Redigerer Sørgeklær

[[File:Belevenhed Sorg.jpg|thumb|upright|[[Dansk]] [[vittighetstegning]] fra [[1884]] av kvinne i moteklær med [[turnyr]] og [[parasoll]], men helt i [[svart]] som tegn på [[dødsfall]]:<br />
''Belevenhed.''
<br />
''— Herre Gud! Har Frøk'nen faaet Sorg?''<br /> 
''— Ja, min Mand er død.''<br />
''— Ah! Jeg vidste slet ikke, De var bleven gift, Må jeg gratulere!'']]
'''Sørgeklær''' eller '''sørgedrakt''' omfatter ulike typer [[klær]], bånd, merker og annet som personer bærer ved [[begravelse]]r, [[bisettelse]]r og etter [[dødsfall]] for å markere [[sorg]] og [[respekt]] for den avdøde og de pårørende. Tradisjonene har variert stort mellom ulike kulturer, fra å kle seg enklere enn ellers til mer pyntet, men dempet. I Vesten har ofte [[svart]]e plagg og antrekk blitt brukt for å [[symbol]]isere [[død]] og sorg, i Asia gjerne [[hvit]]e. 

== Historikk ==
=== Bakgrunn ===
[[Klær]] har hatt flere funksjoner gjennom historien. I tillegg til å varme, beskytte og pynte, er de også ytre [[tegn]] på folks [[sosial rolle|roller]] i et samfunn eller ei gruppe. For å understreke sosiale rangordninger har derfor klesdraktene blitt regulert på ulike måter, tidligere ofte gjennom detaljerte forordninger fra myndighetene. Sørgeklærne har på denne måten vært et tydelig signal til omverdenen: sørgende har blitt møtt med hensynsfull oppmerksomhet som mennesker i sorg, men også med klare krav til atferden. I forskjellige faser av den formelle sørgeperioden har det vært forskjellige ting man ikke kunne gjøre. Når man la vekk sørgeklærne, var det ofte et tegn på at man kunne gjenoppta normale aktiviteter.

=== I Bibelen og jødedommen ===
[[File:Pedro de Mena, Magdalena penitente, 1664.jpg|thumb|upright|Bibelens [[Maria Magdalena]] i [[sekk og aske]], det vil si sekkestrie som uttrykk for [[sorg]] og [[bot]]. Treskulptur fra [[1664]] av spanjolen [[Pedro de Mena]].]]
Selve utformingen av sørgeklærne har variert stort. I [[Bibelen]] kan man for eksempel lese om jøder som kler seg i [[sekk og aske]]. Dette var et gammelisraelittisk uttrykk for dyp sorg og ble utført som en [[botsøvelse]]. Da iførte man seg [[cilice]] eller botsskjorte, en enkel undertrøye av grov sekkestrie eller geiteragg, og strødde [[aske]] på hodet. 

Fortsatt er det flere steder vanlig for de sørgende å kle seg enklere, i grove tekstiler og nedtonede farger og unngå kostbare stoffer og smykker. Dette er også uttrykk for at oppmerksomheten rettes mot sorgen og ikke mot eget utseende. 

I jødisk tradisjon praktiseres ''[[keriah]]'', det vil si å bære opprevne, gamle klær etter bestemte regler, blant annet skal de dekke brystet, som uttrykk for sorg og fortvilelse blant de nærmeste pårørende i sørgeuka ''[[shiva (jødedom)|shiva]]''. En variant av dette er svarte [[sørgebånd]] med symbolske rift som festes til klærne med en nål.<ref>[http://www.askmoses.com/en/article/165,2110324/Why-do-mourners-tear-their-clothing.html Om den jødiske skikken å rive klærne som tegn på sorg (på engelsk)]</ref>

=== I Vesten ===
I [[Vesten]] har det siden [[antikken]] vært vanlig å være sørgekledd, «bære sorg», i form av klær i dempede farger, både [[svart]] og [[hvitt]], særlig for «uskyldige» barn og kvinner og tidlig i denne perioden. I [[Romerriket]] bar frie, voksne menn vanligvis hvite [[toga]]er, men tok i bruk mørke togaer i begravelser, religiøse seremonier og når de bar sorg. 

