Redigerer Sagn

[[Fil:Flying-Dutchman.jpg|miniatyr|Sagnet om [[«Den flygende hollender»|Den flygende hollender]]]]
[[Fil:Hedalen stavkirke 03.07.07 003.jpg|miniatyr|[[Hedalen stavkirke]] er blant de det er knyttet sagn til]]
'''Sagn''' (av det [[norrønt språk|norrøne]] verbet ''segja'', «å fortelle noe», altså «sagn» som i «utsagn») er en kort, ofte enepisodisk, muntlig [[fortelling]] nært knyttet til [[folketro]]en. Sagnene er gjenfortalt (tradert) folkediktning. Fortellinger om fortellerens egne møter med det overnaturlige kalles [[memorat]].

Sagn forekommer i flere varianter og kan kategoriseres etter innhold i naturmytiske sagn, historiske sagn, opphavssagn og nåtidssagn eller moderne sagn. Sagnet forteller om krefter mennesket ikke kan kontrollere, og som det bør passe seg for. I motsetning til [[eventyr]]et, der helten seirer over motstanderen, ender sagnet stort sett med nederlag for hovedpersonen. 

Sagn skiller seg fra eventyr ved at fortellinger utgir seg for å være sanne. Det betyr ikke at fortelleren nødvendigvis tror på innholdet, men han må gå god for det i fortellersituasjonen. Mens eventyr ikke er knyttet til bestemte steder og dertil foregår i en ubestemmelig tid, forsterkes sagnenes virkelighetstilknytning ved at begivenhetene ofte oppgis å ha foregått på et navngitt sted med navngitte personer. På denne måten underbygges fortellingens troverdighet. Ikke desto mindre finner vi ofte samme fortelling knyttet til mange forskjellige steder. Dette kaller vi [[vandresagn]] i motsetning til [[lokalsagn]] som bare finnes på ett sted.

Fortellinger som er mindre enn en episode kalles [[sagnnotis]]. 

==Naturmytiske sagn==
De ''naturmytiske sagnene'' handler om møter mellom mennesker og [[underjordisk]]e eller overnaturlige makter. Sagn om underjordsfolk er svært tallrike og utbredt over hele landet. ''Bergtakingsmytene'' hører inn under disse, likesåvel som alle fortellinger om møter med [[nisse]]n, [[troll (eventyr)|troll]], [[Draug (vesen)|draug]] eller andre vette. En del av disse sagnene ble fortalt som formaninger og advarsler. Det var for eksempel lettere å forklare barn at de skulle holde seg unna tjernet hvis en kunne skremme dem med [[nøkken]].

Eksempel på naturmytiske sagn. (ML) refererer til typenummer i [[Reidar Th. Christiansen]]s sagnkatalog [[Vandresagn|''The Migratory Legends'']] (1958):

* Sagn om [[Ukyndig bruk av svarteboka]] (ML 3020)
* Sagn om å ha [[Varulv]]en til ektemann (ML 4005).
* [[Gift med mara]] (ML 4010).
* Sagnet om [[Draugen i Vallarhaugen]] eller [[Hornransagnet]] (ML 6045)
* Sagn om [[Oskoreia]].

==Historiske sagn==
Denne gruppen kan vi dele i to: Rikshistoriske og lokalhistoriske sagn. Eksempler på rikshistoriske er sagnene om [[Sankt Olav]], [[svartedauden]] eller sagn fra krigene mot svenskene.

Lokalhistoriske sagn knytter seg gjerne til  bestemte hendelser eller kjente personer (''Personalhistoriske sagn''). Disse sagnene er lettere å etterspore, og kan i flere tilfelle gå tilbake på et [[memorat]]. 
Her finner vi ofte fortellinger om lokale helter, kjempekarer, kloke koner, eller beryktede slagsmål, som i fortellingen om [[Fanitullen]]. I de siste tilfellene kan man ofte finne sagnets historiske kjerne i et rettsreferat, som dermed tidfester hendelsen. I årenes løp vil hendelsen trekke til seg [[vandresagn]]stoff fra andre kilder, og dette stoffet vil forsterke fortellingens dramaturgi, men også tilsløre den opprinnelige hendelsen.

Flere avhandlinger er skrevet om historisitet i sagn. Som historiske kilder til faktiske hendelser er sagnene som regel dårlige kilder, men de er mer pålitelige når det gjelder holdninger til det som skjedde.

