Redigerer Sachsen

{{Infoboks tyske delstater
| lokalenavn = Freistaat Sachsen<br />Swobodny Stata Sakska
| norsknavn = Fristaten Sachsen
| 1språk = [[Tysk]], [[sorbisk]]
| hovedstad = [[Dresden]]
| styreform = Republikk
| statsminister = [[Michael Kretschmer]] ([[Christlich Demokratische Union|CDU]])
}}
'''Fristaten Sachsen''',{{efn|[[tysk]]: ''Freistaat Sachsen'', [[sorbisk]]: ''Swobodny Stata Sakska''}} forkortet '''Sachsen''' eller '''Saksen''', er en delstat i det østlige Tyskland. Delstaten grenser i øst mot [[Schlesien]] i [[Polen]], og i sør mot [[Böhmen|Bøhmen]] i [[Tsjekkia]]. I nord grenser den mot de tyske delstatene [[Thüringen]], [[Sachsen-Anhalt]] og [[Brandenburg]], og i vest mot [[Bayern]].

Sachsen har en mer enn tusenårig historie, som begynner med [[Hertugdømmet Sachsen-Wittenberg]] (1260&ndash;1356) og [[Markgrevskapet Meißen]] (965&ndash;1423). Historien fortsetter med [[Kurfyrstedømmet Sachsen]] (1356&ndash;1806) og [[Kongeriket Sachsen]] (1806&ndash;1918). I 1918 ble Sachsen en [[fristat]], som er det tyske ordet for republikk. I 1949 ble fristaten innlemmet i [[Den tyske demokratiske republikk]], hvor den ble oppløst i 1952. Etter [[Tysklands gjenforening]] i 1990 ble Fristaten Sachsen gjenopprettet.

Fristaten Sachsen har et areal på 18&nbsp;415 km² og 4&nbsp;081&nbsp;000 millioner innbyggere per [[31. mars]] [[2016]].  

== Historie ==
[[Fil:Heinrich der Löwe und Mathilde von England.jpg|mini|[[Henrik Løve]] krones til hertug av Sachsen]]
[[Fil:Schloss.Moritzburg.Ansicht.von.Suedwest.2005.08.01.530.jpg|mini|[[Schloss Moritzburg]], et av Sachsens mange vakre slott, hvor filmen ''[[Tre nøtter til Askepott (1973)|Tre nøtter til Askepott]]'' ble spilt inn.]]
[[Fil:August_III.jpg|thumb|Kurfyrste Fredrik August II av Sachsen som polsk konge ([[August III av Polen|August III]])]]
<!-- [[Fil:Map-saxony1900.png|mini|Kongeriket Sachsen omkring 1900]] -->
[[Fil:Frauenkirche-dresden.jpg|mini|[[Vår Frue kirke (Dresden)|Vår Frue kirke]] i [[Dresden]] er verdens største protestantiske katedral.]]

=== Forhistorie ===
Sachsen har noen av de største av sentraleuropeiske, monumentale oldtidstempler som stammer fra det 5. årtusen før vår tidsregning. Viktige arkeologiske funn ligger i Dresden og byen [[Aythra]] ved [[Leipzig]].

=== Grunnleggelsen av den første saksiske staten ===
{{utdypende|sakserne|gamle Sachsen|stamhertugdømmet Sachsen}}
Sachsen er oppkalt etter [[Saksere|sakserne]]. Sakserne var et germansk folkeslag og ga opphav til en rekke statsdannelser og geopolitiske territorier. De kan ha vært identiske med folket ''[[Aviones]]'' som ble omtalt av [[Tacitus]] i året 98. ''Aviones'' var dyrkere av gudinnen [[Nerthus]], og deres navn kan indikere at de bebodde den jyske halvøy, og muligens [[de nordfrisiske øyene]], i nærheten av [[anglere|anglerne]].

I det andre århundre omtalte deretter historikeren [[Klaudios Ptolemaios]] de såkalte ''Saxones'' i området nord for den lavere delen av elven [[Elben]]. I dette kjerneområdet oppstod det som etterhvert ble kalt [[gamle Sachsen]], og som eksisterte frem til året 785. Mellom år 772 og 804 ble dette [[habitat]]et av saksere erobret av [[Karl den store]] og innlemmet i [[Frankerriket]].

I året 804 oppstod den første saksiske statsdannelsen &ndash; [[stamhertugdømmet Sachsen]], i den nordlige delen av dagens Tyskland, mellom elvene [[Rhinen]] og [[Unterelbe]]. Hertugdømmets kjerneområde befant seg mellom elvene Elben og [[Saale]] i den vestlige delen av dagens [[Niedersachsen]] og i dagens [[Nordrhein-Westfalen]], og strakte seg i nord til det meste av dagens [[Schleswig-Holstein]]. Statsdannelsen ekspanderte gradvis østover og sørover og utviklet seg til et av datidens mektigste riker i Europa. Riket opphørte i året [[1260]] og ga opphav til [[hertugdømmet Sachsen-Wittenberg]] som eksisterte fra 1260 til 1356.

