Redigerer Saarland (1947–1956)

{{Infoboks tidligere land2
|lokalt navn = Saarland
|grunnlagt = 1947
|år start = 1947
|år slutt = 1956
|hovedstad = Saarbrücken
|styreform = republikk
|kortnavn = Saarland
|flagg = Flag of Saar (1947–1956).svg
|våpen = Wappen Saarland 1948.svg
|f1 = Den allierte okkupasjonen av Tyskland
|flagg f1 = Merchant Flag of Germany (1946-1949).svg
|e1 = Tyskland
|flagg e1 = Flag of Germany.svg
|kart = Germany Laender Saarland.png
|idag = Tyskland
}}
'''Saarland''' ble etter [[andre verdenskrig]] først okkupert av amerikanske tropper, men ble allerede høsten 1945 del av [[den franske okkupasjonssonen]]. I oktober 1946 ble området adskilt fra resten av sonen som et eget tollområde. En folkevalgt forsamling vedtok i 1947 egen forfatning for Saarland, og i perioden 1947–1956 eksisterte det som en autonom republikk.

Republikken var del av Frankrikes økonomiske system, og sto under kontroll- og instruksjonsmyndighet av [[Den allierte høykommisjon|den franske høykommissær]]. Borgerne var uten fullstendig presse- og ytringsfrihet. Partier og aviser som talte for en gjenforening med Tyskland, var forbudt.

[[Parisavtalene]] forutsatte at Saarland skulle styres av [[Den vesteuropeiske union]]. I en folkeavstemningen i 1955, ble denne styreformen forkastet med mer enn to tredjedels flertall. Resultatet ble tolket som et ønske om innlemmelse i [[Tyskland|Forbundrepublikken Tyskland]], og i 1957 ble [[Saarland]] [[Tysklands delstater|Tysklands tiende delstat]].

== Okkupasjonssone og tollgrense ==
Saarland ble etter avslutningen av [[andre verdenskrig]] i mai 1945, befridd av amerikanske tropper. De allierte opprettet ved [[Berlin-erklæringen (1945)|Berlin-erklæringen]] i juni 1945 fire okkupasjonssoner, og Saarland ble en del av [[den franske okkupasjonssonen]]. I august 1945 overtok en fransk militærregjering styret av den tidligere tyske delstaten. Mot slutten av 1946 trakk Frankrike opp en tollgrense, som skilte Saarland fra resten av den franske sonen.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/politik/hintergrund-aktuell/211320/saarland-wird-franzoesisch|tittel=1945: Das Saarland wird französisch {{!}} bpb|besøksdato=2017-12-28|fornavn=Bundeszentrale für politische|etternavn=Bildung|språk=de|verk=www.bpb.de}}</ref>

== Forfatningen fra 1947 ==
[[Fil:Personalausweis Typ A Saarland (1953) 01.jpg|miniatyr|Saarlandsk (saarländisch, sarrois) identitetskort]]
[[Fil:Kurssatz-saar.gif|miniatyr|Saarfranken, Mynter i Saarland]]
[[Fil:Verfassung des Saarlandes 1948.jpg|miniatyr|Saarlands grunnlov]]
[[Fil:WP Johannes Hoffmann 1941.jpg|miniatyr|Senere statsminister Johannes Hoffmann, her i 1941]]

