Redigerer
Sōka Gakkai
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Språkvask|Diverse mindre språkfeil}} {{uoversatt}} :''Se også den internasjonale buddhistiske organisasjon [[Sōka Gakkai International]], grunnlagt av [[Daisaku Ikeda]] {{Infoboks organisasjon | navn = Sōka Gakkai (創価学会)<br/>Sōka Kyōiku Gakkai (創価教育学会)<br/>(før 1951) | grunnlegger = [[Tsunesaburō Makiguchi]]<br/>(1871–1944)<br />[[Jōsei Toda]]<br/>(1900–1958) | type = [[Nichirenbuddhisme]] | orgnummer = | regnummer = | stiftet = [[18. november]] [[1930]] | hovedkontor = Shinanomachi 32, [[Shinjuku]], [[Tokyo]], [[Japan]] | int = | opprinnelse = | ledertittel = President | leder = [[Minoru Harada]] | stab = | virkeområde = | Lokale ledd = | fokus = | misjon = | metode = | donasjoner = | frivillige = | ansatte = | medlemmer = | undergrupper = | eier = | motto = | url = | oppløst = | fotnoter = |}} '''Sōka Gakkai''' ([[japansk]]: 創価学会, «det verdiskapende samfunn»), før 1951 kalt '''Sōka Kyōiku Gakkai''' (創価教育学会, «det verdiskapende utdanningssamfunn»), er en [[japan]]sk [[buddhisme|buddhistisk]] [[legmann]]sbevegelse som bygger på lærdommene til den japanske religiøse reformatoren [[Nichiren]] (1222–1282). Bevegelsen ble grunnlagt den 18. november 1930 av de to lærerne [[Tsunesaburō Makiguchi]] (1871–1944) og [[Jōsei Toda]] (1900–1958), og de to holdt dens innvielsesmøte i 1937.<ref name="Stone2003_454"/> Sōka Gakkai er den største av [[japans nye religioner]] og har det største antall medlemmer av [[Nichirenbuddhisme|Nichirenbuddhistiske]] grupper. Bevegelsen baserer sin forkynnelse på Nichirens tolkning av [[Lotussutraen]] og i sentrum for dens utøvelse er [[buddhistisk liturgi|messingen]] av [[mantra]]et [[Daimoku]] og dyrkelsen av [[mandala]]et og andaktsbildet [[Gohonzon]]. Bevegelsen tror på [[Buddhanatur]]en som iboende i alle levende vesener, og arbeider gjennom [[misjonering]] (''[[shakubuku]]''), [[Konversjon (religion)|omvendelse]] og diskusjonsgrupper. Organisasjonens målsetting er fremmet som «fred, kultur og utdannelse»,<ref name="SGI2010"/> og den har etablert egne [[barnehage]]r, [[grunnskole]]r, [[høyskole]]r og [[universitet]]er, så vel som institusjoner for [[kultur]] og fredsarbeid. Gruppens fredsaktiviteter går tilbake til Toda-æraen. Under et sportsarrangement i 1957, tok Toda til orde for et totalforbud mot atomvåpen. I 1975 ble en underskriftskampanje mot atomvåpen signert av 10 000 000 personer i Sōka Gakkais ungdomsorganisasjon, og levert til FN.<ref name="Seagar2006_83"/><ref name="Kisala2000_84"/> Bevegelsen var nedlagt under [[andre verdenskrig]], da store deler av dets lederskap var fengslet på grunn av anklager om [[majestetsfornærmelse]]r. Medlemsmassen økte fra omkring 3 000 før krigen til 750 000 husholdninger i 1958, gjennom en eksplosiv rekruttering som sjokkerte det japanske ''[[establishment]]'' og [[massemedia]].<ref name="Melton2010_2656"/><ref name="Kisala2004"/><ref name="Gallagher2006"/> Tsunesaburō Makiguchi var bevegelsens første president fra 1930 til 1944; han ble etterfulgt av Jōsei Toda fra 1951 til 1958. [[Daisaku Ikeda]] (f. 1928) var president fra 1960 til 1979; under hans ledelse fant det sted en videre ekspansjon av bevegelsen. I 1975 grunnla han [[Sōka Gakkai International]] som i dag er representert i 192 land og territorier og har mer enn 12 millioner medlemmer. [[Hiroshi Hōjō]] var president fra 1979 til 1981; han ble etterfulgt av [[Einosuke Akiya]] (f. 1930) fra 1981 til 2006. [[Minoru Harada]] (f. 1941) har vært bevegelsens sjette president fra 2006. {{JapanskBuddhisme}} ==Fred, kultur og utdannelse== I midten av 1970-årene begynte Sōka Gakkai å definere seg selv som en bevegelse som fremmet «fred, kultur og utdannelse».<ref name="Laderman2014_68"/> De tre temaene ble konkretisert av Sōka Gakkai International i et charter fra 1995.<ref name="Lebron2012_424"/> ===Fredsaktiviteter=== Gruppens fredsaktiviteter går tilbake til Toda-æraen – under et sportsarrangement i 1957, tok Toda til orde for et totalforbud mot atomvåpen. I 1975 ble en underskriftskampanje mot atomvåpen signert av 10 000 000 personer i Sōka Gakkais ungdomsorganisasjon, og levert til FN.<ref name="Seagar2006_83"/><ref name="Kisala2000_84"/> ====Kultur for fred==== Sōka Gakkai er inkludert i en kollektiv buddhistisk respons til [[UNESCO]]s «Deklarasjon om religionens rolle for fremming av en fredskultur», som ble vedtatt i [[Barcelona]] fra 12. til 18. desember 1994. Sōka Gakkais bidrag er oppsummert med person-til-person diplomati, fremming av små diskusjonsgrupper med egalitarianister som tilhører Lotustradisjonen, fremming av verdier som medlidenhet, visdom og mot til å fremme handlinger som nærer et verdensborgerskap, og deltagelse i kulturelle hendelser for å fostre en fredskultur.<ref name="Chappell2000_22_23"/> Freds- og menneskerettsaktivister som Dr. Lawrence Carter fra [[Morehouse College]] og Rabbi Abraham Cooper fra [[Simon Wiesenthal-senteret]], som deltok sammen med Sōka Gakkai i ulike utstillinger og presentasjoner, priset bevegelsens bestrebelser.<ref name="Seagar2006_175_181"/> ====Støtte fra FN==== [[Fil:Tokyo Fuji Art Museum.JPG|thumb|[[Tokyo Fuji Art Museum]]<br/>(東京富士美術館){{byline|Foto: 31. januar 2010|あばさー}}]] SGI har hatt rådgivende status i [[FNs økonomiske og sosiale råd]] siden 1983. Som en [[ikke-statlig organisasjon]] i FN, har SGI vært aktiv innen allmenn utdannelse med et fokus hovedsakelig på fred og atomvåpennedrustning, menneskerettigheter og en [[bærekraftig utvikling]].<ref name="UNODA2014"/> Hvert år publiserer Ikeda et fredsforslag som undersøker de globale utfordringene i lys av buddhistiske lærdommer, og foreslår spesifikke handlinger for å fremme fred og menneskelig sikkerhet. Forslagene er spesifikke og omfattende, og omfatter emner som å konstruere en fredskultur, fremme utviklingen av FN, atomvåpennedrustning, forbud mot barnesoldater, styrke kvinners rettigheter, fremming av utdanningsinitiativer i skoler slik som skolering i menneskerettigheter og en bærekraftig utvikling, og samtaler for å vekke den menneskelige ånd og individuell verdighet.<ref name="Urbain2014b_xi_xiv"/> Den komplette teksten til nylige forslag er tilgjengelige på SGIs hjemmeside.<ref name="SGI2010b"/> Oliver Urbain, som er direktør ved ''Todainstituttet for forskning på global fred og politikk'', har publisert en samling av utdrag fra tidligere forslag, med fokus på FNs rolle.<ref name="Urbain2014b"/> ====Utstillinger==== Bevegelsen har brukt sine finansielle ressurser til en rekke aktiviteter, og har deltatt i mange utstillinger i samarbeid med FN.<ref name="UNODA2014"/><ref name="SGI2010c"/> Sōka Gakkai har vært aktiv innenfor allmenn utdannelse med fokus på fred og atomvåpennedrustning, menneskerettigheter og en bærekraftig utvikling.<ref name="UNODA2014"/> Bevegelsen har støttet utstillinger som ''En fredskultur for barn'', som var utstilt i [[FN-bygningen]] i New York,<ref name="UN2014"/> og ''Kjernevåpen: En trussel mot vår verden''.<ref name="OtherNews2013"/> Sōka Gakkai bidro også til ''The Earth Charter Initiative'' med utstillingen ''Seeds of Change'', et «kart» som viste veien mot en bærekraftig livsstil. SGI har fremmet miljøvern-initiativer gjennom utdanningsaktiviteter som utstillinger, foredrag og konferanser, og mer direkte aktiviteter slik som treplantingsprosjekter og ''Amazon Ecological Conservation Center'' som drives av SGI i Brasil.<ref name="Dessi2013_339_340"/> Ugo Dessi siterer Daisaku Ikeda for å beskrive slike initiativer som en buddhistisk impetus for et direkte allment engasjement i parallell med bestrebelser for miljøvern ved å endre lovgivningen.<ref name="Dessi2013_340"/> I India debuterte SGI (Bharat Sōka Gakkai) med den omreisende utstillingen ''Frø av håp'', et felles initiativ til SGI og [[Earth Charter Initiative|Earth Charter International]]. Under utstillingen som åpnet i delstaten [[Panaji]], i den indiske delstatshovedstaden [[Goa]], snakket den regionale byplanleggeren Edgar Ribeiro om behovet for en miljøvernlovgivning og sa at: ''«bare en folkebevegelse kan føre en bærekraftig utvikling videre.»''<ref name="Ribeiro2016"/> I [[Malaysia]] sa president Datuk Dr Tan Chik Heok ved [[Tunku Abdul Rahman University College]] at denne utstillingen hadde bidratt til ''«å vekke bevisstheten om den makt det enkelte individ har for å skape en bølge av positiv forandring for miljøet, så vel som for hele samfunnet.»''<ref name="Star2014"/> ====Etableringen av institusjoner==== Sōka Gakkai har grunnlagt mange institusjoner og forskningfasiliteter som fremmer bevegelsens ideer om fred. ''Instituttet for Orientalsk filosofi'', som ble grunnlagt i 1962, fremmer essensen i buddhismen til fredsstudier som en av sine målsettinger. ''Ikedasenteret for fred, undervisning og dialog'', grunnlagt i 1993 som ''Boston forskningsenter for det 21. århundre'', fremmer dialog mellom lærde og aktivister for å unngå krig og fremme respekt for livet.<ref name="Dobbelaere2001_243_250"/> ''Todainstituttet for forskning innen global fred og politikk'', grunnlagt 1966, kanaliserer fredsorientert internasjonal politisk forskning gjennom internasjonale konferanser og publikasjoner.<ref name="Toda2016"/><ref name="Seagar2006_107"/> ''Amazonas økologiske forskningsenter'', grunnlagt av Ikeda i 1992 utenfor [[Manaus]], i delstaten [[Amazonas (Brasil)|Amazonas]] i [[Brasil]], har vært en pioner innenfor [[gjengroing]], skapelsen av en regional frøbank og eksperimenter innenfor [[skogslandbruk]].<ref name="Seagar2006_192"/> ====Pasifisme==== Sōka Gakkais pasifistiske standpunkt har imidlertid blitt satt spørsmålstegn ved på grunn av bevegelsens støtte til det ikke-pasifistiske partiet [[Komeito]], uten å benekte at bevegelsen er svært aktiv i ''«å forsøke å etablere grunnlaget for verdensfred»''.<ref name="Kisala2000_84"/> I Japan er der en utbredt negativ oppfatning av SGIs pasifistiske bevegelse, som er betraktet å være utelukkende ren PR for bevegelsen.<ref name="Wellman2012"/> Den engelske vinner av [[Nobels fredspris]] og [[Nobelprisen i kjemi]], [[Linus Pauling]] (1901–1994), har priset Daisaku Ikeda spesielt for hans arbeide med å fostre en varig verdensfred.<ref name="Pauling2000"/> Dr. Lawrence Carter, [[kapellan]] ved ''Martin Luther King Jr. International Chapel'' ved [[Morehouse College]], betrakter Sōka Gakka som en viktig alliert i å fremheve budskapet om borgerrettigheter og ikke-vold til andre kulturer enn de kristne. Han har sagt at Ikeda og Sōka Gakkai, med aktiviteter som ''Victory Over Violence'' har hjulpet han i sitt arbeid med å «gjenopplive arven etter [Martin Luther] King».<ref name="Seagar2006_176_177"/> [[Simon Wiesenthal-senteret]], som er en internasjonal [[jødedom|jødisk]] organisasjon, har også arbeidet sammen med Sōka Gakkai. Rabbi Abraham Cooper ledet dens bestrebelser i [[stillehavsregionen]], og åpnet i samarbeid med Sōka Gakkai en japansk versjon av senterets [[Holocaust]]-utstilling. Cooper sa at bevegelsens involvering forbedret utstillingen, og at Simon Wiesenthal-senteret har funnet flere partnere i Japan gjennom Sōka Gakkai.<ref name="Seagar2006_180_181"/> ===Kulturelle aktiviteter=== [[Fil:Tower Rio50.jpg|right|thumb|Gymnastisk formasjon av SGIs gruppe i [[Rio de Janeiro]], [[Brasil]], den 30. oktober 2011. [[Performance]] er blant bevegelsens kulturelle aktiviteter.]] Sōka Gakkai støtter mange kulturelle aktiviteter for sine medlemmer så vel som for allmennheten. ====Kulturinstitusjoner==== Sōka Gakkais underavdelinger har også sosial innflytelse. ''Min-on Concert Association'' er en underavdeling av Sōka Gakkai som Ikeda grunnla i 1963. Den hevder å sponse mer enn 1100 konserter hvert år.<ref name="Minon2016"/> Den har sponset turneringer av internasjonale artister slik som [[Philadelphia La Scala Opera Company]]; Ikeda fortalte direktøren av ''Min-On'' om det sistnevnte at han ''«ønsket at den gjennomsnittlige japaner får se førsteklasses kunst, selv om vi skulle tape mye penger på det.»''<ref name="Seagar2006_105"/> Ikeda grunnla også [[Tokyo Fuji Art Museum]] i 1983. Det huser samlinger av vestlig og orientalsk kunst, og har deltatt i utvekslinger med museer rundt om i verden.<ref name="Dobbelaere2001_245"/> ====Performance==== Sōka Gakkai betrakter [[dans]] og annen [[performance]]-kunst som et viktig aspekt ved dets fredsaktiviteter. Medlemmer i [[Singapore]] deltok i åpnings-seremonien i [[Sommer-OL for ungdom 2010]]<ref name="Cornelio2013"/> og åpnings-seremonien i [[det sørøstasiatiske OL 2015]].<ref name="SportSingapore2015"/> Medlemmer deltar også under paradene i nasjonaldagene i Singapore<ref name="SeowBeiYi2015"/> og [[Malaysia]].<ref name="SokaGakkaiM2014"/> ===Utdannelse=== Utdanningsaktivitetene til Sōka Gakkai er ofte oppsummert under benevnelsen «Sōkautdannelse». Flere utdanningsinstitusjoner er enten grunnlagt av Sōka Gakkai eller er blitt inspirert av tekstene til bevegelsens tre første presidenter. <ref>{{cite web|url=http://www.soka.ed.jp/english/index.html|title=創価学園 SOKA GAKUEN|publisher=|accessdate=27. februar 2015|archive-date=2015-03-19|archive-url=https://web.archive.org/web/20150319204810/http://www.soka.ed.jp/english/index.html|url-status=yes}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.daisakuikeda.org/main/educator/edu/edu-07.html|title=An Educational Legacy - Daisaku Ikeda Website|publisher=|accessdate=27. februar 2015}}</ref> ====Barnehager==== *Sapporo Soka barnehage - [[Toyohira-ku, Sapporo]], [[Hokkaido]], Japan, grunnlagt i 1976<ref>{{cite web|url=http://www.soka.ed.jp/sapporo/english/index.html|title=sapporo soka kindergarten|publisher=|accessdate=27. februar 2015|archive-date=2015-05-01|archive-url=https://web.archive.org/web/20150501152907/http://www.soka.ed.jp/sapporo/english/index.html|url-status=yes}}</ref> *Hong Kong Soka barnehage - [[Hongkong]], grunnlagt i 1992<ref>{{cite web|url=http://www.hksgi.org/eng/education/sgik/|title=Hong Kong Soka Kindergarten : HKSGI|publisher=|accessdate=27. februar 2015}}</ref> *Singapore Soka barnehage - [[Singapore]], grunnlagt i 1993<ref>{{cite web|url=http://www.sokakindergarten.org/|title=Soka Kindergarten|publisher=|accessdate=27. februar 2015}}</ref> *Malaysia Soka barnehage - [[Kuala Lumpur]], [[Malaysia]], grunnlagt i 1995<ref>{{cite web|url=http://www.sgm.org.my/en/?cur=page/page&id=281&title=Tadika_Seri_Soka|title=Tadika Seri Soka|publisher=|accessdate=27. februar 2015}}</ref> *Brazil Soka barnehage - [[São Paulo]], [[Brasil]], grunnlagt i 2001 *Soka Happiness barnehage - [[Dongjak District]], [[Seoul]], [[Sør-Korea]], grunnlagt i 2008<ref>{{cite web|url=http://www.daisakuikeda.org/sub/news/2008/mar/DI_080315kindergarten-korea.html|title=Soka Happiness Kindergarten Opens in South Korea - Daisaku Ikeda Website|publisher=|accessdate=27. februar 2015|archive-date=2014-08-29|archive-url=https://web.archive.org/web/20140829024821/http://www.daisakuikeda.org/sub/news/2008/mar/DI_080315kindergarten-korea.html|url-status=yes}}</ref> ====Grunnskoler==== *Tokyo Soka Elementary School - [[Kodaira, Tokyo]], Japan, founded in 1978 *Kansai Soka Elementary School - [[Hirakata, Osaka]], Japan, founded in 1982 *Fang Zhao-ling Soka Elementary School - [[Guangdong]], [[China]], founded in 2001 *Xuan-tang Soka Elementary School - Guangdong, China, founded in 2003<ref>{{cite web|url=http://www.hksgi.org/eng/education/primary|title=Hope Primary Schools}}</ref> *Brazil Soka School - São Paulo, Brazil, founded in 2003<ref>{{cite web|url=http://www.sgiquarterly.org/news2003Apr-3.html|title=Brazil Soka School's First Entrance Ceremony - SGI Quarterly|publisher=|accessdate=27. februar 2015|archiveurl=https://web.archive.org/web/20150507034326/http://www.sgiquarterly.org/news2003Apr-3.html|url-status=dead}} {{Kilde www |url=http://www.sgiquarterly.org/news2003Apr-3.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-06-15 |arkiv-dato=2015-05-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150507034326/http://www.sgiquarterly.org/news2003Apr-3.html |url-status=yes }}</ref> ====Videregående skoler==== *Soka Gakuen Tokyo Campus - [[Kodaira, Tokyo]], Japan, founded in 1968 *Soka Gakuen Kansai Campus - [[Katano, Osaka]], Japan, founded in 1973 ====Høgskoler==== *Soka Women's College - [[Hachiōji, Tokyo]], Japan, founded in 1985 *Soka Ikeda College of Art and Science for Women - [[Tamil Nadu]], [[India]], founded in 2000<ref>{{cite web|url=http://www.sokaikedacollege.in/index.asp|title=Soka Ikeda College of Arts and Science - Chennai|publisher=|accessdate=27. februar 2015|archiveurl=https://web.archive.org/web/20141218125706/http://www.sokaikedacollege.in/index.asp|url-status=dead}} {{Kilde www |url=http://www.sokaikedacollege.in/index.asp |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-06-15 |arkiv-dato=2014-12-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141218125706/http://www.sokaikedacollege.in/index.asp |url-status=unfit }}</ref> ====Sōkauniversitetet==== {{Utdypende|Sōkauniversitetet}} Sōkauniversitetet is a [[private university]] located in [[Hachiōji, Tokyo]], Japan founded in 1969. The school was opened to undergraduate students in 1971, while a graduate school was opened in 1975. ====Pedagogiske forskningsinstitutter==== The Soka Gakkai sponsors The Institute for the Study of Soka Education, a research institution to study the founding principles and results of the above schools.<ref>http://www.soka.ed.jp/kyoiku/e_kyoiku/e_k0002.htm{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> In addition, the Ikeda Center for Peace, Learning, and Dialogue, located in Boston, studies and publishes works about humanistic education.<ref>http://www.ikedacenter.org/</ref> ====Forskningsinstitutter==== The Soka Gakkai sponsors several research institutes: *Amazon Ecological Conservation Center - [[Manaus]], Brasil, grunnlagt i 1992 *The Ikeda Center for Peace, Learning and Dialogue - [[Boston]], [[United States]], grunnlagt i 1993 ==Lære og utøvelse== {{Utdypende|Buddhanatur|ichinen sanzen|bodhisattvaer fra jorden}} Troen til Sōka Gakkai sentrerer seg omkring anerkjennelsen at alt liv har verdi og har et uendelig potensial, og at den iboende [[Buddhanatur]]en eksisterer i hver enkelt person og kan bli vekket gjennom den praksis som er foreskrevet av den religiøse reformator [[Nichiren]] (1222–1282). Med Daisaku Ikedas ord: {{sitat|Å messe Nam-myōhō-renge-kyō er å påkalle navnet til Buddhanaturen inne i oss og i alle levende vesener. Det er en handling av tro på denne universelle Buddhanaturen, en handling som bryter gjennom det fundamentale mørket i livet – vår manglende evne til å anerkjenne vår sanne opplyste natur. Det er dette fundamentale mørket, eller uvitenheten, som forårsaker oss å erfare sykluser av fødsel og død som lidelse. Når vi fremkaller og baseres oss selv i det storartede opplyste liv som eksisterer innenfor hver enkelt av oss uten unntak, vil selv de mest fundamentale, uunngåelige lidelser i liv og død ikke lenger erfares som smerte. I stedet kan de bli transformert til et liv som legemeliggjør evighet, glede, det sanne selv og renhet.|<ref name="Strand2008"/>}} Susumu Shimazono, professor i religiøse studier ved [[universitetet i Tokyo]], har formulert det slik: {{sitat|Derfor, når du sitter foran Gohonzon og tror at det ikke er noe skille mellom Gohonzon, Nichiren og deg selv, da blir den store livskraften i universet til din egen livskraft og strømmer frem.|<ref name="Susumu1999_439"/>}} I dette inngår en lære om den gjensidige avhengighet av alt liv. En persons sosiale handlinger i hvert øyeblikk kan føre til ''soka'', eller skapelsen av verdier. Sosiale forandringer blir forårsaket av en «menneskelig revolusjon», en måte å leve på i verden som skaper verdier. Dr. Anne-Mette Fisker-Nielsen, foredragsholder i [[orientalisme|asiatiske]] og [[afrikanske studier]] ved [[universitetet i London]], har uttrykt det slik: {{sitat|Ikedas tolkning av Nichiren vender alltid tilbake til dette punkt: Å se den potensielle «Buddhanaturen» nærværende i hver enkelt person, i hver enkelt sosial handling og i hvert enkelt øyeblikk (teorien om [[ichinen sanzen]]). Å legge vekt på det potensielt positive og det gjensidige nyttige utfall av enhver situasjon er grunnlaget for forestillingen om soka, skapelsen av verdier, som er navnet på organisasjonen. Den mest fundamentale ide er at for å skape en sosial forandring er det nødvendig å utvikle en levemåte i verden som skaper verdi. Den daglige messingen av Nam-myoho-renge-kyo morgen og kveld, og studiet av Nichirens buddhisme forsvares som en utøvelse for en slik selvutvikling.|<ref name="Fisker-Nielsen2013_46"/>}} Professor i [[filosofi]] ved [[La Sapienza]], Maria Immacolata Macioti, har uttrykt det slik: {{sitat|Det er et spørsmål om en "menneskelig revolusjon" som begynner i individet, utvider seg til familien, og deretter, om mulig, sprer seg til hele nasjoner; sosial fred oppstår gjennom den samlede sum av mange enkelte "menneskelige revolusjoner".|<ref name="Macioti2002_73"/>}} Den amerikanske foredragsholderen [[Clark Strand]], som har vært redaktør i magasinet ''[[Tricycle: The Buddhist Review]]'', uttrykker det slik: {{sitat|Helt fra begynnelsen, har Sōka Gakkais tilnærmelse til buddhismen hatt sitt fokus på den fundamentale verdighet ved menneskelig liv – de har bekreftet det, beskyttet det, og prøvd å overbevise andre om å gjøre det samme.|<ref name="Strand2014_25"/>}} Sōka Gakkai formidler troen på at medlemmer som tar del i Nichirens ed, er «[[bodhisattvaer fra jorden]]». Begrepet er hentet fra lignelsen i 15. kapittel av [[Lotussutraen|Lotussūtraen]], hvor et uendelig antall [[bodhisattva]]er kommer frem fra en sprekk i jorden.<ref name="Watson2009_252_253"/><ref name="Ikeda2013b"/> Med Daisaku Ikedas ord: {{sitat|Sōka Gakkai er en samling av bodhisattvaer fra jorden som ble grunnlagt av Tsunesaburō Makiguchi og Jōsei Toda, elev og disippel, og som er i samsvar med Buddhas resolusjon.|<ref name="Ikeda2013_16_19"/>}} Og et annet sted sier han: {{sitat|Alle de som sprer buddhismen i den besmittede verden av de Siste Dager er, som Nichiren Daishonin uttrykte det, uten unntak bodhisattvaer fra jorden. I denne dag og tidsalder passer SGIs medlemmer perfekt inn i sūtraens beskrivelse av bodhisattvaer fra jorden.|<ref name="Ikeda2001_133"/>}} Og videre: {{sitat|Jeg har ingen tvil om at også Nichiren ville ha lovprist de uopphørlige handlinger av medlidenhet som våre uforferdede bodhisattvaer fra jorden utfører daglig i ethvert land.|<ref name="Ikeda2012_168"/>}} Den daglige praksis hos medlemmer av Sōka Gakkai består i å messe [[mantra]]et ''Nam-myōhō-renge-kyō'' overfor [[mandala]]et og andaktsbildet [[Gohonzon]] med «alvorsfylt andakt» og å studere Nichirens buddhisme. Daglig messes også spesielle seksjoner av Lotussūtraen, kalt ''[[Buddhistisk liturgi|gongyō]]'' eller «flittig praksis»,<ref name="Gakkai2013"/> mens man fokuserer på den iboende Buddhanatur.<ref name="Buck2015_275"/> Messingen krever et sterkt alvor for å avsløre den indre Buddhanaturen, og anvende buddhismens idealer i det daglige liv og for å oppnå spesifikke målsettinger. Disse bestrebelsene er knyttet til misjonering for å spre Lotussūtraens idealer og slik forårsake en spirituell og kulturell forandring i samfunnet.<ref name="Fisker-Nielsen2013_47"/> Den religiøse utøvelsen omfatter også månedlige diskusjonsmøter, og fremming av dyktige medlemmer. Med Daisaku Ikedas ord: {{sitat|De som tror fast på den mystiske lov og standhaftig anstrenger seg i tro, praksis og studium – det vil si, ved å utføre gongyō morgen og kveld, delta i diskusjonsmøter, snakke med venner om Nichirenbuddhisme, studere Nichiren Daishonins skrifter, fremmer dyktige folk og så videre – er mestere i tro og er genuine buddhistiske disipler.|<ref name="Ikeda2015_39"/>}} ===Gohonzon=== {{utdypende|Gohonzon}} På et alter i sine hjem, har medlemmer av Sōka Gakkai plassert en transkripsjon av et mandala som er tegnet av Nichiren.