I det [[10. århundre]], etter kroningen av [[Otto I av Det tysk-romerske rike|Otto I]] til keiser i 962 var hertugene av Sachsen samtidig [[det hellige romerske rike av den tyske nasjon|romerske]] konger og keisere (Det [[Det ottonianske dynasti|ottonianske]] eller det saksiske dynasti). På denne tiden mottok en saksisk adelsslekt, [[Billung]]ene, omfattende len i Sachsen, og keiseren ga dem etter hvert tittelen hertug av Sachsen. Etter at slekten døde ut på sverdsiden, tilfalt hertugdømmet [[Lothar av Supplinburg]], som også ble keiser for en kort tid.

I [[1137]] kom Sachsen under det [[huset Welf|welfiske]] dynasti. Welferne nedstammet både fra Wulfhild Billung, datter av den siste Billung-hertugen, og fra Lothar av Supplinburgs datter. Hertugdømmet nådde sin storhetstid under hertug [[Henrik Løve]], men etter hans død ble det i økende grad svekket. Henrik Løve hadde nektet å delta i sin lensherres ([[Fredrik I av Det tysk-romerske rike|Fredrik Barbarossa]]) italienske kriger. Keiseren hevnet seg og sendte sine tropper for å avsette Henrik. I [[1180]] ble store deler av hertugdømmet vest for [[Weser]] avstått til fyrstbiskopen av [[Köln]], men noen sentrale områder mellom Weser og [[Elben|Elbe]] forble under Welferne, og ble senere til hertugdømmet [[Braunschweig-Lüneburg]] (det senere kongeriket [[Hannover (stat)|Hannover]]). De gjenværende østlige landområdene, sammen med tittelen hertug av Sachsen, kom under det askaniske dynasti (som nedstammet fra Eilika Billung, Wulfhilds yngre søster) og ble delt i [[1260]] i de to små statene [[Sachsen-Lauenburg]] og [[Sachsen-Wittenberg]]. Sachsen-Lauenburg ble senere omdøpt til Lauenburg. Hertugen av Sachsen-Wittenberg ble anerkjent av keiseren på 1300-tallet som arving til tittelen som hertug av sakserne.

=== Grunnleggelsen av den andre saksiske staten ===
{{utdypende|hertugdømmet Sachsen-Wittenberg|markgrevskapet Meißen|kurfyrstedømmet Sachsen}}
Sachsen-Wittenberg, som ligger i dagens [[Sachsen-Anhalt]], kom under markgrevskapet [[Meissen]] og ble styrt av huset [[Huset Wettin|Wettin]] fra [[1423]]. En ny mektig stat ble etablert og omfattet store deler av dagens Sachsen, Thüringen og Sachsen-Anhalt. Selv om denne statens senter lå langt sørøst for det tidligere Sachsen, ble den referert til som Øvre Sachsen og senere bare Sachsen. De tidligere saksiske territoriene ble kalt Nedersachsen.

I [[1485]] ble Sachsen delt da en yngre linje av Wettin-prinsene mottok landområder hovedsakelig i dagens Thüringen og grunnla en rekke små stater. En av disse linjene av Wettin-familien kom senere i besittelse av den [[storbritannia|britiske]] tronen. Den gjenværende saksiske staten derimot styrket sin makt betraktelig.

I 1517 innledet [[Martin Luther]] [[reformasjonen]] i [[Wittenberg]], som da lå på saksisk territorium. Mellom 1648 og 1650 var enkelte deler av Sachsen okkupert av [[Sverige]]. Fra [[1709]] til [[1710]] bodde den svenske kongen [[Karl XII av Sverige|Carl XII.]] i [[Altranstädt]] like ved [[Leipzig]].

På 1700-tallet kom hertugen av Sachsen for en tid i besittelse av [[Polen]]s krone, og Sachsen og Polen var dermed i personalunion. Fra denne tiden var Sachsen kjent for sitt fremragende kulturliv. Likevel var Sachsen underlegen både [[Preussen]] og [[Østerrike]], som presset hertugdømmet fra hver sin side.

=== Sachsen i det 19. og 20. århundre ===
{{utdypende|Kongeriket Sachsen}}
Da [[det hellige romerske rike av den tyske nasjon|det tysk-romerske riket]] ble oppløst i [[1806]], ble [[Kongeriket Sachsen|Sachsen et kongerike]], og kurfyrst Fredrik August III ble kong Fredrik August I. Kongen gjorde den feil å forbli lojal mot [[Napoléon Bonaparte|Napoleon]] for lenge, og ble tatt til fange og hans landområder beslaglagt av de allierte (Preussen, England, Russland med videre) i [[1813]]. Meningen var at Preussen skulle annektere Sachsen, men på grunn av motstand fra Østerrike, Frankrike og Storbritannia ble Fredrik August gjeninnsatt på tronen ved [[Wienerkongressen]], men Sachsen måtte avstå den nordlige delen av kongeriket til Preussen. Disse områdene ble til den prøyssiske [[provinsen Sachsen]] (dagens [[Sachsen-Anhalt]]). Det gjenstående kongerikets grenser er i hovedsak de samme som idag.

