Redigerer Sakshaug gamle kirke

{{Infoboks_katedral
|bilde=Sakshaug gamle kirke.jpg
|sted= [[Inderøy]]
|dato=
|byline=
|byggeår= omkring 1150-1184
|endringer= 
|viettil=
|periode=Romansk med noen gotiske trekk
|teknikk=
|materiale=Kalkstein
|mål=
|tårn=
|støpul=
|takrytter=
|portal=
|kor=
|skip= [[langkirke]]
|prekestol=Tre; fra 1646
|døpefont=
|alter=Alterbord med [[Relikvarium|relikviegjemme]]; altertavle omkring 1655
|diverse= Tak og interiøret fjernet i 1873. Restaurert og nyinnviet 1958
|kirkegård=Fremdeles i bruk
|kategori=Sakshaug gamle kirke
}}
'''Sakshaug gamle kirke''' er ei [[Norske middelalderkirker i stein|steinkirke]] fra 1100-tallet i [[Inderøy]] i [[Trøndelag]]. Den er  bygd i [[Normannisk arkitektur|normannisk stil]] med noen [[gotisk arkitektur|gotiske]] trekk etter en ombygging på 1200-tallet. Kirka ble antagelig innviet i 1184, og gikk ut av bruk da nye [[Sakshaug kirke]] ble innviet i 1871. 

Kirka ligger på en naturlig terrasse, med skrånende terreng både ovenfor og nedenfor. Verken koret eller skipet er plassert i en helt nøyaktig øst-vest-retning, og kirkeskipet er i enda større grad «vridd opp på terrassen» slik at det er en skjevhet i grunnplanen.

Det har tidligere vært vanskelig å datere kirka tilfredsstillende fordi vinduene i [[Kor (arkitektur)|koret]] har nyere, gotiske, stiltrekk enn resten av bygget. En bygningsarkeologisk undersøkelse og studie av steinhuggermerker i 2007 konkluderte med at koret ble påbegynt etter 1130, [[kirkeskip]]et ble bygget mellom 1150 og 1184, og koret ble ombygd med gotiske vinduer 1220–1230. Gjennom tidene har både eksteriør og interiør endret seg betydelig. Ved inngangen i vest har det stått et tårn. Sakristiet i sørøsthjørnet ble bygd omtrent 1430, og de tre støttemurene på sørveggen må ha blitt reist en gang mellom 1200 og 1430. Prekestolen og altertavlen er fra midten av 1600-tallet.

Etter at inventar og trevirke var fjernet, ble kirkeruinen i 1873 gitt til [[Fortidsminneforeningen]], som fremdeles eier den. Kirka ble restaurert mellom 1926 og 1958. Foreningen eier også [[Hustad kirke (Inderøy)|Hustad kirke]] i samme kommune. Ingen av dem er menighetskirker, men begge brukes noen ganger i året til kirkelige handlinger. Sakshaug er en populær kirke for [[ektevigsel|vigsler]].

== Historie ==
[[Fil:Sakshaug old church east wall with gothic windows.jpg|miniatyr|left|100px|De gotiske vinduene på østveggen har vært en utfordring for dateringen av kirka.]]
[[Fil:Sakshaug_portal_nordsiden.jpg|miniatyr|upright|Portalen på nordveggen, med en rest av chevronborden til h. over døra; borden daterer kirka til siste halvdel av 1100-tallet.{{Byline | Morten Dreier (2006)}}]]
Det er vanlig å datere kirka til 1184. Da [[Gerhard Schøning]] besøkte Inderøy [[26. mai]] [[1774]], fant og beskrev han en innskrift på veggen over koret: «Anno Dni 1184 blev denne Kirke bygd og beskikket til en Sogne-Kirke af Augustinio Archiepiscopo».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Schøning, Gerhard | utgivelsesår = 1979 | tittel = Reise som giennem en Deel af Norge i de Aar 1773, 1774, 1775. Første bind | isbn = 8251903467 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Tapir forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013081606022 | side = 236}} </ref> Dette knytter kirka til erkebiskop [[Øystein Erlendsson]] og dette året. Innskriften er fra en senere tid, og har gått tapt en gang mellom 1774 og [[Nicolay Nicolaysen]]s besøk i kirka i 1866.<ref name="KK07"/> Man har likevel festet lit til innskriften og året 1184 som en datering av når kirka var ferdigbygd.<ref name="KK07"/><ref name="EG69">Gjone 1969</ref> Sammen med innskriften sto navnene på to lensherrer og en biskop som var virksomme i årene 1613–1617.<ref>Lensherre [[Claus Daae (lensherre)|Claus Daae]] 1613–20, lensherre [[Oluf Parsberg]] 1629–42 og biskop [[Isak Grønbæk|Isak Grønbech]] 1596–1617. Kilde: Ekroll 1997 og Skevik 1984</ref> Det er trolig at innskriften, som var på 1600-tallets dansk – ikke på middelalderens [[latin]] – ble påført til erstatning for en eldre innskrift som var gått tapt da koråpningen ble endret.<ref name="KK07"/>