<ref name="Seagar2000_93"/> Ned fra midten av rullen er de japanske tegnene for ''Nam Myōhō Renge Kyō'' og Nichiren. I hjørnene er navnene på beskyttende guder fra buddhistisk mytologi, og de gjenværende tegnene er navn som representerer de ulike tilstander av livet.<ref name="Melton2010_2568"/> I stedet for å dyrke Buddha eller Loven som noe ytre, en buddhistisk statue eller lignende, laget Nichiren et skrevet mandala som det sentrale objekt for dyrkelse. Richard Seager forklarer at ''«i sin totalitet er det ikke et hellig bilde i tradisjonell forstand, men en abstrakt representasjon av en universell essens og et universelt prinsipp».''<ref name="Seagar2006_33"/> Nichiren selv formulerte det slik: ''«Jeg, Nichiren, har innskrevet mitt liv i [[Tusjstang|sumiblekk]]. Hengi deg derfor til troen på Gohonzon med hele ditt hjerte.»''.<ref name="Nichiren1999_412"/> Og han sa videre: ''«Søk aldri etter denne Gohonzon [som noe stort] utenfor deg selv. Gohonzon eksisterer bare innenfor det dødelige kjød i oss ordinære mennesker som messer Nam-myōhō-renge-kyō»''.<ref name="Nichiren1999_832"/> Sōka Gakkai bruker ofte Nichirens metafor om et speil, for å forklare dens tro på Gohonzon. Gohonzon ''«reflekterer vår iboende opplyste natur og får den til å gjennomtrenge hvert aspekt av våre liv»'', og medlemmer messer foran Gohonzon ''«for å avsløre makten i vår egen opplyste visdom og å frembringe en ed om å sette den i bruk til nytte for oss selv og andre»''.<ref name="SGI2013_32"/> ===Daimoku=== {{utdypende|Daimoku}} Messingen av mantraet ''Namu-myōhō-renge-kyō'' kalles [[Daimoku]]. Mantraet består av følgende ledd: [[Fil:NamuMyoHoRenGeKyo Stone.jpg|thumb|Mantraet [[Daimoku|Namu Myōhō Renge Kyō]] risset inn på en stein.]] * ''Namu'' 南無 «viet til», fra sanskrit ''namas'' * ''Myōhō'' 妙法 «utsøkt lov»<ref name="Masuda1990"/> ** ''Myō'' 妙, fra [[middelalderkinesisk]] ''mièw'', «merkelig, mysterium, mirakel, smarthet» ** ''Hō'' 法, fra middelalderkinesisk ''pjap'', «lov, prinsipp, lære» * ''Ren'' 蓮, fra middelalderkinesisk ''len'', «[[lotusblomst]]» * ''Ge'' 華, fra middelalderkinesisk ''xwæ'', «blomst» * ''Kyō'' 経, fra middelalderkinesisk ''kjeng'', «[[sutra|sūtra]]» Daimoku betyr «tittel», og henspiller på tittelen på Lotussūtraen. Ordrett kan dette mantraet oversettes med «jeg vier meg (i devosjon) til sūtraen om den hvite lotusblomstens gode lov». Noen ganger er «god lov» blitt gjengitt som «mystisk lov», «den ultimate virkelighet» og «lotusblomstens lære». Andre ganger er det blitt oversatt med «den mystiske lov om årsak og virkning».<ref name="Dobbelaere2001"/> Medlemmer av Sōka Gakkai messer Daimoku for å forandre deres liv og miljøet hvori de lever.<ref name="Dobbelaere2001_26"/> Målet er å frembringe en indre forandring som blir en motivator for sosial forandring. Sōka Gakkai lærer at messingen ikke kan bli adskilt fra handling;<ref name="Ikeda2014_56_57"/> de tror at messingen frigjør krefter i den universelle livskraften som er iboende i livet.<ref name="Susumu1999_487"/> For enkelte medlemmer er messingen til nytte for verden et «første skritt» mot erkjennelsen av at det endelige mål er Buddhanaturen. Der er intet skille mellom livet i verden og Buddhanaturens universelle liv. Å messe Nam-myōhō-renge-kyō er ment å lede til virkninger i det daglige liv.<ref name="Susumu1999_446_447"/> Buddhanaturen er således erfart i prosessen av transformasjon, og i den aktuelle transformasjon i det daglige liv.<ref name="Susumu1999_447"/> Messingen betraktes derfor ikke som en passiv øvelse. Litteraturen til Sōka Gakkai oppfordrer utøvere til å ha «overbevisning», fasthet og utholdenhet til å løse problemer.<ref name="Ikeda2014_57_59"/><ref name="Ikeda2004"/> ===Tro, utøvelse og studium=== Liksom hos de fleste Nichirenbuddhistiske trossamfunn, består den primære praksis hos Sōka Gakkai i å messe Daimoku og samtidig betrakte Buddhanaturen som iboende i livet<ref name="Seagar2006_17"/> og som den ultimate virkelighet i eksistensen.<ref name="Melton2010_2568"/> Den supplementære utøvelse går ut på å daglig messe deler av 2. og 16. kapittel av Lotussūtraen. Ulikt andre Nichirenbuddhistiske trossamfunn, legger Sōka Gakkai vekt på at opplysning innebærer «engasjement i det daglige livs realiteter» og å inkludere andres glede i ens egen praksis.<ref name="Susumu1999_451"/> Bevegelsens studiemateriale omfatter skriftene til Nichiren og Lotussūtraen, og et velutviklet studieprogram.<ref name="McLaughlin2003_19"/> Nichirenbuddhismen praktiseres slik den ble fremlagt av de tre første presidentene, og den studerer også presidentenes taler og skrifter, spesielt av den tredje presidenten Daisaku Ikeda. Hans bøker om bevegelsens historie, ''[[The Human Revolution]]'' og ''The New Human Revolution'' har «kanonisk status» blant medlemmene. Studiemøter holdes hver måned. Møtene har åpne diskusjoner i stedet for en [[didaktikk|didaktisk]] undervisning. Diskusjoner er velkommen, mens «diktatorisk moralpreken ikke er det».<ref name="Fowler2009_155"/> Aktivitetene inkluderer også møter og sosialt engasjement.<ref name="Strand2014_58_59"/><ref name="Dobbelaere2001_59"/><ref name="McLaughlin2003_6_7"/> Medlemskapet består i å hjelpe seg selv og andre, og studere buddhismen, kombinert med «de tre grunnleggende sidene ved Nichirenbuddhismen»: Tro, utøvelse og studium.<ref name="Yatomi2006_6"/> Tro representeres som en forventning som utdyper erfaringen mens man praktiserer Nichirenbuddhisme i Sōka Gakkai<ref name="SGI2006_12"/> ===Diskusjonsmøter=== {{utdypende|Zadankai}} Ifølge Richard Seager «er Gakkaimøtene formelle liturgier» i den forstand at deres format – «messing, historier, lærdommer, inspirerende underholdning», er identisk fra sted til sted.<ref name="Seagar2006_201"/> Levi McLaughlin har hevdet at de er blant Sōka Gakkais viktigste aktiviteter.<ref name="McLaughlin2012_272"/> Under diskusjonsmøter blir deltagerne oppmuntret til å ta ansvar «for deres egne liv og for videre sosiale og globale spørsmål».<ref name="Fowler2009_85"/> Formatet på møtene er et eksempel på hvordan Sōka Gakkai er istand til å «kvitte seg med det meste av apparatet til en konvensjonell kirkelig organisasjon».<ref name="Wilson2001_358"/> «Frigjort fra kirkelige begrensninger, er Sōka Gakkai istand til å presentere seg selv som et mye mer informert, avslappet og spontant dyrkende fellesskap. I en periode hvor demokratiske, populære stilarter har erstattet og i stor grad diskreditert hierarkiske strukturer, reflekterer de typiske møtene til Sōka Gakkai i økende grad stilen og formen som har appell hos den generelle almenhet».<ref name="Wilson2001_358"/> ===Lotussūtraen=== {{utdypende|Lotussutraen {{!}} Lotussūtraen}} Lotussūtraen er en av de mest populære og innflytelsesrike [[mahayana|mahāyānasūtraene]]. Dens forfatterskap er uviss. Sūtraen presenterer seg selv som et foredrag som ble holdt av [[Buddha|Gautama Buddha]] mot slutten av hans liv. De eldste delene av teksten ble trolig skrevet ned mellom 100 f.Kr. og 100 e.Kr. Mesteparten av teksten ble ferdigskrevet 200 e.Kr.<ref name="Williams2008_142"/> Mens de fleste retninger innenfor mahāyāna-buddhismen betrakter Lotussūtraen som viktig, blir den av Nichirenbuddhismen opphøyd til ''den eneste'' sanne åpenbaring av buddhismen. Sūtraen danner grunnlaget for Daimoku og Gohonzon.<ref name="Cornille1998_283_287"/><ref name="Neusner2003_166"/> [[Fil:Goryeo-Illustrated manuscript of the Lotus Sutra from Gwangdeoksa temple in Chenan, Korea 01.jpg|thumb|Manuskript av [[Lotussutraen|Lotussūtraen]] fra Gwangdeoksa-tempelet i [[Korea]].]] Nichiren lærte at å praktisere Lotussūtraen «henvender seg til både renselsen av sinnet og renselsen av samfunnet» og at «bare etterlevelse av lærdommene i Lotussūtraen kan forhindre motgang».<ref name="Green2000_130"/> Med Daisaku Ikedas ord: {{sitat|Idealet for mahāyāna-buddhismen er realiseringen av glede i seg selv og andre. Ingen steder er dette mer fullkomment formulert enn i Lotussūtraen, som anerkjenner Buddhanaturen i alle mennesker – kvinner og menn, de med formell utdannelse og de uten ... Lotussūtraen benekter ikke verdien av verdslige fordeler. Ved å tillate folk å begynne praktiseringen i forventningen av slike fordeler, etablerer Lotussūtraens lærdommer en levemåte basert på tro, og gjennom denne troen ...går vi visdommens vei. Ved å tro på denne sūtra som forkynner universell opplysning og ved å rense våre sinn, er vi istand til å bringe våre daglige handlinger i harmoni med den åndelige kjerne i buddhismen.|<ref name="Strand2008"/>}} Nichiren lærte, ifølge Sōka Gakkai, at samfunnets velstand har sammenheng med dets verdsettelse av Lotussūtraen. I moderne språkbruk betyr dette dets respekt for livets verdi,<ref name="Ikeda2014b_33"/> og å messe Nam-Myōhō-Renge-Kyō til Gohonzon:<ref name="Ikeda2014c_52_53"/> {{sitat|Nichiren peker på den ene faktor som bestemmer retningen av ikke bare hvert enkelt individ, men også nasjonen og samfunnet som helhet. Og det er hvorvidt folket er fiender av Lotussūtraen eller hvorvidt de tror på Lotussūtraen. Hvis vi uttrykker dette i samtidens begreper, betyr det at alle ting avhenger av hvorvidt respekten for livets verdighet og respekten for menneskelige vesener, slik det blir lært i Lotussūtraen, blir tidsalderens ånd.|<ref name="Ikeda2014b_33"/>}} ===Misjonering=== Sōka Gakkai misjonering var tidligere kontroversiell, ettersom bevegelsen benyttet en metode kalt «bryt ned og undertrykk (tilknytning til mindreverdige lærdommer)» ([[shakubuku]]).<ref name="McLaughlin2012_272"/><ref name="McLaughlin2012_277"/> Jōsei Toda forklarer at metoden ble brukt «ikke for å gjøre Sōka Gakkai større, men for at du skal bli lykkeligere ... Der er mange mennesker i verden som lider under fattigdom og sykdom. Den eneste måten å gjøre dem virkelig lykkelig er å benytte shakubuku overfor dem.»<ref name="Seagar2000_96"/> [[Fil:Soka University Founders Hall.jpg|thumb|«Grunnleggernes hall» i [[Sōka University of America]] i [[Aliso Viejo, California|Aliso Viejo]], [[California]].]] I 1970 foreskrev Ikeda en mer moderat tilnærmelse, «å anbefale dens medlemmer å innta en holdning av åpenhet overfor andre»; den metode Sōka Gakkai foretrekker siden da blir kalt ''shoju'' – «dialog eller konversasjon utformet for å overtale folk, snarere enn å omvende dem», selv om dette fortsatt refereres til «shakubukus ånd».<ref name="Seagar2006_97_169_170"/> Selv om det var gjenstand for kontroverser i Japan i de første tretti årene etter andre verdenskrig, Ikeda lyktes med å få organisasjonen allment akseptert etter 1970-tallet.<ref name="Wellman2012"/><ref name="Hammond2010_2658"/><ref name="Seagar2006_xii"/><ref name="Lewis2003_217_218"/><ref name="Beasley1977_190_196"/><ref name="Brannen1968"/><ref name="Hunt1975"/><ref name="Kitagawa1991_329_330"/>{{#tag:ref|Hammond (2010): ''«Daisaku Ikeda, Sōka Gakkais karismatiske tredje president, ledet den internasjonale veksten av bevegelsen. Selv om Ikeda og hans etterfølger, Einosuke Akiya, har gått langt for å forbedre bevegelsen offentlige image, forblir mistanke der. Sōka Gakkais politiske engasjement gjennom organet Komeito, et politisk parti grunnlagt av Sōka Gakkai, og en nær gudelignende tilbedelse som medlemmene har for president Ikeda, har hatt en tendens til å frembringe offentlig mistillit. Selv om den har vært utsatt for en generalisert mistanke mot østlige religiøse bevegelser i USA, Europa og Sør-Amerika, har bevegelsens historie utenfor Japan vært rolig i forhold til sin japansk historie»''|group="lower-alpha"|name="hammond"}}{{#tag:ref|Wellman (2012): ''«Da jeg gjennomførte en undersøkelse av 235 studenter ved Doshisha University for noen få år siden, og spurte om deres meninger om Gakkai og om hvor mye de visste om dens fredsutdanningsprogram, svarte over 80 prosent at de hadde et negativt bilde av bevegelsen og om lag 60 prosent mente at dens «fredsbevegelse» er intet mer enn salgsfremmende propaganda. De få som reagerte positivt var enten medlemmer av Sōka Gakkai, i slekt med medlemmene eller venner av medlemmene.»''|group="lower-alpha"|name="wellman"}}{{#tag:ref|Seagar (2006): ''«Siden den ble grunnlagt i 1930-årene, har SG gjentatte ganger funnet seg selv i sentrum for kontroverser, noen av disse er knyttet til Japans fremtid, andre til intense interne religiøse uenigheter som har brutt ut i offentlig skue. I løpet av dens historie, har den likevel vokst til et stort, politisk aktivt, og svært veletablert nettverk av institusjoner, som i antall medlemmer er på tiendeplass blant Japans befolkning. Et resultat er at det er et splittet syn på bevegelsen i Japan. På den ene siden blir den ansett som en svært artikulert, politisk og sosialt engasjert bevegelse, med et uttalt budskap om selvstendighet og global fred. På den andre siden har den blitt belastet med en rekke aktiviteter som spenner fra stipendiat-reiser med kommunister, oppfordring til oppvigleri og verdensherredømme.»''|group="lower-alpha"|name="seagar"}}{{#tag:ref|Lewis (2003): ''«I over et halvt århundre, har en av de mest kontroversielle nye religioner i Japan vært Sōka Gakkai. Selv om denne gruppen er blitt modnet til å bli et ansvarlig medlem av samfunnet, har dens stadige forbindelser med reformistiske politiske aktiviteter sørget for å holde den i almenhetens søkelys. Inntil relativt nylig, hadde den også en høy profil som resultat av sensasjonelle og ofte uansvarlige mediaoppslag. Som en direkte konsekvens av den sosiale konsensus mot denne religionen, har åpenbart enkelte lærde følt seg kallet til å skrive hard kritikk av Sōka Gakkai – kritikk hvor målet med å fremme forståelse har blitt overskygget av bestrebelsene etter å delegitimere Sōka Gakkai ved å portrettere den som villedet, feilaktig og/eller som sosialt farlig ... Sōka Gakkai har også spredt seg til USA og Europa, hvor det har oppstått kontroverser som følge av dens intense, misjonerende aktiviteter. Selv om den aldri var like kontroversiell som grupper som [[ISKCON|Hare Krishna bevegelsen]] eller [[den forente familie]], var Sōka Gakkai – som i USA gikk under navnet "Nichiren Shoshu i Amerika" etter at Sōka Gakkai brøt med Nichiren Shōshū – ikke tilstrekkelig stereotyp som en hjernevask-kult, spesielt blant anti-kult forfattere»''|group="lower-alpha"|name="lewis"}} I 2014 endret bevegelsen seksjonen «Religiøse prinsipper» innenfor «regler og reguleringer» når det gjelder omvendelse. Tidligere sa prinsippene at Sōka Gakkai ''«ville søke å realisere sitt endelige mål – utbredelsen av Nichiren Daishonins buddhisme over hele Jampudvīpa (verden), og således fullføre Daishonins mandat».'' Den nye versjonen sier: ''«den skal strebe etter å oppnå deres menneskelige revolusjon gjennom hvert enkelt individ, nemlig den verdensomfattende utbredelse av Nichiren Daishonins buddhisme, og således fullføre Daishonins mandat.»''<ref name="Minoru2014_2"/> Den sjette presidenten Minoru Harada definerte «verdensomfattende utbredelse» som en funksjon hos individer som gjennomgår en positiv forandring i deres liv.<ref name="Minoru2014_5"/> Troen på Sōka Gakkai er derfor en utbredende aktivitet som både gir mening for aktiviteten selv og i de personlige liv til bevegelsens medlemmer.<ref name="Seagar2006_96"/> ===Enheten mellom mentor og disippel=== Liturgien til Sōka Gakkai refererer til de første tre presidentene – Tsunesaburō Makiguchi, Jōsei Toda and Daisaku Ikeda – «som de evige mentorer av kosen-rufu».<ref name="SGI2015_18"/> Clark Chilson forteller at «som Sōka Gakkais langvarige leder, blir Ikeda dyrket av Gakkai-medlemmer.»<ref name="Chilson2014_67"/> Forholdet mellom medlemmene og deres mentorer blir kalt «enheten mellom mentor og disippel». Mentoren skal lede og således forbedre disiplenes liv. Mentorens oppgave er å gi disiplene tillit til sine urealiserte potensial. Disiplenes rolle er å støtte mentoren og gjennomføre hans visjon ved å bruke deres unike evner og omstendigheter. Forholdet blir sett på som ikke-hierarkisk og gjensidig veiet. Disiplene oppfordres til å bli aktive skapere, snarere enn passive tilhengere.<ref name="Chilson2014_69"/> [[Fil:Sapporo Soka Kindergarten.JPG|thumb|Sapporo Sōka barnehage i [[Toyohira-ku, Sapporo|Toyohira-ku]], [[Sapporo]], [[Hokaido]], [[Japan]].]] Richard Seager skriver: «Enheten mellom mentoren og disippelen er et forhold som ikke beskrives som tilbud og etterspørsel, slik mange kritikere forestiller seg det, men som valg, frihet og ansvar. Det er disippelens valg og beslutning om å følge mentorens visjon om en felles målsetting. Som respons er det mentorens ønske om å oppdra og fostre disippelen til å bli større enn mentoren.»<ref name="Seagar2006_63"/> Et gjennomgangstema i Ikedas tekster er hans forhold til Toda. Dette fungerer som modell for enheten mellom mentor og disippel. Clark Chilson skriver: ''«Der er ingen del av sitt liv som han snakker mer om, eller med mer entusiasme, enn årene han hadde sammen med Toda.»''<ref name="Chilson2014_68"/> Daisaku Ikedas biografiske portrett av seg selv som en ikke-perfekt person, som er fullstendig dedikert til oppgaven å tjene Toda som en disippel, skaper et bilde av Ikeda som gjør at medlemmer ønsker å bli hans disippel.<ref name="Chilson2014_74_75"/> Siden midten av 1990-årene, har spørsmålet om enhet mellom mentor og disippel blitt mer fremtredende i Sōka Gakkai. Det legges vekt på å «kultivere alle medlemmer ... i disippelskap» ved å skape «affektive en-til-en relasjoner med Ikeda.»<ref name="McLaughlin2012_70"/> ===Livskraft=== Mens han satt i fengsel, studerte Jōsei Toda et avsnitt fra [[sūtraen med uendelig mange betydninger]] som beskriver Buddhanaturen i form av 34 negasjoner – for eksempel at den er «verken være eller ikke være, verken det ene eller det andre, verken kvadrat eller sirkel». Av dette konkluderte han at Buddhanaturen er selve livet, eller livskraften.<ref name="Seagar2006_48"/><ref name="Wilson2001_37"/> «Filosfien om livet» gjentar prinsipper som ble formulert av Nichiren:<ref name="Wilson2001_34"/> De «3000 eksistensplan i et enkelt øyeblikk» (ichinen sanzen) og «observere ens eget sinn» (kanjin).<ref name="Susumu1999_438"/> Konseptet er sentralt i Sōka Gakkais anvendelse av Nichirens lære. ''«Vår helse, vårt mot, vår visdom, glede, vårt ønske om å forbedre oss, selvdisiplin, og så videre, kan alt sammen sies å avhenge av vår livskraft».'' Daisaku Ikeda sier:<ref name="Ikeda2014d_51"/> ''«Toda anså at konseptet om Buddha som liv (livskraft) betyr at buddhismen innebærer en transformasjon av samfunnet.»''<ref name="Seagar2006_53"/> Susumu Shimazo gjengir videre Ikeda: ''«Tro er den faste overbevisning i universet og livskraften. Bare en person med stødig tro kan føre et godt og sprekt liv ... Buddhistisk lære er en filosofi som har det menneskelige liv som sitt ultimate objekt, og vår bevegelse av menneskelig revolusjon er en reformhandling som har til hensikt å åpne det indre univers, den kreative livskraft innenfor hvert individ, og som fører til menneskelig frihet.»''<ref name="Susumu1999_437"/> Sōka Gakkai lærer at denne «selvinduserte forandring i hvert individ» (en «menneskelig revolusjon») fører til lykke og fred.<ref name="Dobbelaere2001_9_70"/> Eldre skoler lærte at Buddhanaturen i dette livet kunne oppnås gjennom Gohonzon, uten å knytte dette til sosialt engasjement. Todas forestilling om livskraften og den menneskelige revolusjon betyr at man oppnår Buddhanaturen «gjennom et engasjement i realitetene i det daglige liv, gjennom å oppnå fordeler og lykke som involverer alt liv, og gjennom å utvide denne lykken til andre.»<ref name="Susumu1999_451"/> ===Fem «evige veiledninger» for tro=== Sent i 1957 proklamerte den daværende president Jōsei Toda tre «evige veiledninger for tro» for å innpode i den voksende medlemsmassen at hensikten med deres tro var å effektuere forandring i deres liv. I 2003 tilføyde Daisaku Ikeda to ekstra veiledninger: * Tro på en harmonisk familie; * Tro på at hver enkelt person blir lykkelig; * Tro på overvinnelse av hindringer; * Tro på helse og et langt liv * Tro på absolutt seier.<ref name="Ikeda2014e_8"/> ==Historie== ===Makiguchi-årene 1930–1944=== {{Utdypende|Tsunesaburō Makiguchi}} ====Grunnleggelse==== I 1928, omvendte lærerne Tsunesaburō Makiguchi og [[Jōsei Toda]] seg til Nichirenbuddhismen. Sōka Gakkai sporer offisielt sin grunnleggelse tilbake til 18. november 1930, da Makiguchi og Toda publiserte det første av fire bind av Makiguchis [[magnum opus]] om en utdanningsreform, ''«Systemet av verdiskapende pedagogikk»'' (創価教育学体系, ''Sōka Kyōikugaku Taikei'').<ref name="Clarke2005_594"/><ref name="Bethel1994_49"/><ref name="Kumagaki2000_31"/> Det første møtet i organisasjonen, den gangen under navnet ''Sōka Kyōiku Gakkai'' (創価教育学会), «det verdiskapende utdannelsessamfunn», fant sted i 1937.<ref name="McLaughlin2012_282"/> [[Fil:Tsunesaburo Makiguchi.jpg|150px|thumb|[[Tsunesaburō Makiguchi]], første president i Sōka Gakkai]] Allerede i 1903 publiserte han boken ''Jinsei Chirigaku'' («En geografi over menneskets liv»), hvor han utviklet idéer om forholdet mellom folks liv og deres geografiske plassering. Her var han primært opptatt av menneskets forhold til naturen: ''«Det er gjennom vår åndelige samspill med naturen at de egenskapene som vi tenker på som menneske blir antent og oppfostret i oss.»''<ref name="Makiguchi2002_25"/> I dette arbeidet formulerte han også begrepet «humanitær konkurranse»; han tok til orde for at Japan måtte åpne seg for det internasjonale samfunn i stedet for snever [[nasjonalisme]]: ''«Det viktigste er å sette opp et mål av velvære og beskyttelse av alle mennesker, inkludert en selv, og ikke øke egeninteressen alene. Med andre ord er målet å gjøre det bedre for andre, og ved å gjøre det velger man også veier som gir personlig utbytte så vel som fordeler for andre. Dette er et bevisst forsøk på å skape et mer harmonisk samfunnsliv»''.<ref name="Makiguchi2002_286"/> I sitt hovedverk tok han til orde for en reform av skoleverket, og kritiserte dermed [[Meijiregjeringen]]s adoptering av en autoritær keiserlig forskrift. Forskriften gikk ut på at utdanningen skulle tjene staten. I stedet foreslo han en utdannelse som var sentrert rundt eleven og elevens lykke.<ref name="Kumagaki2000_32_34"/> Han foreslo et utdanningssystem som bestod i et samarbeid mellom skolen, hjemmet og lokalsamfunnet. I dette systemet ville barnet bruke halve dagen på skolen og den andre halvdel hjemme, i lokalsamfunnet og i harmoni med naturen. Et slikt system ville, ifølge Makiguchi, endre et system med kjedsomme og apatiske elever, til ivrige og ansvarlige studerende. ''«Makiguchi utviklet en teori om verdier som kombinerte ideen om glede som livets målsetting med teorien om at verdi er noe som kan skapes ... I en verdiskapende pedagogikk er hovedformålet med utdannelse å strebe etter et lykkeligere liv og å utvikle evnen og holdningen til å skape verdier»''.<ref name="Kumagaki2000_41"/> Makiguchi fant mye i Nichirens lære som støttet hans teorier om utdanning.<ref name="Seagar2006_21_32"/> Hans tanker om en utdanningsreform smeltet gradvis sammen med tankene om en religiøs reform. Medlemskapet var i begynnelsen forbeholdt lærere som ønsket en utdanningsreform, men ble etter hvert åpnet for folk av alle samfunnslag som var tiltrukket av Nichirenbuddhismen.<ref name="Hammond1999_14"/> Medlemsmassen økte fra 60 personer under deres første møte til omkring 300 under deres neste møte i 1940.<ref name="Kisala2004_141_142"/> ====Undertrykkelse under andre verdenskrig==== Makiguchi kom etter hvert i konflikt med myndighetene. I likhet med Nichiren, hevdet han at landets politiske problemer skyldtes innbitte og falske religiøse læresetninger. Hans religiøse tro fikk han til å ta et standpunkt mot regjeringen, og han fikk rykte for å være en politisk [[dissident]].<ref name="Hammond1999_14_15"/> Han betraktet Nichirenbuddhismen som et religiøst motiv for ''«aktivt engasjement i å fremme sosiale goder, selv om dette måtte føre til å trosse statens autoritet»''.