I det 19. århundre var Sachsen en av de regioner som opplevde en rask industrialisering. Sachsen hadde en lang tradisjon innen arbeiderbevegelsen, og det sosialdemokratiske partiet [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|SPDs]] forgjenger [[ADAV]] ble grunnlagt i [[Leipzig]]. Under revolusjonene i 1848–1849 var Sachsen et viktig revolusjonært senter, og anarkister som [[Mikhail Bakunin]] og demokrater som [[Richard Wagner]] og [[Gottfried Semper]] deltok i mai-opprøret i Dresden i 1849.

Sachsen sluttet seg til det tyske keiserriket som ble dannet i [[1871]]. I 1918 måtte Wettin-familien abdisere, og Sachsen ble republikk under navnet Fristaten Sachsen. Sachsen ble okkupert av [[Sovjetunionen]]s militære styrker ved [[andre verdenskrig|den annen verdenskrigs]] slutt og inkorporert i den sovjetiske klientstaten [[Den tyske demokratiske republikk|DDR]]. Sachsen som stat ble oppløst av okkupantene i 1952 og inndelt i tre distrikter. I [[1989]] begynte den demokratiske revolusjonen mot [[Den tyske demokratiske republikk|DDR]]-regimet i [[Leipzig]] med ''Montagsdemonstrationen'' (mandagsdemonstrasjoner). I [[1990]] ble [[Fristaten Sachsens forfatning|fristaten Sachsen]] gjenopprettet. I tillegg til det tidligere territoriet ble enkelte [[schlesien|schlesiske]] områder rundt byen [[Görlitz]] som hadde tilhørt Preussen innlemmet i Sachsen.

== Demografi ==
Befolkningen i Sachsen er hovedsakelig etterkommere av [[saksere|sakserne]] og andre germanske stammer. Dessuten lever den største delen av det vestslaviske [[sorbere|sorbiske]] folket i Sachsen, og [[sorbisk språk]] brukes som administrasjonsspråk sammen med tysk i noen områder.

== Naturgeografiske regioner ==
=== Leipziger Tieflandsbucht ===
[[Fil:Voelkerschlachtdenkmal.jpg|mini|[[Folkeslagminnesmerket]] [[Leipzig]]]]
Det vidstrakte låglandet omkring Leipzig, som strekker seg sørover mot [[Altenburg]], sank inn i løpet av [[tertiær]], og ble oversvømt av Nordsjøen. Etter at havet trakk seg tilbake, ble mye av området omdannet til myrer og våtmarker, som igjen har gitt opphav til [[brunkull]]agene i regionen. De største istidene i [[kvartær]] strakk seg så langt sør som til Leipzig – den sørligste [[endemorene]]n fra [[kvartærtiden]] ligger ved Rückmarsdorf. Foruten tallrike moreneavsetninger preges regionen av elvesletter. Elveslettene er stedvis dekt av blandingsskog, ellers er regionen særs skogfattig. 

Gjennom de siste 150 årene har dagdrift etter brunkull satt sitt preg på store områder. I dag ligger mange av dagbruddene forlatt, eller de er forsøkt tilbakeført til skog- eller jordbruksdrift.

Nedenfor [[Grimma]] er [[Mulda]]s elveslette et rikt våtmarksområde med [[meander]]e og [[meander|kroksjøer]]. Øst for Mulda stiger landet mot de karrige og sandige [[Dübener Heide]] og [[Dahlener Heide]].

=== Erzgebirgforlandet ===
Sør for Leipziger Tieflandsbucht stiger landskapet mot Erzgebirgsvorland, som er et platå på 300–350 meter over havet. Området ligger mellom [[Zwickau]] i vest og [[Flöha]] i øst. Platået gjennomskæres av dalførene til Zwickauer og [[Freiberger Mulde]], Flöha og [[Zschopau]], mange steder med bratte, skogkledde dalsider. Platået er dekt med [[løss]]leire og er for en stor del oppdyrket, og har et heller ensformig preg.

=== Erzgebirge ===
[[Fil:Verschneites Erzgebirge.JPG|mini|Erzgebirge ved i Altenberg om vinteren]]
[[Erzgebirge]] er den sørligste og mest fjellrike delen av Sachsen. Erzgebirge stiger i vest fra [[Vogtland]] uten noen skarp grense, og faller i nordøst like udramatisk mot Elbedalsonen. Området framstår som en høyslette med til dels dypt nedskårne elvedaler. Høgeste punkt i Erzgebirge – og i hele Sachsen – er [[Fichtelberg]] på grensa til Tsjekkia (1215 moh.)