Kirka er knyttet til gården Sakshaug, som var den største gården i sognet og som kan ha hatt en rolle som regionalt sentrum allerede i førkristen tid.<ref name="ØE97">Ekroll 1997</ref><ref name="OS84">Skevik 1984</ref> Den var [[fylkeskirke]] i [[Øynafylke]]t.<ref name="ØE97"/><ref name="OS84"/> Det kan ha stått ei trekirke her før steinkirka ble bygget.<ref name="ØE97"/> Det har også vært diskutert om det kan være en kultkontinuitet, hvor kirka ble bygget på det samme stedet hvor det tidligere hadde vært et hedensk [[Hov (kultplass)|hov]].<ref name="OS84"/><ref name="GL73"/> Kirkas plassering på ei bratt og vanskelig tomt er en støtte for tanken om en tidligere bygning her; hvis det ikke hadde vært en utenforliggende, særskilt grunn til å velge denne tomta, ville kirka antagelig ha stått bedre et annet sted.<ref>M.O. Haugen og Øystein Ekroll. ''Sakshaug gamle kirke. Hustad kirke''. Utgitt av Inderøy fortidsminneforening, 2018</ref> 

Slik det er vanlig for de trønderske steinkirkene, er koret den eldste delen av kirkebygget.<ref name="KK07">Kristoffersen i Årbok NT 2007</ref> Kirkeskipet kan dateres med utgangspunkt i bruken av [[chevronbord]]en på nordportalen; chevroner ble brukt i tverrskipet i Nidarosdomen i årene 1140–1160 og på landsbygda i Trøndelag fram til 1190. Gitt at dekoren var det siste som ble gjort på kirka, kan byggingen av kirkeskipet dateres mellom 1150 og 1190.<ref name="KK07"/> Koret ble bygget før dette, men ikke tidligere enn 1120/1130; som er det tidligste man ellers kjenner steinbyggverk på landsbygda i Trøndelag.<ref name="KK07"/> 
=== Endringenes tid ===
[[Fil:Steinhoggermerke 58 C Nidaros.jpg|miniatyr|left|100px|Dette [[steinhoggermerke]]t er et av de 21 som er funnet i kirka.]]
[[Fil:Sakshaug old church supporting walls.jpg|miniatyr|upright|De tre støttemurene fra 1200/1300-tallet er et karakteristisk trekk ved kirkas ytre.{{byline|Inger Marie Kimo (2016)}}]]
[[Fil:Sakshaug old church anno 1774.jpg|miniatyr|upright|Da Gerhard Schøning besøkte og tegnet kirka i 1774 hadde den takrytter, et tømret [[våpenhus]] i vest og en egen inngang til pulpituret på nordveggen. Nordportalen var gjenmurt.]]
[[Fil:Sakshaug gamle kirke som ruin.jpg|miniatyr|upright|Kirka sto som ruin fra 1873 til 1908, uten tak og annet treverk.]]
Ved de gotiske vinduene i koret og på korbuen finnes det [[steinhoggermerke]]r som viser at det var steinhoggere fra byggingen av [[Nidarosdomen]] som bygde denne kirka. I alt er det funnet 21 unike merker. Ved å se hvilke deler av Nidarosdomen de samme steinhoggerne var aktive på, er det mulig å datere moderniseringen av koret til 1220–30. Endringene i koret må ha vært kostbare, og bruken av steinhuggere fra Nidarosdomens bygghytte var heller ikke vanlig for andre byggverk enn selve domen. Tilsammen kan dette tyde på at Sakshaug kirke må ha hatt gode inntekter, og stått i en særstilling blant fylkeskirkene i Trøndelag.<ref name="KK08FMF"/><ref name="KK09"/>

De tre støttemurene på sørsiden ble oppført allerede på 1200/1300-tallet, for å forhindre utglidning forårsaket av den skrå tomta.<ref name="EG69"/> Sakristiet i sørøsthjørnet ble bygd omtrent i 1430, og ettersom sakristiet lener seg mot den ene støttemuren må støttemurene være eldre enn sakristiet.  

