Redigerer Saemien Sijte

{{infoboks museum| zoom =7 }}
'''Saemien Sijte''' ([[sørsamisk]] for «samenes sted» eller «samenes samfunn», jf. [[siida|sïjte]]) er et nasjonalt museum for [[sørsamer|sørsamisk historie og kultur]], som ligger i [[Snåsa]] i [[Trøndelag]]. 

Museet ble opprettet i 1964, fikk sin første ansatte i 1980 og flyttet inn i nye lokaler i 2022. Ved siden av den museale virksomheten arbeider Saemien Sijte også for å styrke den sørsamiske identiteten og fellesskapsfølelsen. Blant de viktigste gjenstandene i museets samlinger er [[Bindalstromma]] – ei sørsamisk [[runebomme]], og to [[Samedrakt|''gapth'']] (sørsamiske drakter) som har tilhørt den samiske aktivisten og politikeren [[Elsa Laula Renberg]]. Museets historie kan regnes i fire faser: etableringen i 1964; det første bygget og den første bemanningen i 1980; overgangen fra forening til stiftelse i 2006; og det nye museumsbygget i 2022. 

Museet mottok [[Nord-Trøndelag fylkes kulturpris]] for 2017, og mottok i 2022 [[Norsk kulturråds ærespris]] på vegne av sørsamiske språkarbeidere.

== Virksomhet ==
[[Fil:Njaarken gievrie.jpg|thumb|[[Bindalstromma]] ble tilbakeført til Saemien Sijte gjennom [[Bååstede]]programmet i 2022.{{byline|Anna Liisa Jåma}}]]
Museet hadde før 2020 en gjenstandssamling med 450 gjenstander, ervervet som gaver og kjøp.<ref name=sam>[https://saemiensijte.no/museum/samlingene/ Samlingene]; Saemien sijte</ref> I forbindelse med prosjektet [[Bååstede]] ble det undertegnet en samarbeidsavtale 19. juni 2019 om at 163 gjenstander returneres fra den samiske samlingen på [[Norsk Folkemuseum]] til museet.<ref name="SA"/><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2021 | tittel = Bååstede - Hjemkomst - Homecoming | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk folkemuseum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2022030748023 | side = }}</ref><ref>Lisa Dunfjeld-Aagård. «Bååstede : return, but to what?». ''Bååstede : the return of Sámi cultural heritage''. Redigert av Káren Elle Gaup mfl. Museumsforlaget, 2021. ISBN 978-82-8305-108-7</ref><ref>Birgitta Fossum. «Post-Bååstede : what happens next?». ''Bååstede : the return of Sámi cultural heritage''. Redigert av Káren Elle Gaup mfl. Museumsforlaget, 2021. ISBN 978-82-8305-108-7</ref> Tilbakeføringen ble gjennomført i 2022.<ref>[https://norskfolkemuseum.no/bindalstromma-vender-hjem Bindalstromma vender hjem til Sápmi] {{Wayback|url=https://norskfolkemuseum.no/bindalstromma-vender-hjem |date=20230116093419 }}; norskfolkemuseum.no, 2022</ref><ref>[https://www.nrk.no/trondelag/1.600-kultur-gjenstander-kommer-hjem_-_-enorm-betydning-1.15854372 1600 kultur-gjenstander kommer hjem: – Enorm betydning]; nrk.no, 14.2.2022</ref> Etter at museet åpnet i nybygg i 2022 har flere gjenstander blitt gitt til museet, blant annet en samling gjenstander etter [[Elsa Laula Renberg]].<ref>[https://www.nrk.no/sapmi/nyheter/samling-med-genstander-fra-elsa-laula-donert-til-saemien-sijte-1.16081690 Samling med genstander fra Elsa Laula donert til Saemien Sijte]; nrk.no, 26.8.2022</ref><ref>[https://www.snasningen.no/elsa-laula-en-viktig-stemme-og-en-viktig-gave-spesielt-at-vi-fikk-den-bekreftelsen-fra-myndighetene/s/5-118-35082 Elsa Laula – en viktig stemme og en viktig gave]; ''Snåsningen'', 25.8.2022</ref> Museets samlinger omfatter også 2100 fotografier, og 120 timer med lydopptak.<ref name=sam/> 

