Redigerer Sør-Korea

{{Koord|36|30|N|127|44|E|type:country_region:KR|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = {{Språk|ko|대한민국}}<br />Daehan Minguk
| norsknavn = Sør-Korea
| flagg = Flag of South Korea.svg
| flaggramme=ja
| våpen = Coat of arms of South Korea.svg
| våpenstørrelse = 100px
| motto = 홍익인간<br />(Gi alt folk fordeler)
| antallspråk = 1
| språk = [[Koreansk]]
| hovedstad = [[Seoul]]
| innbyggernavn = Koreaner/koreansk eller sørkoreaner/sørkoreansk
| styreform = [[Republikk]]
| leder1t = [[Liste over Sør-Koreas presidenter|President]]
| leder1p = [[Yoon Suk-yeol]]
| leder2t = [[Liste over Sør-Koreas statsministre|Statsminister]]
| leder2p = [[Han Duck-soo]]
| arealrang = 106
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 0,3
| befolkningsrang = 24
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| uavhengighetfra = [[Japan]]
| uavhengighettid = [[15. august]] [[1945]]
| valuta = [[Sørkoreansk won]]
| valutakode = KRW
| tidssone = +9
| nasjonaldag = [[15. august]]
| nasjonalsang = [[Aegukga]]
| ISO 3166 = KR
| toppnivådomene = [[.kr]]
| plassering = SouthKorea
| altplassering = South Korea (orthographic projection).svg
| kart = General map of South Korea en.png
}}
'''Sør-Korea''', offisielt '''Republikken Korea''',<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokument/dep/ud/veiledninger/2001/statsnavn-og-hovedsteder-s/id87857/#skorea|tittel=Statsnavn og hovedsteder|besøksdato=2022-08-28|språk=nb|verk=Regjeringen.no}}</ref>{{efn|[[hangul]]: {{Språk|ko|대한민국}}, [[hanja]]: {{Språk|zh|大韓民國}}, [[Revidert romanisering av koreansk|revidert romanisering]]: ''Daehan Minguk'' ([[norsk]]: «Det store Hanfolkets nasjon»), {{Audio|Ko-Daehan Minguk.ogg|lytt}}}} er et land som ligger på den sørlige delen av [[Koreahalvøya]] i [[Øst-Asia]]. Det grenser til [[Nord-Korea]] i nord og mot [[Folkerepublikken Kina|Kina]] og [[Japan]] i øst og vest over havområdene [[Gulehavet]] og [[Koreastredet]].

Landet har et [[temperert klima]] med fire distinkte årstider, og er fra naturens side dominert av fjellformasjoner, særlig i øst. Arealet er 100 210&nbsp;km², og befolkningen teller vel 50 millioner. Hovedstaden [[Seoul]] huser femteparten av landets innbyggere og sammen med byens [[Sudogwon|forsteder]] halvparten.

Navnet [[Korea]] er avledet av [[Goryeo]], et tidligere koreansk kongedømme. Den [[Korea|koreanske nasjonen]] er ifølge legenden grunnlagt av [[Dangun Wanggeom]] i 2333 f.Kr. [[Arkeologi]]ske utgravninger viser befolkede områder på halvøya i [[Paleolitikum|tidlig steinalder]]. Den første koreanske enheten kom i år [[688]] ved kongedømmet [[Silla]], som ble avløst av kongedømmene [[Goryeo]] og [[Joseon]]. Fra 1910 til 1945 ble landet [[Japans kolonisering av Korea|kolonisert av Japan]]. Etter [[andre verdenskrig]] ble Korea delt i to okkupasjonssoner av [[USA]] og [[Sovjetunionen]], som igjen la grunnlaget for dagens [[Delingen av Korea|to koreanske stater]]. Delingen la i sin tur grunnlaget for [[Koreakrigen]] (1950–1953), som har satt dype spor i det koreanske samfunnet.

Det nye Sør-Korea omfavnet offisielt det [[Vesten|vestlige]] [[demokrati]]et, men i realiteten var det et militærdiktatur styrt ved hjelp av unntakstilstand og krigslover. Først i [[1987]] ble frie og rettferdige valg til presidentembedet gjennomført, i stor grad takket være den folkelige [[Junidemokratibevegelsen|demokratibevegelsen]] som demonstrerte mot landets autoritære makthavere og presset fram dagens [[Sjette republikk (Sør-Korea)|sjette republikk]]. Den økonomiske politikken ble styrt i retning av etablering av store konglomerat ([[chaebol]]) som fikk finansiering og frie tøyler, i bytte mot arbeidsplasser og økonomisk vekst. Landsbygda ble neglisjert, og eksportindustrien prioritert.