I 1589, da [[Trondhjems Reformats 1589|Trondhjems Reformats]] ble nedtegnet, var Sakshaug hovedkirke i sognet, med [[Salberg kirke|Salberg]], [[Hustad kirke (Inderøy)|Hustad]] og [[Vestvik kirke|Vestvik]] som annekskirker.<ref name="JB06">Brendalsmo 2006</ref> Kirkene på Ulvan ([[Utøy]]) og [[Kjerknesvågen|Kirknes]] ble samtidig bestemt nedlagt.<ref name="JB06"/> 

Innskriften som Schøning gjengir, tyder på at det foregikk en protestantisk ominnredning av kirkerommet i periodene 1613–1617 og 1629–1642. Ingen ting av inventaret fra ominnredningen i 1613–1617 er bevart, men man kan regne med at dette var tekstbaserte katekismetavler med for eksempel [[Fader vår]], trosbekjennelsen og sakramentord.<ref name="ØE97"/> Den andre perioden var påskyndet av en kongelig befaling til lensherre [[Oluf Parsberg]] om å sørge for at bispedømmets kirker ble satt i stand.<ref name="ØE97"/> Prekestolen og altertavlen er fra denne perioden på midten av 1600-tallet. Koråpningen ble trolig også utvidet i Parsbergs tid.<ref name="ØE97"/> 

På 1600-tallet tilkom også to [[pulpitur]]er (gallerier/herrskapsstoler) som Schøning beskrev, et øst på nordsiden med årstallet 1631 og et i vest som Schøning mente var eldre. Det tømrede [[våpenhus]]et som Schøning tegnet i 1774 kan også ha tilkommet på 1600-tallet. 

Kirka var [[valgkirke]] ved valg til [[Riksforsamlingen på Eidsvoll]] i 1814.<ref>[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Om-oss/Aktuelt/Nyhetsarkiv/Nyhetsarkiv-2014/Feiring-av-kirkene-som-arena-for-vaare-foerste-nasjonale-valg  Feiring av kirkene som arena for våre første nasjonale valg]   {{Wayback|url=http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Om-oss/Aktuelt/Nyhetsarkiv/Nyhetsarkiv-2014/Feiring-av-kirkene-som-arena-for-vaare-foerste-nasjonale-valg |date=20150914055321 }}; arkivverket.no, 2014</ref>

=== Restaureringens tid ===
Kirka ble tatt ut av bruk i [[1871]] da nye [[Sakshaug kirke]] ble vigslet. Kirka ble overdratt til [[Fortidsminneforeningen]] i [[1873]] etter at alt trevirke var fjernet.<ref name="AY">{{ Kilde bok | forfatter = Andreas Ystad | artikkel = Sakshaug gamle kyrkje | utgivelsesår = 1973 | tittel = Inderøyboka: ei bygdebok om Inderøy, Røra og Sandvollan. Bind 1; del 2: Den ålmenne delen | utgivelsessted = Inderøy | forlag = kommunen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012033008055 | side = 290–299}} </ref> 

Arbeidet med ny bruk av kirka begynte i 1908, da Inderøy ungdomslag tok initiativ til en pengeinnsamling i samarbeid med Fortidsminneforeningen.<ref name="ØE97"/> I 1910 ble det lagt tak over kirkekoret, og det ble gjeninnsatt dører og vinduer, tegnet av [[Nils Ryjord]].<ref name="ØE97"/> Dette rommet ble først brukt av bygdemuseet. I 1925 begynt restaureringsarbeider ledet av [[Erling Gjone]]. Det første året ble murverket satt i stand, og i 1926 ble det reist en ny takstol over kirka. Takstolen er laget etter mønster av den gamle, men uten utskårne masker på stikkbjelkene.<ref name="EG69"/> I perioden 1951–58 ble gulvet lagt, vinduer og dører ble satt inn, og prekestolen og altertavla ble tilbakeført til kirka. Den ble nyvigslet av [[Arne Fjellbu]] 6. juli 1958.<ref name="ØE97"/>

Under restaureringen ble det diskutert hvilken periode eller tilstand kirka skulle tilbakeføres til. Riksantikvaren ønsket opprinnelig å tilbakeføre kirkerommet til et middelalderpreg uten prekestol og kirkebenker.<ref name="AY"/> Da Gjone ble kjent med at Inderøy menighet ønsket å bruke den restaurerte kirka som et gudshus til protestantiske gudstjenester, gikk han med på å la reformasjonens interiør få sin plass i kirka.<ref name="AY"/> Altertavle, prekestol og døpefont ble da satt inn i kirka. Benkene er nylaget.<ref name="AY"/>