Museet har registrert 3100 sørsamiske kulturminner i det sørsamiske området fra [[Rana]] i nord til [[Rendalen]] i sør.<ref name=sam/> Museet kjøpte i 1979 et ''buvrie'' (stabbur) som har tilhørt Elen og John Eliassen. Buret står på deres boplass i [[Låarten sijte]], ikke langt fra fjellgården [[Gressåmoen]]. Stabburet ble restaurert i 1980 og vedlikeholdes på stedet.<ref>[https://digitaltmuseum.no/021189696798/saemien-sijtes-buvrie-ved-gressamogarden Saemien Sijtes buvrie ved Gressåmogården]; digitaltmuseum.no, 12. april 2021 </ref> Det er få kulturhistoriske bygninger ved museet. Ved det gamle museumsbygget fra 1980 står en ''gåetie'' (gamme) og et buvrie.<ref name=sam/> Ved det nye museumsbygget ble det i 2022 bygget en ny gåetie etter tradisjonell skikk.<ref name=sam/><ref name=snasn>[https://www.snasningen.no/fa-en-sniktitt-pa-den-nye-utstillingen-na-er-det-vart-eget-folks-tur-til-a-fortelle/s/5-118-38311  Få en sniktitt på den nye utstillingen: – Nå er det vårt eget folks tur til å fortelle]; snasningen.no, 14.10.2022 </ref>

Hovedutstillingen i museet i perioden 2022–2024 er «Gïejide goerebe – Vi følger sporene».<ref name=gg>[https://saemiensijte.no/aktiviteter/giejide-goerebe-vi-folger-sporene-ny-hovedutstilling/ Gïejide goerebe – Vi følger sporene : hovedutstilling 23.10.22 - 31.08.24]; saemiensijte.no</ref> Utstillingen følger framveksten av den sørsamiske kulturen gjennom tidene. En rød tråd i utstillinga er den sørsamiske skapelsesmyten som ble nedskrevet av presten [[Anders Fjellner]] på 1800-tallet.<ref name=gg/> Blant de personene som trekkes fram i utstillinga er foruten Renberg, [[Daniel Mortenson]], [[Thorkel Jonassen]], [[Margrete Kreutz]] og Sofie Nilsdatter Vesterfjell.<ref name=snasn/> Museets direktør, Birgitta Fossum, legger vekt på at den sørsamiske historien tidligere har blitt fortalt fra et utenfraperspektiv. Det nye utstillingen forteller historien fra et sørsamisk ståsted.<ref>[https://www.t-a.no/da-gjestene-fikk-se-utstillingen-for-forste-gang-var-det-flere-som-grat-det-var-sterkt/s/5-116-1632103  – Da gjestene fikk se utstillingen for første gang var det flere som gråt. Det var sterkt]; Trønder-avisa, 6.11.2022 </ref> Utstillingen er designet av Bolt & Klock utstillingsdesign ([[Runa Klock]] og Bolt Designstudio).<ref>[https://www.facebook.com/boltklock/posts/627202009102212 Bolt & Klock utstillingsdesigns Facebookside]; 24.10.2022</ref>

Museet samarbeider med Snåsa kommune og [[Gïelem nastedh]] om å arrangere den sørsamiske kulturfestivalen ''Tjaktjen Tjåanghkoe'' («høst-møte») annethvert år.<ref>[https://tjaktjen-tjaanghkoe.no/ tjaktjen-tjaanghkoe.no]</ref> Festivalen alternerer med Raasten rastah som arrangeres på [[Røros]] av [[Aajege]] og Røros kommune de øvrige årene.<ref>[https://raastenrastah.no/ raastenrastah.no]</ref> Museet er også arena for flere lokale og regionale kulturarrangement, slik som kommunens markeringen av [[samenes nasjonaldag]].