I [[middelalderen]] ble det vanlig med hengende draperier, kapper, hetter og slør, på engelsk kalt ''weepers'', en betegnelse som blir brukt både om [[enkeslør]] så vel som om [[gråtekoner]]. Sørgende kvinner kunne for eksempel bære hvite [[hakelin]], gjerne med plisserte barbetter. Reglene var særlig omfattende for [[enker]], som i tillegg gjerne kledte seg i gammeldagse [[sørgekåpe]]r. Enker ble imidlertid særlig gjenkjent på hodeplagget, slik også gifte og ugifte kvinner i mange kulturer er merket gjennom forskjellige frisyrer, luer og skaut. Fra 1500-tallet ble ulike varianter av sørgeluer og hårkapper med en karakteristisk spiss foran, ned mot panna. Skikken kan ha gitt opphav til det engelske ordet for spisst hårfeste i panna, som siden 1850-tallet kalles ''widow's peak'' («enkespiss»). Det ble ellers vanlig å bruke svarte [[sørgebind]] omkring den ene overarmen eller rundt hatten, svarte sløyfer, kantbånd og liknende på antrekkene, [[sørgering]]er, ulike typer sørgeslør og spesielle hodeplagg. Slektninger og pårørende av den avdøde har også båret slike plagg i sørgeperioden etter dødsfallet. 

Det er flere som har båret sørgeklær resten av livet for å vise sorgen over en avdød ektefelle eller kjær slektning. Det gjelder blant annet den britiske [[dronning Victoria]] (1819–1901) som mistet [[Albert_av_Sachsen-Coburg-Gotha|prins Albert]] og ble [[enke]] i 1861 og siden alltid bar svart. Dette påvirket sørgeskikkene i [[viktoriatida]] i Storbritannia, som utviklet seg med svært omfattende og forfinede regler, blant annet slik at overklassefolk kunne følge moten selv om de var sørgekledt. For eksempel skulle en enkes sørgetid vare to og et halvt år. Klærne i første del av sørgeperioden, som varte i ett år og én dag, skulle være helt i svart og vise «full sorg». Dette gjaldt ikke bare sørgeslør, men alle andre plagg, antrekk og utstyr. I andre og tredje periode bar enkene «halv sorg» og tok gradvis i bruk flere draktdetaljer og plagg i blått, grått og lilla, eller hvite og lyse klær med for eksempel kantbånd i svart. 

<gallery heights="160" style="font-size:90%">

File:Bernaerd_van_Orley_002.jpg|[[Margarete, erkehertuginne av Østerrike]] (1480–1530) <!--som ung [[enke]]?--> iført ''deuil blanc'', hvitt sørgeslør, tidlig på 1500-tallet, i form av [[hakelin]] med plissert [[barbett]] av tynt stoff og stivet [[hodelin]]. Maleri av [[Bernaerd van Orley]].

|[[Francisco de Goya|Goya]]s «Den svarte hertuginnen» ([[1797]]) viser [[hertuginnen av Alba]] i sørgedrakt med svart [[mantilla]], kniplingsprydet hodeklede.

File:The Hessian children with their grandmother, Queen Victoria.jpg|Den britiske [[dronning Victoria]] i [[1879]], to måneder etter at dattera [[Alice av Hessen-Darmstadt]] døde, sammen med Alices barn, deriblant [[Ernst Ludvig, storhertug av Hessen|Ernst Ludvig]], [[Elisabeth av Hessen-Darmstadt|Elisabeth]], [[Viktoria av Hessen-Darmstadt|Viktoria]] og [[Alexandra av Hessen-Darmstadt|Alix]]. Alle bærer standsmessige svarte sørgeklær og -smykker i [[viktoriatida]]s mote.

File:Funeral of Gustav V of Sweden 1950.jpg|Den daværende svenske kronprinsen [[Carl XVI Gustav av Sverige|Carl Gustaf]] (født 1946) i lys [[dress]] i begravelsen til oldefaren [[Gustav V av Sverige|kong Gustav V]] i november 1950. Prinsen leier [[Louise Mountbatten|dronning Louise]] og mora [[Sibylla av Sverige|prinsesse Sibylla]]. Bak ham går søstrene [[Christina, fru Magnuson|Christina]] og [[Birgitta av Sverige|Birgitta]].


</gallery>

<gallery widths="160" style="font-size:90%">
File:Funeral dressing.jpg|Mann fra [[Kapp Verde]], ei øygruppe utenfor Afrikas vestkyst, kledt i svart for å gå i begravelse. {{Byline|2002}}

File:George W. Bush John Paul II funeral.jpg|Den amerikanske presidenten [[George W. Bush]] og andre prominente deltakere ved begravelsen til pave [[Johannes Paul II]] 8. april [[2005]]. Mange av mennene bærer svart [[dress]], kvinnene svarte [[drakt]]er med hatt og slør.

File:Dr_Felix_Brych.jpg|Den tyske [[FIFA]]-dommeren [[Felix Brych]] i [[2009]] med svart sørgebind på høyre overarm etter den tyske fotballkeeperen [[Robert Enke]]s selvmord.