<ref name="Watanabe2001_221"/> Organisasjonen tiltrakk seg snart myndighetenes oppmerksomhet. [[Fil:Hirohito in dress uniform.jpg|thumb|Makiguchi benektet keiser [[Hirohito]]s guddommelighet.]] I 1943 var gruppen delaktig i å få trossamfunnet [[Nichiren Shōshū]] til å nekte en sammenslåing med trossamfunnet [[Nichiren-shū]]. Sammenslåingen ble beordret av regjeringen, i tråd med lov om religiøse organisasjoner fra 1939.<ref name="Kisala2004_139_152"/> Mens [[andre verdenskrig]] skred frem, bestemte regjeringen at en [[O-fuda]], en [[talisman]] fra et [[Shinto]]tempel ([[Jinja]]) skulle plasseres i ethvert hjem og tempel for å fremme nasjonalisme og troskap mot keiser [[Hirohito]] (1901–1989) og hans angivelige guddommelighet. Presteskapet ved Nichiren Shōshū var forberedt på å adlyde dekretet, men Makiguchi og lederskapet i Sōka Kyōiku Gakkai nektet åpenlyst å følge ordre.<ref name="Kisala2004_139_152"/> Under avhør i fengselet hevdet Makiguchi at hans gruppe hadde ødelagt minst 500 slike amuletter, noe som ble ansett som en opprørsk handling.<ref name="Strand2014_33"/> I 1942 ble det månedlige magasinet ''Kachi Sozo'' (価値創造) «skapende verdier», publisert av Makiguchi, forbudt av regjeringen, etter at bare ni utgaver var blitt trykket. Makiguchi, Toda og 19 andre ledere av Sōka Kyōiku Gakkai ble arrestert den 6. juni 1943, anklaget for brudd på loven om fredsbevarelse og for [[majestetsfornærmelse]], for å «benekte keiserens guddommelighet» og for «ærekrenkelser» mot Shintotempelet [[Ise Jingū]]. Arrestasjonen av lederskapet, førte til at Sōka Kyōiku Gakkai midlertidig ble nedlagt.{{#tag:ref|Ramseyer (1965): ''«Naboen klaget til politiet, som arresterte Jinno og en direktør i Sōka Kyōiku Gakkai, som het Arimura.»''|group="lower-alpha"|name="ramseyer"}}<ref name="Ramseyer1965_165"/> Under avhør insisterte Makiguchi på at ''«keiseren er et vanlig menneske ... keiseren begår feil liksom alle andre».''<ref name="Seagar2006_40_41"/> Behandlingen i fengselet var umenneskelig, og i løpet av et år ble alle bortsett fra Makiguchi, Toda og en av direktørene benådet og løslatt.<ref name="Ramseyer1965_156"/> Den 18. november 1944 døde Makiguchi i fengselet av underernæring, 73 år gammel. Detaljene omkring Makigushis arrestasjon og avhør ble omtalt i en hemmelig månedlig publikasjon for politiet i juli, august og oktober 1943.<ref name="SokaGakkai2014"/> Enkelte [[historiker]]e har andre tolkninger av hendelsesforløpet. Robert Ramseyer postulerte i 1965 at Makiguchi tiltrakk seg politiets oppmerksomhet på grunn av de aggressive bestrebelsene til enkelte av sine tilhengere.<ref name="Ramseyer1965_165"/><ref name="Thomas2014"/> Andre peker på hans vedvarende opposisjon til regjeringen.<ref name="English2015_37_41"/><ref name="Miyata2002"/>{{#tag:ref|Miyata (2002): ''«Victoria siterer en referanse av Makiguchi hvor han "ber" til keiseren. Han kunne imidlertid neppe ha forvrengt passasjen han siterte mer, ved å bevisst unnlate følgende utdrag, i fet skrift: '''"Den ærverdige dyd til Hans Majestet Keiseren er manifestert gjennom sikkerheten og lykken til folket, gjennom organene til hans sivlie og militære tjenestemenn. Skal disse være mangelfull på noen måte, kan folket henvende seg til ham gjennom den lovgivende forsamling eller andre organer. I lys av dette, hvem er det, bortsett fra Hans Majestet, keiseren selv, som vi bør ærbødig be?''' ("Be" er Victorias oversettelse. "Formane" er nok mer nøyaktig i denne sammenheng.)»''|group="lower-alpha"|name="miyata"}}<ref name="Bethel2003_208"/> ===Toda-årene: 1945–1958=== {{Utdypende|Jōsei Toda}} [[Jōsei Toda]] ble løslatt fra fengsel den 3. juli 1945, etter å ha sittet inne i to år, anklaget for majestetsfornærmelser. Hans helsetilstand var blitt alvorlig svekket og hans forretningsforetag var ødelagt. Han led av undernæring, [[tuberkulose]], [[astma]], hjerteproblemer, [[diabetes]], [[hemoroide]]r og [[revmatisme]].<ref name="Palmer2011_6"/> Han satte øyeblikkelig i gang med å gjenoppbygge organisasjonen som var blitt undertrykt og oppløst av regjeringen under krigen.<ref name="Murata1969_89"/> Med Kiyoaki Muratas ord: ''«Toda hadde et brennende ønske om hevn – ikke mot Japans militaristiske regjering, men mot en usynlig fiende som hadde forårsaket hans egen lidelse i mer enn to år, så vel som hans lærers død i fengsel og fortvilelsen til titalls millioner av hans landsmenn.»''<ref name="Murata1969_89"/> Fra denne oppstarten tjente Toda som en lenke mellom bevegelsens grunnlegger, Tsunesaburō Makiguchi, og Daisaku Ikeda som ledet dens internasjonale organisering.<ref name="Strand2014"/> ====Rekonstruksjonen av organisasjonen==== [[Fil:Josei Toda.jpg|150px|thumb|[[Jōsei Toda]], andre president i Sōka Gakkai]] Etter krigen, da kirke og stat ble adskilt og religionsfrihet ble tildelt som en konstitusjonell rettighet, var Japan ifølge H. Neill McFarland vitne til «gudenes rushtid».<ref name="McFarland1967"/> Sōka Gakkai var en av mange nyreligiøse bevegelser som kom til syne. Fra en organisasjon med en medlemsmasse på omkring 500 familier i 1951, ekspanderte den raskt i løpet av et tiår og fikk en stor allmenn anerkjennelse.<ref name="Bethel1994_104_105"/> Veksten til Sōka Gakkai var ekstraordinær sammenlignet med andre nye religioner, mye på grunn av Todas evne som organisator og den sosiale endring på denne tiden.<ref name="Bethel1994_108_109"/> Grunnarbeidet for organisasjonens vekst kan bli funnet i Todas arbeid i årene mellom hans løslatelse fra fengsel i 1945 til hans reetablering av organisasjonen i 1951. Den fikk nå sitt nåværende navn, Sōka Gakkai, og han tilføyde «Filosofien om livet» som han hadde utviklet under fengselsoppholdet. Videre begynte han å lokalisere medlemmer som var blitt spredt av krigen, startet en serie foredrag om Lotussūtraen og Nichirens brev, og etablerte en rekke forretningsforetak som stort sett var mislykket, men som likevel bidro til en strøm av penger til organisasjonen. Han drev personlig oppmuntring overfor mange medlemmer, utga et månedlig studiemagasin (大白蓮華 Daibyaku Renge) samt avisen ''[[Seikyo Shimbun]]'', og skapte et apparat for organisasjonsutvikling. Under arbeidet involverte han mye ungdom, deriblant den unge [[Daisaku Ikeda]], som skulle bli hans høyre hånd og etterfølger.<ref name="Bethel1994_91_93"/><ref name="Offner1963_101_102"/> Den [[kristendom|kristne]] [[misjonær]]en Noah S. Brannen skrev i 1968<ref name="Brannen1969_1124_1125"/> at Sōka Gakkais studieprogram på denne tiden var ''«det mest fantastiske program for indoktrinering som Japan noensinne har sett».'' Nye medlemmer deltok i lokale studiesirkler, abonnerte på ukentlige og månedlige tidsskrifter, studerte Todas kommentarer til Lotussūtraen, tok årlige eksamener og ble tildelt titler og rang i bevegelsen: «Assosiert foredragsholder», «foredragsholder», «assosiert lærer» og «lærer».<ref name="Seagar2006_142"/><ref name="McFarland1967_208"/><ref name="Brannen1968_118"/> ====«Den store utbredelsesdriven»==== Under «den store utbredelsesdriven» fra 1951 til 1958 ble medlemsmassen doblet og tredoblet hvert år, og resulterte i et påstått medlemstall på 750 000 familier.<ref name="White1970_303"/> I 1951 holdt Jōsei Toda en innvielsestale hvor han ble organisasjonens president. Foran 1 500 medlemmer påstod han at han skulle omvende 750 000 familier før sin død. Målet ble ifølge bevegelsen oppnådd flere måneder før hans død,<ref name="McLaughlin2012_285_286"/> uten at tallene er bekreftet av andre kilder.<ref name="McFarland1967_199"/> Rekrutteringen skjedde hovedsakelig i små diskusjonsgrupper ([[zadankai]]) og drivkraften bak misjoneringen var Daisaku Ikeda og Sōka Gakkais ungdomsavdeling.<ref name="McLaughlin2012_285_286"/><ref name="White1970_81"/><ref name="Montgomery1991_186_189"/><ref name="Nakano1996_125"/> Særlig ettertraktet for Sōka Gakkai var segmenter av Japans befolkning som var blitt marginalisert og havnet på sidelinjen i samfunnet etter krigen.<ref name="Aruga2001_104_114"/> {{sitat|Sōka Gakkai ble drevet frem av tilhengere som kom til gruppen fra utkanten av det moderne Japanske samfunn. De ble delvis tiltrukket av Gakkai fordi bevegelsen titulerte dem med et pedagogisk idiom, og lovte dem tilgang til legitime og legitimerende praksiser knyttet til et pedagogisk rammeverk. Dette var avgjørende i Japan i midten av det tyvende århundre, i et samfunn som var besatt av de standarder som ble påtvunget av utdanningssystemene, hvis medlemmer var rask med å bedømme hverandre basert på det oppfattede nivå av kulturell sofistikering. Den verdiskapende studieforening appelerte til folk i etterkrigstidens Japan som et forum for de sosialt mistilpassede hvor de kunne studere, lære og bevise at de var noe innenfor [[meritokrati]]ske institusjoner på vanlige skoler og andre utdannings-establishement hvor de ellers hadde få muligheter til å delta. Sōka Gakkais akademiske idiom som appelerte så mye til etterkrigstidens Japan snakker ikke bare til medlemmers ønske om å oppnå legitimitet gjennom utdanningssysler; gruppen appelerer også til medlemmers ønske om å bli en del av Japans sosiale elite. ... Sōka Gakkai er beviset på at de sosialt mistilpassede ikke behøver å sitte stille. De er klar over hva de mangler, og når de er organisert som en gruppe og inspirert av mulighetene for å avansere sosialt, skaper de institusjoner for seg selv som gir sosial mobilitet – politiske partier, aviser, studiesirkler, skoler, museumer, organisasjoner for å utøve kunst og mulighetene for musikalsk trening. De skaper alternative midler for å nå den sosiale legitimitet som forblir utenfor deres rekkevidde i storsamfunnet, og for å sikre anerkjennelse som tildeles av sentrale institusjoner i den moderne nasjon, skaper de grupper som Sōka Gakkai.|<ref name="McLaughlin2012_278_279"/>}} [[Fil:Daisaku Ikeda meeting with international students at Soka University on 16 March 1990.jpg|thumb|[[Daisaku Ikeda]] i møte med internasjonale studenter ved [[Sōkauniversitetet]] den 16. mars 1990.]] Sōka Gakkais suksess rystet det tradisjonelle japanske samfunn. Pressen var opptatt av mange ekstreme og skandaløse tilfeller av misjonering, men nevnte ikke de mange eksempler på konvertering som ble oppnådd gjennom «moralsk overtalelse».<ref name="Brannen1968_100_101"/> Flere historier prøver å forklare hvordan Sōka Gakkai klarte å oppnå denne eksplosjonsartede vekst. En av dem legger vekt på drivkraften i den «tilsynelatende ubegrensede entusiasme» hos medlemmene<ref name="McFarland1967_199"/> som ble satt i sving av Toda og kanalisert gjennom hans unge tilhengere.<ref name="White1970_41"/> Bevegelsens egne publikasjoner gjengir denne historien, og Daisaku Ikeda har forklart sine egne bestrebelser for å introdusere andre til Sōka Gakkai.<ref name="Ikeda2006"/> Ikeda omtaler hvordan fremdriften for utbredelse ble skapt i [[Kamata, Ōta, Tokyo|Kamata]] i 1952<ref name="Ikeda2012b"/><ref name="Ikeda2004b_636"/> og i [[Bunkyo|Bunkyō]] i 1953<ref name="Ikeda2004b_877_883"/><ref name="Ikeda2003_2"/> I den biografiske romanen ''[[The Human Revolution]]'' diskuterer han i detalj misjoneringen i [[Osaka]]-[[Kansairegionen|Kansai]] i 1956.<ref name="Bethel1994_1305_1422"/> Felles for disse kildene er at de beskriver arbeidet som ble igangsatt av enkeltmedlemmer som gledet seg over misjonering, langvarige bestrebelser for å bygge vennskap, besøk i hjemmene, gruppemøter og «veiledningen» av Toda.<ref name="Macioti2002_113"/> Entusiasmen blant medlemmer hadde en eksplosiv effekt. Richard Seager<ref name="Seagar2006_57_59_80_99_101"/> og Clark Strand<ref name="Strand2014_129_130"/> dokumenterer støtte for disse historiene. En annen innfallsvinger er [[sosiologi]]sk. I sitt første engelsk-språklige sosiologiske verk om Sōka Gakkai av James White, blir organisasjonens vekst, samhold og bærekraft tilskrevet ledernes ferdigheter, dens system av verdier og normer som samsvarer med medlemmenes individuelle behov, og dens evne til å tilpasse seg samfunnets forandringer.<ref name="White1970_42_56"/> James Dator forklarer at Sōka Gakkais organisasjonsstruktur, som verdsetter individuell deltagelse innenfor små heterogene grupper og parallelle små grupper med felles alder, kjønn og interesser, oppfyller medlemmenes sosio-psykologiske behov.<ref name="Dator1965"/> En tredje innfallsvinkel er kritikk i populærpressen fra andre buddhistiske sekter. Denne går ut på at misjoneringen til Sōka Gakkai har lyktes gjennom tvang og skremmende oppførsel,<ref name="Gallagher2006"/><ref name="Brannen1968_80_101"/><ref name="Doherty1963"/><ref name="Heine2003_217"/> slik som å ødelegge de shintoistiske [[Kamidana|husaltrene]] (''kamidana'') til nye medlemmer.<ref name="Kisala2004"/> Det har også vært isolerte rapporter om vold utført av medlemmer av Sōka Gakkai, men også episoder med vold rettet mot dem.<ref name="White1970_149"/><ref name="McLaughlin2012_287"/> Dr. Anne-Mette Fisker-Nielsen har avvist at slike enkeltilfeller alene kan forklare Sōka Gakkais suksess.<ref name="Fisker-Nielsen2013_23"/> Det er generell konsensus om misjoneringens effektivitet under Todas og Ikedas lederskap. Clark Strand har betegnet Toda som «den mest innovative, mest dynamiske og mest suksessfulle religiøse leder i sin tid». Han var ikke bare karismatisk og overbevisende; han var også effektiv på grunn av sin dype personlige overbevisning om at bare Sōka Gakkai kunne fornye et samfunn preget av fortvilelse.<ref name="Strand2014_83_85"/> Han benyttet seg både av aggressive overdrivelser og [[melodrama]],<ref name="Kisala2004_44"/><ref name="McLaughlin2012"/> men advarte også overivrige tilhengere om å være forsiktige.<ref name="Brannen1968_102"/> Daisaku Ikeda ledet misjoneringen, og var medlem av styret i ungdomsavdelingen (1951) og ble senere styremedlem i hele organisasjonen (1954).<ref name="White1970_44"/><ref name="Seagar2006_100"/> ====Død og ettermæle==== [[Fil:DaisakuIkedaTokyoMay2010.jpg|thumb|[[Daisaku Ikeda]], tredje president i Sōka Gakkai. Foto fra 2010.]] Jōsei Toda døde den 2. april 1958. Begravelsen ble holdt i hans hjem, men kisten ble etterpå båret forbi sørgende, messende folkemasser til tempelet Jozaiji i [[Ikebukuro]], [[Tokyo]], hvor han ble gravlagt.<ref name="Seagar2006_84"/> Den daværende statsminister [[Nobusuke Kishi]] (1896–1987) var tilstede i begravelsen, noe som ble betraktet som en skandale «av ganske mange japanere», men det var også et testamente over hvor mye Sōka Gakkai hadde vokst i anerkjennelse under Todas ledelse.<ref name="Murata1969_116"/> Kiyokai Murata hevdet at Toda etterlot seg et vakuum to år etter sin død, ettersom bevegelsen ikke hadde noen president, og det var uklart hvem som skulle erstatte ham.<ref name="Murata1969_118"/> Andre hevder at Ikeda umiddelbart ble Sōka Gakkais ''de facto'' leder. Tre måneder etter Todas død, 30 år gammel, ble han organisasjonens administrator, i 1959 ble han leder i sentralstyret og den 3. mai 1960 ble han bevegelsens tredje president.<ref name="White1970_44"/><ref name="McLaughlin2012_292"/> ===Ikeda-årene: 1960–=== {{utdypende|Daisaku Ikeda}} Jōsei Toda ble etterfulgt som president i 1960 av den 32 år gamle [[Daisaku Ikeda]], som ble en modererende og sekulariserende kraft i bevegelsen.<ref name="Seagar2006_77"/><ref name="Murata1969"/> Han introduserte formelt i organisasjonen prinsippene om ytringsfrihet og religionsfrihet, og i 1964 innførte han en mer varsom misjonering.<ref name="Seagar2006_97"/> Han nedtonet ideen om [[shakubuku]], og innførte ''shoju'', som er en mer varsom form for omvendelse.<ref name="Tong2007"/> Under hans lederskap vokste organisasjonen hurtig på 1960-tallet, både innenfor og utenfor Japan. Mens Sōka Gakkai vokste fra 3 000 individer til 750 000 husholdninger under Todas lederskap, vokste organisasjonen fra 1 300 000 to 2 110 000 medlemmer de første 16 måneder av Ikedas presidentskap.<ref name="Offner1963_102"/> I 1967 var medlemstallet vokst til 6 240 000 ifølge bevegelsens egne tall.<ref name="Murata1969_124_127"/> I 1968 bidro mer enn 8 000 000 mennesker i byggingen av [[Shōhondō]]. Mellom 1961 og 1968 vokste bevegelsens studieavdeling, som hadde ansvaret for bevegelsens eksamener, fra 40 000 til 1 447 000.<ref name="Murata1969_144"/> I 1968 hadde dagsavisen ''[[Seikyo Shimbun]]'' nådd et opplagstall på 3 580 000.<ref name="Nakano1996_145"/> I 2008 var den Japans tredje største dagsavis med et opplag på 5,5 millioner.<ref name="Matsusani2008"/> ====Internasjonal vekst==== {{utdypende|Sōka Gakkai International}} [[Fil:Международная Леонардо-премия 3.1.jpg|thumb|Daisaku Ikeda mottar «Leonardoprisen» fra [[Aleksandr Jakovlev]] i 2009.]] I oktober 1960, fem måneder etter hans innsettelse, besøkte Ikeda og en liten gruppe medlemmer [[USA]], [[Canada]] ([[Toronto]]),<ref name="Morgan2004_128"/> og [[Brasil]].<ref name="Heffernan2009_182"/> I USA besøkte han [[Honolulu]], [[San Francisco]], [[Seattle]], [[Chicago]], [[New York]], [[Washington DC]] og [[Los Angeles]], møtte medlemmer, japanske krigsbruder, dukket opp på møter for veiledning og diskusjon, stiftet lokale organisasjoner og utnevnte ledere med ansvar over dem. Han anbefalte de oppmøtte å bli gode amerikanske borgere, lære seg engelsk og ta [[førerkort]].<ref name="Morgan2004_128_130"/> Han utvidet også omfanget og mønsteret for Sōka Gakkais aktiviteter. I 1961, på ettårsdagen for sin innsettelse, opprettet han '' Culture Bureau'' for å ta seg av ikke-religiøse aktiviteter. Det hadde avdelinger for studium og diskusjon av [[økonomi]], [[politikk]], [[utdannelse]], språkteknologi og – senere på året, [[kunst]].<ref name="Murata1969_125"/> Ikeda og hans team besøkte land i [[Europa]] og [[Sørøstasia]] i 1961 og i [[Midtøsten]] i 1962.<ref name="Ulrich2011_207"/> I 1967 hadde han fullført 13 utenlandsreiser for å styrke oversjøiske organisasjoner.<ref name="Urbain2014_22_23"/> Parallelt med dette prøvde han å finne frem til universelle aspekter av Nichirenbuddhismen hvor den japanske kontekst var strippet vekk. {{sitat|Jeg har følt et mektig ansvar for å universalisere lærdommene og sikre deres langsiktige blomstring. Bare noen uker før han døde i april 1958, ba Mr. Toda meg om å komme til ham, og han fortalte meg at han hadde drømt om å dra til Mexico, og at der var der mennesker som ventet på å lære om buddhismen. Når det gjelder lærdommene, har jeg prøvd å skille ut de elementer i en tradisjonell fortolkning av Nichirenbuddhismen som i større grad reflekterer japanske kulturell og historiske eventualiteter enn det underliggende budskap. For å oppnå denne målsetting, har jeg fortsatt å engasjere meg i dialog med mange forskjellige mennesker omkring i verden for å raffinere og universalisere uttrykket for mine ideer. Fordi jeg er overbevist om at alle kulturer og religioner er uttrykk for dype menneskelige sannheter, har jeg regelmessig sitert andre filosofiske tradisjoner enn buddhismen, for å frembringe ideene og innsikten i litteratur, kunst, vitenskap og medisin, og dele de inspirerende ord og innsikten til tenkere fra en folk av en bred kulturell og religiøs bakgrunn, deriblant medlemskap i Sōka Gakkai.|<ref name="Ikeda2008"/>}} «[[Nichiren Shōshū]] i Amerika» (NSA) var Sōka Gakkais første oversjøiske prosjekt. Organisasjonen vokste «bemerkelsesverdig raskt» og hevdet å ha 200 000 amerikanske medlemmer i 1970.<ref name="Neusner2003_166"/> Ikeda grunnla Sōka Gakkais første [[grunnskole]] og [[videregående skole]] i 1968, og [[Sōkauniversitetet]] i 1971.<ref name="Murata1969_146_147"/> Den 26. januar 1975 ble [[Soka Gakkai International]] (SGI) grunnlagt i [[Guam]].<ref name="Marshall2013"/> ====Grunnleggelsen av partiet Kōmeitō==== {{utdypende|Kōmeitō}} '''Kōmeitō''' er et [[Japans politiske system|politisk parti]] i [[Japan]] som opprinnelig ble grunnlagt på prinsippene om [[nichirenbuddhisme]]. Særlig på slutten av 1950-tallet og tidlig på 1960-tallet ble partiet ansett for å være den politiske fløyen av den buddhistiske bevegelsen Sōka Gakkai.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Okuyama, Michiaki|utgivelsesår=2010|tittel=Soka Gakkai as a Challenge to Japanese Society and Politics|publikasjon=Politics and Religion Journal|nummer=1}}</ref> Komeito har blitt karakterisert som [[sosialkonservatisme|sosialkonservativt]], [[sentrum (politikk)|sentrumsorientert]], og [[pasifisme|pasifistisk]]. Komeito erklærte mål er å fremme «en politikk basert på en humanisme, som behandler menneskeliv med den ytterste respekt og omsorg.»<ref>{{Kilde bok|forfatter=Fisker-Nielsen, Anne Mette|år=2012|tittel=Religion and Politics in Contemporary Japan: Soka Gakkai Youth and Komeito|forlag=Routledge|side=32 og 86}}</ref><ref name="Masumi1995_397_398"/> Det «nye Kōmeitō-partiet» ble grunnlagt i 1998, og har vært en alliert med [[Det liberaldemokratiske parti (Japan)|det liberaldemokratiske parti]] (LDP) siden 1999. I 2014 fikk det tilbake sitt gamle navn Kōmeitō. Kōmeitō har blitt karakterisert som [[sosialkonservatisme|sosialkonservativt]] og [[sentrum (politikk)|sentrumsorientert]].<ref name="Fisker-Nielsen2013_32_86"/> Den støtter stort sett dagsorden for LDP, men det motsatte seg nytolkning av den pasifistiske artikkel 9 i Japans grunnlov, som ble lagt frem i 2014 av statsminister Shinzo Abe.<ref>{{cite web|url=http://thediplomat.com/2016/07/how-specifically-does-japans-ldp-want-to-revise-the-constitution/|title=How Specifically Does Japan's LDP Want to Revise the Constitution|publisher=The Diplomat|accessdate=3. august 2016}}</ref> ====1970: Forvandling==== Den 3. mai 1970 holdt Ikeda en tale på Sōka Gakkais 33. generalforsamling som radikalt endret retningen til organisasjonen. Han sa at Nichirens budskap kunne bli forstått som absolutt pasifisme, helligheten til menneskelig liv og respekt for menneskets verdighet. Sōka Gakkais rolle var å gå hinsides misjonering, og å skape et grunnlag for humanisme i alle sider av samfunnet. Richard Seager forteller det slik: ''«Ikedas tale i 1970 markerte et vannskille mellom den shakbubuku»-redvne aktivismen i tidligere dager og den mer moderate, sekulariserende stil som skulle bli kjennetegnet på hans presidentperiode. Det markerte også hans eget skifte som en 42 år gammel lærer – fortsatt ung etter japanske standarder – ettersom han begynte å klart formulere grunnprinsippene i hans voksende globaliserende og universaliserende buddhistiske humanisme.»''<ref name="Seagar2006_97_98"/> På 1970-tallet hjalp Ikeda bevegelsens overgang fra en internt fokusert organisasjon, sentrert om veksten i sitt eget medlemskap, til å adoptere fokus på mottoet «Fred, kultur og utdannelse». Den 12. oktober 1972, under den offisielle åpningen av Shōhondō ved [[Taiseki-ji]] kunngjorde han starten på Sōka Gakkais «fase to», hvor man ville skifte retning fra en aggressiv ekspansjon av bevegelsen til internasjonal fred gjennom vennskap og utveksling. Han kunngjorde også at medlemmer av Kōmeitō, som har vært innvalgt i underhuset og i lokalpolitikken, ville bli fjernet fra de administrative stillinger i Sōka Gakkai.<ref name="Nakano1996_127"/> Han forkastet alle planer om å skape en «nasjonal ordineringsplattform».<ref name="McLaughlin2012_295"/> I årene som fulgte ble verdiene til Sōka Gakkai mer i samsvar med progressiv [[internasjonalisme]].<ref name="Buck2015_275"/> ====«Borgerdiplomatiet» ==== [[Fil:Villa le brache, int., ricordi di daisaku ikeda 01.JPG|thumb|[[Waka (poesi)|Waka]]dikt laget i forbindelse med grunnleggelsen av [[Sōka Gakkai International]] den [[26. januar]] [[1975]].]] I 1970 innledet Ikeda en serie dialoger med prominente politiske, kulturelle og akademiske skikkelser som han kalte «borgerdiplomati». I 1970 hadde han en dialog med den [[østerrike|østerrikske]] [[forfatter]] og [[politiker]] [[Richard Nikolaus von Coudenhove-Kalergi]] (1894–1972) om ulike Øst-Vest-forhold og verdens fremtidige retning.<ref name="Urbain2014b"/> Han tilbragte ti dager sammen med den [[Storbritannia|britiske]] historikeren [[Arnold J. Toynbee]] (1899–1975) fra 1972 til 1974 som resulterte i publikasjonen av boken ''Velge Livet''.