I 1947 vedtok en folkevalgt forsamling en egen forfatning for Saarland, og dermed ble regimet til den franske militærregjering avsluttet.<ref name=":1">{{Kilde www|url=http://archiv.jura.uni-saarland.de/Gesetze/saar-gesetze/3101.htm|tittel=Verfassung des Saarlandes|besøksdato=2017-12-29|verk=archiv.jura.uni-saarland.de|sitat=Das Saarland ist ein autonom, demokratisch und sozial geordnetes Land und wirtschaftlich an Frankreich angeschlossen.|arkiv-dato=2017-03-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170329050418/http://archiv.jura.uni-saarland.de/Gesetze/saar-gesetze/3101.htm|url-status=yes}}</ref> Forfatningen understreket blant annet Saarlands autonomi, tilknytningen til Frankrikes økonomi og [[Den allierte høykommisjon|den franske høykommissærs]] kontroll- og instruksrett over området. Saarland hadde egen landdag. Den [[Fransk franc|franske franc]] ble innført som valuta. Saarland fikk et eget flagg, og borgerne fikk saarlandsk statsborgerskap, kalt «sarrois».<ref name=":0"/><ref>{{Kilde www|url=https://www.landtag-saar.de/der-landtag/ein-langer-weg-nach-europa/das-saarland-nach-1945|tittel=Das Saarland nach 1945|besøksdato=2017-12-28|forlag=Der Landtag des Saarlandes|sitat=Das Saarland ist ein autonom, demokratisch und sozial geordnetes Land und wirtschaftlich an Frankreich angeschlossen. Verfassung des Saarlandes vom 15. Dezember 1947|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180901145722/https://www.landtag-saar.de/der-landtag/ein-langer-weg-nach-europa/das-saarland-nach-1945|arkivdato=2018-09-01|url-status=død}}</ref><ref name=":3">{{Kilde avis|tittel=Zeitgeschichte: Heim ins Reich|avis=Die Zeit|url=http://www.zeit.de/online/2007/01/Saarland/komplettansicht|besøksdato=2017-12-30|etternavn=Redmann|fornavn=Karsten|dato=2009-05-12|språk=de-DE|issn=0044-2070}}</ref>

I juridiske diskusjoner har det vært uenighet om det var naturlig å karakterisere Saarland som et [[protektorat]] under Frankrike. Et slikt uttrykk inneholder forfatningen uansett ikke.<ref>{{Kilde avis|tittel=- Die Präambel macht den Unterschied|avis=Deutschlandfunk Kultur|url=http://www.deutschlandfunkkultur.de/die-praeambel-macht-den-unterschied.1001.de.html?dram:article_id=235212|besøksdato=2017-12-29|språk=de-DE}}</ref><ref name=":1"/>

== Økonomisk fremgang og politisk sensur ==
Den franske franc var så lenge republikken varte, en stabil valuta. Saarland opplevde økonomisk fremgang, på et tidspunkt som lå forut for Tysklands såkalte [[Wirtschaftswunder]]. Det ble blant annet grunnlagt et universitet, og bygget nytt nasjonalteater. Den saarlandske befolkning kunne takket være franske bevilgninger nyte godt av sosialbidrag som var langt bedre enn i Tyskland.<ref>{{Kilde bok|tittel=Adenauer|etternavn=Henning|fornavn=Köhler|utgiver=Propyläen|år=1994|isbn=3549054440|side=901|kapittel=Die Rückkehr der Saar|sitat=Denn die von Frankreich eigeführten Leistungen der Sozilpolitik, die die entsprechenden westdeutschen damals weit überstiegen, wogen für manchen schwerer.}}</ref>

Befolkningens politiske frihet var imidlertid begrenset. Det fantes ingen politiske partier, og ingen menings- eller pressefrihet. Presse eller partier som talte for en nærmere tilknytning til Tyskland, var forbudt.<ref name=":0"/>

== Folkeavstemningen i 1955 ==
=== Bakgrunn ===
Situasjonen i Saarland ble en belastning for forholdet mellom Tyskland og Frankrike, som begge strevet for å finne frem til forsoning etter andre verdenskrig. Frankrike ville ikke gi slipp på dette rike industriområdet, og vurderte å annektere det. Den tyske regjeringen vegret seg mot en endelig beslutning.<ref name=":3"/>

