan man framstiller Salmiakki Koskenkorva, av Melwyn.</ref> Salmiakkdrops er noe av det finnene savner når de er i utlandet, og mange finner mener at det er noe av det mest karakteristiske ved finsk kultur, spissformulert som viktigere enn «selv [[Badstue|sauna]] og [[Jean Sibelius|Sibelius]]».<ref name="Bosworth" />

== Salmiakk og problemer ==

Salt lakris inneholder bortimot 70 gram med salmiakk per kilo.<ref name="EU">[http://www.svd.se/nyheter/inrikes/saltlakritsen-raddad_7580200.svd «Saltlakritsen räddad»]. ''Svenska Dagbladet''. 13. oktober 2012</ref> I henhold til et [[EU]]-forslag som ble presentert våren 2012 skulle den lovlige maksimalgrensen for salmiakk i lakris senkes til 3 gram per kilo, hvilket i praksis innebar et forbud mot salt lakris.<ref name="EU" /> Mattilsynet, godteriprodusenter, og bransjeorganisasjoner i Norden har protestert mot forslaget og høsten 2012 gikk EU tilbake på forslaget.<ref name="EU" /> Salt lakris vil således fortsatt eksistere.<ref name="EU" />

I Sverige inntreffer det hvert år et titalls tilfeller av lakrisforgiftning, de fleste milde.<ref>[http://wwwc.aftonbladet.se/halsa/fragor.html Aftonbladet: Frågor och svar (läsarna frågar, Aftonbladet svarar med hjälp av olika expertkällor)] Publisert: 1998-1999.</ref> Ettersom mennesker reagerer ulikt er det ikke mulig for det svenske mattilsynet (Livsmedelsverket) å gå ut med en grenseverdi. De henviser isteden til en nordisk undersøkelse som trakk konklusjonen at om konsumet oversteg 50 gram med lakris om dagen kan det føre til en øket risiko for lakrisforgiftning. (Se artikler om [[Lakris]] og om [[Blodtrykk#.C3.85rsak 2|Blodtrykk, årsak]].)

Derimot bør man ikke konsumere rent salmiakksalt som godteri, selv om kjemikalet ikke er underlagt noen lov for kjemiindustrien, anbefaler EU at den markeres som en svak [[gift]].<ref>[http://onlinelibrary.wiley.com/book/10.1002/14356007 ''Ullmann's Encyclopedia of Industrial Chemistry''] på Internett den 29. desember 2006, oppslagsord [http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/0471238961.0113131523051920.a01.pub2/abstract «Ammonium Compounds»]</ref>

== Se også ==
* [[Godteri]]
* [[IFA]]
* [[Ahlgrens biler]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Annala, Jukka (2001): ''Salmiakki''. ISBN 952-5180-27-1.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.salmiakki.fi Finlands Salmiakförening] (på finsk)
* [https://web.archive.org/web/20130908122750/http://slikleksikon.org/static/typelist/lakrids Beskrivelser og omtaler av mange danske lakrisprodukter]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Søtsaker]]