<ref name="Toynbee2008"/> I 1974 hadde han en dialog med den [[Frankrike|franske]] forfatteren og ministeren [[André Malraux]] (1901–1976).<ref name="Malraux1976"/> I dag har antallet dialoger med lærde, ledere og aktivister nådd 7 000.<ref name="Urbain2014_83"/> I 1974 besøkte Ikeda [[Kina]], deretter [[Sovjetunionen]], og enda en gang Kina hvor han møtte statsminister [[Zhou Enlai|Zhōu Ēnlái]] (1898–1976). I 1975 møtte han den daværende [[FNs generalsekretær]] [[Kurt Waldheim]] (1918–2007) og [[Liste over USAs utenriksministere|USAs utenriksminister]] [[Henry Kissinger]] (f. 1923).<ref name="Toynbee2008"/> Han presenterte en underskriftskampanje for Waldheim, organisert av Sōka Gakkais ungdomsbevegelse. Kampanjen bestod i 10 000 000 underskrifter og ba om avskaffelse av [[atomvåpen]].<ref name="Krieger2009_97"/> Den 28. februar 1997 ble han utnevnt til æresmedlem av [[Romaklubben]] av Dr. Diez-Hochleitner; hans forhold til Romaklubben begynte med et vennskap med den [[Italia|italienske]] [[matematiker]]en [[Aurelio Peccei]] (1908–1984). Deres dialoger om verdensproblemene ble publisert i boken ''Before it is Too Late'' i 1985.<ref name="Peccei1985"/> ====Bruddet med Nichiren Shōshū==== {{Utdypende|Nichiren Shōshū}} De progressive idealene til Makiguchi og Jōsei Toda på den ene siden, og de konservative institusjonene til [[Nichiren Shōshū]] på den andre, skapte umiddelbart en ustabil allianse, som tidvis førte til periodiske utbrudd av spenning mellom presteskapet og lekfolket.<ref name="Seagar2000_97"/> Det kulturelt konservative japanske presteskapet, som var bygd på idéer om hierarki, ritualer og tradisjonelle skikker, kom naturligvis i konflikt med en global legmannsbevegelse som bygde på idéer om [[egalitarisme]], en aktiv trosbekjennelse og en rasjonell tilpasning til den moderne verden.<ref name="Wilson1994_243_244"/> Uenighetene under andre verdenskrig om en shintoistisk talisman har vært nevnt ovenfor;<ref name="Montgomery1991_186_189"/> men konfliktene stakk dypere. I april 1952 oppstod det en episode hvor en prest ble voldelig og sørget for å få Toda bannlyst fra hovedtempelet:<ref name="Montgomery1991_182"/> ''«I april 1951 feiret Taiseki-ji andre Nichirentempler utover i landet 700-årsjubileumet for grunnleggerens første proklamering av Daimoku, Namu Myoho Renge Kyo. … Ved Taiseki-ji var det planlagt fire galladager. De to første skulle arrangeres av sektens offisielle lekmannsbevegelse, kalt Hokkeko. De to siste dagene var for Sokagakkai ... Hokkeko hentet inn 2500 medlemmer, og han [Toda] mønstret 4000 fra hans et år samle samfunn. Han så også en mulighet for å hevne sott to år lange fengselsopphold under krigen. … 47 ledere av ungdomsorganisasjonen, deriblant Daisaku Ikeda, hadde utarbeidet en systematisk plan for å finne Ogasawara og bringe han inn for en domstol. … De unge mennene utfordret ham umiddelbart til å debattere sine synspunkter. ...Hva som deretter skjedde er uklart. Ifølge Toda, hadde han startet en rolig samtale med Ogaswara og ba om en unnskyldning, mens den gamle mannen "siklet ut av munnen" og "hylte som en rabiat hund". Men Murata hevder at Toda fortalte ham i et interview at han slo presten to ganger. Uansett, Ogasawara nektet å la seg ydmyke, og innrømmet ingenting … De bar ham ut av tempelområdet og skrek over [[megafon]]ene: "Dette er Jimon Ogasawara, en parasitt på løvens kropp som gnager på Nichiren Shoshu" … De merket ham med en plakat hvor det stod "vaskebjørnmunk" og bar han til Makiguchis grav."»''<ref name="Murata1969_96_97"/> Prestene til Nichiren Shōshū sa likevel at de betraktet Toda som den største blant legmenn, og etter hans død ga de ham æresnavnet «Leder over alle forkynnere av Lotussūtraen» (''Hokke Kōsō Kōtō'').<ref name="Brannen1968_158"/> I løpet av Todas presidentskap, donerte Sōka Gakkai flere templer til Nichiren Shōshū, deriblant «den store foredragshallen» i mars 1958.<ref name="Brannen1968_164"/> [[Fil:Juzu2.jpg|thumb|[[Bedekrans]] (Juzu, 数珠).{{byline|Suguri F}}]] I andre halvdel av 1970-årene var der en serie med konflikter mellom Nichiren Shōshū og administrasjonen i Sōka Gakkai. Rekken av taler som Ikeda holdt i 1977, og som omdefinerte forholdet mellom legfolk og presteskap, opprørte presteskapet i Nichiren Shōshū så mye at det var en bidragende faktor til at Daisaku Ikeda trakk seg som president den 24. april 1979. ''«Den daværende Söka Gakkai-presidenten Ikeda definerte i en serie meldinger og taler i 1976 og 1977 Söka Gakkais roller og funksjoner på en måte som fikk presteskapet i Nichiren Shöshü til å fremstå som at de ikke lenger var nødvendig. Ifølge Ikeda var det ikke prestenes kapper, nakne hoder og ordinering som var viktige ved riter og seremonier, men det korrekte hjerte og sinn og beredskapen til å hjelpe folk til å overvinne lidelse. Söka Gakkais sentre var, ifølge Ikeda, blitt den moderne tids templer. Presteskapet i Nichiren Shöshü ble oppfattet som arrogant og dominerende. Vica versa følte Nichiren Shöshü dette som en "fiendtlig maktovertagelse" av folk som var uegnet til religiøse jobber og funksjoner. Konflikten i denne varmere fase varte i nesten 15 år, og Ikeda ble tvunget til å forlate posten som Söka Gakkais president i 1979.»''.<ref name="Ulrich2011_208"/> Ikeda fortsatte som ærespresident i Sōka Gakkai, men var fortsatt president i Sōka Gakkai International. Det har vært antydet at presteskapet krevde Ikedas avgang for å sikre sin egen autoritet og relevans.<ref name="Metraux1980"/> Som ærespresident holdt Ikeda en lavere profil i andre halvdel av 1979. I 1980 innledet han omfattende reiser som president i Sōka Gakkai International. I 1984 ble han gjeninnsatt som legmannsrepresentantenes leder i Nichiren Shōshū. Likevel var det fortsatt storm under forsoningens overflate. Sōka Gakkai hadde fått et svært internasjonalt perspektiv og fjerningen av Ikeda som president gjorde ikke medlemmene føyelige. ''«I det store og hele så ikke Nichiren Shöshü at Gakkai-medlemmene ble forvandlet til trofaste tempelbesøkere etter at Ikeda ble ærespresident. I stedet fortsatte tilhengere av Gakkai å organisere seg i tusentall for å ære Ikeda som lederen for en økende utadvendt bevegelse som vokste seg raskt i det fjerne ut av sine legbuddhistiske røtter. På midten av 1980-tallet fant presteskapet i Nichiren Shöshü seg selv som den ukomfortable, eldre ledsageren til en dynamisk internasjonal bevegelse, ledet av verdensomspennende utadvendte intellektuelle som begynte å snakke oftere om [[opplysningstiden]] i europeisk filosofi enn om den [[opplysning i buddhismen|opplysning]] som ble lovet av den Nichirenbuddhistiske lære»''.<ref name="McLaughlin2012_300"/> I 1991 publiserte administrasjonen ved Nichiren Shōshū en liste over punkter, hvor de anså at Sōka Gakkai hadde avveket fra Nichrens lære. Senere ble denne listen utvidet: * Fjerningen av prosaseksjonen i 16. kapittel av Lotussūtraen fra ''gongyō'' i august 1994.<ref name="Gakkai2013"/> * Tilføyelse av SGIs trefargede [[perle]]r på Juzu [[bedekrans]]er i 1992. Siden 2014 har bevegelsen gitt tillatelse til å produsere og kommersielt selge Juzu-bedekranser som har fargede korder, fargede pongponger og lange fargede dusker. * Tillatelsen til å fotografere og lage videoer av personlige mandalaer eller portretter av Gohonzon. * Utelatelse av bønner mot de buddhistiske beskyttelsesgudene ''Shoten Zenjin'' så vel som utelatelse av kroppens [[positur]] i retning [[soloppgang]]en under den første bønnen.<ref name="Gakkai2013"/> * Ærbødighet overfor de tre første presidentene i SGI i stedet for yppersteprestene i Nichiren Shōshū. * Den formelle benektelse av [[Dai-Gohonzon]] som det høyeste objekt for dyrkelse<ref name="Harada2014_6"/> * Fjerningen av ''Hiki-Daimoku'' som brukes til en langsom Daimoku<ref name="Gakkai2013"/> * Morgen-gongyō og kvelds-gongyō er ikke lett, kort og i samme formel.<ref name="Gakkai2013"/> * Å tillate medlemmene å gni Juzu-perlene under ''Shodai'' eller en forlenget messing * Det er ikke obligatorisk å tenne lys, bruke Juzu bedegranser, røkelse, tetting av leppene med eviggrønne blader eller papir ved åpningen og lukkingen av en [[Butsudan]] * Tillater mangelen på en from formalitet, og tillater en uformell og bekymringsløs oppførsel under utøvelsen av gonyō * Utelatelse av ''«åpning av øynene-innvielser»'' og [[Fukusa]]-kluten for håndtering av buddhistiske religiøse artikler * Utelatelse av [[Posthumt navn|posthume buddhistiske navn]] (''Ka-im-yo'') som ble tildelt hver troende under deres begravelser sammen med misbruk av begravelses-Gohonzon (''Do-Shi-Mandara'') under begravelser. * Å erstatte tradisjonell japansk terminologi som ''butsudan'', ''butsugu'', ''hobobarai'', ''juzu'' og lignende med engelske ord Prestene kritiserte også Ikeda for å ha forkastet den aggressive misjoneringen (shakubuku) som hadde ført til kritikk av bevegelsen, men ikke fra presteskapet.<ref name="Dobbelaere2001_12"/> Sōka Gakkai var ikke lenger en ''[[hokkekō]]'' innenfor Nichiren Shōshū, og bevegelsens ledere, inkludert Ikeda, ble ekskludert.<ref name="Shoshu2005"/><ref name="NichirenShoshu"/> De lærde strides om denne splittelsen. Ian Reader, professor i japanske studier ved [[University of Manchester]], så ''«korrupt og skandaløs adferd fra begge sider.»''<ref name="Reader1994_223"/> Men ifølge andre hadde ''«en ånd av åpenhet, egalitarianisme og demokratisering gjennomsyret SG, og legemeliggjort og gitt nytt liv til ideen om selvstendighet. I 1991 førte denne liberaliserende utvikling til splittelsen mellom det Japan-orienterte, presteorienterte Nichiren Shōshū og det legbaserte, globaliserte SGI.»''<ref name="Baumann2006"/> I en analyse av bøker som studerte ekspansjonen av SGI etter splittelsen, konkluderte Jane Hurst med at splittelsen var resultatet av ''«legfolk som søkte etter en religiøs støtte i deres liv, mens prester søkte å opprettholde hierarkiske institusjoner»''.<ref name="Hurst2014"/> Splittelsen skyldtes til en viss grad ulike tolkninger av Nichirens lærdommer.<ref name="Hurst1998"/> De to bevegelsene hadde enkelte ritualer til felles,<ref name="Hurst2001_67_68"/> men Sōka Gakkai endret noe av praksisen ''«for å reflektere forandringene i slutten av det tyvende århundre»'',<ref name="Hurst2001_70"/> og deres egen tilnærmelse til kosen-rufu, eller verdensomfattende utbredelse.<ref name="Hurst2001_77"/> Disse tolkninger av Nichirens lære oppstod først fra Makiguchis teori om skapelse av verdier. Helt siden begynnelsen var Sōka Gakkai interessert i en religion som sørget for «personlig nytte» hos tilhengerne; men ''«personlig nytte, slik den var definert av Makiguchi, var likevel ikke en snever egeninteresse, men snarere noe som kunne kalles opplyst egeninteresse. Den er aldri i konflikt med fellesnytten.»''<ref name="Ramseyer1965_160"/> Dessuten var bevegelsens tro og utøvelse basert på Todas lære om at «Buddha er livskraften» og «vi er bodhisattvaer som er betrodd den verdensomfattende utbredelsen av den mystiske lov».<ref name="Susumu1999_437"/> Ikeda utviklet disse idéer på en måte som tilpasset land utenfor Japan, og utviklet deres sosiale agenda.<ref name="Seagar2006_143_144"/> Mange bøker av Ikeda, slik som ''[[The Human Revolution]]'', har oppnådd kanonisk status innenfor Sōka Gakkai, og i noen tilfeller skiller de seg ut fra Nichiren Shōshū,<ref name="Cornille1998_283_287"/> som igjen skilte seg ut fra Sōka Gakkai ved å hevde at bare en prest kunne være en «bodhisattva av jorden».<ref name="Seagar2006_130"/> Sōka Gakkai lærer at det er mulig å oppnå opplysning uten assistanse fra tradisjonelle templer og deres system av prester, for alle mennesker som har en dyp tro i Nichirens lære.<ref name="Metraux1992_326"/> ==Organisasjon== [[Fil:Soka gakkai honbu.jpg|thumb|Hovedkvarteret til Sōka Gakkai i Shinanomachi 32, [[Shinjuku]], [[Tokyo]].]] Formally, the [[Soka Gakkai International]] is the umbrella organization for all national organizations, while Soka Gakkai by itself refers to the Japanese arm. Soka Gakkai maintains an international political presence as a registered [[non-governmental organization]] with the United Nations. The basic functional organizational unit is the Block – a group of members in a neighborhood who meet regularly for discussion, study and encouragement. A number of Blocks form a District, and Districts are grouped into Chapters. From there the Soka Gakkai is organized into Areas, Regions, Prefectures and, finally, Territories – all under the umbrella of the national organization. Discussion and study meetings, the basic organizational activities, are conducted mainly at the Block level, though there are occasional meetings held at every level.<ref>{{cite web|title=Organization Chart|url=http://www.sokanet.jp/info/soshiki.html|website=Sokanet|accessdate=26. oktober 2015}}</ref> ===Medlemskap=== Soka Gakkai has, together with its international offshoot [[Soka Gakkai International]] (SGI), been described as "the world's largest Buddhist lay group and America's most diverse".<ref name=tricycleInterview>{{cite journal |last=Strand |first=Clark |title=Faith in Revolution |journal=Tricycle Magazine |year=2008 |volume=4 |url=http://www.tricycle.com/interview/faith-revolution}}</ref> Soka Gakkai International claims a total of over 12 million adherents.<ref>{{cite web |author=Soka Gakkai International |title=What is SGI?|url=http://www.sgi.org/about-us/what-is-sgi.html |work=sgi.org |accessdate=11. desember 2013}}</ref> The majority of these belong to the Japanese organization, whose official membership count is 8.27 million ''households''.<ref>{{cite web |title=概要 |url=http://www.sokanet.jp/info/gaiyo.html |work=SOKAnet 創価学会公式サイト |publisher=Soka Gakkai |accessdate=17. desember 2013}}</ref> According to statistics from the [[Agency for Cultural Affairs (Japan)|Agency for Cultural Affairs]] (a body of the [[Ministry of Education, Culture, Sports, Science and Technology|Japanese Ministry of Education]]), the Japanese organization had 5.42 million individual members in 2000.<ref name="bunka2">{{cite web |url=http://www.relnet.co.jp/relnet/brief/r3-01.htm |title=わが国における主な宗教団体名 |publisher=文化庁 |date=1995-12-31 |accessdate=2013-11-01}}</ref> A study in Europe found that most of new members joined because of the personalities of the people they met within the organization; but the biggest reason for continuing is the positive changes they see in their own lives.<ref>{{cite book |last1=Dobbelaere |first1=Karel |title=Soka Gakkai |date=1998 |publisher=Signature Books |isbn=1-56085-153-8 |page=38}}</ref> ===Presidenter=== #'''[[Tsunesaburō Makiguchi]]''' (18. november 1930 – 2. mai 1944) #'''[[Jōsei Toda]]''' (3. mai 1951 – 2. mai 1960) #'''[[Daisaku Ikeda]]''' (3. mai 1960 – 24. april 1979) (ærespresident fra 24. april 1979 til i dag) #[[Hiroshi Hōjō]] ([[北条浩]]) (24. april 1979 – 18. juli 1981) #[[Einosuke Akiya]] (18. juli 1981 – 9. november 2006)<ref name=sgi_press_release>{{cite web|title=Minoru Harada appointed as Soka Gakkai President|url=http://www.sgi.org/news/press-releases/press-releases-2006/press061110.html|publisher=Soka Gakkai International|accessdate=3. januar 2014}}</ref> #[[Minoru Harada]] (9. november 2006 – i dag)<ref name=sgi_press_release/> ==Økonomisk og sosial innflytelse== The Soka Gakkai possesses considerable economic and social influence in Japan. The Soka Gakkai now owns most of the land around [[Shinanomachi Station]] in Shinjuku, Tokyo. This includes the offices of its newspaper, the Seikyo Shimbun, which has a readership base of 5.5 million.<ref>{{cite book|last1=Seager|first1=Richard|title=Encountering the Dharma|url=https://archive.org/details/encounteringdhar0000seag|date=2006|publisher=University of California Press|isbn=978-0-52024577-8|page=[https://archive.org/details/encounteringdhar0000seag/page/7 7]}}</ref> Forbes magazine estimated that the organization has an income of at least $1.5 billion per year.<ref name=forbes>{{cite news|title=Sensei's World|url=http://www.forbes.com/forbes/2004/0906/126.html|accessdate=4. desember 2013|newspaper=Forbes|date=9. juni 2006|author=Benjamin Fulford|author2=David Whelan}}</ref> Religion scholar Hiroshi Shimada has estimated the wealth of the Soka Gakkai at ¥500 billion.<ref name=matsutani>{{cite news|last=Matsutani|first=Minoru|title=Soka Gakkai keeps religious, political machine humming|url=http://www.japantimes.co.jp/news/2008/12/02/news/soka-gakkai-keeps-religious-political-machine-humming/|accessdate=6. desember 2013|newspaper=The Japan Times|date=2. desember 2008|archivedate=2013-12-11|archiveurl=https://web.archive.org/web/20131211155325/http://www.japantimes.co.jp/news/2008/12/02/news/soka-gakkai-keeps-religious-political-machine-humming/|url-status=yes}}</ref> SGI's president, Daisaku Ikeda, has been described by journalist Teresa Watanabe as one of the most powerful and enigmatic individuals in Japan.<ref>{{cite web|last1=Watanabe|first1=Teresa|title=Japan's Crusader or Corrupter?|url=http://articles.latimes.com/1996-03-15/news/mn-47383_1_soka-gakkai|website=L.A. Times|accessdate=3. desember 2013|quote=He is, by some accounts, the most powerful man in Japan--and certainly one of the most enigmatic: Daisaku Ikeda, leader of the nation's largest religious organization, has been condemned and praised as a devil and an angel, a Hitler and a Gandhi, a despot and a democrat.}}</ref> Journalist Michelle Magee describes Ikeda as a "charismatic leader" who can display a violent temper in private.<ref name="sfchron">{{cite news|last=Magee|first=Michelle|title=Japan Fears Another Religious Sect|url=http://www.sfgate.com/news/article/PAGE-ONE-Japan-Fears-Another-Religious-Sect-3016249.php|accessdate=7. desember 2013|newspaper=San Francisco Chronicle|date=27. desember 1995}}</ref> According to religious scholar Jane Hurst, there is no indication he has exploited his position<ref name="Oxford University">{{cite book|last1=Hurst|first1=Jane|editor1-last=Machacek and Wilson|title="A Buddhist Reformation In The Twentieth Century" in Global Citizens|date=2000|publisher=Oxford University|page=89|quote="Rather than giving in to the temptation to exploit his power as the leader of a now 12 million member organization, Mr. Ikeda has instead worked to see that the organization has become more democratic.... Power in the SGI has not stayed centered in Japan but has spread throughout the world..."}}</ref> and his home has been described as "modest".<ref>{{cite book|last1=Seager|first1=Richard|title=Encountering the Dharma|url=https://archive.org/details/encounteringdhar0000seag|date=2006|publisher=University of California Press|isbn=978-0-52024577-8|page=[https://archive.org/details/encounteringdhar0000seag/page/23 23]}}</ref> ===Humanitært arbeide=== The Soka Gakkai also conducts humanitarian aid projects in disaster stricken regions. As an organization it is not only dedicated to personal spiritual development but also to engaged community service. After the March 11, 2011 earthquake and tsunami in Japan, Soka Gakkai facilities became shelters for the displaced and storage centers for food and supplies for the victims. The relief effort also included community support by youth groups, global fundraising for the victims, and spiritual support.[262] SGI-Chile members collected supplies to deliver to a relief center after the country's 2014 earthquake.<ref>{{cite web|title=Yes, Religion Can still be a force for good in the world: Here are 100 examples how|website=Huffington Post|accessdate=27. februar 2015}}</ref> American Civil Rights pioneer [[Rosa Parks]] chose as her favorite photograph an image from her first meeting with Ikeda in 1993. She explained: <blockquote>I can’t think of a more important moment in my life... [Ikeda] said this meeting, between the two of us, was very special for him. It was for me, too. In his concern for human rights, Dr. Ikeda is ahead of many people in this century. He is a calm spirit, a humble man, a man of great spiritual enlightenment. We met for about an hour and talked about my life and challenges concerning the youth in our countries... Our meeting can serve as a model for anyone. So the photograph of our first meeting is very important because it is history in the making.<ref>Kismaric, Carole and Heiferman, Marvin. ''Talking Pictures: People Speak about the Photographs that Speak to Them.'' San Francisco: Chronicle Books, 1994. ISBN 978-0-8118-0382-3. Pp. 198–199</ref></blockquote> Ikeda is considered by many scholars to be “the natural successor to Mahatma Gandhi and Martin Luther King, Jr. as a global spiritual leader."<ref name = theguardian2>{{cite web | url = http://www.theguardian.com/world/2015/oct/08/who-should-win-the-nobel-peace-prize-guardian-readers-nominate | publisher = The Guardian | title = Who Should Win the Nobel Peace Prize?| accessdate = 22. januar 2016}}</ref><ref name = dna>{{cite web | url = http://www.dnaindia.com/analysis/column-daisaku-ikeda-and-a-global-buddhist-movement-2092074 | publisher = DNA India | title = Daisaku Ikeda and a global Buddhist movement| accessdate = 22. januar 2016}}</ref> The Chairman of India’s Council of Gandhian Studies, Professor N. Radhakrishnan, has hailed Ikeda as “one of the most profound thinkers of our time.”<ref name = mkgandhi>{{cite web | url = http://www.mkgandhi.org/articles/nrk.htm | publisher = MK Gandhi Foundation| title = Towards a Peaceful World: Lessons from Gandhi | accessdate = 29. januar 2016}}</ref> In 1996, ''[[Los Angeles Times]]'' writer Teresa Watanabe described Ikeda as a "puzzle of conflicting perceptions," with her interview subjects expressing vastly differing opinions of him. Watanabe reported that "Japanese tabloid coverage has affected his public image and blurred the lines between suspicion and fact, imagination and reality..." concluding that "Nevertheless, there is no question that Ikeda spreads goodwill – and transforms stereotypes."<ref name=crusadercorrupter>{{cite news|last=Watanabe|first=Teresa|title=Japan's Crusader or Corrupter?|url=http://articles.latimes.com/1996-03-15/news/mn-47383_1_soka-gakkai|accessdate=3. desember 2013|newspaper=Los Angeles Times|date=15. mars 1996}}</ref> In 2003, Dr. Lawrence Carter, Dean of the Martin Luther King Jr. Chapel at [[Morehouse College]], praised Ikeda as a Japanese social reformer, stating: ''Controversy'' is an inevitable partner of greatness. No one who challenges the established order is free of it. Gandhi had his detractors, as did Dr. King, and Dr. Ikeda is no exception. Controversy camouflages the intense resistance of entrenched authority to conceding their special status and privilege. ''Insults'' are the weapons of the morally weak; ''slander'' is the tool of the spiritually bereft. Controversy is testament to the noble work of these three individuals (Gandhi, King and Ikeda) in their respective societies."<ref>{{cite journal|last1=Rautenstraus|first1=Kent|title=Dean Lawrence Carter Communes with Mystics: from Gandhi to King to Ikeda to Holmes|journal=Science of Mind|issue=June 2013|page=20|url=http://www.kentrautenstraus.com/articles/Meet_Dean_Lawrence_Carter.pdf|accessdate=30. juli 2014}}</ref><ref name=gamble>{{cite book|last=Gamble|first=Adam|title=A Public Betrayed: An Inside Look at Japanese Media Atrocities and Their Warnings to the West|year=1994|publisher=Regnery Publishing|location=NY, NY|isbn=978-0895260468}}</ref> <!--- ==Accomplishments== ===Peace, Culture and Education=== [[Fil:Daisaku Ikeda meeting with international students at Soka University on 16 March 1990.jpg|thumb|250px|Ikeda greets international students at [[Soka University]], March 1990]] Ikeda has founded many global institutions for the development of peace, culture and education, including [[Sōka University (Japan)|Soka University]] in Tokyo, Japan, and [[Soka University of America]] in Aliso Viejo, California; Soka kindergarten, primary and secondary schools in Japan, Korea, Hong Kong, Malaysia, Brazil and Singapore; the Victor Hugo House of Literature, in France; the International Committee of Artists for Peace in the United States; the Min-On Concert Association in Japan; the Tokyo Fuji Art Museum in Japan; the Institute of Oriental Philosophy in Japan with offices in France, Hong Hong, India, Russia and the United Kingdom; the Toda Institute for Global Peace and Policy Research in Japan and the United States; and the Ikeda Center for Peace, Learning, and Dialogue in the United States.