Den mest omfattende bygningstekniske undersøkelsen ble gjort av Erling Gjone i 1954, da koret og sakristiet ble restaurert og Gjone undersøkte disse delene av bygget.<ref>Brendalsmo 2006. Gjones rapport fra undersøkelsene finnes i [[Riksantikvaren]]s arkiv.</ref> Forståelsen av kirkas historie ble endret etter Kjersti Kristoffersens mastergradsoppgave fra 2007; det var en bygningsarkeologisk undersøkelse som redefinerte dateringen av kor og skip; hennes konklusjon var at koret ikke er et «nybygd gotisk kor fra 1184, men et romansk kor fra første halvdel av 1100-tallet som ble modernisert på begynnelsen av 1200-tallet.»<ref name="KK08FMF">Kristoffersen i Fortidsminneforeningens årbok 2008</ref> Kristoffersen fulgte opp refleksjoner rundt dateringen som Øystein Ekroll hadde påbegynt i 1994.<ref name="ØE94">Ekroll 1994</ref>

Kirka eies og forvaltes av Fortidsminneforeningen, som tilbyr guiding etter avtale og åpen kirke noen dager i sommersesongen.<ref>[https://fortidsminneforeningen.no/museum/sakshaug-gamle-kirke/ Sakshaug gamle kirke]; fortidsminneforeningen.no</ref> Den brukes til vigsler, gudstjenester og andre kirkelige formål av Inderøy menighet.<ref>[http://inderoy.kirken.no/Menighetene/Inder%C3%B8y Inderøy menighet]; kirken.no</ref><ref>[http://www.inderoybryllup.no/sakshaug-gamle-kirke/ Sakshaug gamle kirke] {{Wayback|url=http://www.inderoybryllup.no/sakshaug-gamle-kirke/ |date=20170411140251 }}; inderoybryllup.no</ref>

== Bygningen ==
[[Fil:Sakshaug old church door west.jpg|miniatyr|left|100px|Vestportalen med romansk bue er uten utsmykning, trolig fordi døra opprinnelig sto inne i tårnfoten. Dørbeslagene er originale fra middelalderen.<ref name="GL73">{{ Kilde bok | forfatter = Gudmund Leren | artikkel = Kva dei gamle steinane fortel | utgivelsesår = 1973 | tittel = Inderøyboka: ei bygdebok om Inderøy, Røra og Sandvollan. Bind 1; del 2: Den ålmenne delen | utgivelsessted = Inderøy | forlag = kommunen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012033008055 | side = 300–308}} </ref>{{byline|Inger Marie Kimo (2016)}}]]
[[Fil:Sakshaug old church layout.jpg|miniatyr|Grunnplanet av kirka viser at skipet ble «vridd» mot nord, opp på terrassen i landskapet – sett i forhold til det eldre korets retning.]]
[[Fil:Sakshaug old church medieval sketch.jpg|miniatyr|Denne skissen finnes risset inn på sokkel i døråpningen mellom kirkas kor og sakristi. Den viser hvordan kirka så ut kort tid etter at den var ferdigstilt: med tårn i vest. Støttemurer og sakristi var ikke bygd på dette tidspunktet.]]
[[Fil:Sakshaug old church sacristy with well.jpg|miniatyr|upright|Sakristiet ble bygd 1430 over en kilde; det er derfor en brønn i sakristiet.]]
[[Fil:Sakshaug_demonmaske.jpg|miniatyr|upright|Demonmaske, eller [[Sheela na gig]], eller kanskje barteløve? Fra venstre side av nord-portalen. {{Byline | Morten Dreier (2006)}}]]
Kirka ligger på en naturlig terrasse, med skrånende terreng både ovenfor og nedenfor. Verken koret eller skipet er plassert i en helt nøyaktig øst-vest-retning,<ref name="KK07"/> og kirkeskipet er i enda større grad «vridd opp på terrassen» slik at det er en skjevhet i grunnplanen.<ref name="KK07"/> 