Sør-Korea har hatt en av verdens raskest voksende økonomier siden 1960, og er i dag [[Asia]]s tredje største økonomi og verdens 12. største, og regnes som en av [[de fire tigrene|de fire tigerøkonomiene]]. Mange utviklingsland refererer til denne utviklingen som «[[Mirakelet ved Hanelva]]», og bruker ofte landet som et forbilde. Sør-Korea er i dag regnet som et [[Industriland|høyinntektsland]], og er medlem av G20.

== Etymologi ==
{{Utdypende|Korea på koreansk}}
I Sør-Korea refererer en til eget land ved bruken av «Daehan Minguk» (대한민국, 大韓民國), direkte oversatt til norsk «nasjonen stor-Korea». «Han» er et gammelt koreansk ord for «leder» eller «stor». I dagligtale omtales Korea med kortformen «Hanguk», {{IPA|/haːn.ɡuk/}} (한국, 韓國), «Han-nasjonen» eller nasjonen Korea, eller «Namhan» (남한, 南韓), «Sør-Han», eller Sør-Korea), tilsvarende «Bukhan» (북한, 北韓) om Nord-Korea. I Nord-Korea omtales ikke Korea som «Han», men som «Chosŏn». I Nord-Korea omtales derfor Sør-Korea som Sør-Chosŏn eller «Nam-Chosŏn» (남조선, 南朝鮮), tilsvarende Nord-Chosŏn eller «Buk-Chosŏn» (북조선, 北朝鮮) om Nord-Korea.

I Norge er det mange som viser til Sør-Korea ved bruken av begrepet Korea. I enkelte internasjonale sammenhenger er dette standard, som for eksempel under [[olympiske leker]], der Sør-Korea deltar som Korea, mens Nord-Korea deltar som PRKorea (Peoples Republic Korea eller Folkerepublikken Korea). Sør-Koreas offisielle og fulle navn, «Republikken Korea», benyttes stort sett bare i offisielle sammenhenger.

== Naturgeografi ==
{{Utdypende|Sør-Koreas geografi}}
[[Fil:Korea-Boseong-Green.tea-09.jpg|thumb|Teplanter i [[Boseong]]]]
Sør-Korea utgjør den sørlige delen av [[Koreahalvøya]], som strekker noen rundt 1100&nbsp;km ut fra det asiatiske fastlandet. Halvøya omgis av [[Vesthavet]] i vest, og [[Japanhavet|Østhavet]] i øst. I sør ligger [[Østkinahavet]] og [[Koreastredet]] som skiller Sør-Korea fra [[Japan]].

Landet, inkludert alle øyer, ligger mellom 33. og 39. breddegrad nord, og 124. og 130. lengdegrad øst. Det totale arealet er 100 032&nbsp;km²<ref>{{Cite web |url=http://kosis.nso.go.kr/cgi-bin/sws_999.cgi?ID=DT_1A1&IDTYPE=3&A_LANG=1&FPUB=3&SELITEM= |work=Korea Statistical Information Service |title=행정구역(구시군)별 국토적 |accessdate=2006-03-27 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20040917181709/http://kosis.nso.go.kr/cgi-bin/sws_999.cgi?ID=DT_1A1&IDTYPE=3&A_LANG=1&FPUB=3&SELITEM= |archivedate=2004-09-17 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2006-03-27 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20040917181709/http://kosis.nso.go.kr/cgi-bin/sws_999.cgi?ID=DT_1A1&IDTYPE=3&A_LANG=1&FPUB=3&SELITEM= |arkivdato=2004-09-17 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://kosis.nso.go.kr/cgi-bin/sws_999.cgi?ID=DT_1A1&IDTYPE=3&A_LANG=1&FPUB=3&SELITEM= |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-03-01 |arkiv-dato=2004-09-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20040917181709/http://kosis.nso.go.kr/cgi-bin/sws_999.cgi?ID=DT_1A1&IDTYPE=3&A_LANG=1&FPUB=3&SELITEM= |url-status=yes }}</ref>

=== Landskapstyper og geologi ===
{{Utdypende|Liste over øyer i Korea}}
[[Fil:South Korea Topography.png|left|thumb|[[Topografi]]sk kart over Sør-Korea]]
Sør-Korea kan deles grovt inn i fire regioner: et østlig område med høye fjellkjeder og trange [[kystslette]]r, en vestlig region med brede kystsletter, [[vassdrag]] og rullende åser, en sørvestlig region dominert av fjell og daler, og en sørøstlig region dominert av det brede [[nedslagsfelt]]et til [[Nakdongelva]].<ref name="korea geo">[http://www.asianinfo.org/asianinfo/korea/geography.htm#LAND Geography of Korea], Asia Info Organization</ref>