<ref>Goulah, Jason. 2010. "Daisaku Ikeda's Environmental Ethics of Humanitarian Competition: A Review of His United Nations Peace and Education Proposals." [http://peaceconsortium.org/wp-content/uploads/2012/11/Volume-3-Issue-1.pdf Peace Studies Journal 3:1] (April 2010). Central New York Peace Studies Consortium. p3. {{ISSN|2151-0806}}</ref> Since 1990, Ikeda has partnered with Rabbi Abraham Cooper and the [[Simon Wiesenthal Center]], a Jewish human rights organization, to combat anti-Semitism in Japan. In a 2001 interview, Rabbi Cooper stated he was "getting nowhere after reaching out to the Japanese media about anti-Semitism in Japan. The only partners we found to help us bring our concerns to the Japanese public were people from Soka University under the leadership of Daisaku Ikeda. If you ask me who our best friend in Japan is, who 'gets it,' it is Ikeda. He was actually our first visitor to the [[Museum of Tolerance]]." Their friendship led to the joint development of a Japanese-language Holocaust exhibition ''The Courage to Remember,'' which was seen by more than two million people in Japan between 1994 and 2007. In 2015, a new version of the exhibit opened in Tokyo focusing on the bravery of [[Anne Frank]] and [[Chiune Sugihara]].<ref name=seager/><ref>{{cite web | url = http://www.lzb.lt/en/major-holocaust-exhibit-in-japan-on-righteous-gentile-chiune-sugihara/ | title = Major Holocaust Exhibit in Japan on Righteous Gentile Chiune Sugihara | publisher = Jewish Community of Lithuania | accessdate = 21. oktober 2015}}</ref> Ikeda was an original proponent of the [[Earth Charter]] Initiative, co-founded by [[Mikhail Gorbachev]], and Ikeda has included details of the Charter in many of his annual peace proposals since 1997. The [[Soka Gakkai International|SGI]] has supported the Earth Charter with production of global exhibitions including ''Seeds of Change'' in 2002 that traveled to 27 nations and ''Seeds of Hope'' in 2010, correlating with the Earth Charter-related documentary film, ''A Quiet Revolution,'' which the SGI has donated to schools and educational programs around the world.<ref>Rockefeller, Steven C. [http://www.ikedacenter.org/thinkers-themes/themes/ethics/rockefeller-earth-charter-int "Ethics & the Earth Charter"] Interview. Accessed 29 August 2014.</ref><ref>{{cite web | url = http://www.earthcharterinaction.org/invent/images/uploads/ESD%20EC%202014.pdf | title = The Heart of the Matter: Infusing Sustainability Values in Education | publisher = Earth Charter Center | accessdate = 21. oktober 2015}}</ref> ===Citizen diplomacy=== Ikeda's work has been described by academics as [[citizen diplomacy]] for his contributions to diplomatic as well as intercultural ties between Japan and other countries, and more broadly among all peoples of the world.<ref>Métraux, Daniel A. 1994. The Soka Gakkai Revolution. Lanham/New York/London: University Press of America. p126. ISBN 0819197335</ref><ref>Indangasi, Henry. Preface. In Indangasi, Henry and Odari, Masumi, eds. 2001. Daisaku Ikeda and Africa: Reflections by Kenyan Writers. Nairobi, Kenya: University of Nairobi Press. pxiii. ISBN 9966-846-49-2.</ref><ref>Seager 2006, p119.</ref> Ikeda's dialogues with scholars, politicians, and cultural figures have increased awareness and support of humanitarian and peace activities, have facilitated deeper international relationships, and generated support for SGI-sponsored work on global issues including the environment and nuclear disarmament.<ref>Seager, Richard Hughes. 2006. Encountering the Dharma: Daisaku Ikeda, Soka Gakkai, and the Globalization of Buddhist Humanism. Berkeley/Los Angeles/London: University of California Press. p120. ISBN 0520245776</ref><ref>Dobbelaere, Karel. “Toward a Pillar Organization?” In Machacek, David and Wilson, Bryan. 2000. Global Citizens: The Soka Gakkai Buddhist Movement in the World. p252. ISBN 0199240396</ref>[[Fil:Countries Visited by SGI President Daisaku Ikeda.jpg|thumb|left|Countries visited by SGI President Ikeda (in blue) outside of Japan (in red)]] Academic researchers have suggested the body of literature chronicling Ikeda’s diplomatic efforts and his more than 7,000 international dialogues<ref>Goulah, Jason. “Dialogic Practice in Education.” In Urbain, Olivier. 2013. Daisaku Ikeda and Dialogue for Peace. London/New York: I.B. Tauris. p83. ISBN 9781780765723</ref> provides readers with a personal education and model of citizen diplomacy and, from a scholarly view, represents “a new current in interculturalism and educational philosophy.”<ref>Metraux 1994, p171.</ref><ref>Seager 2006, p121.</ref><ref>Goulah, Jason. 2012. "Daisaku Ikeda and Value-Creative Dialogue: A new current in interculturalism and educational philosophy." Educational Philosophy and Theory 44:9 (November 2013). Publisher: Philosophy of Education Society of Australasia. p997-1009. {{doi| 10.1111/j.1469-5812.2011.00827.x.}} Accessed 15 June 2014.</ref> In 1970, Ikeda met several times with Austrian-Japanese politician and philosopher [[Richard Nikolaus von Coudenhove-Kalergi]], an early pioneer of the [[European Union]]. Their discussions included East-West relations and the future of peace work.<ref>{{cite book|last1=Teranashi|first1=Hirotomo|editor1-last=Urbain|editor1-first=Olivier|title=Daisaku Ikeda and Dialogue for Peace|date=2013|publisher=I.B. Tauris|isbn=978-0857734136}}</ref> Between 1971 and 1974, Ikeda conducted multiple dialogues with [[Arnold J. Toynbee]] in London and Tokyo. The major topics of their meetings were published as the book ''Choose Life''.<ref>{{cite book|last1=Toynbee|first1=Arnold|last2=Ikeda|first2=Daisaku|last3=Gage|first3=Richard L. (Ed.)|title=Choose life : a dialogue|date=2007|publisher=I.B. Tauris|location=London|isbn=9781845115951}}</ref> In 1974, Ikeda conducted a dialogue with French novelist and Minister of Cultural Affairs [[Andre Malraux]].<ref>{{cite book|title=Ningen kakumei to ningen no joken (Changes Within: Human Revolution vs. Human Condition)|isbn= |author=Andre Malraux and Daisaku Ikeda |publisher=Ushio Shuppansha Tokyo |year=2010}}</ref> In September 1974, Ikeda visited the [[Soviet Union]] and met with Premier [[Aleksei Kosygin]]. During their dialogue, Kosygin agreed with Ikeda, saying "We must abandon the very idea of war. It is meaningless. If we stop preparing for war and prepare instead for peace, we can produce food instead of armaments." He then asked Ikeda, "What is your basic ideology?" Ikeda replied, "I believe in peace, culture and education – the underlying basis of which is [[humanism]]." Kosygin said, "I have a high regard for those values. We need to realize them here in the Soviet Union as well."<ref>http://www.daisakuikeda.org/main/peacebuild/friends/aleksey-n-kosygin.html Aleksey N. Kosygin—Advocate of Peace in the Midst of the Cold War</ref><ref>https://books.google.com/books?id=umep6P6dYLAC&dq=Lebron+common&source=gbs_navlinks_s Searching for Spiritual Unity...Can There Be Common Ground? By Robyn E. Lebron</ref>{{rp|415}}<ref>http://www.sgiquarterly.org/borders2009Apr-1.html Russia—Cultivating the Common Ground of Peace</ref>[[Fil:Ikeda Center for Peace, Learning, and Dialogue, Harvard Street, Boston USA.jpg|thumb|The Ikeda Center for Peace, Learning, and Dialogue located in [[Cambridge, Massachusetts|Cambridge]], USA]] In January 1975, Ikeda met with [[Henry Kissinger]], the [[United States Secretary of State]], to "urge the de-escalation of nuclear tensions between the United States and the Soviet Union."<ref name="tricycle_nukes"/> The same month Ikeda met with Secretary-General of the United Nations [[Kurt Waldheim]]. Ikeda presented Waldheim with a petition containing the signatures of 10,000,000 people calling for total nuclear abolition. The petition was organized by youth groups of the Soka Gakkai International and was inspired by Ikeda’s longtime anti-nuclear efforts.<ref>{{cite book|last1=Nanda|first1=Ved P.|editor1-last=Krieger|editor1-first=David|title=The Challenge of Abolishing Nuclear Weapons|date=2009|publisher=Transaction Publishers|location=New Brunswick, N.J.|isbn=978-1412815178}}</ref> Ikeda's meetings with [[Nelson Mandela]] in the 1990s led to a series of SGI-sponsored [[anti-apartheid]] lectures, a traveling exhibit, and multiple student exchange programs at the university level.<ref name="Seager 2006, p120">Seager 2006, p120.</ref> ===Sino-Japanese relations=== Ikeda made several visits to China and met with Chinese Premier [[Zhou Enlai]] in 1974. The visits led to the establishment of cultural exchanges of art, dance and music between China and Japan and opened academic exchanges between Chinese educational institutions and [[Soka University]].<ref name="Seager 2006, p120"/> Chinese media describe Ikeda as an early proponent of normalizing diplomatic relations between China and Japan in the 1970s, citing his 1968 proposal that drew condemnation by some and the interest of others including Zhou Enlai.<ref>Chong Zi and Qin Jize, [http://www.chinadaily.com.cn/cndy/2008-05/09/content_6671868.htm "Praise for man that called for friendship"]. China Daily. 9 May 2008. p3.</ref><ref>"Ikeda was strongly criticized and even received death threats from right-wingers. Ikeda saw peace with China as fundamental to the stability of Asia, and considered the reintegration of China into the international community as vital to world peace. His call and behind-the-scenes efforts helped establish the groundwork for a series of political-level exchanges between China and Japan, culminating in the restoration of diplomatic relations in 1972." Excerpted from Cai Hong, [http://www.chinadaily.com.cn/china/2012btforum/2012-07/04/content_15546761.htm "Books to connect cultures."] China Daily. 4 July 2012.</ref> It was said that Zhou Enlai entrusted Ikeda with ensuring that "Sino-Japanese friendship would continue for generations to come."<ref>南开大学周恩来研究中心 (Zhou Enlai Research Center, Nankai University). 2001. 周恩来与池田大作 (Zhou Enlai and Daisaku Ikeda). 主编王永祥 (Edited by Wang Yongxian). Beijing, China: 中央文献出版社 (Central Literature Publishing House). p2. ISBN 7-5073-0973-8.</ref> Since 1975, cultural exchanges have continued between the Min-On Concert Association, founded by Ikeda, and institutions including the [[CPAFFC|Chinese People's Association for Friendship with Foreign Countries]].<ref>Gan Xianyi. 2013. [http://en.cpaffc.org.cn/content/details21-22929.html "Min-On Folk Arts Group’s Performance Tour of China."] 7 November. CPAFFC. Accessed 14 June 2014.</ref><ref>Gao Hui. 2012. "Shaanxi Song and Dance Troupe's Performance Tour in Japan." [http://en.cpaffc.org.cn/Upload/File/201212/0bebc1ca081b42009f77dd31a01c71dc.pdf Voice of Friendship, no. 70]. December 2012. p22. {{ISSN|1000-9582}}. Accessed 14 June 2014.</ref> After Ikeda’s 1984 visit to China and meetings with public figures including Chinese Communist Party Leader [[Hu Yaobang]] and [[Deng Yingchao]], academic observers estimated that Ikeda's 1968 proposal moved Japanese public sentiment to support closer diplomatic ties with China and his cultivation of educational and cultural ties helped strengthen state relations.<ref>Métraux, Daniel A. 1984. "Soka Gakkai Diplomacy", parts I and II. 11 and 12 July 1984. Asahi Evening News.</ref> ===International honors=== In 1999, the Martin Luther King Jr. Chapel at [[Morehouse College]] in Atlanta honored Ikeda with the creation of the Gandhi King Ikeda Institute for Ethics and Reconciliation. In 2001, a traveling exhibition was created titled ''Gandhi, King, Ikeda: A Legacy of Building Peace'' that showcases the peace activism of [[Mahatma Gandhi]], [[Martin Luther King Jr]], and Daisaku Ikeda. Also in 2001, Lawrence Carter, an ordained Baptist minister and a dean at [[Morehouse College]] in Atlanta, initiated the annual ''Gandhi, King, Ikeda Community Builders Prize'' as a way of extolling individuals whose actions for peace transcend cultural, national and philosophical boundaries. The 2015 Gandhi King Ikeda award was bestowed upon Islamic scholar [[Fethullah Gülen]].<ref>{{cite journal|last1=Rautenstraus|first1=Kent|title=Dean Lawrence Carter Communes with Mystics: from Gandhi to King to Ikeda to Holmes|journal=Science of Mind|issue=June 2013|page=20|url=http://www.kentrautenstraus.com/articles/Meet_Dean_Lawrence_Carter.pdf|accessdate=30. juli 2014}}</ref><ref>{{cite web|title=Morehouse College Martin Luther King Jr. International Chapel: Dean of the Chapel|url=http://www.morehouse.edu/mlkchapel/about-us/dean-of-the-chapel/|website=Morehouse College|accessdate=30. juli 2014}}</ref>[[Fil:Reflecting pool and visitor center at the Dr. Daisaku Ikeda Park in Londrina Brazil.jpg|thumb|[[Reflecting pool]] at the Daisaku Ikeda Ecological Park visitor center in Londrina, Brazil]] In 2000, the city of [[Londrina]], [[Brazil]] honored Ikeda by naming a 300-acre [[nature reserve]] in his name. The Dr. Daisaku Ikeda Ecological Park is open to the public and its land, waterways, fauna and wildlife are protected by Brazil’s [[Conservation in Brazil|Federal Conservation Law]].<ref name = londrina>{{cite web | url = http://www.londrina.pr.gov.br/index.php?option=com_content&view=article&id=243&Itemid=193 | title = Parque Ecológico Dr. Daisaku Ikeda | publisher = Prefeitura de Londrina | accessdate = 3. februar 2016}}</ref> In 2014, the City of Chicago named a section of Wabash Avenue in downtown Chicago "Daisaku Ikeda Way," with the Chicago City Council measure passing unanimously, 49 to 0.<ref name = chicago>{{cite web | url = https://chicago.legistar.com/LegislationDetail.aspx?ID=2070235&GUID=4C8A72D3-AC5B-427A-B294-D84C05245CE8&Options=&Search= | title = Office of the City Clerk: Legislative Information Center | publisher = Chicago Legistar | accessdate = 10. august 2015}}</ref> The [[United States House of Representatives]] and individual states including Georgia, Missouri,and Illinois have passed resolutions honoring the service and dedication of Daisaku Ikeda as one "who has dedicated his entire life to building peace and promoting human rights through education and cultural exchange with deep conviction in the shared humanity of our entire global family." The state of Missouri praised Ikeda and his value of "education and culture as the prerequisites for the creation of true peace in which the dignity and fundamental rights of all people are respected."<ref name="Congress">[http://beta.congress.gov/110/bills/hres844/110hres844ih.pdf CONGRESS 1ST SESSION H. RES. 844, Recognizing the service and dedication of Dr. Daisaku Ikeda and celebrating his 80th birthday, 110TH, the House of Representatives, State of Illinois, December 5, 2007]</ref><ref>[http://www.gpo.gov/fdsys/pkg/CREC-2009-01-15/pdf/CREC-2009-01-15-pt1-PgE103.pdf E103 CONGRESSIONAL RECORD, the House of Representatives, State of Georgia; January 15, 2009]</ref><ref name="house.mo.gov">[http://www.house.mo.gov/billtracking/bills041/hlrbillspdf/0620C.01.pdf House Resolution No. 0620C.01, the state of Missouri grant an exceptional honor, the House of Representatives, State of Missouri, 2004]</ref><ref>[http://www.ilga.gov/legislation/fulltext.asp?DocName=&SessionId=51&GA=95&DocTypeId=HR&DocNum=0791&GAID=9&LegID=34391&SpecSess=&Session= Bill Status of HR0791, Illinois General Assembly, State of Illinois, October 24, 2007]</ref><ref>[http://www.ilga.gov/legislation/fulltext.asp?DocName=&SessionId=76&GA=96&DocTypeId=HR&DocNum=0797&GAID=10&LegID=&SpecSess=&Session= Bill Status of HR0797, Illinois General Assembly, State of Illinois, December 23, 2009]</ref> The [[Club of Rome]] has named Ikeda an honorary member,<ref>[http://www.clubofrome.org/eng/people/honorary_members2.asp List of Honorary Members], Club of Rome.</ref> and Ikeda has received more than 760 honorary citizenships from cities and municipalities around the world.<ref name="Olivier Urbain 2010"/> --> <!--- ==Books== Ikeda is a prolific writer, peace activist and interpreter of Nichiren Buddhism.<ref>Chilson, Clark. 2014. [http://www.globalbuddhism.org/15/chilson14.pdf "Cultivating Charisma: Ikeda Daisaku’s Self Presentations and Transformational Leadership."] {{Wayback|url=http://www.globalbuddhism.org/15/chilson14.pdf |date=20141230043200 }} [http://www.globalbuddhism.org Journal of Global Buddhism] vol 15 (2014):65–78. p67. {{ISSN|1527-6457}} (online)</ref> His interests in photography, art, philosophy, poetry and music are reflected in his published works. In his essay collections and dialogues with political, cultural, and educational figures he discusses, among other topics: the transformative value of religion, the universal sanctity of life,<ref>"[http://www.daisakuikeda.org/sub/resources/works/essays/peace-essays/p-stopkill.html Stop the Killing]", The World is Yours to Change, [by Daisaku Ikeda, Asahi Press, Tokyo, 2002]. Accessed 29. april 2013.</ref> social responsibility, and sustainable progress and development. The 1976 publication of ''Choose Life: A Dialogue'' (in Japanese, ''Nijusseiki e no taiga'') is the published record of dialogues and correspondences that began in 1971 between Ikeda and British historian [[Arnold J. Toynbee]] about the "convergence of East and West"<ref>McNeill, William H. 1989. Arnold J. Toynbee: A Life. New York and Oxford: Oxford University Press. p273. ISBN 0195058631</ref> on contemporary as well as perennial topics ranging from the human condition to the role of religion and the future of human civilization. Toynbee’s 12-volume ''[[A Study of History]]'' had been translated into Japanese, which along with his lecture tours and periodical articles about social, moral and religious issues gained him popularity in Japan. To an [[expatriate|expat's]] letter critical of Toynbee's association with Ikeda and Soka Gakkai, Toynbee wrote back: “I agree with Soka Gakkai on religion as the most important thing in human life, and on opposition to militarism and war."<ref>Qtd. in McNeill 1989, pp272-273.</ref> To another letter critical of Ikeda, Toynbee responded: “Mr. Ikeda’s personality is strong and dynamic and such characters are often controversial. My own feeling for Mr. Ikeda is one of great respect and sympathy.”<ref>Qtd. in McNeill 1989, p273.</ref> As of 2012, the book had been translated and published in twenty-six languages.<ref>{{cite journal | author = Goulah Jason, Ito Takao | year = 2012 | title = Daisaku Ikeda's Curriculum of Soka Education: Creating Value Through Dialogue, Global Citizenship, and 'Human Education' in the Mentor-Disciple Relationship | url = | journal = Curriculum Inquiry | volume = 42 | issue = 1| page = 65 | doi = 10.1111/j.1467-873X.2011.00572.x }}</ref> Ikeda’s children’s stories are “widely read and acclaimed,” according to ''[[The Hindu]]'', which reported that an [[anime]] series of 14 of the stories was to be shown on the National Geographic Channel.<ref>[http://www.hindu.com/2007/01/27/stories/2007012712570200.htm Educating kids through animated films], ''The Hindu''</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.malaysiaexhibition.com/community/videos/32-Chinese+Part+1+Dr+Daisaku+Ikedas+animation+stories+Malaysia+ntv7.html?userid=75 |tittel=Chinese Part 1 – Dr. Daisaku Ikeda's animation stories – Malaysia ntv7 |besøksdato=2016-07-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120117152650/http://www.malaysiaexhibition.com/community/videos/32-Chinese+Part+1+Dr+Daisaku+Ikedas+animation+stories+Malaysia+ntv7.html?userid=75 |arkivdato=2012-01-17 |url-status=død }}</ref> In the Philippines, DVD sets of 17 of the animated stories were donated by Anak TV to a large school, as part of a nationwide literacy effort.<ref>{{cite news |last= Riain|first= Alfonso|date= 24. september 2015|title= Values education through animé|url= http://www.sunstar.com.ph/cagayan-de-oro/lifestyle/2015/09/24/values-education-through-anime-432206 |newspaper= SunStar|location= Philippines|access-date= 25 September 2015}}</ref> In 2003, Japan's largest English-language newspaper, [[The Japan Times]], began carrying periodic essays by Ikeda on global issues including [[peacebuilding]], [[nuclear disarmament]], and [[compassion]]. As of 2015, The Japan Times had published 26 essays by Ikeda, 15 of which were also published in a bilingual Japanese-English book titled "Embracing the Future."<ref>{{cite web | url= http://www.japantimes.co.jp/author/int-daisaku_ikeda/ | title= Author Daisaku Ikeda | publisher = The Japan Times | accessdate = 29. oktober 2015}}</ref><ref>{{cite web | url= http://www.cmslib.uum.edu.my/find/Record/0000807413 | title= Embracing the Future | publisher= The Japan Times | accessdate= 29. oktober 2015 }}{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> ===''The Human Revolution''=== Ikeda's most well-known publication is the novel ''[[The Human Revolution]]'' (''Ningen Kakumei''), which was serialized in the Soka Gakkai's daily newspaper, the ''[[Seikyo Shimbun]]''. The book's original English-edition foreword was written by British philosopher and historian [[Arnold J. Toynbee]]. ''The Human Revolution'' has been translated into English, Chinese, French, German, Spanish, Portuguese, Korean and Dutch and has sold over seven millions copies worldwide.<ref>{{cite book|last1=McLaughlin. PhD dissertation, Princeton University.|first1=Levi|title=Soka Gakkai in Japan|date=2009|publisher=Dissertation|location=Princeton University|page=150}}</ref> In the preface to ''The Human Revolution'', the author describes the book as a "novelized biography of my mentor, Josei Toda."<ref name=humanrevolution>{{cite book|last=Ikeda|first=Daisaku|title=The Human Revolution|year=2004|publisher=World Tribune Press|location=Santa Monica, California|isbn=0-915678-77-2}}</ref>{{rp|vii}} The author's official website, [http://www.daisakuikeda.org daisakuikeda.org], describes the book as an "historical novel [that] portrays the development of the Soka Gakkai in Japan, from its rebirth in the post-World War II era to the last years of its second president, Josei Toda."<ref>Daisaku Ikeda Website Committee, [http://www.daisakuikeda.org/sub/books/books-by-category/diaries-novels/human_revolution.html "The Human Revolution Vol. 1–6"]</ref> In the preface to the 2004 edition, the author stated the narrative was edited to bring it in line with recent developments in the history of Nichiren Buddhism, and that he hoped "such revisions will help readers to better appreciate the original message of the book." Part of the lore within the Soka Gakkai is that Ikeda modeled the oneness of mentor and disciple relationship through his efforts to actualize the visions of his mentor, Josei Toda. Soka Gakkai members perceive the relationship as mutually interdependent and not hierarchical.<ref>{{cite journal|last1=Chilson|first1=Clark|title=Cultivating Charisma: Ikeda Daisaku's Self Presentations and Transformational Leadership|journal=Journal of Global Buddhism|date=2014|volume=15|page=69|quote=In the Gakkai today, few issues, if any, receive more attention than the mentor-disciple relationship. Ikeda and Gakkai members say the relationship is so close as to be indivisible (shitei funi). The mentor is concerned with improving the lives of his disciples. Or, as the January 2010 Sōka Gakkai International Quarterly puts it, the mentor gives disciples "confidence in their own unrealized possibilities" and "is focused on the empowerment of others" (p. 28). Disciples support their mentor and his vision using their unique abilities. They are not passive followers of the mentor; in fact simple followers are not good disciples because they do not adequately seek ways to use their own individual talents to help realize their mentor's vision. Good disciples protect and promote the mentor's vision, with which they identify. Today Gakkai members both in and outside Japan commonly refer to Ikeda as their mentor. They often speak of the oneness of the mentor-disciple relationship (shitei funi), and some members say the relationship exceeds all others. They describe the relationship not as hierarchical but one in which there is mutual giving. Both the mentor and disciple are ideally selfless in their devotion to each other.