Veggene er [[kistemur]]er i kalkstein og kirka er forsterket med støttemurer på sørsiden. Grunnplanet er nordenfjeldsk med et i hovedsak rektangulært skip og nært kvadratisk kor. Skipet er 21 m langt og 12,5 m bredt; og innvendig 17,1 x 9,4 meter. Veggene er mellom 1,4 og 1,7 m tykke.<ref name="KKOPP"/> Koret er 8 m langt og 9 m bredt utvendig, og 6,7 x 6,2 m innvendig. Bygningen følger slik et mønster som er kjent fra andre trønderske kirker: den utvendige bredden på koret er lik den innvendingen bredden i skipet.<ref name="ØE97"/> Det meste av steinen er ikke tilhugget, ut over det at den er spaltet for å få en jevn flate. Slik stein brukes i fundament, murkjerner og veggflater.<ref name="KK09">Kristoffersen 2009</ref>. Det har vært vanlig å knytte materialene i kirkebygget til et steinbrudd i nærheten av kirka, på gården Oppstu-Kvistad, men denne tradisjonen ble avkreftet under et seminar i september 2019.<ref name="F2019">Merethe S. Kristiansen. «Overraskelser og barteløver. feiret med seminaret 'Sakshaug gamle kirke 835 år'.» ''Fortidsvern''; nr 4, 2019</ref> Veggene var kalkpusset fram til demonteringen i 1873, og det er bevart noen rester av pussflater. Pussflater bak støttemurene viser at kalkpussing er et trekk som går helt tilbake til byggeperioden.<ref name="ØE97"/>

Det har vært tårn på kirka før; tårnet har hatt felles vegg med kirka, og målte utvendig 9 x 9 m, og innvendig 5,5 x 5,5 meter. På vestveggen utvendig finnes spor av tårnmuren, og fundamentrester er funnet under bakken.<ref name="ØE97"/> Tårnet kan ha rast allerede tidlig i middelalderen, kanskje da skipet begynte å sige.<ref name="ØE97"/> På dørterskelen på sørsiden av koret er det risset inn et bilde av kirka med tårn.<ref name="ØE97"/> Kirka hadde også tårn da den ble tatt ut av bruk i 1871, men er uten tårn i dag.

Vestportalen, som i dag er hovedinngang til kirka, er lite markert. Den er uten utsmykning eller døranslag, noe som trolig skyldes at døra opprinnelig sto inne i forrommet/tårnfoten.<ref name="EG69"/> Døra er ny, men smijernsbeslaga med rankeform er fra middelalderen.<ref name="ØE97"/> Både vestportalen og de to portalene til skipet fra sør og nord har en romansk, rundbuet form.

Fram til 1873 var takstolene fra middelalderen bevart, selv om de var skjult bak en flat himling fra 1600-tallet.<ref name="ØE97"/> Etter restaureringen fikk kirka tilbake åpen himling. 

Skipet har fem vinduer; to på hver side og et i gavlen. Av vinduene i kirkeskipet er bare to bevart uendret fra middelalderen: det sørvestre som ligger bak en støttemur, og vinduet i vestgavlen som lenge var skjult over den flate himlingen fra 1600-tallet. Begge er traktformet, med smalest åpning ytterst og utvidelse innover mot rommet.<ref name="EG69"/>

Støttemurene på sørsiden ble reist på 1200- eller 1300-tallet, etter at fundamentet under kirka begynte å svikte.<ref name="JB06"/> Siget var så omfattende at sørveggen fremdeles er 0,5 meter ute av lodd.<ref name="ØE97"/> Støttemurene måler 6,3 x 4,5 m, 4,5 x 3,2 m og 4,4 x 3 m.<ref name="KKOPP"/> Steinen i støttemurene har tydelig preg av å være gjenbrukt, og det antas derfor at det er steinen fra tårnet som har blitt brukt til å bygge støttemurene.<ref name="KKOPP"/><ref name="AY"/><ref>Krüger 2006</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ekroll, Øystein | utgivelsesår = 1997 | tittel = Med kleber og kalk: norsk steinbygging i mellomalderen | isbn = 8252147542 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030304094 | side = 288}}  </ref>

=== Kor og sakristi ===
Hjørnesteinene og gulvet i koret er tilhugget, [[kvadersten|kvaderhugget]] [[marmor]], sannsynligvis funnet og hugget lokalt.<ref name="JB06"/><ref name="KK09"/> Klebersteinen i portalene i kirkeskipet er fra Slipsteinsberget i [[Sparbu]].<ref name="KK09"/> Marmorsøylene i koret er laget med stein fra Allmenningsøya i [[Roan]]; et steinbrudd som nesten bare er kjent brukt til Nidarosdomen.<ref name="KK09"/> I de restaurerte vinduene i koret ble det brukt [[kleberstein]] fra Trondheimsområdet.<ref name="KK07"/> Antagelig ble de nye vinduene utført i Trondheim og montert i kirka etterpå. De nye, større lysåpningene på østveggen som ble satt inn omkring 1230 var større enn vanlig i middelalderen og «må ha virket overveldende.»<ref name="KK07"/> Koret har rundbuede vinduer mot nord og sør.

