Redigerer Sørsamisk

{{Språkpeker|sørsamer}}
{{Infoboks språk
 | region = [[Skandinavia]], sør for [[nordlige polarsirkel|polarsirkelen]]
 | slektskap = [[Uralske språk|Uralsk]]
 | slekt2 = [[Finsk-ugriske språk|Finsk-ugrisk]]
 | slekt3 = [[Finsk-samiske språk|Finsk-samisk]]
 | slekt4 = [[Samiske språk|Samisk]]
 | slekt5 = [[Vestsamiske språk|Vestsamisk]]
 | slekt6 = '''Sørsamisk'''
}}
[[Fil:Sami languages large 2.png|thumb|Sørsamisk er nr. '''1''' på dette kartet.]]
'''Sørsamisk''' eller '''sydsamisk''' (på sørsamisk: ''åarjelsaemien'') er et [[samiske språk|samisk språk]]. Det er store forskjeller mellom sørsamisk og de øvrige samiske språkene. Sørsamisk snakkes av [[sørsamer]] i det indre [[Skandinavia]], sør for [[nordlige polarsirkel|polarsirkelen]]. 

Det er stor usikkerhet om hvor mange som anser seg som sørsamer, og hvor mange av disse som behersker det sørsamiske språket. I ''NOU 1984:18 Om samenes rettsstilling'' antyder utvalget at det finnes i overkant av 2000 sørsamer i Norge og Sverige, og at ca. halvparten av disse bor i Norge. Man antar at under halvparten av disse behersker språket. Undersøkelser fra senere tid anslår at minst 270 personer snakker sørsamisk godt og minst 340 personer forstår språket godt.<ref name=nou>Avsnittet «[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2016-18/id2515222/sec6?q=kunnskapsgrunnlag#VED1-3 1.4.3 Sørsamisk – utbredelse og språkbrukere]» i NOU 2016:18 Hjertespråket</ref>
[[Ethnologue]] anslo i 1992 at det finnes 300&nbsp;sørsamer i Sverige og 300&nbsp;i Norge, hvorav halvparten snakker språket.<ref name="Ethnologue">[http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=sma Ethnologues rapport for sørsamisk]</ref>

Sørsamisk danner et [[dialektkontinuum]] med [[umesamisk]]. Innenfor sørsamisk finnes flere dialekter; tydeligst et skille mellom «Vefsnsamisk» (i Helgeland og Namdalen) og «Rørossamisk» i den sørlige delen. 

Som andre urbefolkningsspråk er sørsamisk sterkt knyttet til naturen. Tallrike ord og begreper er knyttet til [[reindrift]]snæringen &ndash; samenes tradisjonelle næringsvei. Sørsamisk er også et skriftspråk. Mange salmer er oversatt til sørsamisk opp gjennom tiden, og i forbindelse med de senere års revitalisering har sørsamisk litteratur fått en ny oppsving. Bare innad i Trøndelag har 76 barnebøker blitt utgitt på sørsamisk fram til september 2018.<ref>[https://www.nrk.no/sapmi/oversatt-76-barneboker-til-sorsamisk-1.14220464 Nå kan sørsamiske Mina (9) faktisk velge hvilken bok hun vil lese] NRK</ref> I tillegg gis det ut bøker i Nordland, blant annet ved [[Sijti Jarnge]] i Hattfjelldal.

I motsetning til nordsamisk, skrives sørsamisk i Norge uten andre [[diakritiske tegn]] enn ''mørk i''; skrevet som '''ï'''. Ellers brukes kun det [[latinske alfabet]]et samt bokstavene ''æ'', ''ø'' og ''å''. (I [[Sverige]] brukes ''ä'' for ''æ'' og ''ö'' for ''ø''). Samisk språknemds anbefaling fra 1976 var å bruke norsk æ og svensk ö, og denne mer nøytrale løsningen er også valgt i sørsamiske tastaturer for data og mobil. Til å skrive sørsamisk brukes dermed vanligvis disse bokstavene:

'''a b d e f g h i ï j k l m n o p r s t u v y æ ö å'''

Andre bokstaver som c, q, w, x og z kan forekomme i fremmedord og navn.