Erzgebirge er et resultat av platebevegelser som fant sted i tertiær for rundt 30 millioner år siden, da hele området ble hevet mer enn 1000 meter og skråstilt mot nordvest. Gjennom de siste 1–2 millioner årene har elvene som renner mot nord over dette skråstilte platået, skåret seg dypt ned i underlaget. Særlig markert er Flöhadalen, som deler Erzgebirge i en østlig og en vestlig del. Virkelig fjellkjedepreg har området der erosjonen har etterlatt kun smale høyderygger mellom nabodaler. 

Dalsidene er skogkledd, mens platået for det meste er oppdyrket til åker eller beite, særlig i øst.

=== Vogtland ===
{{utdypende|Vogtland}}
Vogtland på grensa mot Thüringen og Bayern er – som Erzgebirge – et platå som er hevet mest i sør og danner en slak helling mot nord. [[Weisse Elster]], [[Trieb]] og [[Göltzsch]] har erodert djupe daler i platået. Den naturlige blandingsskogen er i nyere tid erstattet med gran. I grensetraktene mot Thüringen kjennetegnes landskapet av rask veksling mellom skog og åpent land.

=== Niederlausitz ===
Landskapsbildet i [[Niederlausitz]] er lite markant. Høgdedrag av hardere bergarter, som Schwarze Berg (413 m) og Hutberg (293 m) stikker opp over de flate omgivelsene. Jorda er utvasket og lite fruktbar, og skogbildet domineres av furu. Den sterke utnyttelsen av brunkulleiene har endret områdets karakter betraktelig, særlig omkring [[Hoyerswerda]].

=== Oberlausitz ===
[[Oberlausitz]] byr på et svært vekslende landskapsbilde. Berggrunnen er overveiende [[granitt]], som har gitt opphav til vidt bølgende høydedrag mellom [[Dresden]], [[Görlitz]] og [[Zittau]]. Selv de høyeste toppene – Faltenberg på 587 m og Czorneboh på 554 m – er preget av rolige overflateformer. Det moderate relieffet og fraværet av dype daler har bidratt til en sterk jordbruksmessig utnyttelse, og granskog av noe omfang finnes bare i vest og på bergryggene i det indre av området. Den eldre berggrunnen er gjennomsatt av [[basalt]]kjegler som står opp som enkeltstående høgdedrag (Burgberg Stolpen, Löbauer Berg og Landeskrone Görlitz). På den mer næringsrike jorda her vokser lauvskog.

=== Elbedalsonen ===
Den saksiske delen av [[Elben|Elbedalen]] strekker seg fra [[Riesa]] i nordvest over [[Meissen]] og Dresden mot [[Bad Schandau]] i sørøst. Elbedalen skiller seg klart fra platålandskapet på begge sider av dalen. I de sørvendte dalsidene mellom [[Pillnitz]] og Meissen er både lokalklima og jordsmonn svært godt, og her finnes Sachsens eneste vinområde av betydning. 

Den mest særpregede delen av Elbedalen, og et av Sachsens vakreste landskap, er Elbesandsteinsbergene ([[Elbsandsteingebirge]]) mellom [[Pirna]] og grensa mot Tsjekkia – også kalt «Sachsens Sveits» ([[Sächsische Schweiz]]). Her har Elben med sideelver arbeidet seg ned i løsere [[sandstein]]slag overlagret av mer motstandsdyktige lag, og på den måten etterlatt et labyrintisk byggverk av mer enn hundre meter høye, loddrette sandsteinsvegger over et område på flere hundre kvadratkilometer.

Vegetasjonen i Elbesandsteinsbergene er like omskiftelig som landskapet. Varmekrevende bestand av [[vintereik]] kjennetegner områdene nærmest Elben. Oppe på de gjenstående partiene av den gamle overflaten byr den porøse sandsteinen på halvørkenaktige vekstvilkår med furuskog. I de høyereliggende østlige områdene finnes [[bøk]]eblandingsskog.

== Administrativ inndeling==
[[Fil:Saxony Bezirke map.png|mini|De 3 ''Direktionsbezirke'' i Sachsen, med inndelingen i kretsfrie byer (rødt) og Landkreise i henholdsvis grønt, blått og gult for Direktionsbezirk Chemnitz, Dresden og Leipzig.]]
[[Fil:Dresden-nightpanorama-dri.jpg|mini|Dresden]]
[[Fil:Landkreise Sachsen.svg|mini|Kretskart over Sachsen]]
[[Fil:Leipzig 03.jpg|mini|Rådhuset i [[Leipzig]]]]