}}</ref> A similar relationship is prominent in [[Vajrayana]] Buddhism and [[Guru-shishya tradition|traditional Vedic culture]]. The role of the mentor is to open a path and protect disciples; the role of disciples is to actualize the mentor's teachings in society, grow into self-reliance, and surpass the mentor's accomplishments.<ref>{{cite book|last1=Wallace|first1=B. Alan|last2=Wilhelm|first2=Steven|title=Tibetan Buddhism : from the ground up ; a practical approach for modern life|date=1996|publisher=Wisdom Publ.|location=Boston, Mass.|isbn=9780861710751|pages=88–89|edition=[3. Aufl.].}}</ref><ref>{{cite book|last1=Seager|first1=Richard Hughes|title=Encountering the Dharma : Daisaku Ikeda, Soka Gakkai, and the globalization of Buddhist humanism|url=https://archive.org/details/encounteringdhar0000seag|date=2006|publisher=University of California Press|location=Berkeley |isbn=9780520245778|page=xii|quote=It's really the disciple's choice and decision to follow his mentor's vision. In response, it is the mentor's wish to raise and foster that disciple so that he can become a greater person than the mentor himself. His wish is to pull him up to where he is or even to surpass him. It is the right spirit of the disciple to earnestly absorb as much as possible from the mentor.}}</ref><ref>{{cite journal|last1=Lickerman|first1=Alex|title=How and Why to Find a Mentor|journal=Psychology Today|date=2011-12-04|url=https://www.psychologytoday.com/blog/happiness-in-world/201112/how-and-why-find-mentor}}</ref> Strand states that this relationship should be distinguished from uncritical veneration or charismatic religious leadership.<ref>Strand, Clark (2014). Waking the Buddha: how the most dynamic and empowering Buddhist movement in history is changing our concept of religion. Santa Monica, CA: Middleway Press. p. 25. ISBN 9780977924561. pages 127-129, 147, 162-163</ref> ---> ===Internasjonal mottagelse=== '''Sōka Gakkai International''' (SGI) er en internasjonal Nichiren-buddhistisk lekmannsorganisasjon som ble grunnlagt i 1975 av Dr. [[Daisaku Ikeda]], Soka Gakkais tredje president.<ref name=okuyama>{{Kilde artikkel |tittel=Soka Gakkai As A Challenge to Japanese Society and Politics |forfatter=Okuayama Michiaki |publikasjon=Politics and Religion |dato=2010 |url=http://www.politicsandreligionjournal.com/images/pdf_files/srpski/godina4_broj1/6%20-%20okuyama%20michiaki.pdf |besøksdato=28. april 2015 |arkiv-dato=2015-02-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150226023948/http://www.politicsandreligionjournal.com/images/pdf_files/srpski/godina4_broj1/6%20-%20okuyama%20michiaki.pdf |url-status=død }}</ref><ref name=marshall>{{Kilde bok |tittel=Global Institutions of Religion: Ancient Movers, Modern Shakers |forfatter=Katherine Marshall |utgiver=Routledge |isbn=9781136673580| språk=EN}}</ref><ref name=georgetown>{{Kilde www |tittel=Soka Gakkai International |utgiver=Berkley Center for Religion, Peace & World Affairs |url=http://berkleycenter.georgetown.edu/organizations/soka-gakkai-international |besøksdato=28. april 2015 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150509172121/http://berkleycenter.georgetown.edu/organizations/soka-gakkai-international |arkivdato=2015-05-09 |url-status=død }}</ref> SGI fungerer som paraplyorganisasjon og er representert i 192 land og territorier.<ref name=oxford>{{Kilde www |tittel=Soka Gakkai |forfatter=Andrew Gebert |utgiver=Oxford Bibliographies |url=http://www.oxfordbibliographies.com/view/document/obo-9780195393521/obo-9780195393521-0053.xml |besøksdato=28. april 2015 |språk=EN}}</ref> Organisasjonen kaller seg selv «både et støttenettverk for praktiserende Nichiren-buddhister og en global buddhistbevegelse for fred, utdanning og kulturutveksling».<ref name=marshall/> Soka Gakkai International er en [[ideell organisasjon]] med offisielle bånd til [[FN]].<ref name=oxford/> ==Historie== Soka Gakkai har vokst frem internasjonalt etter den andre verdenskrig. Dette har sammenheng med at Soka Gakkai-medlemmer fra Japan giftet seg med amerikanske militærtjenestemenn og flyttet fra Japan.<ref name=laderman>{{Kilde bok |tittel=Religion and American Cultures: An Encyclopedia of Traditions, Diversity, and Popular Expressions |forfatter=Gary Laderman |utgiver=ABC CLIO |dato=2003 |isbn=9781576072387| |språk=EN}}</ref> Organisasjonen spredte seg ytterligere fra 1960 av, da [[Daisaku Ikeda]] etterfulgte Josei Toda som Soka Gakkai-president.<ref name=pereira>{{Kilde artikkel |tittel=The transplantation of Soka Gakkai to Brazil: building "the closest organziation to the heart of Ikeda-Sensei" |forfatter=Ronan Alves Pereira |publikasjon=Japanese Journal of Religious Study |dato=2008|språk=EN}}</ref><ref name=strand>{{Kilde avis |tittel=Faith in Revolution |dato=vinteren 2008 |forfatter=Clark Strand |publikasjon=Tricycle |url=http://www.tricycle.com/interview/faith-revolution |besøksdato=28. april 2015|språk=EN}}</ref> I sitt første år som president for Soka Gakkai besøkte Ikeda USA, Canada, og Brasil.<ref name=pereira/> Soka Gakkais amerikanske hovedkvarter ble offisielt åpnet i Los Angeles i 1963.<ref name=prebish>{{Kilde bok |tittel=Luminous Passage: The Practice and Study of Buddhism in America |forfatter=Charles Prebish |utgiver=University of California Press |dato=1999 |isbn=9780520216976|språk=EN}}</ref> Soka Gakkai International ble grunnlagt under et møte på [[Guam]] i januar 1975.<ref name="living-dialogue">{{Kilde bok |tittel=The Living Dialogue: Socrates to Ikeda |utgiver=Gandhi Media Centre |forfatter=N. Radhakrishnan |oclc=191031200|språk=EN}}</ref> Representanter fra 51 land deltok på møtet og valgte Ikeda som SGIs stiftende president.<ref name="living-dialogue"/> SGI ble delvis opprettet som en ny fredsbevegelse. Stiftelsesmøtet ble derfor avholdt på Guam som en symbolsk gest til øyas historie som slagmark under andre verdenskrig, og for nærheten til øya [[Tinian]], der flyene med atombombene som ble sluppet over [[Hiroshima]] og [[Nagasaki]], tok av fra.<ref name="global-perspectives">{{Kilde avis |tittel=SPECIAL REPORT: Peace Impulses from Okinawa |forfatter=Ramesh Jaura |publikasjon=Global Perspectives |url=http://www.global-perspectives.info/index.php/international-edition/2011/february/100-special-report-peace-impulses-from-okinawa |besøksdato=28. april 2015 |språk=EN |avis= |arkiv-dato=2015-02-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150221052413/http://www.global-perspectives.info/index.php/international-edition/2011/february/100-special-report-peace-impulses-from-okinawa |url-status=død }}</ref> Soka Gakkai International ble grunnlagt under et møte på [[Guam]] i januar 1975.<ref name="living-dialogue"/> Representanter fra 51 land deltok på møtet og valgte Ikeda som SGIs stiftende president.<ref name="living-dialogue"/> SGI ble delvis opprettet som en ny fredsbevegelse. Stiftelsesmøtet ble derfor avholdt på Guam som en symbolsk gest til øyas historie som slagmark under andre verdenskrig, og for nærheten til øya [[Tinian]], der flyene med atombombene som ble sluppet over [[Hiroshima]] og [[Nagasaki]], tok av fra.<ref name="global-perspectives"/> ==Organisasjon== Soka Gakkai International står for religionens internasjonale aktivitet og har avdelinger i 192 land og territorier.<ref name=oxford/> Den er atskilt fra den nasjonale Soka Gakkai-organisasjonen i Japan, men begge har hovedkvarter i [[Tokyo]].<ref name=metraux>{{Kilde artikkel |tittel=Soka Gakkai International: The Global Expansion of a Japanese Buddhist Movement |forfatter=Daniel Métraux |publikasjon=Religion Compass |dato=2013|språk=EN}}</ref> Nasjonale SGI-organisasjoner driver arbeidet sitt selvstendig, og all aktivitet foregår på det lokale språket.<ref name=metraux/> Mange nasjonale organisasjoner er videre delt inn i grupper som kvinneavdelinger, mannsavdelinger og ungdomsavdelinger. De nasjonale organisasjonene er normalt ansvarlig for å skaffe midler til egen drift, men SGI-hovedkvarteret i Tokyo har bevilget midler til mindre nasjonale organisasjoner til for eksempel tomtekjøp og byggevirksomhet.<ref name=metraux2>{{Kilde artikkel |tittel=Soka Gakkai International: Japanese Buddhism on a Global Scale |forfatter=Daniel Métraux |publikasjon=Virginia Review of Asian Studies |dato=2013|språk=EN}}</ref> Selv om de nasjonale organisasjonene styrer seg selv, er det Tokyo-hovedkvarteret til SGI som sender ut doktriner og opplæringsmateriale til alle nasjonale organisasjoner. Hovedkvarteret i Tokyo tjener også som et møtested der de nasjonale lederne kan komme sammen for å utveksle informasjon og ideer.<ref name=metraux2/> ==Tro og praktisering== De som bekjenner seg til Soka Gakkai, praktiserer Nichiren-buddhisme slik den ble tolket og anvendt av Soka Gakkais første tre presidenter – Tsunesaburo Makiguchi, Josei Toda og [[Daisaku Ikeda]].<ref name=tamaru>{{Kilde bok |tittel=Soka Gakkai In Historical Perspective: in Global Citizens |forfatter=Noriyoshi Tamaru |utgiver=Oxford University Press |isbn=0-19-924039-6|språk=EN}}</ref> De tror på [[karma]]<ref name=chryssides>{{Kilde bok |tittel=A Reader in New Religious Movements: Readings in the Study of New Religious Movements |forfatter=Georgye D. Chryssides |forfatter2=Margaret Wilkins |utgiver=Bloomsbury Academic |isbn=0826461689|språk=EN}}</ref> Medlemmene har kommet frem til tre grunnleggende elementer i utøvelsen av Nichiren-buddhisme: tro, praktisering og studier.<ref name=lebron>{{Kilde bok |tittel=Searching For Spiritual Unity...Can There Be Common Ground |forfatter=Robyn E. Lebron |utgiver=CrossBooks |isbn=1462712622|språk=EN}}</ref> Den religiøse utøvelsen er konsentrert rundt resitasjon av daimoku – frasen «nam-myoho-renge-kyo» – som kan oversettes til «jeg hengir meg til den vidunderlige [[dharma]]».<ref name=metraux/> Én gang om morgenen og én gang om kvelden utøver SGI-medlemmer gongyo («iherdig praksis»), som vil si at de messer «nam-myoho-renge-kyo» og resiterer utdrag fra to kapitler fra Lotussutraen, «Hensiktsmessige midler» (kapittel 2) og «Den således Ankomnes Livstid» (kapittel 16).<ref name=chryssides/><ref name=lebron/> Gongyo blir vanligvis fremført foran en gohonzon, en rull som regnes som det ypperste objektet for tilbedelse, hvor daimoku står skrevet sammen med andre tegn for buddhaer og bodhisattvaer som er fremtredende i Lotussutraen.<ref name=seager>{{Kilde bok |tittel=Buddhism in America |forfatter=Richard Hughes Seager |utgiver=Columbia University Press |isbn=0231108680|språk=EN}}</ref> Gohonzon er plassert i en butsudan, et alter som åpnes under gongyo.<ref name=arweck>{{Kilde bok |tittel=Theorizing Faith: The Insider/Outsider Problem in the Study of Ritual |forfatter=Elisabeth Arweck |utgiver=Bloomsbury Academic |isbn=1902459334|språk=EN}}</ref> Sosiale aktiviteter og sosialt engasjement er også viktige sider ved det å praktisere i Soka Gakkai.<ref name=dobbelaere>{{Kilde bok |tittel=Sok Gakkai: From Lay Movement to Religion |forfatter=Karel Dobbelaere |utgiver=Signature Books |isbn=1560851538|språk=EN}}</ref> SGI-medlemmene holder vanligvis månedlige diskusjonsmøter i hjemmene sine.<ref name=lebron/> ==Demografi== Organisasjonen har blitt betegnet som verdens største og mest etnisk mangfoldige buddhistgruppering.<ref name=laderman/><ref name=strand/><ref name=metraux/><ref name=washingtonpost>{{Kilde avis |tittel=Diversity and a Buddhist Sect |forfatter=Daniel Burke |publikasjon=The Washington Post |dato=24. februar 2007 |url=http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2007/02/23/AR2007022301394.html |besøksdato=28. april 2015||språk =EN}}</ref> Professor Susumu Shimazono mener det kan være flere grunner til dette: ønsket om noe som gir mening i dagliglivet, løsninger på disharmoni i mellommenneskelige relasjoner, den praktiske læren som tilbyr konkrete løsninger for å fortsette å ha et stabilt sosialt liv og tilbudet om et sted der man finner sympatiske medmennesker og et miljø som gir gjensidig støtte.<ref name=shimazono>{{Kilde artikkel|tittel=The Expansion of Japan's New Religions into Foreign Cultures |forfatter=Susumu Shimazono |publikasjon=Japanese Journal of Religious Studies |dato=1991}}</ref> Peter Clarke skrev at SGI appellerer til ikke-japanere delvis fordi «ingen tvinges til å gi opp sin egen kultur eller nasjonalitet for å kunne delta fullt ut i det åndelige og kulturelle livet i bevegelsen.»<ref name=clarke>{{Kilde bok |forfatter=Peter B. Clarke |tittel=Japanese New Religions in Global Perspective |utgiver=Curzon Press |dato=2000|isbn=0700711856||språk =EN}}</ref> The Soka Gakkai of the Republic of Cuba (SGRC) attained juridical recognition in 2007, following an official visit of Daisaku Ikeda in 1996. It has a membership of approximately 500 individuals spread throughout most of the country's provinces.<ref>{{cite book|last1=Rodrigues Plasencia|first1=Girardo|title=Soka Gakkai in Cuba: Glocalization Modes and Religious Conversion Processes in a Japanese Religion|date=2014|publisher=Dissertation: Ritsumeikan Asia Pacific University|url=http://r-cube.ritsumei.ac.jp/bitstream/10367/5790/1/Soka%20Gakkai%20in%20Cuba%20Glocalization%20Modes%20and%20Religious%20Conversion%20Processes%20in%20a%20Japanese%20Religion.pdf|accessdate=2016-06-15|archiveurl=https://web.archive.org/web/20150711023508/http://r-cube.ritsumei.ac.jp/bitstream/10367/5790/1/Soka%20Gakkai%20in%20Cuba%20Glocalization%20Modes%20and%20Religious%20Conversion%20Processes%20in%20a%20Japanese%20Religion.pdf|url-status=dead}} {{Kilde www |url=http://r-cube.ritsumei.ac.jp/bitstream/10367/5790/1/Soka%20Gakkai%20in%20Cuba%20Glocalization%20Modes%20and%20Religious%20Conversion%20Processes%20in%20a%20Japanese%20Religion.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-06-15 |arkiv-dato=2015-07-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150711023508/http://r-cube.ritsumei.ac.jp/bitstream/10367/5790/1/Soka%20Gakkai%20in%20Cuba%20Glocalization%20Modes%20and%20Religious%20Conversion%20Processes%20in%20a%20Japanese%20Religion.pdf |url-status=yes }}</ref> In 2015 the Soka Gakkai International-USA (SGI-USA) spearheaded the first "Buddhist Leaders' Summit" at the White House which was attended by 125 leaders and teachers from 63 different Buddhist communities and organizations.<ref>{{cite news|last1=Simmer-Brown|first1=Acharya Judith|title=Shambhala Visits the White House|url=http://shambhalatimes.org/2015/05/17/shambhala-visits-the-white-house/|publisher=Shambhala Times Community News Magazine|date=17. mai 2015}}</ref> In 2005, [[National Youth Council of Singapore]] award the youth of Soka Gakkai in Singapore for their "community and youth services" work.<ref>{{cite web|title=Singapore Youth Awards|url=https://www.youth.sg/Peek-Show/2005/8/Singapore-Youth-Awards|access-date=2016-06-15|archive-date=2016-04-20|archive-url=https://web.archive.org/web/20160420215031/https://www.youth.sg/Peek-Show/2005/8/Singapore-Youth-Awards|url-status=yes}}</ref> In 2008, Ikeda was a recipient of the [[Order of Friendship]], a state-issued award of the Russian Federation bestowed on foreign nationals whose work, deeds and efforts were aimed at the betterment of relations with the Russian Federation and its people.<ref>{{cite news|title=SGI President Awarded Russian Federation Order of Friendship|url=http://www.prnewswire.com/news-releases/sgi-president-awarded-russian-federation-order-of-friendship-56957207.html|agency=PR Newswirre|accessdate=2016-06-15|archiveurl=https://web.archive.org/web/20160304081249/http://www.prnewswire.com/news-releases/sgi-president-awarded-russian-federation-order-of-friendship-56957207.html|url-status=dead}}</ref> In 2012, President Ma Ying-jeou of The Republic of China (Taiwan) commended the Taiwan Soka Association for many years of effort in the areas of public welfare, education, and religious teaching. He pointed out that it had received from the Taiwanese government numerous awards such as "National Outstanding Social Organization Award," the "Award for Contribution to Social Education," and "Outstanding Religious Organization Award."<ref>{{cite web|title=President Ma meets Japan's Soka Gakkai International Vice President Hiromasa Ikeda|url=http://english.president.gov.tw/Default.aspx?tabid=491&itemid=27520&rmid=2355|website=Office of the President Republic of China (Taiwan)|publisher=Republic of China (Taiwan)}}</ref> In 2015 Italian prime minister Matteo Renzi signed an agreement that recognizes the Soka Gakkai as a "Concordat" (It: "Intesa")that recognizes the religious organization with the special status of advisor to the government on certain religious matters. Eleven other religious denominations share this status.<ref>{{cite web|last1=Introvigne|first1=Massimo|title=Italy signs Concordat with Soka Gakkai|url=http://www.cesnur.org/2015/intesa_soka.html|website=Cesnur.org|publisher=CESNUR: Centro Studi sulle Nuovi Religioni}}</ref> Among the European new religious movements, the European Soka Gakkai organization is one of the most active participants in dialogues with the European Commission's Bureau of European Policy Advisors.<ref>{{cite book|last1=Leustean|first1=Lucian N.|last2=Madeley|first2=John T.S.|author3=Pastorelli, Sabrina|authorlink1=The European Movement and New Religious Movements|title=Religion, Politics and Law in the European Union|date=2013|publisher=Routledge|isbn=9781317990802|pages=189–195}}</ref> In August 2015, Italian newspaper [[la Repubblica]] reported that 75,000 Italian citizens are SGI-Italia members, which accounts for half of the Buddhist population of Italy.<ref>{{cite web | url = http://firenze.repubblica.it/cronaca/2015/06/27/news/firenze_renzi_firma_l_intesta_tra_lo_stato_e_l_istituto_buddista_d_italia-117841335/?refresh_ce#gallery-slider=117843818 | title = La Soka Gakkai entra nell'8x1000, Renzi a Firenze firma l'intesa con l'istituto buddista| publisher = Repubblica | accessdate = 10. august 2015}}</ref> While they are not all formally affiliated with the Soka Gakkai, there are a number of overseas institutions that perceived to be associated with the Soka Gakkai, or with Ikeda. These include the Ikeda Peace Institute in Cambridge, Massachusetts; the Toda Institute of Oriental Philosophy in Hawaii; and educational institutions in the United States, Brazil, Singapore, Malaysia and China. == Se også == * [[Nichiren]] * [[Nichirenbuddhisme]] * [[Daimoku]] * [[Gohonzon]] * [[Sōka Gakkai International]] * [[Kōmeitō]] == Noter == {{nummerering|lower-alpha}} <references group="lower-alpha" /> ==Referanser== <references> <ref name="Aruga2001_104_114">[[#Aruga2001|Aruga 2001]], side 104-114</ref> <ref name="Baumann2006">[[#Baumann2006|Baumann 2006]]</ref> <ref name="Beasley1977_190_196">[[#Beasley1977|Beasley 1977]], side 190-196</ref> <ref name="Bethel1994_49">[[#Bethel1994|Bethel 1994]], side 49</ref> <ref name="Bethel1994_91_93">[[#Bethel1994|Bethel 1994]], side 91-93</ref> <ref name="Bethel1994_104_105">[[#Bethel1994|Bethel 1994]], side 104-105</ref> <ref name="Bethel1994_108_109">[[#Bethel1994|Bethel 1994]], side 108-109</ref> <ref name="Bethel1994_1305_1422">[[#Bethel1994|Bethel 1994]], side 1305-1422</ref> <ref name="Bethel2003_208">[[#Bethel2003|Bethel 2003]], side 208</ref> <ref name="Buck2015_275">[[#Buck2015|Buck 2015]], side 275</ref> <ref name="Brannen1968">[[#Brannen1968|Brannen 1968]]</ref> <ref name="Brannen1968_80_101">[[#Brannen1968|Brannen 1968]], side 80-101</ref> <ref name="Brannen1968_100_101">[[#Brannen1968|Brannen 1968]], side 100-101</ref> <ref name="Brannen1968_102">[[#Brannen1968|Brannen 1968]], side 102</ref> <ref name="Brannen1968_118">[[#Brannen1968|Brannen 1968]], side 118</ref> <ref name="Brannen1968_158">[[#Brannen1968|Brannen 1968]], side 158</ref> <ref name="Brannen1968_164">[[#Brannen1968|Brannen 1968]], side 164</ref> <ref name="Brannen1969_1124_1125">[[#Brannen1969|Brannen 1969]], side 1124-1125</ref> <ref name="Chappell2000_22_23">[[#Chappell2000|Chappell 2000]], side 22-23</ref> <ref name="Chilson2014_67">[[#Chilson2014|Chilson 2014]], side 67</ref> <ref name="Chilson2014_68">[[#Chilson2014|Chilson 2014]], side 68</ref> <ref name="Chilson2014_69">[[#Chilson2014|Chilson 2014]], side 69</ref> <ref name="Chilson2014_74_75">[[#Chilson2014|Chilson 2014]], side 74-75</ref> <ref name="Clarke2005_594">[[#Clarke2005|Clarke 2005]], side 594</ref> <ref name="Cornelio2013">[[#Cornelio2013|Cornelio 2013]]</ref> <ref name="Cornille1998_283_287">[[#Cornille1998|Cornille 1998]], side 283-287</ref> <ref name="Dator1965">[[#Dator1965|Dator 1965]]</ref> <ref name="Dessi2013_339_340">[[#Dessi2013|Dessi 2013]], side 339-340</ref> <ref name="Dessi2013_340">[[#Dessi2013|Dessi 2013]], side 340</ref> <ref name="Dobbelaere2001">[[#Dobbelaere2001|Dobbelaere 2001]], side 20-26</ref> <ref name="Dobbelaere2001_12">[[#Dobbelaere2001|Dobbelaere 2001]], side 12</ref> <ref name="Dobbelaere2001_9_70">[[#Dobbelaere2001|Dobbelaere 2001]], side 9, 70</ref> <ref name="Dobbelaere2001_26">[[#Dobbelaere2001|Dobbelaere 2001]], side 26</ref> <ref name="Dobbelaere2001_243_250">[[#Dobbelaere2001|Dobbelaere 2001]], side 243 og 250</ref> <ref name="Dobbelaere2001_245">[[#Dobbelaere2001|Dobbelaere 2001]], side 245</ref> <ref name="Dobbelaere2001_59">[[#Dobbelaere2001|Dobbelaere 2001]], side 59</ref> <ref name="Doherty1963">[[#Doherty1963|Doherty 1963]]</ref> <ref name="English2015_37_41">[[#English2015|English 2015]], side 37-41</ref> <ref name="Fisker-Nielsen2013_23">[[#Fisker-Nielsen2013|Fisker-Nielsen 2013]], side 23</ref> <ref name="Fisker-Nielsen2013_46">[[#Fisker-Nielsen2013|Fisker-Nielsen 2013]], side 46</ref> <ref name="Fisker-Nielsen2013_47">[[#Fisker-Nielsen2013|Fisker-Nielsen 2013]], side 47</ref> <ref name="Fisker-Nielsen2013_32_86">[[#Fisker-Nielsen2013|Fisker-Nielsen 2013]], side 32, 86</ref> <ref name="Fowler2009_85">[[#Fowler2009|Fowler 2009]], side 85</ref> <ref name="Fowler2009_155">[[#Fowler2009|Fowler 2009]], side 155</ref> <ref name="Gakkai2013">[[#Gakkai2013|Gakkai 2013]]</ref> <ref name="Gallagher2006">[[#Gallagher2006|Gallagher 2006]]</ref> <ref name="Green2000_130">[[#Green2000|Green 2000]], side 130</ref> <ref name="Hammond1999_14">[[#Hammond1999|Hammond 1999]], side 14</ref> <ref name="Hammond1999_14_15">[[#Hammond1999|Hammond 1999]], side 14_15</ref> <ref name="Hammond2010_2658">[[#Hammond2010|Hammond 2010]], side 2658</ref> <ref name="Harada2014_6">[[#Harada2014|Harada 2014]], side 6</ref> <ref name="Heine2003_217">[[#Heine2003|Heine 2003]], side 217</ref> <ref name="Heffernan2009_182">[[#Heffernan2009|Heffernan 2009]], side 182</ref> <ref name="Hurst1998">[[#Hurst1998|Hurst 1998]]</ref> <ref name="Hurst2014">[[#Hurst2014|Hurst 2014]]</ref> <ref name="Hurst2001_67_68">[[#Hurst2001|Hurst 2001]], side 67-68</ref> <ref name="Hurst2001_70">[[#Hurst2001|Hurst 2001]], side 70</ref> <ref name="Hurst2001_77">[[#Hurst2001|Hurst 2001]], side 77</ref> <ref name="Hunt1975">[[#Hunt1975|Hunt 1975]]</ref> <ref name="Ikeda2001_133">[[#Ikeda2001|Ikeda 2001]], side 133</ref> <ref name="Ikeda2003_2">[[#Ikeda2003|Ikeda 2003]], side 2</ref> <ref name="Ikeda2004">[[#Ikeda2004|Ikeda 2004]]</ref> <ref name="Ikeda2004b_636">[[#Ikeda2004|Ikeda 2004b]], side 636</ref> <ref name="Ikeda2004b_877_883">[[#Ikeda2004|Ikeda 2004b]], side 877-883</ref> <ref name="Ikeda2006">[[#Ikeda2006|Ikeda 2006]]</ref> <ref