I tillegg til den faste basisutstillingen har museet fra 2022 også rom for skiftende kunstutstillinger og temautstillinger. Den første utstillingen var med den svensk-samiske kunstneren [[Tomas Colbengtson]], som også har laget den kunstneriske utsmykningen ved museumsbygget. Museet har noen vandreutstillinger. Utstillingen «Mearan laante gaarvene – Mens landet forsvinner» ble laget til jubileet [[Tråante 2017]], og har siden vært vandreutstilling.<ref>[https://saemiensijte.no/vandreutstillingen-landet-forsvinner/ Vandreutstillingen «Mens landet forsvinner»]; saemiensijte.no</ref>

Museumsbygget har en egen fløy med verksteder som kan brukes av gjestende samiske kunsthåndverkere innenfor [[duedtie]]. Verkstedene har utstyr for skinnberedning og maskiner for hardsløyd (tre, horn og bein) og mjuksløyd (skinn).<ref name=apnet/>

Høsten 2017 overtok Saemien Sijte driften av Bøla kafé og med det et formidlingsansvar for helleristningsfeltet [[Bølareinen]].<ref>[https://www.nrk.no/trondelag/samisk-museum-overtar-kjempe-helleristning-1.13674367 Sørsamisk museum overtar unik helleristning]; nrk.no, 10.9.2017</ref><ref>[https://saemiensijte.no/saemien-sijte-overtar-bolabua/ Saemien Sijte overtar Bølabua]; saemiensijte.no</ref> Kaféen er åpen i sommersesongen.<ref>[https://saemiensijte.no/bola/ Bøla]; saemiensijte.no</ref><ref>[https://visitinnherred.com/attraksjoner/Bolareinen/641577/ Bølareinen]; visitinnherred.com</ref>

Sammen med språksentrene  [[Gïelem nastedh]], [[Gïeleaernie]] og [[Aajege]] deler museet ut [[Sørsamisk kulturpris]]. Prisen ble første gang delt ut i 2017.<ref>[https://nearadio.no/sorsamisk-kulturpris-til-bierna-leine-bientie-og-cecilia-persson/19.27679 Raasten rastah: Sørsamisk kulturpris til Bierna Leine Bientie og Cecilia Persson] {{Wayback|url=https://nearadio.no/sorsamisk-kulturpris-til-bierna-leine-bientie-og-cecilia-persson/19.27679 |date=20230117074819 }}; Nea Radio, 3.10.2021</ref>
<gallery>
Saemien sijtes utstillinger 04.jpg|[[Uksáhkká]], en samisk mødregudinne
Saemien sijtes utstillinger 07.jpg|Reindrift er et gjennomgående tema i utstillingen
Saemien sijtes utstillinger 08.jpg|[[Elsa Laula Renberg]] ved siden av en etterkommer
</gallery>
== Historie ==
[[Fil:Sigmund Løvåsen Birgitta Fossum Saemien Sijte 2.jpg|miniatyr|Direktør [[Birgitta Fossum]] mottar [[Norsk kulturråds ærespris]] fra rådets leder [[Sigmund Løvåsen]] i desember 2022.{{byline|Morten O. Haugen}}]]
[[Fil:Bølareinen Magnus Berg 1982.jpg|thumb|I 2017 overtok museet Bøla kafé ved bergkunst-feltet [[Bølareinen]].{{byline|Magnus Berg}}]]
''Foreningen Saemien Sijte'' ble stiftet [[29. februar]] [[1964]] for å etablere et samisk [[kulturhus]] og [[museum]] i [[Snåsa]] i sørsamisk område, med en samling av bruksting, samiske bygninger/husvær, duedtie og andre ting av kulturell og historisk interesse som kunne gi et bilde av sørsamisk liv og historie. Utgangspunktet for museet var en rekke bruksgjenstander testamentert fra kulturarbeideren og reineieren [[Anna Dærga]], født Granefjell.<ref name=haga>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2004 | tittel = Jubileumshefte : Saemien sijte 40 år : 1964-2004 | isbn = 8299378133 | forlag = Saemien sijte | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011100308072 | redaktør = Haga, Arna }}</ref><ref name=sf82>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1982 | tittel = Åarjel-saemieh | volum = 1 | forlag = Saemien sijte | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019032181270_001 | side =117 | forfatter = Sverre Fjellheim | artikkel =Litt om organisasjonen og virksomheten de to første årene }}</ref>

Det første egne bygget for Saemien Sijte sto ferdig 1. juli 1979 og ble innviet 3. oktober 1980. Saemien Sijte fikk disponere et areal på 25 dekar fra Snåsa kommune, i nærheten av Snåsa skole og [[Åarjel-saemiej skuvle]]. Saemien Sijte delte disse lokalene med andre etater og foreninger som jobber med samiske spørsmål: Avdelinger av [[Sametinget]]s forvaltning, [[Reindriftsforvaltningen]] i Trøndelag, Nord-Trøndelag reinsamelag og [[Duodjeinstituhtta]] (samisk husflid). Leietakerne har fremdeles, etter 2022, tilhold i det gamle bygget.