I motsetning til [[Japan]] eller de nordlige provinsene i [[Kina]] er den koreanske halvøya geologisk stabil. Det er ingen aktive vulkaner, og det har vært få kraftige jordskjelv. Historiske skrifter beskriver likevel vulkansk aktivitet på Hallafjellet under [[Goryeo]]-dynastiet (918-1392).

Lavlandet, hovedsakelig i vest og sørøst, utgjør bare 30% av det totale landarealet.

Gjennom århundrene har Koreas innbyggere kuttet ned de fleste av de gamle koreanske skogene, med unntak av noen fjerntliggende fjellområder. Avskogingen har vært en viktig årsak til erosjon og flom. På grunn av vellykkede skogplantingsprogrammer og minket bruk av ved som energikilde siden 1960-tallet, var det meste av Sør-Koreas åser på 1980-tallet rikelig dekket med skog. Sør-Korea har ingen omfattende sletteområder, lavlandet er et produkt av erosjon. Omtrent 30 prosent av arealet i Sør-Korea består av lavland, resten består av høyder og fjell.

Omkring tre tusen øyer, de fleste små og ubebodde, ligger utenfor den vestlige og sørlige [[ria]]skysten av Sør-Korea. [[Jeju-do]] ligger ca. 100 kilometer utenfor den sørlige kysten av Sør-Korea. Det er landets største øy, med et areal på 1845 kvadratkilometer. Jeju er også stedet for Sør-Koreas høyeste punkt: [[Hallasan]], en utdødd [[vulkan]] på 1950 meter over havet. De østligste øyene i Sør-Korea er [[Ulleungdo]] og [[Liancourtøyene|Dokdo]], mens [[Marado]] og [[Socotrarevet]] er de sørligste øyene.<ref name="korea geo" />

Sør-Korea har [[Liste over nasjonalparker i Sør-Korea|20 nasjonalparker]]. Den største, [[Jirifjellet nasjonalpark]] i sørvest, var også landets første nasjonalpark, opprettet i 1967.

=== Vann og vassdrag ===
{{Utdypende|Liste over elver i Korea}}
[[Fil:South Korea location map with taebaek sobaek mountains and three rivers marked.svg|thumb|Taebaekfjellene i øst, med en avstikker mot sørvest i form av Sobaekfjellene. I tillegg vises landets tre største elver [[Hanelva (Korea)|Hanelva]] i nord, [[Nakdongelva]] i sør og [[Geumelva]] i vest.]]
[[Nakdongelva]] er Sør-Koreas lengste elv (521&nbsp;km). [[Hanelva (Korea)|Hanelva]], som renner gjennom Seoul, er 514 kilometer lang, og [[Geumelva]] er 401 kilometer lang. Andre store elver er [[Imjinelva]], som renner gjennom både Nord-Korea og Sør-Korea og danner en elvemunning med Hanelva, [[Bukhanelva]], en sideelv til Han som også flyter ut av Nord-Korea, og [[Seomjinelva]]. De store elvene renner fra nord til sør eller fra øst til vest og munner ut i [[Gulehavet]] eller [[Koreastredet]]. De pleier å være brede og grunne, og å ha store sesongmessige variasjoner i vannføringen.

=== Fjell ===
{{Utdypende|Liste over fjell i Korea}}
Vel 70 prosent av Sør-Korea består av fjell. Høyeste fjelltopp er den utdødde vulkanen [[Hallasan]] (''san'' = «fjell») som er 1950 [[moh]] og som er kjegle av en vulkansk formasjon som utgjør øya [[Jeju]] sør for Koreahalvøya. Høyeste fjell på fastlandet er [[Jirisan]] i sør som er 1915 meter over havet og [[Seoraksan]] i nordøst som er [[1708]] meter over havet. I Sør-Korea går det fem større fjellkjeder, størst er [[Taebaekfjellene]] som går langs østkysten av halvøya. Nest størst er [[Sobaekfjellene]] som går sørvestover fra Taebaekfjellene. Mindre fjellkjeder i innlandet er [[Charyeongfjellene]] og [[Noryangfjellene]]. Fjellkjeden [[Baekdudaegan]] er Koreahalvøyas symbolske ryggrad og strekker seg fra [[Paektufjellet]] i Nord-Korea ved den kinesiske grensa og fortsetter sørover og inkluderer både fjellkjedene Taebaek og Sobaek og ender helt i sør i [[Jirifjellet]].

