Redigerer Sabazios

[[Fil:Musée Picardie Archéo 07.jpg|thumb|Jupiter Sabazios, magisk objekt fra romersk dyrkelse av Sabazios.]]
'''Sabazios''' ([[gresk]]: Σαβάζιος) er en himmel- og fadergud til [[Frygere|frygerne]] og [[Trakere|trakerne]], framstilt som en rytter. I [[indoeuropeiske språk]], som [[frygisk]], er ''-zios''-elementet i navnet hans avledet fra ''dyeus'', felles forgjenger til [[latin]]ske ''deus'', «gud», og greske [[Zevs]]. Grekerne tolket den frygiske Sabazios<ref>Ulike stavemåter, som ''Sawadios'' i inskripsjoner, kan vise seg å være diagnostisk i etableringen av en opprinnelse, i henhold til Ken Dowden i gjennomgangen av  E.N. Lane: ''Corpus Cultis Jovis Sabazii'' 1989 for ''The Classical Review'', 1991:125.</ref> med både Zevs og [[Dionysos]],<ref>Se ''[[Interpretatio graeca]]''.</ref> er billedmessige representasjoner av ham, selv i [[Romerriket|romersk]] tid, alltid sittende på hesteryggen som en [[Nomade|nomadisk]] ryttergud som svingte sin karakteristiske maktstav.

== Trakiske og frygiske Sabazios ==
[[Fil:Bavarian Warmblood.jpg|thumb|left|Sabazios var sterkt forbundet med hestekulturen.]]
Det synes sannsynlig at utvandrende frygere brakte med seg Sabazios da de innvandret og bosatte seg i Anatolia tidlig på 1000-tallet f.Kr. og at gudens opprinnelse må ha oppstått i områdene [[Oldtidens Makedonia|Makedonia]] og [[Trakia]]. Det nylig oppdagede antikke helligdommen Perperikon i østlige Trakia er antatt å ha vært helliget Sabazios. Makedonerne var også kjente som ryttere, hesteoppdrett og hestedyrkere opp til tiden til [[Filip II av Makedonia]], hvis egentlige fornavn ''Filippos'' i seg selv har betydningen «han som er glad i hester», fra ''filos'', «elsket» + ''hippos'', «hest».<ref>Online Etymology Dictionary: [http://www.etymonline.com/index.php?term=Philip «Philip»]</ref>

En mulig tidlig konflikt mellom Sabazios og hans tilhengere med den stedegne [[modergudinne]]n i Frygia, [[Kybele]], er kanskje reflektert i [[Homer]]s korte referanse til de ungdommelige bedriftene til [[Priam]] av [[Troja]] som støttet frygerne i deres krig mot [[Amasoner|amasonene]]. Et aspekt av et kompromiss i den religiøse avtalen, tilsvarende til andre slike mytiske tilpasninger og utjevninger over hele det egeeriske kulturen, kan bli lest i den senere frygiske kong Gordias' adopsjon av Midas «med Kybele» og hennes beskyttelse.<ref>Senere greske mytografer reduserte Kybeles rolle til «hustru» i denne konteksten; opprinnelig ville Gordas ha styrt i gudinnes navn som hennes synlige representant.</ref>

Et vesen ved den stedegne religionen var måneoksen, eller en [[hellig okse]], assosiert med Kybele. Sabazios' forhold til gudinnen kan bli avlest i motivet til en romersk marmorrelieff, som i dag er ved det amerikanske [[Museum of Fine Arts (Boston)| Museum of Fine Arts]] i [[Boston]], hvor gudens hest plasserer sin hov på oksens hode.<ref>[http://www.mfa.org/collections/object/zeus-sabazios-151211 Zeus Sabazios at the Museum of Fine Arts Boston]</ref> Det ikoniske bildet avlest i den romerske konteksten er antagelig en referanse til en langt eldre myte fra Anatolia. 

== Gud på hesteryggen ==
[[Fil:Sabazios MNIR IMG 6299.JPG|thumb|right|300px|Trakisk rytterrelieff, det rumenske nasjonalmuseum.]]
Under den romerske keiser [[Gordian III]] ble guden som rytter avbildet på mynter i [[Tlos]] i [[Lykia]] i Anatolia, og ved [[Istros]], en tidligere gresk by ved utløpet av [[Donau]] ved [[Svartehavet|Svarthavskysten]]. Det er antatt at den unge keiserens bestefar kom fra en familie i Anatolia grunnet hans uvanlige familienavn Gordianus.<ref>[http://mihalkam.ancients.info/giiilycia.html Sabazios på mynter], illustrert i M. Halkam-samlingen</ref> Det ikoniske bilet av guden eller helten på hesteryggen i kamp med en [[Ktoniske guder|ktonisk]] slange, som hans hest tramper på, opptrer også på keltiske [[Votivsten|votivsøyler]], og da kristendommen ble innført, var disse enkle å omforme til å handle om [[sankt Georg]] og dragen.

