Redigerer Søre Harildstad

{{infoboks geografi|zoom=12}}
[[Fil:Søre Harildstad 1.jpg|miniatyr|300px|Søre Harildstad fra sørøst, 2012 {{Byline|T.M. Hetland}}]]
'''Søre Harildstad''' (eller '''Harildstad, søre''') ([[Gårdsnummer|gnr]] 183, [[Bruksnummer|bnr]] 4) er en gård i [[Heidal i Sel|Nedre Heidal]] i [[Sel (kommune)|Sel kommune]]. Gården er tildelt [[Norsk Kulturarv]]s kvalitetsmerke [[Olavsrosa]]. Hele gårdsanlegget på Søre Harildstad ble fredet i 1923. Om sommeren er det omvisning i de gamle bygningene, og det tilbys overnatting og servering, etter avtale. Gården ligger på en brink omtrent halvveis oppe i den sørvestvendte lia i Heidal, der de aller fleste av de gamle gårdene i bygda ligger.

== Gårdsnavnet ==
[[Fil:Søre Harildstad tunet.JPG|miniatyr|Adkomsten til tunet. Søre stu t.v.; nørdre stu midt i bildet; stabbur t.h. {{Byline|Øyvind S. Johansen}}]]
På 800–900-tallet ble det skilt ut flere gårder fra den store ættegården Myklabolstad, nå Bjølstad, i Heidal.<ref name="Engen2">Engen (2012)</ref> En av dem var Haraldsstaðir – Harald sin gård.<ref>Det er uvisst hvorfor flertallsformen staðir, og ikke entallsformen staðr har vært brukt i gårdsnavnene. Sandnes (1980), s. 294</ref> Det finnes i dag to Harildstad-gårder; nabogårdene Nørdre og Søre Harildstad. Det første ordet i gårdsnavnene er en forklaring på hvilken av gårdene det er snakk om; den som ligger lengst nord hhv lengst sør av de to.

Selve gårdsnavnet består av to deler, førsteleddet Harild, avledet av mannsnavnet Harald – og sisteleddet -stad. Betydningen av «stad» i denne sammenhengen har vært tolket ulikt. De fleste navneforskerne mener i dag at det rett og slett betyr «sted»; «grunn der bustad ligg, eller kan ligge».<ref>Sandnes (1980), s. 294</ref>

I ''[[Norske Gaardnavne]]'' lister Rygh opp ulike skrivemåter av gårdsnavnet, fra 1336 og fremover. Skrivemåten er ulik fra gang til gang. Dette er rimelig, ettersom det ikke var faste rettskrivningsregler på norsk før på slutten av det 19./begynnelsen av det 20. århundre. Til tross for ulike skrivemåter, er den siste A-en i Harald beholdt i dokumentene fra 13- og 1400-tallet. Senere er den gått over til å bli en E og til slutt I, som i «Harrildstad» fra 1668 og endelig «Harildstad» i 1723. Harildstad er nevnt flere ganger i dokumenter i [[Diplomatarium Norvegicum]]; første gang i et pergamentdokument fra 1336. Der er [[kasus]] [[dativ]] og skrivemåten «a Haraldzstaudum» (=På Haraldstad).

== Historie ==
[[Fil:Søre Harildstad stall.jpg|miniatyr|Den eneste eksisterende bygningen fra det gamle uttunet: Stallen{{Byline|Øyvind S. Johansen}}]]
Harildstad er en middelaldergård, men det er funnet spor etter mennesker fra lenge før dagens gård ble anlagt. For en del år siden ble det funnet en pilespiss fra [[vikingtiden]],<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/arkeologi/visetekst.cgi?DATABASE=O&KRYSS11793%40 Informasjon om pilespissfunnet] fra [[Universitetets oldsaksamling]]</ref> og det er funnet en [[Fangstgrav|fangstgrop]] som antas å være fra en gang mellom [[Jernalderen i Norge|jernalder]] og [[Tidlig middelalder i Norge|middelalder]].<ref>[http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Oppland/Nord-Fron/Harildstad-soendre3 fra kulturminnesøk] - Informasjon om fangstgropfunnet fra kulturminnesok.no{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Det har trolig vært bosetning her siden 1300-tallet.<ref name="Granum">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011021608072#51 Granum, S. K. (red.) Norske gardsbruk, Oppland fylke VII. Les i fulltekst]</ref> Harildstad ble opprinnelig fradelt Bjølstad som én gård, men allerede i senmiddelalderen var den delt i to. Et skinnbrev fra 1449 omtaler søre Harildstad spesielt, i forbindelse med at Sigurd Thorsteinssønn sikret seg sin [[Brorpart|søsterlodd]] i gården.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7674&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum, b. VIII, s. 362, brev 335. Les i fulltekst]</ref>

