Redigerer Sørgelig sjømannsvise

«'''Sørgelig sjømannsvise'''» er en vise, datert i et [[skillingstrykk]] fra 1823. Melodien som brukes er den samme som til «[[Ved Rhindals klipper]]».

==Teksten==
#Matrosen han heiste sitt seil og han fór som svanen på sjøbølgen blå<br />han så på kompasset og voktet sitt ror mens hjertet så sorgfullt slo.
#Ved tanken på Ella han bitterlig gret, oh Ella og Ella min skatt.<br />Han så på kompasset og solen gikk ned og alt ble den dunkleste natt.
#Mens tårene triller som perler på dekk han nynnet en sørgelig sang:<br />Men gråt ikke Ella vær modig og kjekk så kommer nok gleden en gang.
#Mens nordstjernen lyser i fullmåneskjær til Grimsby den viser oss vei,<br />men om jeg var kaptein så vendte jeg her og seilte tilbake til deg.
#Oh farlig i Grimsby med piker og vin med dans og med djevelens gru,<br />jeg frykter ei fristelsen, Ella er min og til henne står all min hu.
#Men Ella fór frem og tilbake på strand og vred sine hender til blods,<br />jeg vil til min Wilhelm i fremmede land om så jeg skal vandre til fots.
#I dager og uker på måndeder tre hun vandret fra by og til by<br />men den fjerde dags morgen hun Grimsby fikk se med tårn og med tinder mot sky.
#Hun vandret til kirken og beder en bønn med andakt og frydefullt sinn,<br />nå er jeg da fremme så får jeg min lønn og snart skal jeg kysse hans kinn.
#Men stol ei på lykken den bliver ei land, hva ser hun, å redsel og gru,<br />sin Wilhelm med Mary og Mabel på fang og flasker og glass uten tall.

==Kilder==
*[[Per Johan Skjærstad]]: «[[Gode gamle viser frem fra glemselen]]», Gyldendal 1982

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skillingsviser]]