Redigerer Salong (samling)

[[File:Salon de Madame Geoffrin.jpg|thumb|Høytlesning i [[Mme Geoffrin]]s salong, malt av [[Anicet-Charles-Gabriel Lemonnier]], 1812.]]
[[Fil:Abraham Bosse Salon de dames.jpg|thumb|En kvinnesalong. Maleri av [[Abraham Bosse]] fra 1600-tallet]]
'''Salonger''' var et fenomen av fransk opphav under [[l'ancien régime]]. Spesielt fra [[1600-tallet]] til [[1700-tallet]], kunne en utvalgt del av byens [[overklasse]] samles for å «holde '''salong'''» (fransk: salon), det vil si konversere om [[Litteratur|litterære]] begivenheter eller hva som helst, hjemme i noens bolig. Etter hvert gjaldt dette ikke bare deltakere fra overklassen, det var også anledning for [[kunstner]]e til å vise seg frem og på den måten opprette kontakt med mulige personer som kunne støtte dem økonomisk. Salongen var også stedet for de [[intellektuell]]e hvor de debatterte politiske emner. Vert for salongen var nesten alltid en kvinne, hun fungerte som moderator og debattleder. Det finnes eksempler på salongdamer som i praksis agerte som politikere.

Salongene oppsto i [[Paris]] på 1600-tallet med [[preciositeten]] som samlet seg i [[Catherine de Vivonne, marquise de Rambouillet]]s residens, og utviklet seg der på 1700-tallet til å bli en slags uformell samfunnsinstitusjon, der ikke bare adel slapp inn. Fenomenet beskrives blant annet i boken ''[[På sporet av den tapte tid]]'' av [[Marcel Proust]]. 

Salongliv ble praktisert i mange land. Det kjennes også blant annet fra [[den danske gullalder]] blant intellektuelle i [[København]] med vertinner som [[Charlotte Schimmelmann]] og [[Friederike Brun]]. Salonkulturen fikk betydning også der, ved å støtte forfattere og kunstnere. I Sverige holdt [[Hedvig Charlotta Nordenflycht]] salong for akademiet [[Tankebyggarorden]] i [[frihetstiden]]. Den mest velkjente salongsvertinnen i Sveriges historie er uten tvil [[Malla Silfverstolpe]], som på 1800-tallet (fra 1820) holdt en berømt litterær og [[musikalsk salong]] i [[Uppsala]]. 

Salongene fortsatte til utpå 1900-tallet, men de mistet sin betydning på 1800-tallet, ettersom de da utviklet seg til å bli et rent overklassefenomen.

== Eksterne lenker ==
* [https://www.litteraturogmedieleksikon.no/gallery/litteraer_salong.pdf Litterær salong]; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Salong (samling)}}

[[Kategori:Europas historie]]
[[Kategori:Humaniora]]