I tidligere tider ble språket talt nord til polarsirkelen og så langt sør som til [[Rendalen]] i [[Innlandet]]. Språket var også i bruk på [[Dovre]] og [[Nordmøre]]. Etter den annen verdenskrig har bruken av språket gått sterkt tilbake. I våre dager{{når}} undervises det på sørsamisk i [[Hattfjelldal]], [[Snåsa]], [[Røyrvik]] og [[Røros]], i tillegg til videregående skole. Sørsamisk språk regnes som sterkt truet, selv om mange samer iherdig prøver å bevare det. Statusen til språket er stigende, men den sterke dominansen av norsk og svensk gjør at det sjelden brukes i det offentlige rom. Språket står antakelig sterkest i Snåsa i [[Nord-Trøndelag]] hvor det brukes av ca. 5&nbsp;% av befolkningen (ca. 100 personer). I 2008 hadde 19 grunnskoleelever i Norge sørsamisk som førstespråk, mens 68 hadde det som andrespråk.<ref>[https://archive.today/20120526194812/http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/Default_FR.asp?PXSid=0&nvl=true&PLanguage=0&tilside=selectvarval/define.asp&Tabellid=07587 Elever med samisk som 1. og 2. språk i grunnskolen] hos Statistisk sentralbyrå</ref> I 2016 var tallene 26 med sørsamisk som førstespråk, og 74 med sørsamisk som andrespråk.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ssb.no/statbankstatbank/table/07587/|tittel=07587: Samisk statistikk. Elever med samisk som 1. og 2. språk. Grunnskolen per 1. oktober. Hele landet 2004 - 2016|besøksdato=2019-02-17|verk=PX-Web SSB}}{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

De første grunnskole-lærebøker i sørsamisk ble skrevet av [[Ella Holm Bull]] 1984-87, basert på ''Bergsland-Bull''-rettskrivningen (med [[Knut Bergsland]]) fra 1974.  Den første bibeloversettelsen til sørsamisk var [[Markusevangeliet]], som ble oversatt av [[Bierna Bientie]] og [[Anna Jacobsen]] i 1993. I 2008 ble [[Snåsa]] kommune den første sørsamiske kommunen som ble med i [[samisk språkforvaltningsområde]].

''Sørsamiske språkarbeidere'' som gruppe ble tildelt [[Norsk kulturråds ærespris]] for 2022. Prisbeløpet tilfaller museet [[Saemien Sijte]]. I tildelingen ble [[Anna Jacobsen]], [[Ella Holm Bull]] og [[Julie Axman]] nevnt ved navn.<ref>[https://www.kulturradet.no/norsk-kulturfond/vis-artikkel/-/sorsamiske-sprakarbeidere-far-kulturradets-aerespris-for-2022 Sørsamiske språkarbeidere får Kulturrådets ærespris for 2022] {{Wayback|url=https://www.kulturradet.no/norsk-kulturfond/vis-artikkel/-/sorsamiske-sprakarbeidere-far-kulturradets-aerespris-for-2022 |date=20220923110407 }}; kulturradet.no, 23.9.22</ref>
[[File:Sigmund Løvåsen Birgitta Fossum Saemien Sijte 3.jpg|thumb|Kulturrådets leder [[Sigmund Løvåsen]] deler ut Kulturrådets ærespris til [[Saemien Sijte]]s direktør [[Birgitta Fossum]] 13.12.2022]]

== Se også ==
* [[Sørsamisk fonologi]]
* [[Sørsamisk morfologi]]
* [[Sørsamisk syntaks]]
* [[Sørsamisk-norsk ordbok]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://incubator.wikimedia.org/wiki/Wp/sma Wp/sma] Wikipedia på sørsamisk på Wikimedia Incubator
* [http://oahpa.no/aarjel OAHPA-åarjel, eit interaktivt pedagogisk program for å lære sørsamisk]
* [https://web.archive.org/web/20070630012540/http://www.risten.no/bakgrunn/gram/sma/index.html Sørsamisk grammatikk]
* [https://web.archive.org/web/20111017080511/http://giellatekno.uit.no/cgi/index.sma.nno.html Sørsamiske analyseprogram]
* [http://www.saemiensijte.no/ Samien Sijte] – sørsamisk museum og kultursenter
* [https://web.archive.org/web/20060111091417/http://www.uit.no/ssweb/dok/seminar/sorsamisk/sorsami.html Sørsamisk forskning og undervisning] – Universitetet i Tromsø
* [http://baakoeh.oahpa.no Sørsamisk e-ordbok]
* [https://web.archive.org/web/20070927204509/http://www.hemnes.sapmi.net/Gaerjiste-vaalteme_2001.pdf Norsk-sydsamisk ordliste]
* [https://web.archive.org/web/20070611214727/http://www.sami.uit.no/girji/index.html Knut Bergsland: Bidrag til sydsamenes historie. 1995, 1996, 1998. (bestillingslenke)]

{{Samiske språk}}
{{Språk i Norge}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sørsamisk| ]]