Saemien Sijte ble i 2006 omorganisert til en stiftelse som ledes av et styre på fem medlemmer; stiftelsen ble etablert av [[Sametinget]] og foreningen i samarbeid. Foreningen Saemien Sijte har overført bygg og virksomhet til stiftelsen. Foreningen eier fortsatt de museumsgjenstandene som var samlet inn før 2006, men gjenstandene disponeres av museet. Foreningen har eget styre, og velger på sitt årsmøte to av styremedlemmene til museet. 

Museet har hatt følgende ledere: [[Sverre Fjellheim]] 1980–1993, [[Sigbjørn Dunfjeld]] 1993–2002, [[Arna Haga]] 2003–2006, Jan-Roger Strømsmo 2006–2010 og [[Birgitta Fossum]] fra 2010.<ref name=haga/><ref>{{ Kilde avis | utgivelsesår = 2006 | tittel = Snåsningen 2006.09.20 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_snasningen_null_null_20060920_12_35_1 | side =7 }} «Ny leder ved Saemien Sijte»</ref><ref>{{ Kilde avis | utgivelsesår = 2010 | tittel = Snåsningen 2010.03.10 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_snasningen_null_null_20100310_1_10_1 | side = }} «Birgitta Fossum er ny daglig leder ved Saemien Sijte»</ref> [[Arvid Jåma]] og [[Sten Erling Jönsson|Sten Jönsson]] har vikariert som daglig leder, henholdsvis i 1988–91 og 1992. Styreledere ved museet har blant andre vært Jonar Jåma, Nils Holm Bull, Per N. Joma, [[Bierna Bientie]], Ellen Bull Jonassen, [[Jarle Jonassen]] og Dan Jåma.<ref name=haga/> I 2023 er [[Jarle Jonassen]] styreleder.  

Museet mottok [[Nord-Trøndelag fylkes kulturpris]] for 2017,<ref>{{Kilde avis|tittel=Fylkeskulturprisen til Saemien Sijte|avis=Nord-Trøndelag SV (Arkivert)|url=https://www.sv.no/nord-trondelag/2017/12/13/gratulerer-med-fylkeskulturprisen/|besøksdato=2018-06-17|etternavn=|fornavn=|dato=2017-12-13|side=|språk=no|sitat=}}</ref> og mottok i 2022 [[Norsk kulturråds ærespris]] på vegne av sørsamiske språkarbeidere.<ref>[https://www.kulturradet.no/norsk-kulturfond/vis-artikkel/-/sorsamiske-sprakarbeidere-far-kulturradets-aerespris-for-2022 Sørsamiske språkarbeidere får Kulturrådets ærespris for 2022] {{Wayback|url=https://www.kulturradet.no/norsk-kulturfond/vis-artikkel/-/sorsamiske-sprakarbeidere-far-kulturradets-aerespris-for-2022 |date=20220923110407 }}; kulturradet.no, 23.9.22</ref> Æresprisens beløp på {{nowrap|600 000}} kr skal gå til nye prosjekt for å styrke det sørsamiske språket.<ref>[https://www.nrk.no/trondelag/reddet-truet-sprak_-far-aerespris-1.16222318 Reddet truet språk: Får ærespris]; nrk.no, 15.12.2022</ref>

=== Nytt museumsbygg ===
Arbeidet med nytt bygg for Saemien sijte startet allerede i 1986.<ref name=grunn/><ref>[https://www.nrk.no/emne/kampen-for-saemien-sijte-1.12381224 Emne: Kampen for Saemien sjite]; nrk.no. Samling av nyhetssaker fra 2012 til 2022.</ref><ref>«Endelig fikk sørsamene sitt museum». ''Åpent rom : et magasin fra Statsbygg''. 2022; nr 2 ([https://www.statsbygg.no/nyheter/ny-utgave-av-apent-rom-2 pdf her])</ref>

