Redigerer Saaremaa

{{Infoboks øy
| navn = Saaremaa
| lokaltnavn = Ösel
| bilde =
| bildetekst = Satellittbilde av Saaremaa.
| land = Estland
| landregiontittel = [[Estlands fylker|Fylke]]
| landregion = [[Saare fylke|Saare]]
| plassering =[[Østersjøen]]
| øygruppe = Lääne-Eesti saarestik
| landstørsteby = [[Kuressaare]] 
| areal= 2 683
| areal_ref = 
| lengde = 
| bredde = 
| befolkning = 31 304
| befolkningsår = 2017
| høyestepunkt = Viidumägi
| høyde = 54 [[moh.]]
| posisjonskart = Estland
| breddegrad = 58.4166
| lengdegrad = 22.5
}} 
[[Fil:Estonian archipelago (Saaremaa and Hiiumaa).jpg|thumb|Kart over Saaremaa og andre øyer i Estland]]
'''Saaremaa''', på [[svenske stedsnavn i Estland|svensk]] '''Ösel''', er [[Estland]]s største [[øy]]. Øya ligger i [[Østersjøen]], sør for øya [[Hiiumaa]]. Saaremaa har et areal på 2&nbsp;683&nbsp;[[km²]]. Administrasjonssentrum på øya er byen [[Kuressaare]] med 16&nbsp;000 innbyggere. Øya har ca. 39&nbsp;000 innbyggere.

Saaremaa er hovedøya i [[Saaremaa kommune]] og [[Saare fylke]] (''Saaremaa'' eller ''Saare maakond''). Saare fylke omfatter også [[Muhu]], [[Vilsandi]], [[Abruka]], [[Ruhnu]] og flere andre, mindre øyer. Navnet Saaremaa betyr «Øyland».

== Historie ==
[[Fil:Kuressaare.castle.1.jpg|thumb|Kuressaare slott og tilliggende område {{byline|Erik Christensen}}]]

Arkeologiske funn viser at Saaremaa har vært bebodd i minst 5&nbsp;000 år.

''Øsel'' er det gamle norske, danske og tyske navnet på øya, og ''Ösel'' er fortsatt brukt i svensk (se [[svenske stedsnavn i Estland]]). I de [[norrøn]]e [[saga]]ene, som [[Ågrip]] fra ca. 1190, ble øya kalt ''Eysýsla'', «øysyssel». Øyas estiske navn betyr det samme, og det har sannsynligvis skjedd et oversettelseslån, men det er uklart hvilket av navnene som er eldst.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Blomqvist, Marianne|år=2000|tittel=Svenska ortnamn i Estland med estniska motsvarigheter|serie=Skrifter utgivna av Svenska folkskolans vänner|bind=158|utgivelsessted=Ekenäs|utgiver=Svenska folkskolans vänner|side=16|isbn=951-9087-53-2|språk=svensk}}</ref>

Under et veiarbeid på Saaremaa i 2008 og leting som fulgte i 2010 ble det oppdaget [[skipsgrav]]er med rester etter to skip fra [[vendeltid]]a, århundrene like før [[vikingtida]].<ref>[http://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=94&artikel=5411818&utm_source=dlvr.it&utm_medium=twitter]</ref><ref>[http://arkeologi.blogspot.no/2011/07/en-ny-skipsgrav-pa-sel.html]</ref> De arkeologiske utgravingene som fulgte, avdekket også levningene etter til sammen 40 rikt utstyrte krigere. Disse har trolig kommet fra [[Mälardalen]] eller [[Gotland]] for å kreve [[tributt]] av den estiske lokalbefolkninga. En av båtene kan være et [[seilskip]]. Det er i tilfelle det eldste seilskipet som er funnet i Østersjøområdet.

I [[1206]] ledet kong [[Valdemar II]] et angrep på Øsel og gjorde, med støtte fra paven, krav på Estland. Det [[Dansk Estland|nordlige Estland]] forble dansk frem til [[1343]], hvor et estisk opprør omsider førte området over til [[Den tyske orden]]. 

Kong [[Frederik II av Danmark og Norge|Frederik 2.]] av [[Danmark-Norge]] kjøpte øya i 1560 til broren sin [[Magnus av Øsel|Magnus]], mot at han avsto sin slesvig-holstenske hertugtittel. I [[1645]] overtok [[Sverige]] øya fra [[Danmark]] ved [[freden i Brömsebro]]. I [[1721]] ble Saaremaa sammen med resten av det svenske Estland avstått til [[Russland|det russiske imperiet]] ved [[freden i Nystad]].

