Redigerer Søralpene

{{Infoboks fjellgruppe
|bilde=Aoraki Mount Cook and Mount Tasman, Southern Alps, New Zealand, 22 July 2005.jpg
|bildetekst=Flyfoto av Aoraki/Mount Cook og Mount Tasman.
|navn2=Southern Alps
|språk2=engelsk
|land1=New Zealand
|topp=[[Aoraki/Mount Cook]]
|høyde=3724
|høyde_ref=
|kart=Carte ile du Sud NZ.png
|karttekst=Kart over Sørøya med Søralpene.
|breddegrad=-43.5
|lengdegrad=170.5
}}
'''Søralpene''' ''([[engelsk språk|engelsk]]: Southern Alps)'' er en [[fjellkjede]] som går langsetter vestsida på [[Sørøya (New Zealand)|Sørøya]] på [[New Zealand]]. Den er et naturlig skille langs hele Sørøya. Navnet «Søralpene» gjelder i de fleste sammenhenger hele fjellkjeden, selv om separate navn har vært brukt på mange av de mindre fjellkjedene som utgjør Søralpene. 

[[Aoraki/Mount Cook]] er det høyeste punktet, 3&nbsp;724 [[meter over havet|moh.]] Det er 16 andre topper i fjellkjeden som når opp over 3&nbsp;000 meter i høyde. En stor del av fjelkjeden er verna som del av ulike [[nasjonalpark]]er, de mest kjente er [[Westland nasjonalpark]], [[Mount Aspiring nasjonalpark]] og [[Aoraki/Mount Cook nasjonalpark]]. Ifølge en undersøkelse sent i [[1970-årene]] fantes det over 3000 [[isbre]]er større enn et [[hektar]] i Søralpene<ref name="Chinn">Chinn, T. J. (2001). [http://www.hydrologynz.org.nz/downloads/20071015-094857-JoHNZ_2001_v40_2_Chinn.pdf Distribution of the glacial water resources of New Zealand] {{Wayback|url=http://www.hydrologynz.org.nz/downloads/20071015-094857-JoHNZ_2001_v40_2_Chinn.pdf |date=20081016102753 }}, ''Journal of Hydrology'' (New Zealand), 40(2), 139&ndash;187</ref>, den største av disse –  [[Tasmanbreen]] – er 29 [[kilometer|km]] lang.<ref name="glaciers">Lambert, M. (ed) (1989) ''Air New Zealand Almanack'' Wellington: New Zealand Press Association. p. 165</ref> 

Søralpene ble navngitt av kaptein [[James Cook]] den [[23. mars]] [[1770]]; han skrev om den «enorme høyden» på fjellene.<ref name="Naming">{{kilde bok|forfatter=Reed, A.W.|tittel= Place names of New Zealand.|år=1975|sted= Wellington| utgiver= A.H. & A.W. Reed.|side=384|isbn= 0-589-00933-8}}</ref> De hadde tidligere blitt omtalt av [[Abel Tasman]] i [[1642]], og hans omtale har ofte blitt oversatt til «land som er løftet høyt opp».<ref name="Tasman">Orsman, H. and Moore, J. (eds) (1988) ''Heinemann Dictionary of New Zealand Quotations'', Heinemann, side 629.</ref> 

Søralpene ligger på grensen til en [[geologi]]sk [[jordskorpeplate]], en del av «[[ildringen i Stillehavet]]», med [[Stillehavsplaten]] i sørøst, som skyver seg vestover og kolliderer med den nordgående [[Den indoaustralske kontinentalplate|Indo-Australske platen]] i nordvest.<ref>{{kilde bok |tittel=In Search of Ancient New Zealand |forfatter=Campbell, Hamish |medforfattere=Hutching, Gerard |år=2007 |utgiver=Penguin Books, in association with GNS Science |sted=North Shore og Wellington, New Zealand |isbn=9780143020882 |side=35}}</ref> Gjennom de siste 45 millioner år har sammenstøtet skjøvet en 20 km tykk steinmengde fra Stillehavsplata og dannet alpene, men mye av dette er [[erosjon|erodert]] bort. Oppløftingen har foregått raskest de siste fem millioner årene, fjellene blir fremdeles hevet gjennom [[tektonisk]] trykk, og det fører til [[jordskjelv]] langs [[forkastning|forkastingssone]]n [[Alpine Fault]]. På tross av den betydelige landhevingen foregår det meste av bevegelsen langs Alpine Fault horisontalt, ikke vertikalt.<ref>{{kilde bok |tittel=In Search of Ancient New Zealand |forfatter=Campbell, Hamish |medforfattere=Hutching, Gerard |år=2007 |utgiver=Penguin Books, in association with GNS Science |utgivelsessted=North Shore og Wellington, New Zealand |isbn=9780143020882 |side=204&ndash;205}}</ref>

På grunn av at Søralpene ligger på tvers av de vanligste, vestlige [[vind]]ene, er fjellkjeden ypperlig til [[seilfly]]ving. Byen [[Omarama]] på le-siden av fjellkjeden er internasjonalt kjent for sine gode seilflyforhold. Vindene fra vest danner også et værmønster kjent som ''[[Nor'west arch]]'', der fuktig luft blir skjøvet over fjellene, og danner en [[sky]]bue på en ellers blå himmel. Dette værmønsteret er ofte synlig om sommeren over [[Canterbury (New Zealand)|Canterbury]] og [[North Otago]]. ''Nor'wester'' er en [[fønvind]] på linje med [[Chinook]]vinden i Canada, der fjellkjeder som støter mot fuktige vinder tvinger lufta opp, der den blir avkjølt og fuktigheten kondenserer til [[regn]]. Dette gir varme og tørre vinder på le-siden av fjellene.

<gallery>
Mountains_in_New_Zealand.jpg|Utsikt mot Søralpene i South Westland.
South Island.jpg|Snø lyser opp Søralpene på dette satellittfotoet av Sørøya.
Southern Alps from Mount Hutt.JPG|Utsikt over Søralpene fra Mount Hutt.
</gallery>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
*{{Offisielle lenker}}

{{panoramabilde|Southern Alps from Hamilton Peak.jpg|1080px|Panorama over noen av Søralpene om vinteren sett fra toppen av [[Hamilton Peak]] i [[Craigieburn Range]].}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fjellkjeder på New Zealand]]
[[Kategori:Canterburys geografi]]
[[Kategori:West Coasts geografi]]