I 2009 ga Statsbygg det spanske arkitektfirmaet SQ Arquitectos oppdraget med å prosjektere et nybygg for Saemien Sijte.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Spansk løsning for Saemien Sijte {{!}} arkitektnytt.no|avis=arkitektnytt.no|url=https://www.arkitektnytt.no/nyheter/spansk-losning-for-saemien-sijte|besøksdato=2018-06-17|dato=2009-12-08|språk=no-NO|arkiv-dato=2018-06-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180618002605/https://www.arkitektnytt.no/nyheter/spansk-losning-for-saemien-sijte|url-status=yes}}</ref> Dette skjedde etter en arkitektkonkurranse med 35 konkurransebidrag.<ref name=":0" /> Statsbygg begrunnet behovet for et nybygg med at «Kultursenteret skal gi plass til flere ulike og til dels krevende funksjoner for formidling og utvikling av sørsamisk kultur, både innendørs og ute. Da dagens lokaler ikke er tilstrekkelig egnet til dette formålet, er det besluttet å bygge et nytt bygg på en ny tomt på Horjemstangen i Snåsa.»<ref name=":0" /> Høsten 2011 var forprosjekteringen ferdig, og Statsbygg fremla saken for Kulturdepartementet, Sametinget, Reindriftsforvaltningen og Snåsa kommune.<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Forprosjekt for Saemien sijte i havn|avis=Bygg.no - Byggeindustrien|url=http://www.bygg.no/article/78433|besøksdato=2018-06-17|dato=2011-10-03|språk=nb-NO}}</ref> Den fremlagte prosjektplanen omfattet en bygningsmasse på 3366 kvadratmeter. Planen var at det nye bygget skulle kunne åpnes i 2014.<ref name=":1" /> 

Prosjektet ble imidlertid oppfattet som for omfattende, og museet ble pålagt å redusere omfanget og kostnadsrammen for prosjektet. I mai 2017 la Statsbygg og museet frem nye planer for en ny bygning.<ref>{{ Kilde avis | utgivelsesår = 2017 | tittel = Snåsningen 2017.05.10 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_snasningen_null_null_20170510_3_20_01 | side = 4-5}}</ref> Målsetningen var nå at det nye bygget skulle stå ferdig i 2021. Først i statsbudsjettet for 2019 ble det så foreslått en startbevilgning på 6 millioner kroner til bygging av nytt museumsbygg for Saemien Sijte i 2019 med ferdigstillelse i 2021.<ref name="Re"/><ref>[https://www.nrk.no/sapmi/samisk-senter-rammet-av-mugg-og-lekkasjer-_-blir-lovet-115-millioner-til-nytt-bygg-1.14235695 Rammet av mugg og lekkasjer – nå lover regjeringen 115 millioner til nytt bygg]; nrk.no, 5.10.2018</ref> Grunnsteinen til nybygget ble lagt ned i oktober 2020 av daværende sametingspresident [[Aili Keskitalo]] og kulturminister [[Abid Raja]].<ref name=grunn>[https://www.nrk.no/sapmi/saemien-sijte-far-nytt-bygg-etter-over-30-ar_-_-nesten-sa-man-ikke-tror-det-1.15196961 La ned grunnstein etter 34 år lang kamp]; nrk.no, 13.10.2020 </ref><ref>[https://www.statsbygg.no/nyheter/grunnsteinsnedleggelse-pa-saemien-sijte Grunnsteins-nedleggelse på Saemien Sijte]; statsbygg.no, 13.10.2020</ref>

Museet tok i bruk det nye bygget i januar 2022,<ref>[https://www.nrk.no/sapmi/saemien-sijte-kan-flytte-inn-i-nytt-bygg-etter-a-ha-ventet-i-36-ar-1.15790571 – Vi har endelig kommet dit som vi har jobbet for i så mange år]; nrk.no, 3.1.2022</ref> åpnet huset i juni 2022,<ref>[https://tv.nrk.no/serie/oddasat-tv/202206/SANY70061722 Ođđasat - TV: 17. juni 2022 – Åpning av sørsamisk museum]; nrk.no</ref><ref name=apnet>[https://www.statsbygg.no/nyheter/saemien-sijte-apnet Saemien Sijte åpnet]; statsbygg.no, 20.6.2022</ref> og presenterte den nye basisutstillinga «Gïejide goerebe – Vi følger sporene» 23. oktober 2022 i forbindelse med kongens besøk i Snåsa.<ref>[https://saemiensijte.no/apning-av-basisutstilling-23-oktober/ Åpning av basisutstilling 23.oktober] {{Wayback|url=https://saemiensijte.no/apning-av-basisutstilling-23-oktober/ |date=20230116113932 }}; saemiensijte.no</ref><ref>[https://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=211613&sek=112472 Hans Majestet Kongen til Snåsa under åpning av samisk språkuke/Gïelevåhkoe]; kongehuset.no</ref>

