Redigerer Saintongekrigen

[[Fil:Louis battle.jpg|thumb|Fransk maleri som minnes Saintongekrigen.]]
'''Saintongekrigen''' var et [[Føydalisme|føydalt]] dynastisk sammenstøt i [[1242]] mellom hærstyrkene til [[Ludvig IX av Frankrike]] og de til [[Henrik III av England]] og opprørsk fransk adel. [[Saintonge]] er regionen rundt byen [[Saintes]] vest i [[Frankrike]]. Konflikten oppsto da en del [[vasall]]er av Ludvig IX var misfornøyd med tiltredelsen av kongens bror [[Alfons av Poitou|Alphonse]] som greve av [[Poitou]]. Franskmennene beseiret engelskmennene grundig i det andre [[slaget ved Taillebourg]] og avgjorde striden ved beleiringen av [[Saintes]], men på grunn av dynastiske følelser og ønsket om å dra på [[korstog]] annekterte ikke Ludvig IX den (historiske) regionen [[Guyenne]] som var len av den engelske kongen.

== Foranledning ==
Ved vilkårene i sitt testamente hadde [[Ludvig VIII av Frankrike]] etterlatt Poitou som apanasje til sin yngre sønn Alphonse. I juni [[1241]] holdt Ludvig IX fullt hoff ved [[Saumur]] i [[Anjou]] og annonserte at Alphonse, som da var blitt voksen, var moden for å komme i besittelse av sin arv. Mange adelige fra [[Aquitaine]] var til stede ved hoffet, blant dem [[Isabella av Angoulême]] og hennes ektemann [[Hugo X av Lusignan]], greve av La Marche. Etter sammenkomsten ved Saumur dro kongen til [[Poitiers]] hvor han lot sin bror bli installert som greve av Poitiers. Familien Lusignan var ikke underlagt kongens autoritet i denne regionen, og særlig Isabella, tidligere hustru av kong [[Johan av England]], var frustrert over at hennes sønn [[Richard av Cornwall|Rikard]], jarlen av [[Cornwall]] og bror til kong Henrik III av England, ikke hadde fått tittelen. Kort tid etter hans ankomst ved Poitiers fikk Ludvig IX høre at Hugo X av Lusignan hadde samlet en hær ved nabobyen i [[Lusignan, Vienne|Lusignan]]. Forhandlinger mellom Ludvig IX og Alphonse på den ene siden og Isabella og Hugo på den andre siden førte ikke fram.

I april 1242 samlet Ludvig IX en hærstyrke ved [[Chinon]] som en del samtidige kilder har beregnet til hele 50 000 mann. Den 20. mai 1242 kom Henrik III av England til [[Royen]] og slo seg sammen med de opprørske franske adelsmennene og dannet en hær som til sammen kan ha bestått av opp til 30 000 mann.<ref>Begge disse samtidige beregningene har blitt glamorisert.</ref> De to kongene utvekslet brev, uten at det løste konflikten.

== Slaget ved Taillebourg ==
* ''Se hovedartikkel, [[Slaget ved Taillebourg]]''

Henrik III avanserte til [[Tonnay-Charente]] i midten av juli og Ludvig IX forflyttet seg til [[Saint-Jean-d'Angély]], rett nord for [[Taillebourg, Charente-Maritime|Taillebourg]], og de to hærene hadde til hensikt å krysse broen over [[elven Charente]] i Taillebourgs kommune. Henrik III og Hugo posisjonerte deres hær i nærheten av en landsbyen Saint-Jacques på vestsiden av elven og slo leir på nabomarkene mens Ludvig IX ble ønsket velkommen til borgen til Geoffroy de Rancon, greve av Taillebourg.<ref>Se artikkel [[Geoffrey de Rancon]] om denne greven av Taillebourg, og hans familie.</ref> Henrik III besluttet å sende en forspiss for å beskytte venstrebredden av Taillebourg-broa, en beslutningen som førte til et heftig sammenstøt med en del franske tropper på enten 21. eller 22. juli. Ludvig IX besluttet å følge opp denne striden og gikk til angrep med hele hæren. Det aggressive franske angrepet pågikk hele dagen til den engelske kongen flyktet sørover til byen [[Saintes]] sammen med de opprørske baronene.

== Beleiringen av Saintes ==
Den 22. eller 23. juli kom den franske hæren fram til Saintes. Henrik III innså at Hugo ikke hadde så mange tilhengere som han antagelig tidligere må ha hevdet at han hadde og trakk seg ut av byen og videre til [[Bordeaux]]. Det er usikkert om det skjedde militære sammenstøt i forbindelse med beleiringen, men uansett da Hugo innså at han var i en håpløs situasjon overga han seg til den franske kongen den 24. juli, noe som avsluttet Saintongekrigen.

== Etterspill ==
Antallet døde og skadede er ikke kjent, men var antagelig ikke så veldig omfattende. Hugos opprør og den engelske kongens støtte var hovedsakelig rettet mot å utnytte at franskmennene var opptatt med [[albigenserkorstoget]]. Raymond VII av Toulouse ledet et opprør i mai 1242, men hans allierte trakk tilbake sin støtte etter at engelskmennene ble beseiret. Raymond underkastet seg kongens autoritet ved [[Montargis]] i januar 1243. Ludvig IX tok ikke fordel av hans seier ved å annektere den engelske kongens len i Guyenne, antagelig ettersom han var mest opptatt av å gå på [[Sjuende korstog]] i [[1248]]. Han lot ganske enkelt Henrik gjøre hyllest uten å påføre ham ytterligere straff.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://xenophongroup.com/montjoie/taillebr.htm The Saintonge War]

{{portal|Historie}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kriger i Europa]]
[[Kategori:Frankrikes historie]]
[[Kategori:Englands historie]]
[[Kategori:Konflikter i 1242]]