Redigerer Sørlandsk

'''Sørlandsk''' (eller '''sørlandsdialekt''') er fellesbetegnelse for dialektene som snakkes i [[Agder]]. Helt vest i Agder har dialektene innslag av dialekter fra [[Sør-Rogaland]], mens innslagene av [[østlandsk]] med påvirkning fra [[Vest-Telemark]] tiltar jo lenger øst man kommer. Mange av dialektene i Agder ble påvirket av [[dansk]] og [[nederlandsk]] i seilskutetida. Typisk for dialektene er deres mange [[bløte konsonanter|«bløde/blaude konsonanter»]], [[skarre-r]] og [[a-endelse]]r (hemmet – hemma, gaten – gada el. gata,, og så videre). De bløte konsonantene begynte trolig i Danmark på 1100-tallet og på 1300-tallet er det tydelig også i dialektene langs kysten av Agder og Rogaland. Overgangen til bløte konsonanter tok slutt på 1700-tallet og lånord som kom inn fra 1700-tallet av har ikke bløte konsonanter feks prute, prate, døyt og skøyte (fra hollandsk).<ref>''Norsk Tidende'', nr 1, 2017, s.16</ref>

Dialektene er forskjellige fra by til  by langs kysten og i indre deler av Agder utenom i øvre [[Setesdal]]. Innenfor sørlandsk er det et vidt spekter av dialekter med særpreg som gir klare signaler om geografisk tilhørighet.

Innen [[pronomen]] er det mange lokale varianter på sørlandsk.

== Pronomen ==
{| class="wikitable"
|-
! Bokmål | Bokmål
! Sørlandsk
|-
| jeg
| æ, æg, eg, e, je
|-
| meg
| mæ, mæg, me
|-
| du 
| du
|-
| deg
| deg, dei, dè, dæ, du
|- 
| han
| han, an
|-
| ham
| han, an, am, ham
|-
| hun       
| hu, ho, o
|-
| henne
| hu, ho, henne, henner
|-
| det
| dé
|-
| vi
| vi, mi, me, åkke
|-
| dere
| dere, derr, darr, dykk, dykke, dykken, dåkke, dåkker
|-
| de/dem
| di, dei
|-
| min/mi/mitt
| min, mi, mitt
|-
| din/di/ditt
| din, di, ditt
|-
| hans
| hans, hanses
|-
| hennes
| hennes, hoses, hennar
|-
| vår
| vår, våres, åkkar
|-
| deres (2. person)
| deres, dåkkar, dykkar, 
|-
| deres (3. person)
| deres, disses, deises, deira, deiårs 
|}

== Noen dialektord ==
*''a'' - avsted, ute
*''au'' – også, òg
*''aure'' – ørret
*''blaud'' - våt
*''blaudis'' - bløtkake
*''blege'' - sjøørret, [[Bleke|Otra-laks]] 
*''blød'' - bløt, mjuk
*''ede'' - spise
*''fua'' - baken, rompa
*''fus'' - først, ledende 
*''himla'' – veldig
*''kjesk'' - god mat, godteri (noen mener uttrykket kun omfatter saltmat)
*''kjesken'' - lyst på kjesk (se over)
*''kompe'' - fylt [[raspeball]]
*''nøyler'' - nøkler
*pøs - bøtte
*''sabla'' – veldig
*''smeige'' - klappe, stryke
*''smeigeda'' - godværsdag
*''snøss'' - miste hår, røyte
*''stem'' - dam med demning
*''ei ronse'' – ei huske, disse, føyse
*''té'' - til
*''åglane'' - [[Ankelledd|ankelene]]

== Sørlandske dialekter ==
Eksempler på dialekter på Sørlandet:
===Aust-Agder===
<gallery widths="80px" heights="40px" >
fil:Risørdialekt2.ogg|Kvinne fra Risør: Stedsnavn nevnt
fil:Tvedestrand1.ogg|Tvedestrand: Stedsnavn nevnt
fil:Arendal1.ogg|Tromøya i Arendal: Stedsnavn nevnt
fil:Arendal2.ogg|Strømmen i Arendal: Stedsnavn nevnt
fil:Arendal3.ogg|Eydehavn i Arendal: Stedsnavn nevnt
fil:Lillesand1.ogg|Lillesand: Stedsnavn nevnt
</gallery>
===Vest-Agder===
<gallery widths="80px" heights="40px" >
fil:Søgne1.1.ogg|Søgnedialekt
fil:Vigeland1.2.ogg|Vigeland: Stedsnavn ikke nevnt
fil:Vigeland1.1.ogg|Vigeland: Stedsnavn nevnt
fil:Mandal1.1.ogg|Mandal
fil:Farsund1.2.ogg|Farsund, stedsnavn ikke nevnt
fil:Flekkefjord1.2.ogg|Flekkefjord: Stedsnavn ikke nevnt
fil:Flekkefjord1.1.ogg|Flekkefjord: Stedsnavn nevnt
</gallery>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://www.fvn.no/krsby/i/50yPP6/ord-og-uttrykk-du-hoerer-i-kristiansand Ord og uttrykk du hører i Kristiansand] i [[Fædrelandsvennen]] 6. desember 2019
* [https://vennesla.custompublish.com/getfile.php/3893233.2534.7wlnimqlqspzap/Venneslam%C3%A5let_til_web_Ordliste.pdf Ordliste for Venneslamålet, et utdrag]

== Se også ==
*[[Norske dialekter]]
*[[Setesdalsk]]

{{stubb}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske dialekter]]
[[Kategori:Sørlandet]]