==Sabazios i Athen ==
De ekstatiske østlige ritualene som ble praktisert av hovedsakelig kvinner i Athen, ble blandet sammen av retoriske grunner av [[Demosthenes (taler)|Demosthenes]] for å underminere sin meningsmotstander, politikeren [[Aischines]], da han beskyldte dennes mor for å delta i kultiske sammenhenger:

{{sitat|Da du ble myndig medvirket du din mor i hennes innvielser og andre ritualer, og leste høyt fra kultiske skrifter... Du gned kinnfeite slanger og svingte dem over hodet ditt mens du ropte ''Euoi saboi'' og ''hues attes, attes hues''.<ref>Demosthenes: ''De corona'' 260; [[Attis]], slangekult, Sabazios, Dionysos (Aischines er karakterisert som «[[eføy]]bærer» og «liknos-bærer», og «kultiske skrifter» indikerer både en [[orfisme|orfisk]] forbindelse som tilknytning til [[dionysiske mysterier]], men han er ikke på annet vis forbundet til kulter med utenlandsk preg i 400-tallets Athen.</ref>}}

==Transformasjon til ''Sabazius''==
Omformingen av Sabazios til den [[Romerriket|romerske]] verden synes å ha skjedd i stor grad via byen [[Pergamum]] i [[Mysia]].<ref>Lane 1989.</ref> Den naturlige [[Synkretisme|synkretiske tilnærmingen]] av gresk religion har sløret særtrekkene. Senere greske skribenter som [[Strabon]] på 100-tallet e.Kr., knyttet Sabazios med [[Zagreus]] (en uklar gresk guddom som ofte ble identifisert med [[Dionysos]]) blant frygiske prester og deltagere av ritualene til [[Rhea (mytologi)|Rhea]] og Dionysos.<ref>Strabon; ''Geografi'', 10.3.15.</ref> Strabons samtidige på [[Sicilia]], [[Diodorus Siculus]], sammensmeltet Sabazios med den hemmelige "andre" Dionysos, sønn av Zeus og Persefone,<ref>[[Diodorus Siculus]], 4.4.1.</ref> en forbindelse som ikke er frambrakt av bevarte inskripsjoner, hvilket er utelukkende henvist til ''Zeus Sabazios''.<ref>E. N. Lane har benyttet mye energi på å avvise denne utstrakte sammensmelting: Lane: «Towards a definition of the iconography of Sabazios», ''Numen''  '''27''' (1980:9-33), og ''Corpus Cultis Jovis Sabazii:'' i: ''Études Préliminaires aux Religions Orientales dans l'Empire Romain: Conclusions'' '''100'''.3  (Leiden, etc: Brill) 1989.</ref> Den kristne [[Klemens av Alexandria]] hadde blitt informert at de hemmelige mysteriene til Sabazius som ble praktisert av romerne involverte en slange, et [[Ktoniske guder|ktonisk]] vesen som ikke var tilknyttet rytterguden fra Frygia: «'Gud i skjødet' er et mottegn til mysteriene til Sabazius' innvidde.» Klemens rapporterte: «Dette er en slange, gått gjennom skjødet til de innvidde».<ref>Klemens av Alexandria: ''Protrepticus'', 1, 2, 16.</ref>

Langt senere kunne den bysantinske greske encyklopediske ''[[Suda]]'' (900-tallet) likefremt slå fast:

{{sitat|Sabazios... er det samme som Dionysos. Han ervervet denne formen for adresse fra ritualene vedrørende til ham; for barbarenes rop, det bakkiske rop  'sabazein'. Således kom en del grekere til følge skikken og rope 'sabasmos'; derfor [ble] Dionysos [til] Sabazios. De pleide også å kalle 'saboi' de stedene som hadde blitt dedikert til ham og hans [[Mænade|bakkantinnene]]... Demosthenes [i talen] «På vegne av Ktesiphon» [nevner dem]. En del sier at Saboi er begrepet for de som er dedikerte til Sabazios, at det er til Dionysos, akkurat som de [dedikerte] til Bakkhos [er] Bakkhoi. De sier at Sabazios og Dionysos er det samme. Således sier en del at grekerne kaller Bakkhoi Saboi."<ref>''Suda'', under 'Sabazios,' 'saboi'; Sider, David: «Notes on Two Epigrams of Philodemus» i: ''The American Journal of Philology'', '''103'''.2 (Sommer 1982:208-213) ss. 209f.</ref>}}