I [[Parisavtalene]] fra 1955, ble det avtalt et eget saarstatutt, som endelig skulle avgjøres av en folkeavstemning. Forslaget kom opprinnelig fra Frankrikes utenriksminister [[Robert Schuman|Robert Schumann]].<ref name=":3"/> Saarland skulle etter statuttet ligge under [[Den vesteuropeiske union]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/politik/hintergrund-aktuell/193382/pariser-vertraege-20-10-2014|tittel=60 Jahre Pariser Verträge {{!}} bpb|besøksdato=2017-12-28|fornavn=Bundeszentrale für politische|etternavn=Bildung|språk=de|verk=www.bpb.de}}</ref>

Ideen om internasjonal administrasjon i området var ikke ny. Det noe mindre [[Saargebiet]], som imidlertid lå innenfor grensene til det senere Saarland, ble etter [[Versaillestraktaten]] fra 1919, lagt under Folkeforbundet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/kapitel/ns-regime/aussenpolitik/saarabstimmung-1935.html|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: NS-Regime|besøksdato=2017-12-31|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches|etternavn=Museum|språk=de|verk=www.dhm.de}}</ref> Etter en folkeavstemning i 1935 ble den internasjonale status opphevet og Saarland tilbakeført til Tyskland. Under avstemningen gikk 90,7 % for en gjenforening med Tyskland, mens 8,8 % stemte for status quo. Mindretallet var den gangen sosialister og kommunister, men også medlemmer av [[Deutsche Zentrumspartei|Zentrum]]. Historikeren [[Henning Köhler]] antar at deres motivasjon for å stemme nei, ikke var motstand mot gjenforening med Tyskland, men gjenforening med det nasjonalsosialistiske regimet som da eksisterte.<ref>{{Kilde bok|tittel=Adenauer|etternavn=Henning|fornavn=Köhler|utgiver=Propyläen|år=1994|isbn=3549054440|side=900|kapittel=Die Rückkehr der Saar|sitat=Das war die kleine antifaschistische Minderheit gewesen, die nicht grundsätzlich die Rückkehr nach Deutschland, sondern nur die Eingliederung in das NS-Regime abgelehnt hat.}}</ref>

=== Valgkamp og diskusjonen i utlandet ===
Tre måneder før folkeavstemningen 23. oktober 1955, ble de tyske partiene igjen tillatt, og sensuren opphevet.<ref>{{Kilde bok|tittel=Adenauer|etternavn=Henning|fornavn=Köhler|utgiver=Propyläen|år=1994|isbn=3549054440|side=900|kapittel=Die Rückkehr der Saar|sitat=Das Plebiszit war auf den 23. oktober 1955 festgesetzt. Drei Monate vorher wurden die bisher verbotenen deutschen Parteien zugelassen und die Zensur aufgehoben.}}</ref>

Tysklands daværende kansler [[Konrad Adenauer]] som hadde underskrevet [[Parisavtalene]], gikk inn for stadfestelse av statuttet.<ref>{{Kilde bok|tittel=Adenauer|etternavn=Henning|fornavn=Köhler|utgiver=Propyläen|år=1994|isbn=3549054440|side=900|kapittel=Die Rückkehr der Saar|sitat=Warum hat Adenauer so lange und so hartnäckig an der Lösung, wie sie das Saar-Statut vorsah, festgehalten?}}</ref> I Tyskland møtte han motstand både fra SPD og FDP, men i også egne rekker. [[Jakob Kaiser]], i samme parti som Adenauer og minister for indretyske forhold, bevilget penger til den tyske opposisjonen i Saarland.