Fristaten Sachsen er et av de få forbundslandene som har en mangehundreårig historie som suveren stat. I 1952 ble staten Sachsen oppløst av myndighetene i DDR og erstattet av de tre distriktene [[Bezirk Leipzig]], [[Bezirk Karl-Marx-Stadt]] (Chemnitz) og [[Bezirk Dresden]]. Deler av Thüringen (omkring [[Altenburg]]), Sachsen-Anhalt (vest og nord for Leipzig) og Brandenburg (mellom [[Torgau]] og [[Görlitz]]) ble lagt til disse distriktene, og dette ble også videreført etter Tysklands samling med virkning fra 1. januar [[1991]], under betegnelsen [[Direktionsbezirk]], en forvaltningsorganisasjon lik de vesttyske [[Regieringsbezirke]] og på et nivå over [[Landkreise]] (fylkene). Etter den siste forvaltningsreformen av 28. januar [[2008]] føres også de tre regionene videre.<ref>[http://www.kjrs-online.de/html/add/saechsvwng_saechsgvbl_2008_nr03.pdf Sachsens forvaltningsreform av 28. januar 2008]  {{Wayback|url=http://www.kjrs-online.de/html/add/saechsvwng_saechsgvbl_2008_nr03.pdf |date=20111209122232 }} – Sächsisches Gesetz- und Verordnungsblatt, nummer 3 2008.</ref>

Ved [[Tysklands gjenforening]] og nyordningen av forvaltningen i [[1990]], ble fristaten gjenopprettet ved en sammenføyning av distriktene Leipzig, Chemnitz og Dresden. Området omkring Altenburg ble igjen overført til Thüringen, mens områder omkring [[Hoyerswerda]] og [[Weißwasser (Oberlausitz)|Weisswasser]] ble lagt til Sachsen. Landshovedstad ble Dresden. Her ligger parlament og regjeringskontorer såvel som de fleste av landets viktige administrative organer. 

Etter 1990 har Sachsen gjennomgått to større administrative omstruktureringer. Under [[Kretsreformen i Sachsen i 1994 og 1996|kretsreformene i 1994 og 1996]] ble 48 kretser erstattet av 22 nye kretser ([[Landkreis]]e), og antallet [[Kreisfreie Stadt|kretsfrie byer]] ble økt fra 6 til 7. Under [[Kretsreformen i Sachsen i 2008|kretsreformen i 2008]] ble deretter 22 kretser gjennom sammenslåinger redusert til 10 kretser, og antallet kretsfrie byer redusert fra 7 til 3.

=== Kretser===
* [[Fil:Wappen Landkreis Bautzen.svg|18px]] [[Landkreis Bautzen]] (BZ) ([[Direktionsbezirk Dresden]])
* [[Fil:Wappen Erzgebirgskreis.svg|18px]] [[Erzgebirgskreis]] (ERZ) ([[Direktionsbezirk Chemnitz]])
* [[Fil:Wappen Landkreis Goerlitz.svg|18px]] [[Landkreis Görlitz]] (GR) ([[Direktionsbezirk Dresden]])
* [[Fil:Wappen Landkreis Leipzig.svg|18px]] [[Landkreis Leipzig]] (L) ([[Direktionsbezirk Leipzig]])
* [[Fil:Wappen_Landkreis_Meissen.svg|18px]] [[Landkreis Meissen|Landkreis Meißen]] (MEI) ([[Direktionsbezirk Dresden]])
* [[Fil:Wappen Mittelsachsen.svg|18px]] [[Landkreis Mittelsachsen]] (FG) ([[Direktionsbezirk Chemnitz]])
* [[Fil:Wappen_vom_Landkreis_Nordsachsen.svg|18px]] [[Landkreis Nordsachsen]] (TDO) ([[Direktionsbezirk Leipzig]])
* [[Fil:Wappen_Landkreis_Saechsische_Schweiz-Osterzgebirge.svg|18px]] [[Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge]] (PIR) ([[Direktionsbezirk Dresden]])
* [[Fil:Wappen Vogtlandkreis.svg|18px]] [[Vogtlandkreis]] (V) ([[Direktionsbezirk Chemnitz]])
*  [[Landkreis Zwickau]] (Z) ([[Direktionsbezirk Chemnitz]])

=== Kretsfrie byer===
* [[Fil:Coat of arms of Chemnitz.svg|18px]] [[Chemnitz]] (C) (2)
* [[Fil:Dresden Stadtwappen.svg|18px]] [[Dresden]] (DD) (1)
* [[Fil:Coat of arms of Leipzig.svg|18px]] [[Leipzig]] (L) (3)

=== Byer og forsamlinger===
{{utdypende|Byer og kommuner i Sachsen}}
Sachsen består per [[1. september]] [[2010]] av til sammen 485 politisk selvstendige byer og forsamlinger ([[Gemeinde]]n). Disse fordeler seg som følger: 178 byer, herav 3 kretsfrie byer og 50 store kretsbyer (Große Kreisstädte), og 125 mindre byer, og 307 øvrige kretstilhørige forsamlinger. Interkommunalt samarbeid er utbredt: Mange byer og forsamlinger har opprettet felles administrasjoner i form av [[forvaltningsfellesskap]] og [[forvaltningsforbund]].