Den kunstneriske utsmykningen ved det nye bygget er utført av den svensk-samiske kunstneren [[Tomas Colbengtson]]. Verket ''Bissie giebnie'' («hellig kjele») er ei glasskule med et bilde inni, montert på en sokkel av naturstein.<ref>[https://koro.no/prosjekter/saemien-sijte-s%C3%B8rsamisk-museum-og-kultursenter/ Saemien Sijte – Sørsamisk museum og kultursenter]; koro.no </ref><ref>[https://digitaltmuseum.no/0210411617139/bissie-giebnie-stein Bissie giebnie (Stein)]; KORO på Digitalt museum</ref><ref>[https://colbengtson.com/bissie-giebnie-holy-vessel/ Bissie Giebnie – Holy Vessel]; colbengtson.com</ref>
<gallery>
Saemien sijte utområdet 2022 02.jpg|På baksiden er et lavt amfi for konserter
Saemiens sitje nybygg 2022 05.jpg|Museets logo er reisverket i en gamme
Saemien sijte butikken 2023.jpg|Museumsbutikken
Saemiens sitje nybygg 2022 04.jpg|Ildstedet i kafeområdet
</gallery>

== Utgivelser ==
Museets årbok ''[[Åarjel-saemieh]]'' (''Samer i sør'') utgis hvert tredje år; første gang i 1982.<ref>''[[Åarjel-saemieh]]'', årbok. Utgitt av Saemien sijte {{ISSN|0333-4899}}</ref><ref>Åarjel-saemieh; [https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo-explore/search?query=any,contains,0333-4899&tab=default_tab&search_scope=default_scope&vid=BIBSYS&facet=rtype,include,articles&offset=0 artikkelindeksering] i Oria</ref>

Skriftserien ''Dovletje – kildeskrifter til sørsamisk historie'' utkom med seks bind fra 1991 til 2014. Serien var redigert av universitetsbibliotekar [[Anders Lööv]], og omfattet tekster fra [[Lappekommisjonen av 1889]], [[Isaac Olsen]] (1680–1730), [[I.B. Herstad]] (1835–1906) og [[Povel Resen]] (1674–1725).<ref>Dovletje {{ISSN|0803-6233}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Lappekommisjonen av 1889. Del 1, Erklæringer som private personer har avgitt for Lappekommisjonen om forholdene i nordre del av Hedmark, i Sør-Trøndelag og i Nord-Trøndelag sør for Stjørdalselva - Tevla | isbn = 8299252210 | forlag = Saemien sijte | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007092000021 | serie = Dovletje | volum = 1 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Løøv, Anders | utgivelsesår = 1994 | tittel = Samemisjonæren Isaac Olsen (1680-1730) og hans "Underdanigst Undrettning om Norlandenne" (1718) | isbn = 8299252237 | forlag = Saemien sijte | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010020303013 | serie = Dovletje | volum = 2}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Løøv, Anders | utgivelsesår = 1996 | tittel = Hede lappförsamlings husförhörslängder 1826-1898 | isbn = 8299252245 | forlag = Saemien sijte | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009070804082 | serie = Dovletje | volum = 3 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1998 | tittel = Lappekommisjonen av 1889. Del 2, Kommisjonens forhandlingsprotokoller (om Kommisjonens arbeid i Hedmark, Sør- og Nord-Trøndelag) : erklæringer som private personer har avgitt for Lappekommisjonen om forholdene i Nord-Trøndelag | isbn = 8299252253 | forlag = Saemien sijte | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009070804011 | serie = Dovletje | volum = 4 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Herstad, I.B. | utgivelsesår = 2001 | tittel = Lappefogd I.B. Herstads årsberetninger 1894-1904 | isbn = 8299252288 | forlag = Saemien sijte | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014022406065 | serie = Dovletje | volum = 5 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Løøv, Anders | utgivelsesår = 2014 | tittel = Povel Resens beskrivelser av forholdene i de samiske områdene (1706-1708) | isbn = 9788293120032 | forlag = Saemien sijte | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019091977047 | serie = Dovletje | volum = 6 }}</ref>

