Redigerer Søren Gyldendal

{{Infoboks biografi}}
'''Søren Gyldendal''', opprinnelig '''Søren Jensen''' (født [[12. april]] [[1742]] i Giver ved [[Løgstør]], død [[8. februar]] [[1802]] i [[København]]<ref name="DSD">{{Kilde www|url = http://www.denstoredanske.dk/index.php?title=Dansk_Biografisk_Leksikon/Medier/Boghandler/S%C3%B8ren_Gyldendal|tittel = Søren Gyldendal |besøksdato = 23. september 2014|forfatter =[[Dansk biografisk leksikon]] |utgiver = Gyldendal Forlag}}</ref>) var en dansk forlegger. Han grunnla det danske forlaget [[Gyldendal (dansk forlag)|Gyldendal]] i [[1770]]. 

Han er døpt Søren Jensen; etternavnet Gyldendal kom først til 15 år senere.

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
SørenJensen (Gyldendal) ble født i Giver ved Aars, hvor faren Jens Mortensen med antatt navn Gyldendal (født [[1710]] død [[1771]]), var skoleholder; moren het Maren Sørensdatter (født [[1708]] død [[1773]]). Gyldendal kom i [[Aalborg Katedralskole|Aalborg Latinskole]], ble dimittert derfra til [[Københavns Universitet]] i [[1766]] og tok året etter [[examen philosophicum]]. Som student fikk han plass på [[Regensen]], men kastet seg hurtig over praktisk virksomhet.

Allerede i skolen synes han å have tjent noe ved å handle med bøker som han fikk fra [[København]]; etter å ha blitt student forrettet han kommisjoner ved bokauksjoner.

===Karriere===
I [[1770]] har etter tradisjonen hans kjøp og salg av bøker antatt fastere former. Muligvis overtok han ved denne tid ''den Schiønningske bogforretning'', og sikkert er det at forlag fra den Kanneworfske boghandel 1771 ble fortsaut av Gyldendal, dom i [[1772]] synes å ha begynt sitt selvstendige forlag. Hans første utgivelse var en fortegnelse over [[Trykkefrihedstiden]]s litteratur, som utkom i tre bind i perioden 1770-73, hvortil han selv bidro med flere av anmeldelsene.<ref>Henrik Horstbøll, 2001, s. 13.</ref> Derutover skrev han også anmeldelser til ''[[Lærde efterretninger]]'' og redigerte muligvis også tidsskriftet i perioden [[1778]]-[[1782|82]].<ref>C. Nyrop, s. 40-41.</ref>

Den [[12. juni]] 1772 ektet han enken etter en lærettshandler Maren Thomasdatter (død 1776), noe som innbragte ham noe formue. Og så hurtig utviklet hans forretning seg nå at han i 1776 kunne flytte inn i sitt eget sted i [[Silkegade]], hvor han derpå virket i 11 år, til han i [[1787]] kjøpte stedet i [[Klareboderne]] hvor Gyldendals forlag fortsatt er. 

I [[1780]] var han blitt universitetsbokhandler, og i [[1783]] ble han utnevnt til agent. Som det fremgår, gjorde han altså raskt karriere, men den av ham utviklede forlagsvirksomhet var også noe hittil ukjent i landet, og flere enn én av datidens litterære menn roste ham som en «nasjonal» bokhandler som vesentlig bidro til «Videnskabeligheds Fremme og Læselystens Udbredelse». Han satte fart på en revolusjon på det danske bokmarked, idet han inbførte et distribusjonssystem med faste kommisjonærer.

Ved siden av et betydelig handelstalent var han i besittelse av interesse for dansk litteratur, og litt etter litt samlet han en rekke av dens beste navn på sitt forlag: [[Nicolai Edinger Balle]] og [[Christian Bastholm]], [[J.S. Sneedorff]] og [[Andreas Schytte]], [[Ove Høegh-Guldberg]] og [[Ove Malling]], [[Peder Kofod Ancher]], [[Tyge Rothe]] og andre. 

=== Privat ===
Efter sin ovennevnte første hustrus død var han to ganger gift, med to søstre, døtre av professor [[Jens Kraft]] i [[Sorø]], 1) (1779) med Bolette Cathrine (født [[1758]] død [[1790]]) og 2) (1790) med Frederikke (født [[1754]]), som var enke etter presten J.G. Halling.

I [[1795]] kjøpte Gyldendal landstedet [[Rolighed (Østerbro)|Rolighed]] på [[Østerbro]], og her bodde han til sin død.<ref>''Historiske meddelelser om København'', bind 4 (1915), s. 509.</ref>

Han er begravet på [[Assistens Kirkegård]].

== Gjengivelser ==
Der finnes et portrettmaleri av [[Erik Pauelsen]] fra 1780 (Gyldendal), [[Litografi|litografert]] [[1858]], stukket av A. Neumann [[1870]], flere [[xylografi]]er, blant annet av [[Hans Peter Hansen (xylograf)|H.P. Hansen]], samt litografi av [[Christian Cato]] etter tegning av [[Kristian Kongstad]] fra 1920. [[Siluett]] av [[C. Limprecht]] ([[Det Kongelige Bibliotek]]). Relieff på gravstenen av [[Nicolai Dajon]], utstilt [[1815]], gjengitt i xylografi av H.P. Hansen, 1870, etter tegning av [[Magnus Petersen]]. Medalje av [[Gunner Jensen]] fra [[1920]].

I [[1958]] ble [[Søren Gyldendal Fonden]] stiftet til minne om forleggeren.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Godfred Hartmann]]: ''Søren Gyldendal og hans hus'', Gyldendal, 1992. ISBN 87-00-12488-5.
* [[C. Nyrop]]: ''Den danske Boghandels Hist.'' II.
* [[Henrik Horstbøll]]: ''Trykkefrihedens bogtrykkere og skribenter 1770-1773'' s. 9-25 i ''Grafiana – Årbog for Danmarks Grafiske Museum/Dansk Pressemuseum'', 2001. ISBN 87-90464-16-8.

== Eksterne lenker ==
* {{commonscat|Søren Gyldendal}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Gyldendal, Søren}}
[[Kategori:Danske forleggere]]
[[Kategori:Danske bokhandlere]]
[[Kategori:Personer fra Løgstør]]