[[Tyskland]] okkuperte Saaremaa og de andre estiske øyene i [[oktober]] [[1917]] ([[Operasjon Albion]]) og fram til [[første verdenskrig]]s slutt. Etter [[oktoberrevolusjonen]] og det russiske imperiets fall ble Estland selvstendig, men ved [[Molotov–Ribbentrop-pakten]] i [[juni]] [[1940]] ble Estland okkupert av [[Sovjetunionen]]. I [[1941]] okkuperte Tyskland igjen de estiske øyene, og ble der til [[Den røde armé]] kastet dem ut i [[november]] [[1944]].

Deportasjon av tyskere og russere og utflytting av etniske svensker under [[andre verdenskrig]] gjorde at folketallet på Saaremaa sank med over 30 %, fra 56&nbsp;000 i [[1939]] til 38&nbsp;000 i [[1945]]. Folketallet har holdt seg relativt stabilt siden. I Sovjetperioden var det betydelige militære anlegg på Saaremaa, og [[Sovjetunionen]] hadde endog utstasjonært [[atomvåpen]] på øya fra 1970 til 1980.<ref>Kokk, Aavo og Eilart, Andres: ''Brushstroke Estonia'', Forlaget Regio, Tallinn 2011, side 48. ISBN 978-9949-478-62-0</ref> En av de største innsjøene ble oppkalt etter soldaten Vladimir Dajev som ble drept i kamp på øya i 1944.

Den [[20. august]] [[1991]] ble Estland igjen selvstendig, da Sovjetunionen brøt sammen. De russiske basene ble nedlagt i [[1994]].

== Natur ==
[[Fil:Kaali main crater on 2005-08-10.3.jpg|thumb|Det største av Kaalis meteorittkratere]]
Saaremaa er ei ganske flat øy, med høyeste punkt bare 54 [[moh]]. Saaremaa har et relativt mildt klima og variert jordsmonn, og øya har derfor et rikt planteliv. Ca 40 % av øya er dekket av skog.

Blant dyrelivet på Saaremaa er [[seler|sel]]-bestanden viktig. Mange trekkfugler raster på øya under trekkene vår og høst. Men Saaremaa og de andre øyene har et noe fattigere dyreliv enn fastlandet i Estland.

En spesiell attraksjon på øya er [[Kaali-kraterne]], ei gruppe på 9 [[meteor]]-[[nedslagskrater]] som ble til for anslagsvis 2&nbsp;800 – 7&nbsp;500 år siden.<ref>Kokk, Aavo og Eilart, Andres: ''Brushstroke Estonia'', Forlaget Regio, Tallinn 2011. ISBN 978-9949-478-62-0</ref> Nedslaget av en 80-tonns meteor kan ha hatt en kraft tilsvarende eksplosjonen over Hiroshima, og må i så fall ha blitt følt over store deler av regionen, omtrent som et tilsvarende nedslag i Sibir i [[1908]].<ref>Kokk, Aavo og Eilart, Andres: ''Brushstroke Estonia'', Forlaget Regio, Tallinn 2011, side 34.</ref> Det største av kraterne er 110 meter i diameter og er fylt med et vann på 50-60 meters diameter. I [[bronsealderen]] ble det bygget en 2,7 meter tykk mur rundt den største innsjøen, noe som kan ha innebåret at den hadde religiøs betydning. Vannet er kjent som Kaalisjøen (Kaali järv). Først i 1935 ble det fastslått at dette var meteorittkratre, og de ble kjent gjennom kunstnerne [[Siegmund Stern]] (1812–1889) og  [[Varmo Pirk]]s (1913–1980) malerier av sjøene her.

== Kommunikasjoner ==
Fra [[Virtsu]] på fastlandet går det [[ferge]] til [[Kuivastu]] på øya [[Muhu]], som er knyttet sammen med Saarema med veifylling. Det går også ferge mellom [[Triigi]] på Saarema og [[Sõru]] på øya [[Hiiumaa]].

Det går rutebusser til Saaremaa fra [[Tallinn]], [[Pärnu]] og [[Tartu]] på fastlandet.

[[Kuressaare]] har en [[Kuressaare lufthavn|flyplass]] med flyforbindelse til Tallinn, [[Ruhnu]] og [[Stockholm]].

Planer for en fast veiforbindelse til Saarema med enten [[tunnel]] eller [[bro|bru]] er under utarbeidelse. Prosjektet vil koste minst 175 millioner [[euro]] og tidligst være ferdig i [[2014]].

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20070108161842/http://www.saaremaa.ee/eng/ Saaremaa] (engelsk og estisk)

{{Øylekene}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Sa&#847;arema&#847;a}}
[[Kategori:Øyer i Estland]]
[[Kategori:Øyer i Østersjøen]]
[[Kategori:Deltakere i Øylekene]]
[[Kategori:Saaremaa| ]]