På romerske steder, skjønt en inskripsjon bygget inn i veggen til klosterkirken San Venanzio i Ceperana antyder en renessansehumanist,<ref>Antonio Ivani, skrifter til hans medhumanist Antonio Medusei, 15. juli 1473; notert i Weiss, Roberto (1969): ''The Renaissance Discovery of Classical Antiquity'', s. 116.</ref> hadde blitt bygget på grunnmuren til et tempel for Jupiter Sabazius, i henhold til moderne forskere har ikke et tempel helt og holdent blitt viet Sabazius, rytterguden i åpen luft, noen gang blitt lokalisert,<ref>Lane, E.N. (1989): «Corpus Cultis Jovis Sabazii» i: ''Études Préliminaires aux Religions Orientales dans l'Empire Romain'' '''100'''.3 ''Conclusions'' (Leiden, etc: Brill), s. 48.</ref> små votivhender, vanligvis gjort i kobber eller bronse, er ofte blitt assosiert med kulten til Sabazios. Mange av disse hendene har små perforeringer ved sokkelen som antyder at de kan ha vært festet til trestolper og løftet fram i prosesjoner. [[Symbolisme]]n til disse objektene er ikke helt forstått.<ref>Vermaseren, M.J. (1983): «Corpus Cultis Jovis Sabazii» i: ''Études Préliminaires aux Religions Orientales dans l'Empire Romain'' '''100'''.1 (Leiden, etc: Brill) har samlet de hender som er kjente.</ref>

== Jødisk digresjon ==
De første jødene som bosatte seg i Roma ble utvist i 139 f.Kr. sammen med astrologer fra Kaldea av Cornelius Hispalus,<ref>Ando, Clifford (2009): [http://books.google.no/books?id=zdDPRJ-3VQ0C&pg=PA70&lpg=PA70&dq=Cornelius+Hispalus&source=bl&ots=-j8jbtUQNp&sig=GiCHGKABa4_9mRUx7WwzRABUQzU&hl=no&sa=X&ei=KquJT-O9FMeA4gSmiZBP&ved=0CDcQ6AEwAg#v=onepage&q=Cornelius%20Hispalus&f=false ''The Matter of the Gods: Religion and the Roman Empire''], University of California Press, s. 70</ref><ref>Lane, Eugene N. (1979): [http://www.jstor.org/discover/10.2307/299057?uid=3738744&uid=2129&uid=2&uid=70&uid=4&sid=21100720360071 «Sabazius and the Jews in Valerius Maximus: A Re-Examination»] (via Jstore), ''The Journal of Roman Studies'' Vol. 69, ss. 35-38</ref> begrunnet av en lov som forbød [[propaganda]] som «korrumperte» kulten til «Jupiter Sabazius», i henhold til sammendraget av en tapt bok av Valerius Maximus:

{{sitat|Gnaeus Cornelius Hispalus, praetor peregrinus i året til konsulatet til Marcus Popilius Laenas og Lucius Calpurnius, beordret astrologene ved et edikt til å forlate Roma og Italia i løpet av ti dager ettersom ved et bedragersk fortolkning av stjernene har de forskrekket omskiftelige og tåpelige sinn, således skaffet seg profitt på sine løgner. Den samme praetor forviste jødene, som forsøkte å forpeste den romerske skikken med kulten til Jupiter Sabazius, til å reise tilbake til sine hjem.<ref>[http://www.fh-augsburg.de/~harsch/Chronologia/Lspost01/Valerius/val_fac1.html#03 (Valerius Maximus), epitome of ''Nine Books of Memorable Deeds and Sayings'', i. 3, 2], se Exemplum 3. [Par.]</ref>}}

Ved dette er det antatt at romerne identifiserte den jødiske [[Jahve]] ''Saboas'' («av vertsfolket») som [[Jupiter (gud)|Jove Sabazius]].

Denne feilaktige forbindelsen mellom Sabazios og Sabaos har ofte blitt gjentatt. Tilsvarende har Plutark opprettholdt at jødene dyrket [[Dionysos]], og at dagen for [[Sabbat (jødisk)|sabbaten]] var en festival for Sabazius.<ref>Plutark: ''Symposiacs'', iv, 6.</ref> Plutark har også diskutert identifiseringen av den jødiske gud med den «egyptiske» (egentlig arkaiske greske) guden [[Tyfon (mytologi)|Tyfon]], en identifisering han senere avviste, skjønt identifiseringen mellom [[Tyfon (mytologi)|Tyfon]]-[[Set]] og [[Jahve]] er ikke i seg selv kontroversiell da den er godt bevitnet i den hebraiske praksis fra 300-tallet f.Kr. og ut på 100-tallet e.Kr. De som dyrket den sene greske [[Monoteisme|monoteistiske]] [[Hypsistos]], aksepterte å dyrke den jødiske gud under dette navnet.

== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Himmel- og værguder]]
[[Kategori:Mytologi]]
[[Kategori:Hester]]