Saarlands statsminister [[Johannes Hoffmann (politiker)|Johannes Hoffmann]] ledet kampen for saarstatuttet. Konrad Adenauer ble i valgplakater beskyldt for brodermord med følgende tekster: «Kain, hvor er din broder Abel – Adenauer, hvor er [[Saar (elv)|Saar]]?» (''Kain, wo ist dein Bruder Abel? – Adenauer, wo ist die Saar?''). Organisasjonen ''Heimatbundes'' som var ledet av Heinrich Schneider, talte for gjenforening med Tyskland. Adenauer gjentok ofte opplysningen om at Schneider var tidligere medlem av [[NSDAP]].<ref name=":4"/> Schneider ble medlem av partiet i 1931, men i 1937 ekskludert for sin støtte til forfulgte.<ref name=":4">{{Kilde bok|tittel=Adenauer|etternavn=Henning|fornavn=Köhler|utgiver=Propyläen|år=1994|isbn=3549054440|side=901|kapittel=Die Rückkehr der Saar|sitat=Schneider war zwar seit 1931 Mitglied der NSDAP gewesen, sicherlich auch ein überzeugter Anhänger der Bewegung, aber 1937 wegen der Unterstützung von Verfolgten aus der Partei ausgeschlossen worden.}}</ref><ref name=":3"/>

Den norske avisen ''[[Aftenposten]]'' mente at et nei ville medføre at de tyske aviser igjen ville bli forbudt. Ved å si nei til statuttet ville saarlenderne ifølge avisen samtidig si nei til de demokratiske rettighetene statuttet ga dem.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Tyskerne i Saar pisker opp stemningen|publikasjon=Aftenposten|dato=1955-10-22|forfattere=Ingebrigt Løberg|sitat=Mange saalendere vil dermed bli skuffet, for en forkastelse av avtalen vil ikke by på noe håp om tilslutning til Tyskland, slik «nei»-tilhengerne sier, men alt vil vende tilbake til det gamle. De tyske partier og de tyske aviser vil igjen bli forbudt, slik at saarlenderne har sagt «nei» til de demokratiske rettigheter som avtalen ville gitt dem.}}</ref>Disse rettighetene omfattet ikke retten til å tale for retten til gjenforening med Tyskland.<ref name=":0"/> Den tyske avisen ''[[Frankfurter Allgemeine Zeitung]]'' i Frankfurt mente derimot at et nei ikke kunne runge høyt nok.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Tyskerne i Saar pisker opp stemningen|publikasjon=Aftenposten|dato=1955-10-22|forfattere=Bjørn Heimar|sitat=Saarlendernes "nei" kan ikke runge høyt nok, skriver Vest-Tysklands mest innflytelsesrike avis, Frankfurter Allgemeine Zeitung.}}</ref>

=== Valgresultat ===
Valgdeltakelsen under folkeavstemningen var 97,5 %, og statuttet ble forkastet av et flertall på 67,7 %.<ref name=":2"/>Avstemningen ble tolket som et ønske fra befolkningen om innlemming i [[Tyskland|Forbundsrepublikken Tyskland]].<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.saarland.de/122958.htm|tittel=Saarstatut und Volksabstimmung 1955 {{!}} Saarland.de|besøksdato=2017-12-28|etternavn=Saarland|språk=DE|verk=www.saarland.de|arkiv-dato=2017-12-31|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171231212517/https://www.saarland.de/122958.htm|url-status=død}}</ref>

{|class="wikitable" style="text-align:right"
!
!Stemmer
!%
|-
|align=left|Ja||{{formatnum:201973}}||32,29
|-
|align=left|Nei||{{formatnum:423434}}||67,71
|-
|align=left|ugyldige/blanke||{{formatnum:15725}}||–
|-
|align=left|'''Sum'''||'''{{formatnum:641132}}'''||'''100'''
|-
|align=left|Registrerte velgere/valgdeltakelse||662.849||97,55
|-
|align=left colspan=3|<small>Kilde:<ref>{{Kilde www|url=http://www.saar-nostalgie.de/Ergebnis_Folgen.htm|tittel=Ergebnisse und politische Folgen der Volksbefragung|besøksdato=2017-12-31|fornavn=Rainer|etternavn=Freyer|verk=www.saar-nostalgie.de}}</ref></small>
|}