De gamle [[Matrikkel|matriklene]] viser at det har vært [[oppgangssag]] på Harildstad.<ref>Matrikkel 1668, tabell gjengitt i Teigum, Ivar: ''Bygdebok for Vågå og Sel'', b. 1, s. 94</ref>

Gården har vært i flere slekter gjennom årene. I 1870 ble den solgt til Torger Tårud fra [[Nord-Fron]], og det er hans etterkommere som eier gården nå.<ref>Prestegard, Semon (1989) ''Heidal - bygdehistorie, gardshistorie'', s. 34. Heidalturist</ref> Jorda har vært forpaktet bort til nabogårder (først Krukhaug, så Knutrud) siden 1980.<ref name="Granum" />

== Tunform og bygninger ==
Søre Harildstad var opprinnelig en gård med klar todeling av tunet: Inntun, eller «tomgard», der våningshus og stabbur sto – og uttun, eller «nauttun», der låve, fjøs, stall og bygninger for andre dyr sto. Da arkitekt [[Christian Morgenstierne]] tegnet opp gården i 1899 var det 14 hus på gården, pluss tydelige tufter etter et geithus og en vedskåle.

Gården ble fredet allerede i 1923. Ifølge Gjones oppmålingstegning sto fortsatt de samme bygningene som på Morgenstiernes tegning: seks bygninger rundt inntunet og seks rundt uttunet. I tillegg fantes et eldhus og ei smie, som av brannsikkerhetshensyn lå litt unna tunene.

I dag er antallet bygninger redusert til fem rundt inntunet, og bare den gamle stallen står igjen der uttunet var. Bygningen som i 1899 er kalt «eldhus», har nok senere endret bruk, for den er nå kalt «karstu».<ref name="Engen" />

De gamle bygningene som står på gården i dag, er alle fra slutten av 1700-tallet. Alle er lafta trebygninger med torvtak. Arnfinn Engen har beskrevet bygningenes grunnform og andre bygningsmessige forhold i ''Freda hus og gardstun i Gudbrandsdalen''.<ref name="Engen">Engen (1992), s. 228</ref>

<gallery class="center" widths="200px" heights="200px" caption="Søre Harildstad i forskjellige faser">
Fil:Søre Harildstad aerial view - drawing.jpg|1899<br /> <small>Tegnet i 1943 av Arne Berg</small>
Fil:Søre Harildstad site plan.jpg|1929<br /><small> Oppmålt av Erling Gjone</small>
Fil:Søre Harildstad site plan 2012.jpg|2012<br /><small>Skisse av Kj. Lie</small>
</gallery>
<gallery class="center" widths="200px" heights="200px" caption="Bygningene rundt inntunet.{{break}}{{nobold|Alle foto: Øyvind S. Johansen}}">
Fil:Søre Harildstad søre stu.JPG|Søre stu
Fil:Søre Harildstad nedre stu.JPG|Nedre stu
Fil:Søre Harildstad stabbur.JPG|Stabburet
Fil:Søre Harildstad nørdre stu.JPG|Nørdre stu
</gallery>

== Referanser og fotnoter ==
<references />

== Litteratur ==
* Berg, Arne (1968) ''Norske gardstun'', s. 42–43. Oslo, Universitetsforlaget.
* Engen, Arnfinn (1992) ''Freda hus og gardsbruk i Gudbrandsdalen''. Lillehammer, Thorsrud. ISBN 82-90439-66-0
* Engen, Arnfinn (2012) ''Gards- og slekthistorie for Heidal'', b. 2. Lillehammer, Bruket forlag. ISBN 978-82-997154-3-0
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010122006059 Engen, Arnfinn (1994) ''Våre vakre hus, Gudbrandsdalen''. Oslo, ARFO. ISBN 82-91399-01-8. Les i fulltekst] Lest 26.08.2012
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062510001 Valebrokk, Eva (1998) ''Vakre gårder, på besøk i vår kulturarv''. Oslo, Teknologisk forlag. ISBN 82-512-0512-3. Les i fulltekst] Lest 26.08.2012
* Sandnes, J.; K. Aune & O. Stemshaug (1980) ''Norsk stadnamnleksikon'', 2. utg.,s. 294. Oslo, Samlaget. ISBN 8252109993 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070301061#295 om bruken av -stad som sisteledd i stedsnavn. Les i fulltekst]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.olavsrosa.no/liste.aspx Norsk Kulturarvs omtale av Søre Harildstad] {{Wayback|url=http://www.olavsrosa.no/liste.aspx |date=20130824005537 }}
* {{Kulturminne|86330}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Olavsrosa]]
[[Kategori:Gårder i Sel]]
[[Kategori:Kulturminner i Sel]]
[[Kategori:Fredete byggverk i Innlandet]]
[[Kategori:Fredete gårder og tun i Norge]]