==== Største byer====
{| class="wikitable"
! By
! Krets
! Folketall pr.<br /> 31.12.2008
|-
| [[Leipzig]]
| align="left" |kretsfri
| align="center" |515.469
|-
| [[Dresden]]
| align="left" |kretsfri
| align="center" |512.234
|-
| [[Chemnitz]]
| align="left" |kretsfri
| align="center" |243.880
|-
| [[Zwickau]]
| align="left" |Zwickau
| align="center" |94.887
|-
| [[Plauen]]
| align="left" |Vogtlandkreis
| align="center" |66.870
|-
| [[Görlitz]] / Zhorjelc
| align="left" |Görlitz
| align="center" |56.461
|-
| [[Freiberg (Sachsen)|Freiberg]]
| align="left" |Mittelsachsen
| align="center" |41.823
|-
| [[Bautzen]] / Budyšin
| align="left" |Bautzen
| align="center" |41.161
|-
| [[Hoyerswerda]] / Wojerecy
| align="left" |Bautzen
| align="center" |39.214
|-
| [[Pirna]]
| align="left" |Osterzgebirge-Sächsische Schweiz
| align="center" |39.132
|-
| [[Freital]]
| align="left" |Osterzgebirge-Sächsische Schweiz
| align="center" |39.037
|-
| [[Riesa]]
| align="left" |Meißen
| align="center" |34.777
|-
| [[Radebeul]]
| align="left" |Meißen
| align="center" |33.387
|-
| [[Zittau]] 
| align="left" |Görlitz
| align="center" |28.906
|-
| [[Meißen]]
| align="left" |Meißen
| align="center" |27.736
|-
| [[Delitzsch]]
| align="left" |Nordachsen
| align="center" |26.958
|-
| [[Limbach-Oberfrohna]]
| align="left" |Zwickau
| align="center" |25.957
|-
| [[Glauchau]]
| align="left" |Zwickau
| align="center" |24.991
|-
| [[Markkleeberg]]
| align="left" |Leipzig
| align="center" |24.020
|-
| [[Werdau]]
| align="left" |Zwickau
| align="center" |23.146
|-
|[[Annaberg-Buchholz]]
| align="left" |Erzgebirgskreis
| align="center" |22.248
|-
| [[Coswig (Sachsen)|Coswig]]
| align="left" |Meißen
| align="center" |21.853
|-
| [[Crimmitschau]]
| align="left" |Zwickau
| align="center" |21.392
|-
| [[Borna]]
| align="left" |Leipzig
| align="center" |21.211
|-
| [[Reichenbach im Vogtland]]
| align="left" |Vogtlandkreis
| align="center" |20.746
|-
| [[Döbeln]]
| align="left" |Mittelsachsen
| align="center" |20.527
|-
| [[Auerbach (Vogtland)|Auerbach]]
| align="left" |Vogtlandkreis
| align="center" |22.629
|-
| [[Torgau]]
| align="left" |Nordsachsen
| align="center" |20.015
|-
| [[Weißwasser (Oberlausitz)|Weißwasser]] / Běła Woda
| align="left" |Görlitz
| align="center" |19.927
|}

== Befolkningsutvikling ==
{|
| valign="top" |
{| class="wikitable"
! style="background:#efefef;" | År
! style="background:#efefef;" | Innbyggere
|-
| 1905 || align="right" | 4.508.601
|-
| 1946 || align="right" | 5.558.566
|-
| 1950 || align="right" | 5.682.802
|-
| 1964 || align="right" | 5.463.571
|-
| 1970 || align="right" | 5.419.187
|-
| 1981 || align="right" | 5.152.857
|-
| 1990 || align="right" | 4.764.301
|-
| 1995 || align="right" | 4.566.603
|-
| 2000 || align="right" | 4.425.581
|-
|}
| valign="top" |
{| class="wikitable"
! style="background:#efefef;" | År
! style="background:#efefef;" | Innbyggere
|-
| 2001 || align="right" | 4.384.192
|-
| 2002 || align="right" | 4.349.659
|-
| 2003 || align="right" | 4.321.437
|-
| 2004 || align="right" | 4.296.284
|-
| 2005 || align="right" | 4.273.754
|-
| 2006 || align="right" | 4.249.774
|-
| 2007 || align="right" | 4.220.200
|-
| 2008 || align="right" | 4.192.800
|-
| 2009 || align="right" | 4.168.732
|-
|}
|}

== Politikk ==
{{utdypende|Sachsens statsministre}}
[[Fil:Semperoper-flood-2005-03-22.jpg|mini|[[Semperoperaen]] under flommen i [[Elben|Elbe]]]]

Sachsen er en forholdsvis konservativ delstat. CDU er absolutt største parti, sist ved [[Valget i Sachsen 2014|valget i 2014]]. [[Sachsens landdag|Landdagen]] er Sachsens parlament og har 124 seter. Sachsen har 4 stemmer i [[Forbundsrådet (Tyskland)|Forbundsrådet]].

=== Regjering ===
Siden [[13. desember]] [[2017]] er [[Michael Kretschmer]] [[Sachsens statsministre|statsminister i Sachsen]]. Han leder en koalisjonsregjering av CDU og SPD.