</gallery>

==== I Norge ====
[[File:Bjørnsons begravelse, 3. mai 1910, menneskemengde på Vår Frelsers gravlund..jpg|thumb|[[Karoline Bjørnson]] og andre i sørgeklær i [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s begravelse på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo 3. mai {{Byline|Thorkel Thorkelsen / Nasjonalbiblioteket}}]]
[[File:Begravelse AMoland kirke.JPG|thumb|[[Begravelse]] på [[kirkegård]]en ved [[Moland kirke]] ved Arendal 2006 med alvorskledt [[begravelsesfølge]], [[prest]], [[likkiste|kiste]] og [[gravstein]]er.{{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]
Også i [[Norge]] har det lenge vært [[skikk og bruk]] å kle seg i svart som tegn på sorg. Ofte har det blitt brukt samme [[høytidsklær]] som ved [[kirkegang]]. I eldre dager gikk man rundt med sørgebind på klærne i minst ett år etter at en av ens nærmeste var død. Slike draktdetaljer, enten de ble båret som armbind eller for eksempel sløyfer og bånd andre steder på antrekket, er ikke lenger vanlig i Norge. Unntaket er privatpersoner i offentlige roller, for eksempel idrettsfolk, artister og utøvere i andre «synlige» yrker, der enkelte fra tid til annen har offentlig hedret minnet av en avdød kollega eller andre ved å bære sørgebind. Det er i dag heller ingen regler for hvor lenge noen skal bære sorg. Det er likevel fortsatt vanlig å kle seg i mørke klær i begravelser.

[[Kleskoden]] for passende antrekk ved begravelser i Norge sier at menn skal bære svart [[dress]] med svart [[slips]] til hvit skjorte. Kvinner bør bære [[kjole]], enten kne- eller ankellang. De bør unngå bare bein, men isteden bruke [[nylonstrømpe]]r. Ganske ofte angis «lyst antrekk» ved begravelse, først og fremst hvis avdøde er et [[barn]]. I så fall skal gjestene ikke bære svart. Menn kan for eksempel bære blå eller grå dress. Til dette brukes hvit skjorte med grå eller eventuelt mørk blått slips, ikke svart.

<gallery heights="160" style="font-size:90%">
File:Frich 1845 Sørgedragt Vinterdragt i Jørgenfjord i Søndmoer.jpg|[[Joachim Frich]]: « Sørgedragt Vinterdragt i Jørgenfjord i [[Sunnmøre|Søndmoer]]» 1845
File:Barbra Ring.jpg|Forfatteren [[Barbra Ring]] i svarte sørgeklær etter at mannen Ragnar Rosenquist døde i 1920.{{Byline|[[Ernest Rude]], [[DigitaltMuseum]]}}
File:Kong Haakons gravferd 1. oktober 1957, Robert Charles Wilse, Oslo Museum, OB.A01145.jpg|Daværende [[Olav V|kong Olav]] og [[Harald V|kronprins Harald]] i uniformer med sørgebind på venstre overarm i begravelsen til [[Haakon VII|kong Haakon]] i Oslo 1. oktober [[1957]].{{Byline|Robert Charles Wilse / [[Oslo Museum]]}}

</gallery>

=== I Asia ===
I Asia har tradisjonelt hvitt symbolisert død og sorg og vært hovedfargen i begravelser. I det moderne [[Japan]] har imidlertid mennene svart dress og slips,  kvinnene svarte kjoler eller [[kimono]]er i begravelser.
<gallery widths="160" style="font-size:90%">
File:Kusakabe Kimbei - 19 Japanese Funeral.jpg|Tradisjonelt [[japan]]sk gravfølge der deltakerne i prosesjonen er delvis kledt i [[hvitt]] som tegn på sorg. I det moderne Japan er det vanlig med svarte dresser og kjoler som i [[Vesten]].

File:Funeral mat.jpg|''[[Taʻovala]]'' er store «magematter» som tradisjonelt bæres som høytidelig antrekk av både menn og kvinner i [[Tonga]], en øygruppe i Stillehavet. Bildet viser ulike typer taʻovala-er brukt som sørgedrakter ved en begravelse i 1986.

File:Trauergesellschaft-Thailand.2005.JPG|Unge, [[buddhistisk]]e kvinner (ikke nonner) fra [[Thailand]] iført hvite sørgeklær [[2005]].
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Sørgebind]]
* [[Sørgering]]
* [[Sekk og aske]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://19thcenturyartofmourning.com/19th_century_mourning_clothing.htm Vestlige sørgeklær fra USA på 1800-tallet (på engelsk)]
* [http://www.tchevalier.com/fallingangels/bckgrnd/mourning/ Om viktoriansk sørge-etikkette (på engelsk)] {{Wayback|url=http://www.tchevalier.com/fallingangels/bckgrnd/mourning/ |date=20111101230040 }}
* [http://www.fashion-era.com/mourning_fashion.htm Om sørgeklær i Storbritannia på 1800- og 1900-tallet (på engelsk)]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sorg]]
[[Kategori:Skikker omkring døden]]
[[Kategori:Antrekk]]
[[Kategori:Historiske klær]]