Korbuen ble utvidet på 1600-tallet.<ref name="KKOPP">Kristoffersen masteroppgave 2007</ref> I tillegg til korbuen har koret innganger både i nord og sør; inngangen fra nord er sannsynligvis fra 1600-tallet.<ref name="ØE97"/> [[portal (arkitektur)|Portalene]] i skipet er [[romansk arkitektur|romanske]] (rundbuet) mens portalen til koret i sør er spissbuet med [[marmor]]deler og [[Kapitél (arkitektur)|kapiteler]]. Portalen med søylene er elegant utformet og har tydelige fellestrekk med steinarbeid på Nidarosdomen.<ref name="ØE97"/>

[[Sakristi]]et ble bygd omkring 1430 over en kilde på sørsiden. Det er derfor en brønn i sakristiet, og man tenker seg at kilden/brønnen har vært regnet som viktig, og hatt innflytelse på plasseringen av sakristiet på sørsiden. Det vanlige er ellers at sakristi bygges på nordsiden.<ref name="EG69"/> Sakristiet måler 6,5 x 5 meter innvendig.<ref name="ØE97"/> Det er funnet rester av et alter i sakristiet; noe som tyder på at rommet også ble brukt som kapell. [[Hvelv (arkitektur)|Krysshvelvet]] av teglstein i sakristiet hadde en form som var vanlig på begynnelsen av 1400-tallet, noe som brukes som datering.<ref name="AB84">Berg 1984</ref> Hvelvet raste sammen omkring 1720,<ref name="EG69"/> og brønnen ble fylt igjen med rasmassene. Ved restaureringen ble brønnen åpnet, men hvelvet er ikke rekonstruert.<ref name="EG69"/>

Da kirka fikk prekestol på 1600-tallet ble det åpnet en passasje til prekestolen gjennom veggen fra sakristiet.<ref name="EG69"/>

=== Utvendig dekor ===
Kirka har rester av rikere dekor enn det som er vanlig på trønderske kirker. Ved portene på både sør- og nordsiden av skipet er det hogd ut flere masker. På nord- og vest-siden er det såkalte «demonmasker» som vanligvis knyttes til [[Sheela na gig]]tradisjonen med kvinner som blotter skjødet; slike finnes på middelalderkirker i flere europeiske land, også på [[Stiklestad kirke]] og [[Nidarosdomen]].<ref name="ØE97"/><ref>[http://www.sheelanagig.org/index.html#http://www.sheelanagig.org/sheelatrondheim.htm The Sheela Na Gig Project] {{Wayback|url=http://www.sheelanagig.org/index.html#http://www.sheelanagig.org/sheelatrondheim.htm |date=20090323071632 }}; sheelanagig.org</ref><ref>Sverre Krüger. «[http://www.ntnu.no/web/museum/les-spor-her/-/asset_publisher/MP5t/content/spor-1994-nr-2 Sheela-na-gig, provokasjon - konflikt - forløsning] {{Wayback|url=http://www.ntnu.no/web/museum/les-spor-her/-/asset_publisher/MP5t/content/spor-1994-nr-2 |date=20200727001636 }}» ''Spor - fortidsnytt fra midt-Norge''; nr 2, 1994</ref> På sørportalen er det et demonansikt som ligner på ansiktet på nordportalen, men uten det blottede skjødet. På det sørvestre hjørnet er det to masker. Den best bevarte er delvis skjult av støttemuren, og viser et ansikt med skjegg og dyreører, kanskje en demonisk blanding av menneske og dyr.<ref name="ØE97"/> Maskene er hugget i lokal marmor.<ref name="ØE97"/> Figuren på nordveggen har også blitt tolket som en «barteløve».<ref name="F2019"/>

Det er registrert åtte middelalderske runeinnskrifter i kirka, sju av dem ved sørportalen.<ref name="ØE97"/> En av dem er ''Petr a mik'' («Peter eier meg»), noe som tolkes som at kirka var vigslet til [[Apostelen Peter|St. Peter]].<ref name="JB06"/> En annen er begynnelsen på [[Hill deg, Maria|Ave Maria]].