name="Ikeda2008">[[#Ikeda2006|Ikeda 2008]]</ref> <ref name="Ikeda2012_168">[[#Ikeda2012|Ikeda 2012]], side 168</ref> <ref name="Ikeda2012b">[[#Ikeda2012b|Ikeda 2012b]]</ref> <ref name="Ikeda2013_16_19">[[#Ikeda2013|Ikeda 2013]], side 16-19</ref> <ref name="Ikeda2013b">[[#Ikeda2013b|Ikeda 2013]]</ref> <ref name="Ikeda2014_56_57">[[#Ikeda2014|Ikeda 2014]], side 56-57</ref> <ref name="Ikeda2014_57_59">[[#Ikeda2014|Ikeda 2014]], side 57-59</ref> <ref name="Ikeda2014b_33">[[#Ikeda2014b|Ikeda 2014]], side 33</ref> <ref name="Ikeda2014c_52_53">[[#Ikeda2014c|Ikeda 2014]], side 52-53</ref> <ref name="Ikeda2014d_51">[[#Ikeda2014d|Ikeda 2014]], side 51</ref> <ref name="Ikeda2014e_8">[[#Ikeda2014e|Ikeda 2014]], side 8</ref> <ref name="Ikeda2015_39">[[#Ikeda2015|Ikeda 2015]], side 39</ref> <ref name="Kisala2000_84">[[#Kisala2000|Kisala 2000]], side 84</ref> <ref name="Kisala2004">[[#Kisala2004|Kisala 2004]]</ref> <ref name="Kisala2004_44">[[#Kisala2004|Kisala 2004]], side 44</ref> <ref name="Kisala2004_141_142">[[#Kisala2004|Kisala 2004]], side 141-142</ref> <ref name="Kisala2004_139_152">[[#Kisala2004|Kisala 2004]], side 139-152</ref> <ref name="Kitagawa1991_329_330">[[#Kitagawa1991|Kitagawa 1991]], side 329-330</ref> <ref name="Krieger2009_97">[[#Krieger2009|Krieger 2009]], side 97</ref> <ref name="Kumagaki2000_31">[[#Kumagaki2000|Kumagaki 2000]], side 31</ref> <ref name="Kumagaki2000_32_34">[[#Kumagaki2000|Kumagaki 2000]], side 32-34</ref> <ref name="Kumagaki2000_41">[[#Kumagaki2000|Kumagaki 2000]], side 41</ref> <ref name="Laderman2014_68">[[#Laderman2014|Laderman 2014]], side 68</ref> <ref name="Lebron2012_424">[[#Lebron2012|Lebron 2012]], side 424</ref> <ref name="Lewis2003_217_218">[[#Lewis2003|Lewis 2003]], side 217-218</ref> <ref name="Makiguchi2002_25">[[#Makiguchi2002|Makiguchi 2002]], side 25</ref> <ref name="Makiguchi2002_286">[[#Makiguchi2002|Makiguchi 2002]], side 286</ref> <ref name="Macioti2002_73">[[#Macioti2002|Macioti 2002]], side 73</ref> <ref name="Macioti2002_113">[[#Macioti2002|Macioti 2002]], side 113</ref> <ref name="Malraux1976">[[#Malraux1976|Malraux 1976]]</ref> <ref name="Marshall2013">[[#Marshall2013|Marshall 2013]]</ref> <ref name="Masumi1995_397_398">[[#Masumi1995|Masumi 1995]], side 397-398</ref> <ref name="Matsusani2008">[[#Matsusani2008|Matsusani 2008]]</ref> <ref name="McFarland1967">[[#McFarland1967|McFarland 1967]]</ref> <ref name="McFarland1967_199">[[#McFarland1967|McFarland 1967]], side 199</ref> <ref name="McFarland1967_208">[[#McFarland1967|McFarland 1967]], side 208</ref> <ref name="McLaughlin2003_6_7">[[#McLaughlin2003|McLaughlin 2003]], side 6-7</ref> <ref name="McLaughlin2003_19">[[#McLaughlin2003|McLaughlin 2003]], side 19</ref> <ref name="McLaughlin2012">[[#McLaughlin2012|McLaughlin 2012]]</ref> <ref name="McLaughlin2012_70">[[#McLaughlin2012|McLaughlin 2012]], side 70</ref> <ref name="McLaughlin2012_272">[[#McLaughlin2012|McLaughlin 2012]], side 272</ref> <ref name="McLaughlin2012_277">[[#McLaughlin2012|McLaughlin 2012]], side 277</ref> <ref name="McLaughlin2012_278_279">[[#McLaughlin2012|McLaughlin 2012]], side 278-279</ref> <ref name="McLaughlin2012_282">[[#McLaughlin2012|McLaughlin 2012]], side 282</ref> <ref name="McLaughlin2012_285_286">[[#McLaughlin2012|McLaughlin 2012]], side 285-286</ref> <ref name="McLaughlin2012_287">[[#McLaughlin2012|McLaughlin 2012]], side 287</ref> <ref name="McLaughlin2012_292">[[#McLaughlin2012|McLaughlin 2012]], side 292</ref> <ref name="McLaughlin2012_295">[[#McLaughlin2012|McLaughlin 2012]], side 295</ref> <ref name="McLaughlin2012_300">[[#McLaughlin2012|McLaughlin 2012]], side 300</ref> <ref name="Masuda1990">[[#Masuda1990|Masuda 1990]]</ref> <ref name="Melton2010_2656">[[#Melton2010|Melton 2010]], side 2656–2659</ref> <ref name="Melton2010_2568">[[#Melton2010|Melton 2010]], side 2568</ref> <ref name="Metraux1980">[[#Metraux1980|Metraux 1980]]</ref> <ref name="Metraux1992_326">[[#Metraux1992|Metraux1992]], side 326</ref> <ref name="Minon2016">[[#Minon2016|Min-On 2016]]</ref> <ref name="Minoru2014_2">[[#Minoru2014|Minoru 2014]], side 2</ref> <ref name="Minoru2014_5">[[#Minoru2014|Minoru 2014]], side 5</ref> <ref name="Miyata2002">[[#Miyata2002|Miyata 2002]]</ref> <ref name="Montgomery1991_186_189">[[#Montgomery1991|Montgomery 1991]], side 186, 189</ref> <ref name="Montgomery1991_182">[[#Montgomery1991|Montgomery 1991]], side 182</ref> <ref name="Morgan2004_128">[[#Morgan2004|Morgan 2004]], side 128</ref> <ref name="Morgan2004_128_130">[[#Morgan2004|Morgan 2004]], side 128-130</ref> <ref name="Murata1969">[[#Murata1969|Murata 1969]]</ref> <ref name="Murata1969_96_97">[[#Murata1969|Murata 1969]], side 96-97</ref> <ref name="Murata1969_89">[[#Murata1969|Murata 1969]], side 89</ref> <ref name="Murata1969_116">[[#Murata1969|Murata 1969]], side 116</ref> <ref name="Murata1969_118">[[#Murata1969|Murata 1969]], side 118</ref> <ref name="Murata1969_124_127">[[#Murata1969|Murata 1969]], side 124_127</ref> <ref name="Murata1969_125">[[#Murata1969|Murata 1969]], side 125</ref> <ref name="Murata1969_144">[[#Murata1969|Murata 1969]], side 144</ref> <ref name="Murata1969_146_147">[[#Murata1969|Murata 1969]], side 146-147</ref> <ref name="Nakano1996_125">[[#Nakano1996|Nakano 1996]], side 125</ref> <ref name="Nakano1996_127">[[#Nakano1996|Nakano 1996]], side 127</ref> <ref name="Nakano1996_145">[[#Nakano1996|Nakano 1996]], side 145</ref> <ref name="Neusner2003_166">[[#Neusner2003|Neusner 2003]], side 166</ref> <ref name="Nichiren1999_412">[[#Nichiren1999|Nichiren 1999]], side 412</ref> <ref name="Nichiren1999_832">[[#Nichiren1999|Nichiren 1999]], side 832</ref> <ref name="NichirenShoshu">[[#NichirenShoshu|NichirenShoshu]]</ref> <ref name="Offner1963_101_102">[[#Offner1963|Offner 1963]], side 101-102</ref> <ref name="Offner1963_102">[[#Offner1963|Offner 1963]], side 102</ref> <ref name="OtherNews2013">[[#OtherNews2013|OtherNews 2013]]</ref> <ref name="Pauling2000">[[#Pauling2000|Pauling 2000]]</ref> <ref name="Palmer2011_6">[[#Palmer2011|Palmer 2011]], side 6</ref> <ref name="Peccei1985">[[#Peccei1985|Peccei 1985]]</ref> <ref name="Ramseyer1965_156">[[#Ramseyer1965|Ramseyer 1965]], side 156</ref> <ref name="Ramseyer1965_160">[[#Ramseyer1965|Ramseyer 1965]], side 160</ref> <ref name="Ramseyer1965_165">[[#Ramseyer1965|Ramseyer 1965]], side 165</ref> <ref name="Reader1994_223">[[#Reader1994|Reader 1994]], side 223</ref> <ref name="Ribeiro2016">[[#Ribeiro2016|Ribeiro 2016]]</ref> <ref name="Seagar2000_93">[[#Seagar2000|Seagar 2000]], side 93</ref> <ref name="Seagar2000_96">[[#Seagar2000|Seagar 2000]], side 96</ref> <ref name="Seagar2000_97">[[#Seagar2000|Seagar 2000]], side 97</ref> <ref name="Seagar2006_xii">[[#Seagar2006|Seagar 2006]], side xii</ref> <ref name="Seagar2006_17">[[#Seagar2006|Seagar 2006]], side 17</ref> <ref name="Seagar2006_21_32">[[#Seagar2006|Seagar 2006]], side 21-32</ref> <ref name="Seagar2006_33">[[#Seagar2006|Seagar 2006]], side 33</ref> <ref name="Seagar2006_96">[[#Seagar2006|Seagar 2006]], side 96</ref> <ref name="Seagar2006_201">[[#Seagar2006|Seagar 2006]], side 201</ref> <ref name="Seagar2006_40_41">[[#Seagar2006|Seagar 2006]], side 40-41</ref> <ref name="Seagar2006_48">[[#Seagar2006|Seagar 2006]], side 48</ref> <ref name="Seagar2006_53">[[#Seagar2006|Seagar 2006]], side 53</ref> <ref name="Seagar2006_63">[[#Seagar2006|Seagar 2006]], side 63</ref> <ref name="Seagar2006_77">[[#Seagar2006|Seagar 2006]], side 77</ref> <ref name="Seagar2006_83">[[#Seagar2006|Seagar 2006]], side 83</ref> <ref name="Seagar2006_84">[[#Seagar2006|Seagar 2006]], side 84</ref> <ref name="Seagar2006_97">[[#Seagar2006|Seagar 2006]], side 97</ref> <ref name="Seagar2006_97_169_170">[[#Seagar2006|Seagar 2006]], side 97, 169-170</ref> <ref name="Seagar2006_57_59_80_99_101">[[#Seagar2006|Seagar 2006]], side 57, 80, 99-101</ref> <ref name="Seagar2006_97_98">[[#Seagar2006|Seagar 2006]], side 97-98</ref> <ref name="Seagar2006_100">[[#Seagar2006|Seagar 2006]], side 100</ref> <ref name="Seagar2006_105">[[#Seagar2006|Seagar 2006]], side 105</ref> <ref name="Seagar2006_107">[[#Seagar2006|Seagar 2006]], side 107</ref> <ref name="Seagar2006_130">[[#Seagar2006|Seagar 2006]], side 130</ref> <ref name="Seagar2006_142">[[#Seagar2006|Seagar 2006]], side 142</ref> <ref name="Seagar2006_143_144">[[#Seagar2006|Seagar 2006]], side 143-144</ref> <ref name="Seagar2006_180_181">[[#Seagar2006|Seagar 2006]], side 180-181</ref> <ref name="Seagar2006_175_181">[[#Seagar2006|Seagar 2006]], side 175-181</ref> <ref name="Seagar2006_176_177">[[#Seagar2006|Seagar 2006]], side 176-177</ref> <ref name="Seagar2006_192">[[#Seagar2006|Seagar 2006]], side 192</ref> <ref name="SeowBeiYi2015">[[#SeowBeiYi2015|Seow Bei Yi 2015]]</ref> <ref name="SokaGakkai2014">[[#SokaGakkai2014|SokaGakkai 2014]]</ref> <ref name="Stone2003_454">[[#Stone2003|Stone 2003]], side 454</ref> <ref name="SGI2006_12">[[#SGI2006|SGI 2006]], side 12</ref> <ref name="SGI2010">[[#SGI2010|SGI 2010]]</ref> <ref name="SGI2010b">[[#SGI2010b|SGI 2010]]</ref> <ref name="SGI2010c">[[#SGI2010c|SGI 2010]]</ref> <ref name="SGI2013_32">[[#SGI2013|SGI 2013]], side 32</ref> <ref name="SGI2015_18">[[#SGI2013|SGI 2013]], side 18</ref> <ref name="Shoshu2005">[[#Shoshu2005|Shoshu 2005]]</ref> <ref name="SokaGakkaiM2014">[[#SokaGakkaiM2014|Soka Gakkai Malaysia 2014]]</ref> <ref name="SportSingapore2015">[[#SportSingapore2015|SportSingapore 2015]]</ref> <ref name="Star2014">[[#Star2014|Star 2014]]</ref> <ref name="Strand2008">[[#Strand2008|Strand 2008]]</ref> <ref name="Strand2014">[[#Strand2014|Strand 2014]]</ref> <ref name="Strand2014_25">[[#Strand2014|Strand 2014]], side 25</ref> <ref name="Strand2014_33">[[#Strand2014|Strand 2014]], side 33</ref> <ref name="Strand2014_58_59">[[#Strand2014|Strand 2014]], side 58-59</ref> <ref name="Strand2014_83_85">[[#Strand2014|Strand 2014]], side 83-85</ref> <ref name="Strand2014_129_130">[[#Strand2014|Strand 2014]], side 129-130</ref> <ref name="Susumu1999_437">[[#Susumu1999|Susumu 1999]], side 436</ref> <ref name="Susumu1999_437">[[#Susumu1999|Susumu 1999]], side 436</ref> <ref name="Susumu1999_438">[[#Susumu1999|Susumu 1999]], side 438</ref> <ref name="Susumu1999_439">[[#Susumu1999|Susumu 1999]], side 439</ref> <ref name="Susumu1999_446_447">[[#Susumu1999|Susumu 1999]], side 446-447</ref> <ref name="Susumu1999_447">[[#Susumu1999|Susumu 1999]], side 447</ref> <ref name="Susumu1999_451">[[#Susumu1999|Susumu 1999]], side 451</ref> <ref name="Susumu1999_487">[[#Susumu1999|Susumu 1999]], side 487</ref> <ref name="Thomas2014">[[#Thomas2014|Thomas 2014]]</ref> <ref name="Toda2016">[[#Toda2016|Toda 2016]]</ref> <ref name="Tong2007">[[#Tong2007|Tong 2007]]</ref> <ref name="Toynbee2008">[[#Toynbee2008|Toynbee 2008]]</ref> <ref name="Urbain2014b">[[#Urbain2014|Urbain 2014]]</ref> <ref name="Urbain2014_83">[[#Urbain2014|Urbain 2014]], side 83</ref> <ref name="Urbain2014_22_23">[[#Urbain2014|Urbain 2014]], side 22-23</ref> <ref name="Urbain2014b_xi_xiv">[[#Urbain2014b|Urbain 2014]], side xi-xiv</ref> <ref name="Urbain2014b">[[#Urbain2014|Urbain 2014]]</ref> <ref name="Ulrich2011_207">[[#Ulrich2011|Ulrich 2011]], side 207</ref> <ref name="Ulrich2011_208">[[#Ulrich2011|Ulrich 2011]], side 208</ref> <ref name="UNODA2014">[[#UNODA2014|UNODA 2014]]</ref> <ref name="UN2014">[[#UN2014|UN 2014]]</ref> <ref name="Watanabe2001_221">[[#Watanabe2001|Watanabe 2001]], side 221</ref> <ref name="Watson2009_252_253">[[#Wellman2012|Wellman 2012]], side 252-253</ref> <ref name="Wellman2012">[[#Wellman2012|Wellman 2012]], side 271</ref> <ref name="White1970_41">[[#White1970|White 1970]], side 41</ref> <ref name="White1970_42_56">[[#White1970|White 1970]], side 42-56</ref> <ref name="White1970_44">[[#White1970|White 1970]], side 44</ref> <ref name="White1970_81">[[#White1970|White 1970]], side 81</ref> <ref name="White1970_149">[[#White1970|White 1970]], side 149</ref> <ref name="White1970_303">[[#White1970|White 1970]], side 303</ref> <ref name="Williams2008_142">[[#Williams2008|Williams 2008]], side 142</ref> <ref name="Wilson1994_243_244">[[#Wilson1994|Wilson 1994]], side 243-244</ref> <ref name="Wilson2001_34">[[#Wilson2001|Wilson 2001]], side 34</ref> <ref name="Wilson2001_37">[[#Wilson2001|Wilson 2001]], side 37</ref> <ref name="Wilson2001_358">[[#Wilson2001|Wilson 2001]], side 358</ref> <ref name="Yatomi2006_6">[[#Yatomi2006|Yatomi 2006]], side 6</ref> </references> ==Litteratur== *{{Kilde bok | ref=Aruga2001 | forfatter=Aruga, Hiroshi | utgivelsesår=2001 | artikkel=Sōka Gakkai and Japanese Politics | redaktør=Wilson, Bryan; Machacek, David | tittel=Global Citizens: The Sōka Gakkai Buddhist Movement in the World | forlag=Oxford University Press; 1. mars 2001 | isbn=0-1992-4039-6 | id=ISBN 978-0199240395 }} *{{Kilde bok |ref = Baumann2006 |forfatter = Baumann, Martin |utgivelsesår = 2006 |tittel = Martin Baumanns bokomtale av Richard H. Seager's Encountering the Dharma |url = http://www.globalbuddhism.org/7/baumann06.htm |forlag = The Journal of Global Buddhism, volume 7 |isbn = |id = ISSN 1527-6457 |besøksdato = 2016-06-12 |arkivurl = https://web.archive.org/web/20150924022852/http://www.globalbuddhism.org/7/baumann06.htm |arkivdato = 2015-09-24 |url-status = død }} *{{Kilde bok | ref=Brannen1968 | forfatter=Brannen, Noah, H. | utgivelsesår=1968 | tittel= Sōka Gakkai: Japan's militant Buddhists | url= http://www.worldcat.org/title/soka-gakkai-japans-militant-buddhists/oclc/175796 | forlag=John Knox Press, 1968 | isbn= | id= }} *{{Kilde bok | ref=Brannen1969 | forfatter=Brannen, Noah, H. | utgivelsesår=1969 | tittel=Soka Gakkai, Japan's Militant Buddhists | forlag=The Journal of Politics, volume 31, issue 04, november 1969 | isbn= | id= }} *{{Kilde bok | ref=Beasley1977 | forfatter=Beasley, W.G. | utgivelsesår=1977 | tittel=Modern Japan: aspects of history, literature, and society | forlag=Berkeley: University of California Press, mars 1977 | isbn=0-520-03495-3 | id=ISBN 978-0520034952 }} *{{Kilde bok | ref=Bethel1994 | forfatter=Bethel, M. Dayle | utgivelsesår=1994 | tittel=Makiguchi the Value Creator: Revolutionary Japanese Educator and Founder of Soka Gakkai | forlag=Weatherhill, juli 1994 | isbn=0-834-80318-6 | id=ISBN 978-0834803183 }} *{{Kilde bok | ref=Bethel2003 | forfatter=Bethel, M. Dayle | utgivelsesår=2003 | tittel=Two Views of Tsunesaburo Makiguchi's Attitude toward Japanese Militarism and Education | forlag=The Journal of Oriental Studies, 12, 2003 | isbn= }} *{{Kilde bok | ref=Buck2015 | forfatter=Buck, Christopher | utgivelsesår=2015 | tittel=God & Apple Pie: Religious Myths and Visions of America | forlag=Berkeley: Educator's International Press, 1. mars 2015 | isbn=1-891-92815-5 | id=ISBN 978-1891928154 }} *{{Kilde bok | ref=Chappell2000 | forfatter=Chappell, David W; Straus, Virginia, Roshi, Joan Halifax | utgivelsesår=2000 | tittel=Buddhist Peacework -- Creating Cultures of Peace | forlag=Wisdom Publications, 15. mai 2000 | isbn=0-861-71167-X | id=ISBN 978-0861711673 }} *{{Kilde bok | ref=Chilson2014 | forfatter=Chilson, Clark | utgivelsesår=2014 | tittel=Cultivating Charisma: Ikeda Daisaku's Self Presentations and Transformational Leadership | forlag=Journal of Global Buddhism, Vol. 15., 2014 | isbn= | id= }} *{{Kilde bok | ref=Clarke2005 | forfatter=Clarke, Peter B. | utgivelsesår=2005 | tittel=Encyclopedia of New Religious Movements | forlag=Routledge; 22. desember 2005 | isbn=0415453836 | id=ISBN 978-0415453837 }} *{{Kilde bok | ref=Cornille1998 | forfatter=Cornille, C. | utgivelsesår=1998 | artikkel=Canon formation in new religious movements: the case of the Japanese New Religions | redaktør=van der Kooij | tittel=Canonization and Decanonization: Papers Presented to the International Conference of the Leiden Institute for the Study of Religions (Lisor), Held at Leiden 9-10 January 1997 | forlag=Brill; 1. desember 1998 | isbn=9004112464 | id=ISBN 978-9004112469 }} *{{Kilde bok | ref=Cornelio2013 | forfatter=Cornelio, Jayeel Serrano | utgivelsesår=2013 | tittel= The nationalization of religion: Cultural performances and the youth of Soka Singapore | url = https://www.academia.edu/5285382/The_nationalization_of_religion_Cultural_performances_and_the_youth_of_Soka_Singapore | forlag=MMG Working Paper 13-17, 2013 | isbn= | id=ISSN 2192-2357 }} *{{Kilde bok | ref=Dator1965 | forfatter=Dator. James Allen | utgivelsesår=1965 | tittel= THE SOKA GAKKAI: A SOCIO-POLITICAL INTERPRETATION | url = https://nirc.nanzan-u.ac.jp/nfile/3150 | forlag=Nanzan Institute for Religion and Culture (南山宗教文化研究所); 1965 | isbn= | id= }} *{{Kilde bok | ref=Dehn2011 | forfatter=Dehn, Ulrich; Staemmler, Birgit | utgivelsesår=2011 | tittel=Establishing the Revolutionary: An Introduction to New Religions in Japan (BUNKA - WENHUA. Tubinger Ostasiatische Forschungen. Tuebingen East Asian Studies) | forlag=LIT Verlag; 23. november 2011 | isbn=3643901526 | id=ISBN 978-3643901521 }} *{{Kilde bok | ref=Dessi2013 | forfatter=Dessi, Ugo | utgivelsesår=2013 | tittel= 'Greening Dharma': Contemporary Japanese Buddhism and Ecology | url=https://www.academia.edu/11283180/_Greening_Dharma_Contemporary_Japanese_Buddhism_and_Ecology | forlag=JSRNC, Equinox Publishing, Ltd; volume 7, issue 3, 2. mars 2016 | isbn=3643901526 | id=ISBN 978-3643901521 }} *{{Kilde bok | ref=Dobbelaere2001 | forfatter=Dobbelaere, Karel | utgivelsesår=2001 | tittel=Soka Gakkai: From Lay Movement to Religion (Studies in Contemporary Religion) | forlag=Signature Books; 15. september 2001 | isbn=1560851538 | id=ISBN 978-1560851530 }} *{{Kilde bok | ref=Dobbelaere2001 | forfatter=Dobbelaere, Karel | utgivelsesår=2001 | artikkel=Toward a Pillar Organization? | redaktør=Wilson, Bryan; Machacek, David | tittel=Global Citizens: The Sōka Gakkai Buddhist Movement in the World | forlag=Oxford University Press; 1. mars 2001 | isbn=0-1992-4039-6 | id=ISBN 978-0199240395}} *{{Kilde bok | ref=Doherty1963 | forfatter=Doherty, Jr., Herbert J. | utgivelsesår=1963 | tittel=Soka Gakkai: Religions and Politics in Japan | forlag=The Massachusetts Review, 4 (2), vinteren 1963. JSTOR 25079014. | isbn= | id= }} *{{Kilde bok | ref=English2015 | forfatter=English. Fenwick, W. | utgivelsesår=2015 | tittel=The Transformational Leader as a Thought Criminal | forlag=Routledge, 2015 | isbn=978-1135037802 | id= }} *{{Kilde bok | ref=Fujiwara1970 | forfatter=Fujiwara, Hirotatsu (oversatt av Worth C Grant) | utgivelsesår=1970 | tittel=The What shall we do about this Japan: I denounce Soka Gakkai | forlag=Nisshin Hodo Co., 1970 | isbn=9110135502 | id= }} *{{Kilde bok | ref=Gakkai2013 | forfatter=Gakkai Girl | utgivelsesår=2013 | tittel= Gongyo: The Liturgy of Nichiren Daishonin's Buddhism | url = https://www.amazon.com/Gongyo-Liturgy-Nichiren-Daishonins-Buddhism-ebook/dp/B00DON71LG | forlag=Kindle edition, 27. juni 2013 | isbn= | id= }} *{{Kilde bok | ref=Gallagher2006 | forfatter=Gallagher, Eugene V.; Ashcraft, W. Michael | utgivelsesår=2006 | tittel=Introduction to new and alternative religions in America | forlag=Westport, Conn.: Greenwood Press, 30. oktober 2006 | isbn=0-275-98712-4 | id=ISBN 978-0275987121 }} *{{Kilde bok | ref=Green2000 | forfatter=Green, Paula | utgivelsesår=2000 | artikkel=Walking for Peace | redaktør=Queen, Christopher S. | tittel=Engaged Buddhism in the West | forlag=Wisdom Publications; 1. april 1995, 2. utgave, 15. januar 2000 | isbn=0861711599 | id=ISBN 978-0861711598 }} *{{Kilde bok | ref=Fisker-Nielsen2013 | forfatter=Fisker-Nielsen, Anne Mette | utgivelsesår=2013 | tittel=Religion and Politics in Contemporary Japan: Soka Gakkai Youth and Komeito (Japan Anthropology Workshop) | forlag=Routledge; 9. november 2013 | isbn=0-415-74407-5 | id=ISBN 978-0415744072 }} *{{Kilde bok | ref=Fowler2009 | forfatter=Fowler, Jeaneane; Fowler, Merv | utgivelsesår=2009 | tittel=Chanting in the Hillsides: The Buddhism of Nichiren Daishonim in Wales and the Borders | forlag=Sussex Academic Press; 1. januar 2009 | isbn=1845192583 | id=ISBN 978-1845192587 }} *{{Kilde bok | ref=Hammond1999 | forfatter=Hammond Phillip E.; Machacek, David W. | utgivelsesår=1999 | tittel=Soka Gakkai in America: Accommodation and Conversion | forlag=Oxford University Press, 20. mai 1999 | isbn=0198293895 | id=ISBN 978-0198293897 }} *{{Kilde bok | ref=Hammond2010 | forfatter=Hammond Phillip E.; Machacek, David W. | utgivelsesår=2010 | artikkel=Soka Gakkai International | redaktør= Melton, J. Gordon; Baumann, Martin | tittel=Religions of the World: A Comprehensive Encyclopedia of Beliefs and Practices, | forlag=ABC-CLIO, 1. januar 2010 | isbn=1282933833 | id=ISBN 978-1282933835 }} *{{Kilde bok | ref=Harada2014 | forfatter=Harada, Minoru (SGI President) | utgivelsesår=2014 | tittel=The Soka Gakka finally denies the Dai-Gohonzon of the Hight Sanctuary | url=http://3ym1xk32a2xwmv4jh1g7cpz1.wpengine.netdna-cdn.com/wp-content/uploads/2015/01/sokagakkai-denies-Dai-Gohonzon.pdf | forlag=Seikyo Shimbun Publications, 14. november 2014 | isbn= | besøksdato=2016-06-14 | arkiv-dato=2016-04-16 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160416155410/http://3ym1xk32a2xwmv4jh1g7cpz1.wpengine.netdna-cdn.com/wp-content/uploads/2015/01/sokagakkai-denies-Dai-Gohonzon.pdf | url-status=yes }} *{{Kilde bok | ref=Heffernan2009 | forfatter=Hefferan, Tara; Adkins, Julie; Occhipinti, Laurie | utgivelsesår=2009 | tittel=Bridging the Gaps: Faith-based Organizations, Neoliberalism, and Development in Latin America and the Caribbean | forlag=Lexington Books, 16. mars 2009 | isbn=0739132873 | id=ISBN 978-0739132876 }} *{{Kilde bok | ref=Heine2003 | forfatter=Heine, Steve; Prebish, Charles S. | utgivelsesår=2003 | tittel=Buddhism in the Modern World: Adaptations of an Ancient Tradition | forlag=Oxford University Press, Education, 11. september 2003 | isbn=0195146972 | id=ISBN 978-0195146974 }} *{{Kilde bok | ref=Hurst2014 | forfatter=Hurst, Jane | utgivelsesår=2014 | tittel=Table of Contents | url=http://www.globalbuddhism.org/toc.html | forlag=The Journal of Global Buddhism, volume 15, 2014 | isbn= | id= | besøksdato=2016-06-12 | arkivurl=https://web.archive.org/web/20160304031105/http://www.globalbuddhism.org/toc.html | arkivdato=2016-03-04 | url-status=død }} *{{Kilde bok | ref=Hurst1998 | forfatter= Hurst, Jane | utgivelsesår=1998 | artikkel=Nichiren Shoshu and the Soka Gakkai in America: The Pioneer Spirit | redaktør=Prebish, Charles, S.; Tanaka, Kenneth K. | tittel=The Faces of Buddhism in America | forlag=University of California Press; 22. desember 1998 | isbn=0-5202-1301-7 | id=ISBN 978-0520213012 }} *{{Kilde bok | ref=Hurst2001 | forfatter= Hurst, Jane | utgivelsesår=2001 | artikkel=A Buddhist Reformation in the Twentieth Century | redaktør=Machacek, David; Wilson, Bryan | tittel=Global Citizens: The Soka Gakkai Buddhist Movement in the World | forlag=Oxford University Press; 1. mars 2001 | isbn=0199240396 | id=978-0199240395 }} *{{Kilde bok | ref=Hunt1975 | forfatter=Hunt, Arnold D. | utgivelsesår=1975 | tittel=Japan's militant Buddhism: a survey of the Soka Gakkai movement. | forlag=Salisbury East, S. Aust.: Salisbury College of Advanced Education, 1975 | isbn=0909383065 | id= }} *{{Kilde bok | ref=Ikeda2001 | forfatter=[[Daisaku Ikeda|Ikeda, Daisaku]] | utgivelsesår=2001 | tittel=The Heart of the Lotus Sutra | forlag=Middleway Press, juni 2001 | isbn=0967469759 | id=ISBN 978-0967469751 }} *{{Kilde bok | ref=Ikeda2003 | forfatter=Ikeda, Daisaku | utgivelsesår=2003 | tittel=Awakening to Our Missions | forlag=World Tribune, 20. juni 2003 | isbn= | id= }} *{{Kilde bok | ref=Ikeda2004 | forfatter=Ikeda, Daisaku | utgivelsesår=2004 | tittel=Prayer | forlag=World Tribune: 8, 3. desember 2004 | isbn= | id= }} *{{Kilde bok | ref=Ikeda2004b | forfatter=Ikeda, Daisaku | utgivelsesår=2004 | tittel=The Human Revolution | forlag=World Tribune: juni 2004 | isbn=0915678772 | id=ISBN 978-0915678778 }} *{{Kilde bok | ref=Ikeda2006 | forfatter=Ikeda, Daisaku | utgivelsesår=2006 | tittel= Our Courageous Propagation of Buddhism | url=http://100millionaeonseffortsinglemomentlife.blogspot.no/ | forlag=Exert A 100 Million Aeons Effort in A Single Moment of Life, 29. juni 2006 | isbn= | id= }} *{{Kilde bok | ref=Ikeda2008 | forfatter=Ikeda, Daisaku | utgivelsesår=2008 | tittel= Faith in Revolution | url=http://tricycle.org/magazine/faith-revolution/ | forlag=Tricycle, vinteren 2008 | isbn= | id= }} *{{Kilde bok | ref=Ikeda2012 | forfatter=Ikeda, Daisaku | utgivelsesår=2012 | tittel=The Opening of the Eyes | forlag=World Tribune Press, Santa Monica, California, juni 2012 | isbn=97-81935523345 | id= }} *{{Kilde bok | ref=Ikeda2012b | forfatter=Ikeda, Daisaku | utgivelsesår=2012 | tittel=The February Campaign of the New Era | forlag=Living Buddhism, 7. februar 2012 | isbn= | id= }} *{{Kilde bok | ref=Ikeda2013 | forfatter=Ikeda, Daisaku | utgivelsesår=2013 | tittel=The Heritage of the Ultimate Law of Life: Commentaries on the Writings of Nichiren | forlag=Middleway Press, 2013 | isbn=1938252284 | id=ISBN 978-1938252280 }} *{{Kilde bok | ref=Ikeda2013b | forfatter=Ikeda, Daisaku | utgivelsesår=2013 | tittel=The New Human Revolution, Vol. 24 | forlag=World Tribune Press, 2013 | isbn=091567856X | id=ISBN 97-80915678563 }} *{{Kilde bok | ref=Ikeda2014 | forfatter=Ikeda, Daisaku | utgivelsesår=2014 | tittel=Change Starts From Prayer | forlag=Living Buddhism, volume 18, issue 9, september 2014 | isbn= | id= }} *{{Kilde bok | ref=Ikeda2014b | forfatter=Ikeda, Daisaku | utgivelsesår=2014 | tittel=The Teachings for Victory | forlag=Living Buddhism, volume 18, issue 11, november 2014 | isbn= | id= }} *{{Kilde bok | ref=Ikeda2014c | forfatter=Ikeda, Daisaku | utgivelsesår=2014 | tittel=The Significance of the Expedient Means and Life Span Chapters | forlag=Living Buddhism, volume 18, issue 9, september 2014 | isbn= | id= }} *{{Kilde bok | ref=Ikeda2014d | forfatter=Ikeda, Daisaku | utgivelsesår=2014 | tittel=Winning In Life With Daimoku | forlag=Living Buddhism, volume 18, issue 9, september 2014 | isbn= | id= }} *{{Kilde bok | ref=Ikeda2014e | forfatter=Ikeda, Daisaku | utgivelsesår=2014 | tittel=Buddhist Concepts | forlag=Living Buddhism, volume 18, issue 12, desember 2014 | isbn= | id= }} *{{Kilde bok | ref=Ikeda2015 | forfatter=Ikeda, Daisaku | utgivelsesår=2015 | tittel=Two Kinds of Faith | forlag=Living Buddhism, august 2015 | isbn= | id= }} *{{Kilde bok | ref=Kisala2000 | forfatter=Kisala, Robert J. | utgivelsesår=2000 | tittel=Prophets of Peace | forlag=University of Hawaii, 30. juni 2000 | isbn=0824822676 | id=ISBN 978-0824822675 }} *{{Kilde bok | ref=Kisala2004 | forfatter=Kisala, Robert | utgivelsesår=2004 | artikkel=Soka Gakkai: Searching for the Mainstream | redaktør=Lewis, James R.; Aagaard Petersen, Jesper. | tittel=Controversial New Religions | side=139–152 | forlag=2. desember 2004, Oxford University Press | isbn=0 195 156 838 | id= ISBN 978-0195156836 }} *{{Kilde bok | ref=Kitagawa1991 | forfatter=Kitagawa, Joseph M. | utgivelsesår=1991 | tittel=Religion in Japanese history | forlag=New York: Columbia University Press, 5. januar 1991 | isbn=0231028385 | id=ISBN 978-0231028387 }} *{{Kilde bok | ref=Krieger2009 | forfatter=Krieger, David; Nanda, Ved P. | utgivelsesår=2009 | tittel=The challenge of abolishing nuclear weapons | forlag=New Brunswick, N.J.: Transaction Publishers, 2009 | isbn=978-1412815178 | id= }} *{{Kilde bok | ref=Kumagaki2000 | forfatter=Kumagaki, Kazunori | utgivelsesår=2000 | tittel=Value-Creating Pedagogy and Japanese Education in the Modern Era | forlag=The Journal of Oriental Studies, vol. 10 (2000) Special Issue | isbn= | id= }} *{{Kilde bok | ref=Laderman2014 | forfatter=Laderman, Gary; León, Luis | utgivelsesår=2014 | tittel=Religion and American Cultures [4 volumes]: Tradition, Diversity, and Popular Expression | forlag=ABC-CLIO; 2. utgave, 17. desember 2014 | isbn=1610691091 | id=ISBN 978-1610691093 }} *{{Kilde bok | ref=Lebron2012 | forfatter=Lebron, Robyn E. | utgivelsesår=2012 | tittel=Searching For Spiritual Unity . . . Can There Be Common Ground? | forlag=CrossBooks, 13. januar 2012 | isbn=1462712622 | id=ISBN 978-1462712625 }} *{{Kilde bok | ref=Lewis2003 | forfatter=Lewis, James R. | utgivelsesår=2003 | tittel=Scholarship and the Delegitimation of Religion in Legitimating new religions | forlag=New Brunswick, N.J.: Rutgers University Press, 1. november 2003 | isbn=0813533244 | id=ISBN 978-0813533247 }} *{{Kilde bok | ref=Makiguchi2002 | forfatter=[[Tsunesaburō Makiguchi|Makiguchi, Tsunesaburo]]; Bethel, Dayle M. (redaktør) | utgivelsesår=2002 | tittel=A Geography of Human Life | forlag=Caddo Gap Pr; 1. juli 2002 | isbn=188019242X | id=ISBN 978-1880192429 }} *{{Kilde bok | ref=Marshall2013 | forfatter=Marshall, Katherine | utgivelsesår=2013 | tittel=A Geography of Human Life | forlag=Routledge, London; 2013 | isbn=978 1136673443 }} *{{Kilde bok | ref=McFarland1967 | forfatter=McFarland, H. Neil | utgivelsesår=1967 | tittel=Rush Hour of the Gods | forlag=Macmillan Pub Co, New York; januar 1967 | isbn=002583200X | id=ISBN 978-0025832008 }} *{{Kilde bok | ref=Macioti2002 | forfatter=Macioti, Maria Immacolata | utgivelsesår=2002 | tittel=The Buddha Within Ourselves: Blossoms of the Lotus Sutra | forlag=UPA, 13. juni 2002 | isbn=0761821899 | id=ISBN 978-0761821892 }} *{{Kilde bok | ref=Malraux1976 | forfatter=Malraux, Andre; Ikeda, Daisaku | utgivelsesår=1976 | tittel=人間革命と人間の条件 : 対談 / Ningen kakumei to ningen no jōken : Taidan (Changes Within: Human Revolution vs. Human Condition) | forlag=Tokyo: 聖教新聞社, Ushio Shuppansha Tokyo 1976 | isbn= | id= }} *{{Kilde bok | ref=Matsusani2008 | forfatter=Matsusani, Minoru | utgivelsesår=2008 | tittel=Soka Gakkai keeps religious, political machine humming | forlag=The Japan Times, 2. desember 2008 | isbn= }} *{{Kilde bok | ref=McLaughlin2003 | forfatter=McLaughlin, Levi | utgivelsesår=2003 | tittel=Faith and Practice: Bringing Religion, Music and Beethoven to Life in Soka Gakkai | forlag=Social Science Japan Journal, 6 (2), 2003 }} *{{Kilde bok | ref=McLaughlin2012 | forfatter=McLaughlin, Levi | utgivelsesår=2012 | tittel=Handbook of Contemporary Japanese Religions | forlag=Brill, Leiden, Boston, 2012 | isbn=9004234365 | id=ISBN 978-90-04-23435-2 }} *{{Kilde bok | ref=Masuda1990 | forfatter=Masuda, Koh | utgivelsesår=1990 | tittel=Kenkyusha's Japanese-English Dictionary | forlag=Kenkyusha; 4. utgave, 1990 | isbn=4767420156 | id=ISBN 978-4767420158 }} *{{Kilde bok | ref=Masumi1995 | forfatter=Masumi, Junnosuke; Carlile, Lonny E. (oversetter) | utgivelsesår=1995 | tittel=Contemporary Politics in Japan | forlag=University of California Press; Vol. 21. august 1995 | isbn=0520058542 | id=ISBN 978-0520058545 }} *{{Kilde bok | ref=Melton2010 | forfatter=Melton, J. Gordon; Baumann, Martin | utgivelsesår=2010 | tittel= Religions of the world : a comprehensive encyclopedia of beliefs and practices | forlag= Santa Barbara, California: ABC-CLIO., 2. utgave, 2010 | isbn=978-1598842036 | id= }} *{{Kilde bok | ref=Metraux1980 | forfatter=Métraux, Daniel Alfred | utgivelsesår=1980 | tittel= Why Did Ikeda Quit? | url=http://nirc.nanzan-u.ac.jp/nfile/2204 | forlag= Japanese Journal of Religious Studies, vol. 7, no. 1, mars 1980, 56. }} *{{Kilde bok | ref=Metraux1992 | forfatter=Métraux, Daniel Alfred | utgivelsesår=1992 | tittel= Nichiren Shoshu and SGI Buddhism | url=http://sokahumanism.com/nichiren-buddhism/Nichiren_Shoshu_%26_S_G_I.html | forlag= The Japanese Journal of Religious Studies 1992 - 19/4 }} *{{Kilde bok | ref=Miyata2002 | forfatter=Miyata, Koichi | utgivelsesår=2002 | tittel= Critical Comments on Brian Victoria's "Engaged Buddhism: A Skeleton in the Closet? | forlag= Journal of Global Buddhism, 3, 2002 | isbn= | id= }} *{{Kilde bok | ref=Minoru2014 | forfatter=Minoru, Harada | utgivelsesår=2014 | tittel= Reaffirming the Original Spirit of Nichiren Buddhism | forlag= World Tribune, 12. desember 2014 }} *{{Kilde bok | ref=Minon2016 | forfatter=Min-On | utgivelsesår=2016 | tittel= Min-On Concert Association | url=http://www.min-on.org/ | forlag= besøkt 2- juli 2016 }} *{{Kilde bok | ref=Morgan2004 | forfatter=Morgan, Diane | utgivelsesår=2004 | tittel= The Buddhist Experience in America (The American Religious Experience) | forlag= Greenwood, 30. oktober 2004 | isbn=0313324913 | id=ISBN 978-0313324918 }} *{{Kilde bok | ref=Montgomery1991 | forfatter=Montgomery, Daniel B. | utgivelsesår=1991 | tittel= Fire in the Lotus: The Dynamic Buddhism of Nichiren | forlag= Thorsons Pub, august 1991 | isbn=1852740914 | id=ISBN 978-1852740917 }} *{{Kilde bok | ref=Murata1969 | forfatter=Murata, Kiyokai | utgivelsesår=1969 | tittel= Japan's New Buddhism: An Objective Account of Sokagakkai | forlag= Charles E Tuttle Co;, juni, 1969 | isbn=0834800403 | id=ISBN 978-0834800403 }} *{{Kilde bok | ref=Nakano1996 | forfatter=Nakano, Tsuyoshi | utgivelsesår=1996 | artikkel=Religion and State | redaktør=Tamaru, Noriyoshi; Reid, David; Matsumoto, Shigeru | tittel=Religion in Japanese Culture: Where Living Traditions Meet a Changing World | forlag=Kodansha International (JPN), august 1996 | isbn=4 770 020 546 | id=ISBN 978-4770020543 }} *{{Kilde bok | ref=Neusner2003 | forfatter=Neusner, Jacob | utgivelsesår=2003 | tittel= World Religions in America: An Introduction | forlag= Westminster John Knox Pr; 3. utgave, juli 2003 | isbn=066422475X | id=ISBN 978-0664224752 }} *{{Kilde bok | ref=Nichiren1999 | forfatter=[[Nichiren|Nichiren Daishonin]]; Gosho Translation Committee | utgivelsesår=1999 | tittel= Writings of Nichiren Daishonin, Vol. 1 | forlag= Sōka Gakkai, 1. januar 1999 | isbn=4412010244 | id=978-4412010246 }} *{{Kilde bok | ref=NichirenShoshu | forfatter=Nichiren Shoshu | utgivelsesår= | tittel=Chapter 4: The Nature of the Soka Gakkai after the Organization Was Excommunicated 6. Issuing counterfeit objects of worship, Discussion of the doctrines and purposes | url=https://www.nst.org/sgi-faqs/the-history-of-the-relationship-between-nichiren-shoshu-and-the-soka-gakkai/6-issuing-counterfeit-objects-of-worship-and-discussion-of-doctrines-and-purposes/ | forlag=Nichiren Shoshu Temple, | isbn= | id= | besøksdato=2016-06-15 | arkiv-dato=2016-08-10 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160810102945/https://www.nst.org/sgi-faqs/the-history-of-the-relationship-between-nichiren-shoshu-and-the-soka-gakkai/6-issuing-counterfeit-objects-of-worship-and-discussion-of-doctrines-and-purposes/ | url-status=død }} *{{Kilde bok | ref=Offner1963 | forfatter=Offner, Clark B.; Straelen, Henry van | utgivelsesår=1963 | tittel= Modern Japanese Religions: With Special Emphasis upon their Doctrines of Healing | forlag= Enderle / Brill / Twayne, 1963 | isbn= | id=ASIN: B000KZ5OFG }} *{{Kilde bok | ref=OtherNews2013 | forfatter=United Nations | utgivelsesår=2013 | tittel=Hiroshima and Nagasaki Beckon Nuke Free World | url=http://www.other-news.info/2013/10/hiroshima-and-nagasaki-beckon-nuke-free-world/ | forlag=Other News. Information that Markets Eliminate, 22. oktober 2013 | besøksdato=2016-06-12 | arkiv-dato=2016-03-04 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304082940/http://www.other-news.info/2013/10/hiroshima-and-nagasaki-beckon-nuke-free-world/ | url-status=yes }} *{{Kilde bok | ref=Palmer2011 | forfatter=Palmer, A. | utgivelsesår=2011 | tittel= Buddhist Politics: Japan's Clean Government Party | forlag= Springer; 1971, nytrykk, 5. november 2011 | isbn=9401029989 | id=978-9401029988 }} *{{Kilde bok | ref=Pauling2000 | forfatter=Pauling, Linus | utgivelsesår=2000 | tittel= Lifelong Quest for Peace | forlag= Jones And Bartlett Publishers; mai 2000 | isbn=0867202785 | id=978-0867202786 }} *{{Kilde bok | ref=Peccei1985 | forfatter=Peccei, Aurelio; Ikeda, Daisaku; Gage, Richard L. | utgivelsesår=1985 | tittel= Before It Is Too Late | forlag= Kodansha Amer Inc; januar 1985 | isbn=0870117009 | id=978-0870117008 }} *{{Kilde bok | ref=Reader1994 | forfatter=Reader, Ian | utgivelsesår=1994 | tittel= Review of "A Time to Chant" by Wilson and Dobbelaere | url=http://nirc.nanzan-u.ac.jp/nfile/2569 | forlag= Japanese Journal of Religious Studies, volume 22, issue 1 | isbn=0870117009 | id=978-0870117008 }} *{{Kilde bok | ref=Ramseyer1965 | forfatter=Ramseyer, Robert L; | utgivelsesår=1965 | redaktør= Beardsley, Richard K. | artikkel=The Soka Gakkai | tittel= Studies in Japanese culture | forlag= University of Michigan Press, 1965 | isbn= | id= }} *{{Kilde bok | ref=Ribeiro2016 | forfatter=Ribeiro, Edgar | utgivelsesår=2016 | tittel= Edgar Riberio pushes for mapping Goa | url=http://timesofindia.indiatimes.com/city/goa/Edgar-Ribeiro-pushes-for-mapping-of-Goa/articleshow/50956381.cms | forlag= Times of India, 12. februar 2016 | isbn= | id= }} *{{Kilde bok | ref=SeowBeiYi2015 | forfatter=Yi, Seow, Bei | utgivelsesår=2015 | tittel= Giving back to society in more ways than one | url=http://www.straitstimes.com/singapore/giving-back-to-society-in-more-ways-than-one | forlag= The Strait Times, 26. november 2015 | isbn= | id= }} *{{Kilde bok | ref=SportSingapore2015 | forfatter=Sport Singapore | utgivelsesår=2015 | tittel=28th SEA Games Opening Ceremony to Break Records with Spectacular Show | url=https://www.sportsingapore.gov.sg/newsroom/media-releases/2015/1/28th-sea-games-opening-ceremony-to-break-records-with-spectacular-show | forlag=Singapore Government, 15. januar 2015 | isbn= | id= | besøksdato=2016-06-14 | arkiv-dato=2016-03-04 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304092643/https://www.sportsingapore.gov.sg/newsroom/media-releases/2015/1/28th-sea-games-opening-ceremony-to-break-records-with-spectacular-show | url-status=yes }} *{{Kilde bok | ref=Shoshu2005 | forfatter= Research on Nichiren Shoshu | utgivelsesår=2005 | tittel= Chronology of Events | url=http://www.nichiren.com/en/history-e.html | forlag=Association of Youthful Priests Dedicated to the Reformation of Nichiren Shoshu | isbn= | id= }} *{{Kilde bok | ref=Seagar2000 | forfatter=Seagar, Richard Hughes | utgivelsesår=2000 | tittel= Buddhism in America | forlag= Columbia University Press, 15. januar 2000 | isbn=0231108680 | id=ISBN 978-0231108683 }} *{{Kilde bok | ref=Seagar2006 | forfatter=Seagar, Richard Hughes | utgivelsesår=2006 | tittel= Encountering the Dharma: Daisaku Ikeda, the Soka Gakkai, and the Globalization of Buddhist Humanism | forlag= University of California Press, 16. mars 2006 | isbn=0520245776 | id=ISBN 978-0-52024577-8 }} *{{Kilde bok | ref=Star2014 | forfatter=The Star | utgivelsesår=2014 | tittel= Sowing the seeds of hope | url=http://www.thestar.com.my/news/education/2014/11/16/sowing-the-seeds-of-hope/ | forlag= The Star online, 16. november 2014 }} *{{Kilde bok | ref=Asahi2014 | forfatter=Shimbun, Asahi | utgivelsesår=2015 | tittel=MAJOR SECURITY SHIFT: Local New Komeito officials oppose collective self-defense | url=http://ajw.asahi.com/article/behind_news/politics/AJ201406290025 | forlag=Asia and Japan Watch, 29. juni 2014 | isbn= | id= | besøksdato=2016-06-09 | arkiv-dato=2014-07-27 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140727023918/http://ajw.asahi.com/article/behind_news/politics/AJ201406290025 | url-status=yes }} *{{Kilde bok | ref=Soble2015 | forfatter=Soble, Jonathan | utgivelsesår=2015 | tittel= Japan Moves to Allow Military Combat for First Time in 70 Years | url=http://www.nytimes.com/2015/07/17/world/asia/japans-lower-house-passes-bills-giving-military-freer-hand-to-fight.html?_r=0 | forlag=New York Times, 16. juli 2015 | isbn= | id= }} *{{Kilde bok | ref=SGI2006 | forfatter=Sōka Gakkai | utgivelsesår=2006 | tittel= The Winning Life: An Introduction to Buddhist Practice | forlag= World Tribune Press, april 2006 | isbn=1932911286 | id=ISBN 978-1932911282 }} *{{Kilde bok | ref=SGI2010 | forfatter=Sōka Gakkai | utgivelsesår=2010 | tittel=History of the Soka Gakkai | url=http://www.sgiquarterly.org/artsedu2010Apr-1.html | forlag=SGI Quarterly, Soka Gakkai International, april 2010 | besøksdato=2016-06-03 | arkivurl=https://web.archive.org/web/20170411090152/http://www.sgiquarterly.org/artsedu2010Apr-1.html | arkivdato=2017-04-11 | url-status=død }} *{{Kilde bok | ref=SGI2010b | forfatter= Soka Gakkai International | utgivelsesår=2010 | tittel= President Ikeda's Proposals | url=https://www.un.org/disarmament/update/20140321/?lang=en | forlag=Soka Gakkai International Buddhism in Action for Peace, 2010 }} *{{Kilde bok | ref=SGI2010c | forfatter= Soka Gakkai International | utgivelsesår=2010 | tittel= UN and NGO Links | url=http://www.sgi.org/resources/ngo-resources/un-and-ngo-links.html | forlag=Soka Gakkai International Buddhism in Action for Peace, 2010 }} *{{Kilde bok | ref=SGI2013 | forfatter=Sōka Gakkai | utgivelsesår=2013 | tittel= An Introduction to Buddhism | forlag= SGI-USA Soka Gakkai International, 2013 | isbn=1935523554 | id=ISBN 978-1935523550 }} *{{Kilde bok | ref=SGI2015 | forfatter=Sōka Gakkai | utgivelsesår=2015 | tittel= The Liturgy of the Soka Gakkai International | forlag= SGI-USA Soka Gakkai International, 2015 | isbn=978-1-935523-81-9 | id= }} *{{Kilde bok | ref=SokaGakkai2014 | forfatter=Sōka Gakkai | utgivelsesår=2014 | tittel= Tsunegaburo Makiguchi: Value-Creating Eductaion. Detainment and... | url=http://www.tmakiguchi.org/religiousreformer/asreligiousreformer/detainmentinterrogation.html | forlag=Tsunesaburo Makiguchi Website Committee, 2014 | isbn= | id= }} *{{Kilde bok | ref=SokaGakkaiM2014 | forfatter=Sōka Gakkai Malaysia | utgivelsesår=2014 | tittel= SGM Participates in 57th National Day Celebrations | url = http://www.sgm.org.my/en/?cur=news/view&id=352&title=SGM_Participates_in_57th_National_Day_Celebrations | forlag=Sōka Gakkai Malaysia, 31. august 2014 | isbn= | id= }} *{{Kilde bok | ref=Stone2003 | forfatter=Stone, Jacqueline I. | utgivelsesår=2003 | tittel= Original Enlightenment and the Transformation of Medieval Japanese Buddhism (Studies in East Asian Buddhism) | forlag= University of Hawaii Press, 1. august 2003 | isbn=0824827716 | id=ISBN 978-0824827717 }} *{{Kilde bok | ref=Strand2008 | forfatter=[[Clark Strand|Strand, Clark]] | utgivelsesår=2008 | tittel=Faith in Revolution: An Interview with Daisaku Ikeda | url=http://www.daisakuikeda.org/index.php?id=608 | forlag=Tricycle--Faith in Revolution, vinteren 2008 | isbn= | id= | besøksdato=2016-06-03 | arkiv-dato=2016-06-11 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160611094115/http://www.daisakuikeda.org/index.php?id=608 | url-status=død }} *{{Kilde bok | ref=Strand2014 | forfatter=Strand, Clark | utgivelsesår=2014 | tittel= Waking the Buddha: How the Most Dynamic and Empowering Buddhist Movement in History Is Changing Our Concept of Religion | forlag= Middleway Press, 1. mai 2014 | isbn=0977924564 | id=ISBN 978-0977924561 }} *{{Kilde bok | ref=Susumu1999 | forfatter=Susumu, Shimazono | utgivelsesår=1999 | artikkel=Soka Gakkai and the Modern Reformation of Buddhism | redaktør=Yoshinori, Takeuchi | tittel=Buddhist Spirituality: Later China, Korea, Japan and the Modern world | forlag=Crossroads Publishing, 1999 | isbn=0-8245-1595-1 | id=ISBN 978-0824515959 }} *{{Kilde bok | ref=Toda2016 | forfatter= Toda Institute | utgivelsesår=2016 | tittel= Toda Institute for Global Peace and Policy Research | url = http://www.toda.org/ | forlag=besøkt 1. juli 2016 | isbn= | id= }} *{{Kilde bok | ref=Thomas2014 | forfatter=Thomas, Jolyon Baraka | utgivelsesår=2014 | tittel= Japan's Preoccupation with Religious Freedom | url = http://dataspace.princeton.edu/jspui/handle/88435/dsp01xp68kg357 | forlag=Princeton University Doctoral Dissertations, 2011-2016, 2014 | isbn= | id= }} *{{Kilde bok | ref=Tong2007 | forfatter=Tong; T.C. | utgivelsesår=2007 | tittel=Rationalizing Religion (Social Sciences in Asia, Book 13) | forlag=BRILL, 24. april 2007 | isbn=9004156941 | id=ISBN 978-9004156944 }} *{{Kilde bok | ref=Toynbee2008 | forfatter=Toynbee, Arnold; Ikeda, Daisaku | utgivelsesår=2008 | tittel=Choose Life: A Dialogue (Echoes and Reflections) | forlag=I. B. Tauris; 8. januar 2008 | isbn=1845115953 | id=ISBN 978-1845115951 }} *{{Kilde bok | ref=Ulrich2011 | forfatter=Ulrich, Dehn; Staemmler, Birgit | utgivelsesår=2011 | tittel=Establishing the Revolutionary: An Introduction to New Religions in Japan (BUNKA - WENHUA. Tubinger Ostasiatische Forschungen. Tuebingen East Asian Studies) | forlag=LIT Verlag, 23. november 2011 | isbn=3643901526 | id=ISBN 978-3643901521 }} *{{Kilde bok | ref=UNODA2014 | forfatter= UNODA | utgivelsesår=2014 | tittel= UN Office for Disarmament Affairs Meets Youth Representatives of Soka Gakkai Japan and of SGI-USA Engaged in Disarmament Issues | url = https://www.un.org/disarmament/update/20140321/?lang=en | forlag=United Nations Office for Disarment Affairs (UNODA), 21. mars 2014 | isbn= }} *{{Kilde bok | ref=UN2014 | forfatter= United Nations | utgivelsesår=2014 | tittel= ‘CULTURE OF PEACE’ EXHIBIT, HIGHLIGHTING CONTRIBUTIONS OF BOTH ORDINARY AND RENOWNED PEACE-BUILDERS, TO OPEN ON 4 FEBRUARY], Note No. 5847, 4. februar 2004 | url = http://www.un.org/press/en/2004/note5847.doc.htm | forlag=United Nations Meeting coverage and press releases }} *{{Kilde bok | ref=Urbain2014 | forfatter=Urbain, Olivier | utgivelsesår=2014 | tittel=Daisaku Ikeda and Dialogue for Peace | forlag=London: I.B. Tauris, 14. mai 2014 | isbn=0857722697 | id=ISBN 978-0857722690 }} *{{Kilde bok | ref=Urbain2014b | forfatter=Urbain, Olivier | utgivelsesår=2014 | tittel=A Forum for Peace: Daisaku Ikeda's Proposals to the UN | forlag=London: I.B. Tauris, 27. februar 2014 | isbn=1780768400 | id=ISBN 978-1780768403 }} *{{Kilde bok | ref=Watanabe2001 | forfatter=Watanabe, Takesato | utgivelsesår=2001 | artikkel=The Movement and the Japanese Media | redaktør=Wilson, Bryan; Machacek, David | tittel=Global Citizens | forlag=Oxford University Press; 1. mars 2001 | isbn=0-1992-4039-6 | id=ISBN 978-0199240395 }} *{{Kilde bok | ref=Watson2009 | forfatter=[[Burton Watson|Watson, Burton]] | utgivelsesår=2009 | tittel= The Lotus Sutra and Its Opening and Closing Sutras | forlag= Sōka Gakkai, 2009 | isbn=4412014096 | id=ISBN 978-4412014091 }} *{{Kilde bok | ref=Wellman2012 | forfatter=Wellman, Jr., James K.; Lombardi, Clark B | utgivelsesår=2012 | tittel= Religion and human security : a global perspective | forlag= New York: Oxford University Press, 2. august 2012 | isbn=0199827753 | id=ISBN 978-0199827756 }} *{{Kilde bok | ref=White1970 | forfatter=White, James | utgivelsesår=1970 | tittel= The Sokagakkai and Mass Society (Stanford Studies in Comparative Politics, 4) | forlag= Stanford University Press; 1. juni 1970 | isbn=0804707286 | id=ISBN 978-0804707282 }} *{{Kilde bok | ref=Williams2008 | forfatter=Williams, Paul | utgivelsesår=2008 | tittel= Mahayana Buddhism: The Doctrinal Foundations (The Library of Religious Beliefs and Practices) | forlag= Routledge; 2. utgave, 31. august 2008 | isbn=0415356539 | id=ISBN 978-0415356534 }} *{{Kilde bok | ref=Wilson1994 | forfatter=Wilson, Bryan; Dobbelaere, Karel | utgivelsesår=1994 | tittel= A Time to Chant: The Soka Gakkai Buddhists in Britain | forlag= Clarendon Press; 10. mars 1994 | isbn=0198279159 | id=ISBN 978-0198279150 }} *{{Kilde bok | ref=Wilson2001 | forfatter=Wilson, Bryan; Machacek, David | utgivelsesår=2001 | tittel= Global Citizens: The Soka Gakkai Buddhist Movement in the World | forlag= Oxford University Press; 1. mars 2001 | isbn=0199240396 | id=ISBN 978-0199240395 }} *{{Kilde bok | ref=Yatomi2006 | forfatter=Yatomi, Shin | utgivelsesår=2006 | tittel= Buddhism in a New Light Eighteen Essays that Illuminate Our Buddhist Practice | forlag= World Tribune Press, 2006 | isbn=1932911146 | id=ISBN 978-1932911145 }} ==Eksterne lenker== * [http://www.sokanet.jp/ SOKAnet - Sōka Gakkais hjemmeside] (japansk) {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Sōka Gakkai| ]] [[Kategori:Organisasjoner etablert i 1930]] [[Kategori:1930 i Japan]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Sider hvor ekspansjonsdybden er overskredet
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon