Redigerer Sabeltannkatter

{{Taksoboks
| bilde=Smilodon californicus.jpg
| bildetekst=[[Smilodon]] (''Smilodon californicus'')
| norsknavn=sabeltanntigere 
| vitenskapsnavn=Machairodontinae
| autor=[[Theodore Gill|Gill]]
| autorår=[[1872]]
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Rovpattedyr]]
| familia = [[Kattedyr]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall=0
| utbredelse=[[Afrika]], [[Eurasia]], [[Amerika]]
| habitat=terrestrisk, [[temperert klima]]}}
* [[Smilodontini]]
* [[Homotherium|Homotherini]]
{{Taksoboks-slutt}}
'''Sabeltannkatter''' (Machairodontinae), eller '''sabel(tann)tigere''' som mange fortsatt liker å kalle dem, er en utdødd underfamilie av [[kattedyr]]. Gruppen oppsto i [[oligocen]] og døde ut mot slutten av siste [[istid]] for ca. 10&nbsp;000 år siden.

Disse kattedyrene er kjent for sine forstørrede [[hoggtann|hoggtenner]], men ikke alle hadde like store hoggtenner som [[smilodon]]. Hos flere arter var forstørrelsen faktisk ganske beskjeden.

Til tross for tilnavnene ''sabeltanntigere'' eller ''sabeltigere'', er det bevist at disse kattene ikke er nærmere beslektet med verken [[tiger]] eller noen andre nålevende [[kattedyr]]. I den grad man kan snakke om slektskap til dagens katter, er [[gepard]]en sabeltannkattenes nærmeste nålevende slektning, men også dette slektskapet er fjernt.

==Økologi hos sabeltannkatter==
Sabeltannkattene utviklet seg i en annen økologisk retning enn andre kattedyr. De store hjørnetennene betydde at kraniet måtte endre seg. Det er antatt, med bakgrunn i beregninger, at sabeltannkatter kunne åpne munnen i opp mot 110 graders vinkel, i motsetning til moderne tigre som kun klarer 65 grader. Med unntak av treleoparder, som kan åpne kjeften i opp mot 90 graders vinkel, er det normale for katter generelt 55–65 grader. Hos sabeltannkattene førte det enorme gapet til at bittet ble mindre kraftfullt, så dyra utviklet en ny jaktteknikk der byttet ble «dolket». Store katter generelt biter i strupen på byttet til det dør av kvelning, noe som krever store krefter. Sabeltannkattene dolket byttet gjennom å penetrere huden og å ramme halspulsåra hos byttet med de lange dolketennene.<ref name="Videnskap">[http://videnskab.dk/miljo-naturvidenskab/sabelkatten-dolkede-sine-ofre «Sabelkatten dolkede sine ofre»], ''Videnskap.dk'' 17. oktober 2008</ref> I dag er det bare kjent at [[jaguar]]en bruker en lignende teknikk, men den bruker rå kraft ([[bitestyrke]]) til å penetrere hodeskallen på byttet sitt. Treleopardene vet man foreløpig ikke nok om til å kunne fastslå jaktteknikken, selv om det er antatt at den bruker en jaguarlignende teknikk. [[Jeksel|Jekslene]] var egnet til knusing, og i del av dem har delvis også vært [[durofag]]er.

Selv om tennene og jaktteknikken gjorde sabeltannkatter til et hurtig og effektiv rovdyr, var det også de spesialiserte tennene som førte til at dyret døde ut. De malte seg opp i et hjørne: Deres jaktteknikk gjorde det mulig å jage store byttedyr som betalte seg energimessig, og da den siste istid kom for 11 000 år siden, endret miljøet seg. Da byttedyrene forsvant, forsvant også sabeltannkattene.<ref name="Videnskap" />

==Inndeling av sabeltannkatter==
Sabeltannkattene deles gjerne inn i to hovedretninger etter hoggtennene; ''dolketannkatter'' og ''sabeltannkatter''. Dolketannkattene hadde forstørrende smale hoggtenner i overkjeven og kompakte kropper. Sabeltannkattene hadde bredere og kortere hoggtenner i overkjeven. Kroppen hadde dessuten en smidigere form og lenger lemmer. Flere forskere har tatt til orde for at sabeltannkattene ikke utgjør noen naturlig gruppe, men representerer flere uavhengige linjer som alle har utviklet store «sabeltenner» for å leve av store byttedyr. I dag er [[treleoparder]] de kattedyra som har lengst hjørnetenner i forhold til kroppen, og hodeskallen har utviklet flere fellestrekk med sabeltannkattene, som tilsynelatende gjør dem primitive.

Det er beskrevet en rekke arter og to grupper, hvorav bare en anerkjennes fullt ut. Dette er Smilodontini, hvor man blant annet finner ''[[Smilodon]]''. De to andre gruppene er «Metailurini» og «Homotherini». Metailurini er imidlertid senere reklassifisert som en gruppe under [[Felinae]]. I tillegg til slektene og artene i disse gruppene er det også beskrevet sju slekter/arter som mangler tilhørighet til en gruppe.

[[Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo|Naturhistorisk museum]] på Tøyen i Oslo har hodeskalle av en ''Smilodon'' utstilt.

==Andre grupper med tilsvarende utrustning==
Sabeltannede predatorer har utviklet seg ganske mange ganger blant [[therapsider]] og [[pattedyr]]. Disse andre «sabeltanntigrene» er ikke nært beslektet med Machairodontinae og er et resultat av [[konvergent evolusjon]]. Blant de mest kjente er [[Barbourofelidae|barbourofelider]], [[Falske sabeltannkatter|nimravider]] og «sabelpungtigeren» ''[[Thylacosmilus]]''.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Utdødde kattedyr]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1872]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Theodore Gill]]