== Interiør ==
<gallery>
Sakshaug old church interior eastwards.jpg|Kirkerommet sett fra døra i vest
Sakshaug old church altarpiece.jpg|Altertavle fra 1655/1692
Sakshaug old church interior westwards 2.jpg|Døpefont og skip
Sakshaug old church pulpit 2.jpg|Prekestol fra 1646
Benkevange sakshaug kirke.jpg|Benkevange 
</gallery>
Døpefonten i kleberstein er fra 1100-tallet og er fremdeles i bruk; den er enkel, med kjegleformet base, et sylindrisk midtstykke og en halvkuleformet skål.<ref name="ØE97"/> Det oppmurte alterbordet er også bevart og har et [[relikvarium]] i alterplaten. 

Prekestolen er fra [[1646]] og altertavla fra omtrent 1655; begge er antagelig skåret i tre av [[Johan Bilthugger]].<ref>[https://fortidsminneforeningeninderoy.wordpress.com/2013/07/09/sakshaug-gamle-kirke/ Sakshaug gamle kirke] {{Wayback|url=https://fortidsminneforeningeninderoy.wordpress.com/2013/07/09/sakshaug-gamle-kirke/ |date=20160305052355 }}; fortidsminneforeningeninderoy.wordpress.com</ref> Etter at kirka ble avviklet i 1871, ble prekestolen oppbevart i Vitenskapsmuseet, mens altertavla ble brukt i [[Sakshaug kirke|«nykirka»]] inntil 1957.<ref name="EG69"/> På sidene av prekestolen er de fire evangelistene brukt som motiv på flatene, slik Johan Bilthugger ofte gjorde.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[Sigrid Christie]] | utgivelsesår = 1973 | tittel = Norges kirker. Bind 1: Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800| isbn = 8207000015 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Land og kirke | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072108020 | side = }} </ref> Prekestolen er malt av [[Johan Contrafeier]].<ref>{{Kirkesøk}}</ref> 

Altertavla har [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]]s monogram i toppstykket, og må være skåret i hans regjeringstid (1648–1670), men er malt i 1692 – med dette årstallet innmalt i den øverste tekstflaten.<ref name="EG69"/> Det er en barokk altertavle med et topp-panel som viser oppstandelsen og to store tekstpaneler nedenfor dette. På sidene av oppstandelsesmotivet er de to [[De syv dyder|dydene]] Troen og Håpet fremstilt som [[karyatide]]r som bærer tavlas toppstykke.<ref name="OØ">[[Olava Øverland]]. «Våre altertavler: Sakshaug gamle kirke». ''Familien'', nr 18, 1999</ref> De holder sine symboler: korset og ankeret. Det lille tekstfeltet inneholder en lovprisning, mens det store, nederste tekstfeltet inneholder inntiftelsesordene til [[nattverd]]en. På  sidene av det nederste tekstfeltet står skulpturer av [[Moses]] og [[Johannes Døperen]] – som representanter for henholdsvis det gamle og det nye testamente.<ref name="OØ"/> Moses bærer budtavlene, mens Johannes bærer lammet og boka med de sju segl. På hver side av de to figurene finnes søyler som har drueklaser viklet rundt seg, som en allusjon til nattverden.<ref name="OØ"/> Altertavla har i alt seks små våpenskjold med miniatyrdetaljer, symboler og initialer.<ref name="OØ"/> Det er sannsynlig at disse initialene representerer de personene som bekostet altertavla.<ref name="OØ"/>