Tidlige europeiske besøkende til Korea bemerket at landet lignet «en sjø i en tung storm» på grunn av det store antallet fjellkjeder som krysser halvøya.

=== Klima ===
{{Klimakart|Seoul
| −6.1 |  1.6 |  22
| −4.1 |  4.1 |  24
|  1.1 | 10.2 |  46
|  7.3 | 17.6 |  77
| 12.6 | 22.8 | 102
| 17.8 | 26.9 | 133
| 21.8 | 28.8 | 328
| 22.1 | 29.5 | 348
| 16.7 | 25.6 | 138
|  9.8 | 19.7 |  49
|  2.9 | 11.5 |  53
| −3.4 |  4.2 |  25
| kilde=[http://www.kma.go.kr/weather/climate/average_30years.jsp?yy_st=2001&stn=108&norm=M Climate data in seoul, 1971 ~ 2000] Korea Meteorological Administration
| float=right}}
Selv om det meste av Øst-Asia har et [[tropisk monsunklima]], minner klimaet i Sør-Korea mer om et [[temperert klima]] med fire distinkte årstider. Bevegelsen av luftmasser fra det asiatiske kontinentet utøver større innflytelse på Sør-Koreas vær enn vindene fra Stillehavet. Vintrene er vanligvis lange, kalde og tørre, mens sommeren er kort, varm og fuktig. Vår og høst er behagelige, men har kort varighet. Seouls gjennomsnittlige temperatur i januar ligger mellom -5° og -2,5&nbsp;°C, i juli er middeltemperaturen ca. 22,5° til 25&nbsp;°C.<ref>[http://www.kma.go.kr/weather/climate/average_30years.jsp?yy_st=2011&stn=108&norm=M&obs=0&mm=5&dd=25&x=25&y=5 평년값자료(30년)] ( Klimadata for Seoul, 1981 ~ 2010) (''koreansk'') [[Korea Meteorological Administration]] [[august]] [[2010]]</ref> På grunn av sin sørlige og maritime beliggenhet har Jeju varmere og mildere vær enn andre deler av Sør-Korea. Middeltemperaturer på Jeju varierer fra 2,5&nbsp;°C i januar til 25&nbsp;°C i juli.<ref>[http://www.kma.go.kr/weather/climate/average_30years.jsp?yy_st=2011&stn=184&norm=M&x=31&y=7&obs=0&mm=5&dd=23 평년값자료(1981−2010) 제주(184)] [[Korea Meteorological Administration]] [[mai]] [[2011]]</ref>

Landet har vanligvis tilstrekkelig nedbør til å opprettholde landbruket. År med mindre enn 750&nbsp;mm nedbør er sjeldne, for det meste er nedbørsmengden over 1000&nbsp;mm årlig. Nedbørsmengder kan imidlertid variere fra år til år. Alvorlig tørke forekommer omtrent en gang hvert åttende år, spesielt i den [[ris]]produserende sørvestlige delen av landet. Om lag to tredeler av den årlig nedbøren faller mellom juni og september.

Sør-Korea er mindre sårbar for [[Tropisk syklon|tyfoner]] enn [[Japan]], [[Taiwan]], østkysten av [[Folkerepublikken Kina|Kina]], eller [[Filippinene]]. Fra en til tre tyfoner kan forventes per år. Tyfoner passerer vanligvis over Sør-Korea på slutten av sommeren, spesielt i august, og bringer med styrtregn. Flom kan i enkelte tilfeller forårsake betydelig skade.