Eksempler på sagn om historiske personer:

* Sagnet om Olav Mannslagar ([[Telemark]]).
* Sagn om [http://www.heimskringla.no/norsk/mytiske-sagn/dyrevaa.php Dyre Vaa og trollet]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (Telemark)
* Sagn om [[Per Gynt]] ([[Gudbrandsdalen]]).
* Sagn om [[Olav den hellige]] (hele landet), men de fleste Olavssagnene er opphavssagn.
* Sagn om spelemannen [[Jørn Hilme]] eller andre spelemenn.
* Sagn om ulike kjempekarer, for eksempel [[Villandskarene]], [[Storegut]] eller [[Sterke-Nils]].
* Sagn om [[Petter Dass]] (ML 5005).

Eksempler på historiske hendelser som har skapt grobunn for sagn:

* [[Svartedauden]] – Pestsagnene, eksempelvis sagn om [[Jostedalsrypa]].
* [[Napoleonskrigen]] og hungersnøden [[1808]]–[[1814]].
* Andre kriger, slike som [[den store nordiske krig]].
* [[Storofsen]] [[1789]].

==Opphavssagn==
Sagn som forklarer naturlige fenomener og formasjoner – eller bakgrunnen for en bestemt skikk. Er nært beslektet med det historiske sagnet. En bestemt steinur i [[Telemark]] skal slik sett ha blitt til fordi [[Olav den hellige]] en gang fikk kløvd berget akkurat der. 

Eksempler på sagn om steder og gjenstander:

* Sagnet om [[Dragen i Akersberget]]
* Sagnet om [[St. Olavs gris på Godøy]]
* Sagnet om Byggingen av [[Heddal Stavkirke]]
* Sagnet om [[Hedalen Stavkirke]]
* [[«Kast etter kyrkja»]]

==Moderne sagn==
[[Vandrehistorie]]r er moderne hverdagsfortellinger med et humoristisk eller skremmende poeng som fortelles som om de er sanne, men som vanligvis ikke er det. Slike vandrehistorier kalles på [[engelsk]] «urban legends» («bylegender» eller «urbane sagn») og har flere likhetstrekk med gamle sagn og folkeeventyr. De spres oftest muntlig, og gjerne som om de skal ha skjedd en bekjent, men den samme vandrehistorien kan opptre over hele verden. Vandrehistorier om folk som mener seg bortført av romvesener viser stort slektskap med de naturmytiske bergtakingssagnene. Mange av disse moderne [[vandresagn]]ene likner også på tradisjonelle [[spøkelseshistorie]]r. 

Når en usann vandrehistorie gjengis som sann i en [[avis]], kalles den ofte [[avisand]]. Utbredelsen av halvsanne [[anekdote]]r og [[rykte]]r har økt stort med [[internett]] og [[e-post]] og de fleste vandrehistorier spres slik i dag. Oftest er det rein [[underholdning]], men de kan også fungere som lærestykker med tydelig [[moral]].

==Se også==
* [[Vandresagn]]
* [[Sagnnotis]]
* [[Legende]]
* [[Memorat]]
* [[Myte]]
* [[Eventyr]]
* [[Fabel]]
* [[Vandrehistorie]]
* [[Folkediktning]]

==Eksterne lenker==

* [http://www.hf.uio.no/ikos/tjenester/kunnskap/samlinger/norsk-folkeminnesamling/Sagnkart/ Kart som viser plassering av stedet et nordisk sagn kommer fra] {{Wayback|url=http://www.hf.uio.no/ikos/tjenester/kunnskap/samlinger/norsk-folkeminnesamling/Sagnkart/ |date=20180203235831 }}
* [http://www.intermedia.uio.no/ariadne/Kulturhistorie/kulturhistorisk-informasjonsbank/sagn/vandresagnkatalogen Vandresagnkatalogen ved Norsk Folkeminnesamling]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (besøkt 04.08.2008)
* [https://archive.today/20130112035721/http://www.historier.no/index.php?option=com_sobi2&catid=481&Itemid=305 Flere hundre sagn fra hele Norge] 
* [https://www.litteraturogmedieleksikon.no/gallery/sagn.pdf Sagn]; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)

[[Kategori:Folkeminne]]
[[Kategori:Folkediktning]]
[[Kategori:Sagn]]


[[nl:Legende]]