Et [[ciborium]] (skrin for [[nattverdsoblat]]er) fra 1400-tallet som finnes i [[Nationalmuseet]] i København skal være herfra.<ref name="JB06"/><ref>[http://natmus.dk/presse-og-nyheder/nyhedsarkiv/2013/nationalmuseet-afsloerer-800-aar-gamle-vaerksteder-i-trans-kirke/ Nationalmuseet afslører 800 år gamle værksteder i Trans Kirke] {{Wayback|url=http://natmus.dk/presse-og-nyheder/nyhedsarkiv/2013/nationalmuseet-afsloerer-800-aar-gamle-vaerksteder-i-trans-kirke/ |date=20170411135536 }};  natmus.dk, 29.7.2013</ref> To utskårne planker som kan ha vært vanger på kirkebenker eller en korstol, finnes i [[Vitenskapsmuseet]] i Trondheim. Benkevangene fra Sakshaug har planteranker og drager i samme stil som stavkirkeskurden fra 1200- og 1300-tallet.<ref name="ØE97"/>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* [[Arne Berg (bygningshistoriker)|Arne Berg]]. «Tre gamle sakristi i Nord-Trøndelag». I: ''Fortidsminneforeningens årbok'', 1984 {{ISSN|0071-7436}} (også om [[Værnes kirke]] og [[Alstadhaug kirke]])
* {{ikkerød|Jan Brendalsmo}}. ''Kirkebygg og kirkebyggere, byggherrer i Trøndelag ca. 1000-1600''. Unipub, 2006. ISBN 82-7477-226-1. Bearbeidet utgave av doktoravhandling fra 2001. Avsnitt om Sakshaug s 623-627
* [[Øystein Ekroll]]. «Sakshaug kyrkje». I: ''En Reise gjennom norsk byggekunst, Fortidsminneforeningens eiendommer gjennom 150 år''. Utgitt av [[Riksantikvaren]] og [[Fortidsminneforeningen]], 1994. ISBN 82-90052-44-8
* Øystein Ekroll. «Trønderske steinkyrkjer frå mellomalderen». I: ''Årbok for Nord-Trøndelag historielag'', 1997 {{ISSN|0333-0400}}
* [[Erling Gjone]]. «Sakshaug gamle kirke i Inderøy». I: ''Fortidsminneforeningens årbok'', 1969 {{ISSN|0071-7436}}
* Morten O. Haugen og Øystein Ekroll. ''Sakshaug gamle kirke. Hustad kirke''. Utgitt av Inderøy fortidsminneforening, 2018. Ekrolls tekst er den samme som i ''Kirker i Norge. Bind 1. Middelalder i stein''. ARFO, 2000
* Kjersti Holien Kristoffersen. ''En bygningsarkeologisk undersøkelse av koret i Sakshaug kirke''. Mastergradsoppgave i arkeologi, UiTø, 2007 ([https://web.archive.org/web/20160304192531/http://munin.uit.no/handle/10037/1162 e-bok])
* Kjersti Holien Kristoffersen. «Sakshaug gamle kirke, ny kunnskap om bygningshistorien ». I: ''Årbok for Nord-Trøndelag historielag'', 2007  {{ISSN|0333-0400}}
* Kjersti Holien Kristoffersen. «Kirkebygging i middelalderen, søkelys på byggingen av Sakshaug gamle kirke». I: ''Årbok for Nord-Trøndelag historielag'', 2008 {{ISSN|0333-0400}}
* Kjersti Holien Kristoffersen. «Koret i Sakshaug kirke, et gotisk kor fra 1184?». I: ''Fortidsminneforeningens årbok'', 2008 {{ISSN|0071-7436}}
* Kjersti Holien Kristoffersen. «Bygningssteinen i Sakshaug gamle kirke ». I: ''Eynni Idri, årbok for Inderøy museums- og historielag'', 2009 {{ISSN|0802-5002}}
* {{ikkerød|Sverre Krüger}}. ''Elefantene i Nidarosdomen, fra steinhuggerlivet ved St. Olavs katedral''. Communicatio forlag, 2006. ISBN 978-82-92400-24-1. Kapitlet «Froste fra Sakshaug», side 82-99
* Gudmund Leren. «Sakshaug gamle kyrkje». I: ''Årbok for Nidaros bispedømme'', 1958
* Gudmund Leren. ''Sakshaug gamle kyrkje, artikkelsamling''. Redigert av Svein Kvistad. Utgitt av 800-års-jubileumsnemnda for Sakshaug kyrkje, 1984. 59 sider 
* [[Olav Skevik]]. «Sakshaug-kjerka 800 år». I: ''Årbok for Nord-Trøndelag historielag'', 1984 {{ISSN|0333-0400}}
* [[Fredrik B. Wallem]]. «Stenhuggermerkerne i Sakshaug kirke». I: ''[[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]s Forhandlinger''; bd. 5, nr 36 (1933)

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Kulturminne|28100}}
* {{kirkesøk|172900201}}
{{Kirker i Stiklestad prosti}}
{{Kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske middelalderkirker i stein]]
[[Kategori:Kirker i Inderøy]]
[[Kategori:Kirker i Stiklestad prosti]]
[[Kategori:Kulturminner i Inderøy]]
[[Kategori:Religiøse bygninger fra 1100-tallet]]
[[Kategori:Fortidsminneforeningens eiendommer]]
[[Kategori:Romanske kirker i Norge]]
[[Kategori:Valgkirker i 1814]]
[[Kategori:Fredete byggverk i Trøndelag]]

{{anbefalt}}