Museet utga i 1980- og 1990-åra en serie med samiske kulturminneregisteringer fra kommuner og distrikt i det sørsamiske området.<ref>{{ Kilde bok| forfatter = [[Sverre Fjellheim|Fjellheim, Sverre]] | utgivelsesår = 1982 | tittel = Registrering av samiske kulturminner i Røyrvik sommeren 1982 | forlag = Saemien Sijte | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012072409035 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Fjellheim, Sverre | utgivelsesår = 1987 | tittel = Sørsamiske kulturminner : Færen : Meråker, Verdal, Stjørdal, Levanger | isbn = 8272790491 | forlag = Saemien sijte | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008070804026 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Samiske kulturminner i Låarten sijte : (arealer i kommunene Snåsa, Lierne og Grong) | forfatter1 = Jåma, Martha | forfatter2 = [[Sverre Fjellheim|Fjellheim, Sverre]] | isbn = 8299252229 | forlag = Saemien sijte | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017091305027 | side = }}</ref> Kulturminneregistreringene fra Røros ble brukt i Sverre Fjellheims bok ''Samer i Rørostraktene'' (1999).<ref>{{ Kilde bok | forfatter =  Sverre Fjellheim | utgivelsesår = 1999 | tittel = Samer i Rørostraktene | isbn = 8299252237 | forlag = S. Fjellheim | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007031502001 | side = }}</ref> Museet har også utgitt enkelte andre bøker.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[Maja Dunfjeld|Dunfjeld, Maja]] | utgivelsesår = 2006 | tittel = Tjaalehtjimmie : form og innhold i sørsamisk ornamentikk | isbn = 8299378168 | forlag = Saemien sijte | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030903022 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2007 | tittel = Om sørsamisk historie : foredrag fra seminar på Røros 2006 og Trondheim 2007 | isbn = 9788299378154 | forlag = Saemien Sijte | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030248103 | redaktør = Lyngman, Susanne }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ellingsen, Vigdis | utgivelsesår = 2013 | tittel = Sïlpeprovrese : soptsesh raastegi rastah = Sølvbrura : grenseoverskridande forteljingar = Silverbruden : gränsöverskridande berättelser | isbn = 9788293120025 | forlag = Saemien sijte | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2022030107502 | side = }}</ref><ref>Maja Dunfjeld og Unni Steinfjell (2018). ''Aerpiemaahtoe - åarjelsaemien duedtien baakoeh''. Saemien Sijte. ISBN 978-82-93120-06-3 Illustrert ordbok over sørsamisk [[duedtie]]-terminologi.</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2021 | forfatter = Norberg, Erik | tittel = Bissegh, samiske hellige fjell og offersteiner | utgivelsessted = Snåsa | forlag = Saemien Sijte | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000003473 | side = }}</ref>

== Referanser ==
{{sørsamer}}
<references>

<ref name="SA">{{Kilde www |url = https://saemiensijte.no/historisk-avtale-signert/ |tittel = Historisk avtale signert |besøksdato = 2019-06-19 |utgiver = Saemien Sijte |dato = 19. juni 2019}}</ref>

<ref name="Re">{{Kilde www |url = https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nybygg-for-saemien-sijte-i-snasa-i-2019/id2612908/ |tittel = Statsbudsjett 2019:Nybygg for Saemien Sijte i Snåsa i 2019 |utgiver = Regjeringen.no|dato = 08.10.2018}}</ref>

</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [https://digitaltmuseum.no/owners/SSS Saemien Sijte]; digitaltmuseum.no
* [https://www.statsbygg.no/prosjekter-og-eiendommer/saemien-sijte Prosjekter og eiendommer: Saemien Sijte]; statsbygg.no

{{samiske museer}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Sørsamene]]
[[Kategori:Byggverk i Snåsa]]
[[Kategori:Samiske museer]]
[[Kategori:Museer i Trøndelag]]
[[Kategori:Museer etablert i 1964]]
{{anbefalt}}