== Økonomi og næringsliv ==
=== Historikk ===
I Sachsen utviklet det seg allerede i middelalderen en stor, alternativ næringsvei til det vanlige selvforsyningsjordbruket. De rike malmforekostene i [[Erzgebirge]] har fra 1100-tallet og langt opp mot vår egen tid vært en grunnpilar i Sachsens næringsliv. Som en følge av gruvedriften oppsto ulike handverk og handel, og på 1400-tallet var Leipzig blitt et handelssentrum av europeisk rang. I perioder med nedgang i bergverkene falt befolkningen tilbake på ulike former for spesialiserte handverk, og den dag i dag sysselsetter leketøysproduksjon, kniplingsbroderi, veving og instrumentbygging et betydelig antall i småbedrifter eller som hjemmeproduksjon.

1800-tallet brakte industrialisering i stor stil til Sachsen. Tekstil- og maskinindustri, seinere finmekanikk, elektroindustri og – for Dresdens vedkommende – grafisk industri fikk et slikt oppsving at Sachsen før andre verdenskrig var en førende industriregion i Tyskland med stor innovasjonsgrad. I Sachsen så [[speilreflekskamera]]et,[[skrivemaskin|reiseskrivemaskin]]en og det første moderne [[kondom|kondomet]] dagens lys.

I DDR-perioden endret industrimønsteret seg lite. Sachsen sto for hele 40 prosent av industriproduksjonen i Øst-Tyskland, og hovedvekten lå på tekstilindustri, bilproduksjon ([[Trabant]]) og annen mekanisk industri. Før Berlinmurens fall og Tysklands gjenforening («[[Tysklands gjenforening|die Wende]]») var over halvparten av de yrkesaktive sysselsatt i industrien.

=== Omstilling etter 1990 ===
Etter Tysklands samling ble det raskt klart at store deler av den saksiske industrien var lite konkurransedyktig. Mange virksomheter hadde vært nesten utelukkende rettet mot det sovjetiske og østeuropeiske markedet, og da dette falt sammen, fikk mange bedrifter store problemer. I perioden 1989 til 2004 falt tallet på industriarbeidsplasser fra 1,5 millioner til 550&nbsp;000. Samtidig falt sysselsettingen i jordbruket kraftig, og selv om det er skapt 100&nbsp;000 nye arbeidsplasser i tjenestesektoren, har Sachsen i årene etter gjenforeningen tapt nesten 1 million arbeidsplasser. 

Sachsen har hatt en viss suksess med å trekke til seg store internasjonale selskaper i senere år. [[Volkswagen]] har overtatt bilproduksjonen i Zwickau, og har åpnet sin «[[Gläserne Manufaktur|glassfabrikk]]» i Dresden. I [[Eilenburg]] har det finsk-svenske skogindustriselskapet [[Stora Enso]] reist en av Europas største og mest moderne papirfabrikker ([[Sachsen Mill]]). Svenske [[Vattenfall]] har kjøpt seg tungt inn i energiproduksjonen og driver flere moderne [[varmekraftverk]] øst i landet. Som et eksempel på nyetablering i tjenestesektoren kan nevnes postordrefirmaet [[Quelle]]s gigantanlegg for pakking og vareforsendelse i Leipzig.

I forhold til de andre nye statene i det tidligere Øst-Tyskland innehar Sachsen fortsatt en ledende stilling, og den årlige veksten i Sachsens andel av [[bruttonasjonalprodukt]]et har siden 1991 ligget på nærmere 5 prosent.

=== Industri ===
Transportmidler og annen mekanisk industri er fremdeles en viktig bransje i Sachsens industri, selv om den målt i antall sysselsatte har gått markant tilbake. Tyngdepunktet for denne ligger langs aksen Chemnitz–Zwickau. Leipzig er et sentrum for grafisk industri, men også maskinindustri, mens Dresden utmerker seg med elektromekanisk og elektronisk industri. Ellers har den en gang så velutviklede stålindustrien og annen tungindustri gått merkbart tilbake etter gjenforeningen.

For øvrig sysselsetter nærings- og nytelsesmiddelindustrien mange over hele landet. Tradisjonelt har de mer perifere delene av Sachsen (Erzgebirge, Vogtland og Oberlausitz) spesialisert seg på handverk og småindustri av forskjellig slag, som leketøysproduksjon, instrumentbygging og tekstiler.

Gruvedriften i Erzgebirge har århundrelange tradisjoner, men hadde allerede før andre verdenskrig i lang tid vært i tilbakegang. De siste gruvene ([[Altenberg]] og [[Ehrenfriedershof]]) ble lukket i 1991. I DDR-perioden opplevde Erzgebirge en ny form for gruvedrift, nemlig brytingen av [[uran]]holdig malm, ved det tysk-sovjetiske selskapet [[Wismut]]. En periode var Wismut den tredje største uranprodusenten i verden, og hele produksjonen gikk til den sovjetiske militære og sivile atomindustrien. Etter at virksomheten opphørte, har forbundsstaten overtatt ansvaret for sikring og rehabilitering av de radioaktivt forurensa feltene og produksjonsanleggene.
[[Fil:Vattenfall Europe Kraftwerk Boxberg.jpg|thumb|300px|Boxberg kraftverk i Sachsen slapp ut 15,5 millioner tonn [[CO2]] i 2007, med fyring på [[brunkull]] (lignitt).]]