=== «Den lille gjenforeningen» ===
I en avtale inngått våren 1956 i Luxembourg, ble Tyskland og Frankrike enige om at Saarland fra 1. januar 1957 skulle være del av Tyskland.<ref name=":0"/> Sammenslåingen ble i samtiden kalt «kleine Wiedervereinigung» (''lille gjenforening'').<ref>{{Kilde avis|tittel=Die "kleine Wiedervereinigung". Heute vor 60 Jahren schloss sich das Saarland der Bundesrepublik an – und verließ den europäischen Pfad – Thomas Schmid|avis=Thomas Schmid|url=http://schmid.welt.de/2015/10/23/die-kleine-wiedervereinigung-heute-vor-60-jahren-schloss-sich-das-saarland-der-bundesrepublik-an-und-verliess-den-europaeischen-pfad/|besøksdato=2017-12-29|dato=2015-10-23|språk=de-DE}}</ref> Tyskland betalte kompensasjon for Saarland ved at landet finansierte kanaliseringen av [[Mosel]]. Dette skulle lette transportkostnadene og dermed gjøre tysk kull billigere i Frankrike.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Førland, Tor Egil (1959–)|utgivelsesår=1998|tittel=Europeisk integrasjon|isbn=8241709323|utgivelsessted=Oslo|forlag=Ad notam Gyldendal|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008082100027|side=50}}</ref>

Delstaten Saarland ble værende i fransk tollområde til 6. juli 1959, og [[Tysk mark|Deutsche Mark]] avløste da den franske franc.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hdg.de/lemo/kapitel/geteiltes-deutschland-gruenderjahre/weg-nach-westen/saarfrage.html|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Saarfrage|besøksdato=2017-12-28|fornavn=Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik|etternavn=Deutschland|språk=de|verk=www.hdg.de}}</ref>

=== Politisk betydning ===
''Aftenposten'' kommenterte valgresultatet med at Europa-tanken hadde måttet vike for «saarlendernes nasjonalisme» og «tyskdom».<ref>«Det er franskmennene, Saars statsminister Johannes Hoffmann og Europa-tanken som har lidt nederlag ved folkeavstemningen, mens seierherren først og fremst er saarlendernes nasjonalisme.» (Aftenposten, 24. oktober 1955 ([[Ingebrigt Løberg]])).</ref> [[Tim Greve]] har vist til at den senere etterkrigstidens økonomiske integrasjonsprosess i Europa, førte til at Saarlands tidligere problemer knyttet til tysk-fransk rivalisering, mistet sin aktualitet.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Saarland – historie|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/Saarland_-_historie|besøksdato=2017-12-31|etternavn=Greve|fornavn=Tim|dato=2017-02-22|språk=no|sitat=Den senere etterkrigstidens økonomiske integrasjonsprosess i Europa har ført til at Saarlands tidligere problemer knyttet til tysk-fransk rivalisering har mistet sin aktualitet.}}</ref>

== Sport ==
Den autonome staten Saarland var representert med egne landslag i internasjonal idrett. Således deltok for eksempel [[Saarlands herrelandslag i fotball]], under ledelse av treneren [[Helmut Schön]], i kvalifiseringen til [[VM i fotball 1954]], i samme gruppe som Tyskland og [[Norge]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.rsssf.com/tabless/saar-intres.html|tittel=Saar – List of International Matches and Line-Ups|besøksdato=2017-12-28|verk=www.rsssf.com}}</ref> Saarland var deltaker under [[Saarland under Sommer-OL 1952|sommer-OL 1952]], men vant ingen medaljer.<ref>{{Kilde www|url=http://www.saar-nostalgie.de/Olympia1952.htm|tittel=Die Saar bei der Olympiade 1952 in Helsinki|besøksdato=2017-12-31|fornavn=Rainer|etternavn=Freyer|verk=www.saar-nostalgie.de}}</ref>

== Se også ==
* [[Saarland]]
* [[Saargebiet]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Tyskland etter kapitulasjonen i 1945}}
{{Portal|Tyskland}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tysklands historie (1945–1990)]]
[[Kategori:Frankrikes historie]]
[[Kategori:Etterspill etter andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tidligere republikker i Europa]]