Sachsens viktigste energikilde er som før [[brunkull]]et. I dag er produksjonen konsentrert til tre store anlegg, og det offentlige har påtatt seg store utgifter med å rehabilitere nedlagte brunkullfelt. Det er en rekke små og store [[kullkraftverk]] i delstaten, og de største har følgende produksjonseffekt og årlige utslipp i 2008:<ref>[http://ec.europa.eu/environment/climat/emission/pdf/public_citl_apr2008.xls EU – liste over CO2-utslipp per installasjon].</ref>
<br/>
*[[Boxberg kraftverk]], [[Vattenfall]] – 2.570 MW, utslipp 15,5 mill. tonn CO2
*[[Lippendorf kraftverk]], [[E.ON Energie]] – 1,867 MW, utslipp 11,4 mill. tonn CO2
*[[Schkopau kraftverk]], [[E.ON Energie]] – 900 MW, utslipp 6,3 mill. tonn CO2
*[[Buschhaus kraftverk]], [[BKB]] AG – 380 MW, utslipp 2,3 mill. tonn CO2

=== Jordbruk ===
Det saksiske jordbruket har siden 1945 gjennomgått to store strukturomlegginger. I DDR-tiden ble nesten alt jordbruk nasjonalisert og organisert gjennom rundt 800 store landbrukskollektiver ([[Landwirtschaftliche Produktionsgenossenschaft|LPG]]-er). Etter oppløsningen av DDR er disse dels omgjort til rundt 650 agrarforetak, dels til cirka 8000 private gardsbruk. Samtidig er jordbruket blitt kraftig effektivisert. Hovedproduktene fra det saksiske landbruket er korn, ost og frukt – særlig epler. I husdyrholdet har det vært en omlegging fra svinehold til fedrift, men husdyrtallet er gått kraftig tilbake etter 1990.

=== Turisme ===
Sachsen har på grunn av sine naturskjønnheter et stort potensial for turisme. Naturlig nok er reiselivsnæringa ennå ung, men det har vært en fordobling i antall besøkende til Sachsen i siste tiårsperiode. Med opprettelsen av turistruter som [[Sächsische Silberstrasse]] og [[Sächsische Weinstrasse]] og utbygging av sykkelveinettet håper en at tilstrømningen skal fortsette å øke i de kommende årene.

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År. kilde
|-
| BNP 
| 88,71 mrd EUR
|
| 2006, ''Tyske Statistikkbyrå'' (destatis.de)
|-
| BNP-vekst 2006
|  4,0 %
|
|  2006, ''Tyske Statistikkbyrå'' (destatis.de)
|-
| Arbeidsløshet
| 17,0 %
|
| 2006, ''Tyske Statistikkbyrå'' «Statistisches Jahrbuch 2007»
|-
| Inntekt per ansatt
|  31,788 EUR
|
|  2006, ''Tyske Statistikkbyrå'' «Statistisches Jahrbuch 2007»
|}
<small> Kilde: ''Tyske Statistikkbyrå'', www.destatis.de. </small>

== Språk og kultur ==
Språket som brukes i Sachsen, hovedsakelig meissiske og lausitzske dialekter, hører til den østmiddeltyske dialektgruppen. Det eksisterer også vogtlandske og erzgebirgske dialekter som blandingsformer med østfrankisk og nordbayersk.

=== Religion ===
Sachsen er overveiende [[Protestantisme|protestantisk]] (evangelisk-luthersk), og andelen [[Den katolske kirke|katolikker]] er forholdsvis liten. Andre religioner som [[islam]] og [[jødedom]] er også representert. Som følge av 40 års kommunisme er imidlertid større deler av befolkningen i vesentlig grad sekularisert, og kirkesøkningen er betydelig mindre enn i det vestlige Tyskland.

=== Kultur ===
Arkitekter med tilknytning til Sachsen: [[George Bähr]].

Bildekunstnere med tilknytning til Sachsen: [[Caspar David Friedrich]], [[Max Klinger]], [[Ernst Ludwig Kirchner]], [[Oskar Kokoschka]], [[Otto Dix]].

Forfattere med tilknytning til Sachsen: [[Erich Kästner]], [[Gotthold Ephraim Lessing]], [[Karl May]], [[Stefan Heym]]. Familien [[Tolkien]] (bl.a. [[John Ronald Reuel Tolkien|J.R.R. Tolkien]]) stammet fra Sachsen.

Komponister med tilknytning til Sachsen: [[Johann Sebastian Bach]], [[Robert Schumann]], [[Heinrich Schütz]], [[Richard Wagner]], [[Felix Mendelssohn|Felix Mendelssohn-Bartholdy]].

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Portal|Tyskland}}
{{Tysklands delstater}}
{{Stater innen Weimarrepublikken|skjult=ja}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sachsen| ]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1990]]