==== Klimadata ====
{| class="wikitable" style="text-align:right;"
|- style="text-align: center"
! !! År !! [[Vår]] !! [[Sommer]] !! [[Høst]] !! [[Vinter]] !! Jan !! Feb !! Mär !! Apr !! Mai !! Jun !! Jul !! Aug !! Sep !! Okt !! Nov !! Des
|-
| style="text-align: left" | Middeltemperatur ([[Grad Celsius|°C]]) || 11,5 || 10,4 || 22,7 || 13,4 || −0,5 || −2,1 || −0,3 || 4,6 || 10,9 || 15,9 || 20,0 || 23,6 || 24,4 || 19,6 || 13,7 || 6,9 || 0,8
|-
| style="text-align: left" | Minimumstemperatur (°C) || 6,5 || 4,8 || 18,5 || 8,2 || −5,5 || −7,0 || −5,2 || −0,8 || 5,0 || 10,2 || 15,3 || 19,9 || 20,4 || 14,9 || 8,0 || 1,8 || −4,2
|-
| style="text-align: left" | Maksimumstemperatur (°C) || 16,5 || 16,1 || 26,9 || 18,7 || 4,4 || 2,8 || 4,6 || 9,9 || 16,8 || 21,7 || 24,8 || 27,4 || 28,5 || 24,4 || 19,5 || 12,1 || 5,8
|-
| style="text-align: left" | [[Frost]]dager || 114,2 || 26,0 || 0,7 || 17,1 || 70,5 || 25,5 || 21,9 || 18,0 || 6,7 || 1,3 || 0,4 || 0,2 || 0,2 || 0,4 || 3,6 || 13,1 || 23,0
|-
| style="text-align: left" | [[Regn]]dager || 119,6 || 28,1 || 39,8 || 26,0 || 25,6 || 8,8 || 8,6 || 9,1 || 9,7 || 9,3 || 11,6 || 15,2 || 13,1 || 10,0 || 7,3 || 8,7 || 8,2
|-
| style="text-align: left" | [[Nedbør]] (mm) || 1404 || 287 || 723 || 283 || 111 || 37 || 44 || 66 || 110 || 111 || 187 || 289 || 247 || 159 || 67 || 57 || 30
|-
| style="text-align: left" | Lufttrykk ([[Pascal (enhet)|hPa]] − 1000) || 11,9 || 9,0 || 22,2 || 12,1 || 4,2 || 3,7 || 4,2 || 5,7 || 8,8 || 12,5 || 17,9 || 24,1 || 24,5 || 17,7 || 11,3 || 7,2 || 4,6
|-
| style="text-align: left" | [[Skydekke]] (%) || 52,9 || 51,8 || 66,9 || 49,9 || 43,2 || 42,2 || 47,5 || 49,7 || 52,1 || 53,6 || 66,2 || 71,8 || 62,7 || 59,4 || 45,2 || 45,0 || 40,0
|}
<small>[[Normal (meteorologi)|Normalverdiene]] for årene 1961–1990.</small><ref>Tyndall Centre for Climate Change Report: [http://www.cru.uea.ac.uk/~timm/cty/obs/TYN_CY_1_1.html TYN CY 1.1] {{Wayback|url=http://www.cru.uea.ac.uk/~timm/cty/obs/TYN_CY_1_1.html |date=20150923211539 }}, 2003 (''engelsk'')</ref>

== Demografi ==
<div style="background:#ffdddd; width:120px; border:3px groove silver; float:right; font-size:100%; margin:0.5em 0 1em 1em; padding:5px 20px 10px 15px; clear:right;">
'''Befolkningsutvikling'''<br />
1949: 20&nbsp;188&nbsp;641<br />
1955: 21&nbsp;526&nbsp;374<br />
1960: 24&nbsp;989&nbsp;241<br />
1966: 29&nbsp;159&nbsp;640<br />
1970: 30&nbsp;882&nbsp;386<br />
1975: 34&nbsp;706&nbsp;620<br />
1980: 37&nbsp;436&nbsp;315<br />
1985: 40&nbsp;448&nbsp;486<br />
1990: 43&nbsp;410&nbsp;899<br />
1995: 44&nbsp;608&nbsp;726<br />
2000: 46&nbsp;136&nbsp;101<br />
2005: 47&nbsp;278&nbsp;951<br />
2010: 48&nbsp;580&nbsp;293<br />
<small>''Kilde: [https://web.archive.org/web/20131212024547/http://kostat.go.kr/portal/korea/kor_nw/2/2/1/index.board?bmode=download&bSeq=&aSeq=247687&ord=1 Statistics Korea]</small>
</div>

=== Språk ===
{{Se også|Koreansk|Hangul}}
[[Fil:Koreandialects.png|thumb|left|[[Koreanske dialekter]].]]
[[Koreansk]] snakkes av vel 78 [[million]]er mennesker og er offisielt språk i Sør-Korea og [[Nord-Korea]]. Det brukes dessuten av minoriteter i [[Kina]], [[Japan]] og [[USA]]. Koreansk anses av mange å være et medlem i den [[altaiske språk]]familie, mens andre mener at det bør klassifiseres som et [[isolert språk]].

Det koreanske skriftspråket, [[hangul]] er [[alfabet]]isk og [[fonetisk]]. Koreansk ble opprinnelig skrevet med kinesiske tegn, kalt for [[hanja]]. I Sør-Korea brukes dette fremdeles noen steder. Hangul innført av [[Sejong den store|Kong Sejong]] i [[1443]]. I Sør-Korea skrives navn på hangul, men en supplerer ofte med hanja. I Nord-Korea bruker man bare hangul. Ved translittering av koreansk brukes flere ulike system. I Nord-Korea brukes offisielt [[McCune-Reischauer]]systemet. I 2000 gikk Sør-Korea over til offisiell bruk av en [[Revidert romanisering av Koreansk|revidert romanisering]]. I tillegg finnes [[Yale-romanisering (koreansk)|Yale-romaniseringen]] som i hovedsak benyttes av lingvister.

Koreansk klassifiseres som et [[SOV-språk]], der subjektet innleder en setning, etterfulgt av objektet, og så av verbet.

== Religion ==
Ifølge en undersøkelse fra 2005 hadde litt under halvparten av befolkningen ingen religiøse preferanser. Folketellingen i 2007 registrerte 29,2 % kristne og 22, 8 % buddhister. Andre religioner, slik som [[islam]], er bare representert i mindre grad.<ref name="koreastats">Tall fra Sør-KOreas statistiske sentralbyrå.{{Cite web |url=http://kosis.nso.go.kr:7001/ups/chapterRetrieve.jsp?pubcode=MA&seq=292&pub=3 |accessdate=23. august 2006 |work=NSO online KOSIS database |title=인구,가구/시도별 종교인구/시도별 종교인구 (2005년 인구총조사 |språk=Hangul) |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20060908233718/http://kosis.nso.go.kr:7001/ups/chapterRetrieve.jsp?pubcode=MA&seq=292&pub=3 |archivedate=2006-09-08 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2006-08-23 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060908233718/http://kosis.nso.go.kr:7001/ups/chapterRetrieve.jsp?pubcode=MA&seq=292&pub=3 |arkivdato=2006-09-08 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://kosis.nso.go.kr:7001/ups/chapterRetrieve.jsp?pubcode=MA&seq=292&pub=3 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-04-13 |arkiv-dato=2006-09-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20060908233718/http://kosis.nso.go.kr:7001/ups/chapterRetrieve.jsp?pubcode=MA&seq=292&pub=3 |url-status=unfit }}</ref><ref name="korea.net">{{Cite web |url=http://www.korea.net/korea/kor_loca.asp?code=U05 |title=Korea.net: The official website of the Republic of Korea&nbsp;– Religion |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100306163608/http://www.korea.net/korea/kor_loca.asp?code=U05 |archivedate=2010-03-06 }} {{Kilde www |url=http://www.korea.net/korea/kor_loca.asp?code=U05 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-04-13 |arkiv-dato=2010-03-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100306163608/http://www.korea.net/korea/kor_loca.asp?code=U05 |url-status=yes }}</ref><ref>{{Cite web|url= http://2001-2009.state.gov/g/drl/rls/irf/2008/108411.htm |publisher=U.S. Bureau of Democracy, Human Rights, and Labor |title=International Religious Freedom Report 2008&nbsp;– Korea, Republic of |date=22. januar 2009 |accessdate=31. januar 2010|språk=Engelsk}}</ref>
== Historie ==
<div style="width:200px; border:2px groove silver; float:right; font-size:90%; margin:0.5em 0 1em 1em; padding:5px 20px 10px 15px;">
<center>'''Koreas skapelsesmyte'''</center><br />
«Den himmelske skaper», [[Hwanin]]s sønn, [[Hwanung]], lengtet etter å leve på jorda sammen med menneskene. Hwanin gav etter og Hwanung steg ned til [[Paektufjellet|Taebaekfjellet]] med 3000 hjelpere, der han grunnla guds by, [[Sinsi]]. Sammen med sine ministre som regjerte over skyer, regn og vind, etablerte han lover og moralkode, og underviste menneskene i kunst og kultur.

I en hule i nærheten bodde en bjørn og en tiger, og de ba Hwanung om å skape de om til mennesker. En dag gav Hwanung bjørnen og tigeren tjue [[hvitløk]] og en bunt [[burot]], og sa at de ikke skulle spise annet enn denne hellige maten og holde seg unna solskinn i hundre dager. Da ville de bli mennesker.

Tigeren gav opp etter 20 dager. Bjørnen ble på den 101. dagen omdannet til en vakker kvinne. Bjørnekvinna [[Ungnyeo]] bad Hwanung om et barn. Hwanung tok henne til sin kone og hun fødte en sønn, [[Dangun Wanggeom]].

Dangun steg til tronen, bygde den befestede byen [[Asadal]] og kalte kongedømmet for Gojoseon.
</div>
=== Før delingen ===
{{Utdypende|Koreas historie}}
[[Fil:History of Korea-476.PNG|left|thumb|150px|Goguryeo på sitt største år 476.]]
[[Fil:Balhae-Territory in 830.JPG|left|thumb|150px|Balhae på sitt største år 830.]]
[[Fil:History of Korea-1374.png|left|thumb|150px|Goryeo i 1374.]]
Den koreanske nasjonen ble ifølge legenden etablert av [[Dangun Wanggeom]] i [[2333 f.Kr.]], i form av [[Gojoseon]], som omfattet det nordre av dagens Korea og [[Mandsjuria]]. 108 f.Kr. falt Gojoseon-riket til det kinesiske [[Han-dynastiet]] som etablerte fire kommandanter i det nordre Korea, tre falt raskt grunnet koreansk motstand. I denne perioden var det søndre Korea først okkupert av [[Jin (koreansk historie)|Jin]]-nasjonen, og ble senere en del av en løs konføderasjon, kalt for [[Samhan]].

I nord ekspanderte kongeriket [[Goguryeo]] og ble gjenforent med [[Buyeo]], [[Okjeo]] og [[Dongye]] på Gojoseons tidligere territorium og ødela den siste av de kinesiske kommandantene i 313.

De [[Koreas tre kongedømmer|tre kongedømmene]] Goguryeo, [[Silla]] og [[Baekje]] (de siste to fra Samhan) konkurrerte seg imellom ettersom mindre kongedømmer falt og slo seg sammen med disse tre kongedømmene. Avanserte statsformer ble utviklet under innflytelse av [[Konfusianisme|konfusianisk]] og [[Buddhisme|buddhistisk]] innflytelse. Goguryeo var den dominerende part, men var i konstant krig med de kinesiske dynastiene [[Sui-dynastiet|Sui]] og [[Tang-dynastiet|Tang]]. [[Keiser Yang av Sui|Keiser Yang-ti av Sui]] ledet en million soldater i flere angrep på Goguryeo ([[Goguryeo-Sui-krigene]]), men i år [[612]] ledet den koreanske general [[Eulji Mundeok]] et motangrep som fikk de kinesiske styrkene til å trekke seg tilbake for godt. Sui-dynastiet falt delvis som en følge av tapet mot Goguryeo.

[[Silla]] var det minst avanserte av de tre rikene, men hadde etablert en formidabel militær styrke. Silla erobret først [[Gaya (føderasjon)|Gaya]] og deretter Baekje og Goguryeo med hjelp fra det kinesiske Tang-dynastiet. Silla-krigerne ble kalt for [[Hwarang]]. Silla drev til slutt Tang ut fra Goguryeos territorium, selv om det meste av det nordlige området var regruppert som [[Balhae]]. Silla («Forente Silla») kom derfor til å kontrollere det meste av den koreanske halvøy i løpet av det 8. århundre. Senere i det 9. århundre, falt Silla til den kortvarige perioden [[senere tre kongedømmer]].

Etter at Goguryeo-riket falt ledet general [[Dae Joyeong]] en gruppe til [[Jilin]] i Mandsjuria der han etablerte nasjonen [[Balhae]] (kinesisk; Bohai) som en etterfølger av Goguryeo og tok tilbake kontrollen over de tapte nordlige områdene. På det meste omfattet Balhaes territorium området fra [[Sungari]] og [[Amur]] i det nordlige Mandsjuria og sørover til dagens Korea. I det 10. århundre ble Balhae erobret av [[khitanerne]].

Kongedømmet Goryeo ([[918]] &ndash; [[1392]]) erstattet Silla som den dominerende statsmakten i Korea. Mange fra embedsstanden i Balhae samarbeidet med det nyetablerte Goryeo-dynastiet, som fastsatte Koreas grenser til et område som var litt større enn dagens Korea (se [[Gando]]-regionen som i dag er en del av Kina). I denne perioden ble lovverket etablert og en sivil administrasjon etablert. [[Buddhisme]]n spredde seg raskt over hele landet.

I det 10. og 11. århundre opplevde Goryeo stadige angrep fra [[Jurchen]] og Khitan langs den nordlige grense. I [[1238]] invaderte [[mongolene]] Goryeo og la kongedømmet i ruiner i en motstandskamp som varte i 30 år. Til slutt ble en avtale signert mellom de to kongedømmene der Mongolene ble innrømmet seieren. I [[1340-årene]] ble det mongolske riket svekket som følge av intern strid. Til slutt var Korea i stand til å mønstre en politisk reform uten mongolsk innflytelse. General [[Taejo av Joseon|Yi Seong-gye]] utmerket seg ved å slå tilbake japanske pirater som stadig gjorde raid mot koreanske og kinesiske skip. I 1392 etablerte generalen kongedømmet Joseon og flyttet samtidig hovedstaden fra [[Kaesong]] til [[Hanseong]] (dagens [[Seoul]]). 52 år senere innførte kong [[Sejong den store|Sejong]] det koreanske alfabetet [[Hangul]]. På [[1500-tallet]] forsøkte Japan to ganger å invadere Korea, uten å lykkes ([[Imjinkrigen]]). Men Japan klarte å gjøre stor skade og svekket det koreanske styret. Mandsjuria invaderte Korea og tvang landet i [[1627]] til å anerkjenne Mandsjurias styre.

I begynnelsen av [[1870-årene]] begynte Japan å skaffe seg tilgang til vestlig teknologi og tvang Korea bort fra Kinas interessesfære. I [[1895]] ble [[Dronning Myeongseong av Korea|Dronning Min av Korea]] drept av japanerere under ledelse av [[Miura Goro]]. Japan økte deretter sin kontroll over Korea som en følge av den [[første kinesisk-japanske krig]] som resulterte i at Japan klarte å fravriste kineserne kontrollen over Korea. Japan økte sin kontroll og innflytelse i området ytterligere etter den [[russisk-japanske krigen]] ([[1904]]&ndash;[[1905]]).

I [[1910]] [[annektere|annekterte]] [[Japan]] Korea og innledet en 35 år lang [[Japans kolonisering av Korea|kolonisering]]. Under [[andre verdenskrig]] ble [[de allierte (andre verdenskrig)|de allierte]] på [[Kairokonferansen (1943)|Kairokonferansen]] i [[1943]] enige om å opprette en uavhengig koreansk stat. Etter Japans kapitulasjon 1945 ble Korea delt i to midlertidige okkupasjonssoner; Sovjetunionen besatte den nordlige delen og USA den sørlige. Demarkasjonslinjen ble trukket langs den [[38. breddegrad]]. Korea skulle gjenforenes etter frie valg, og det ble nedsatt en sovjetisk-amerikansk kommisjon til å forberede dette. Den kom imidlertid ikke til noe resultat, og rivaliserende regjeringer ble etablert i hvert landsdel. FN nedsatte 1948 en kommisjon som kom til Korea for å forberede alminnelige valg. Den fikk ikke adgang til Nord–Korea, der en kommunistisk midlertidig regjering var dannet 1946.

=== Delingen av Korea ===
{{Utdypende|Delingen av Korea}}
[[Fil:Korea DMZ.svg|thumb|[[Koreahalvøya]], først delt etter den 38. breddegrad, deretter langs den militære delelinja, midt i den demilitariserte sonen.]]
Under [[Kairokonferansen (1943)|Kairokonferansen]] i 1943 var det enighet om at en etter [[andre verdenskrig]] skulle opprette en fri og uavhengig koreansk stat etter at Korea siden 1910 hadde vært [[Japans kolonisering av Korea|japansk koloni]]. USA og Sovjetunionen avtalte å midlertidig dele Korea i to okupasjonssoner ved den [[38. breddegrad]], der Sovjetunionen skulle kontrollere området i nord og USA i sør. Imidlertid førte [[den kalde krigen]] og med den uenighet mellom de to supermaktene om Koreas framtid.

FN planla frie og uavhengige valg i Korea, men Sovjetunionen nektet FN tilgang til den nordlige sonen, der en var i ferd med å etablere en egen sovjetstøttet regjering under ledelse av [[Kim Il-sung]]. I sør ble det avholdt FN-overvåkede valg, som resulterte i valg av [[Syngman Rhee]] som landets første president. Okkupasjonssonene baserte seg på hver sin ideologi og Korea ble i realiteten delt lenge før de to koreanske statene ble proklamert i 1948, '''Republikken Korea''' 15. august, og '''Den demokratiske folkerepublikken Korea''' 9. september

[[Koreakrigen]] som varte mellom 1950 og 1953 sementerte delingen ved etablering av [[Demilitarisert sone (Korea)|den demilitariserte sonen]] som er en fire km bred sone som deler [[Koreahalvøya]] fra øst til vest.

=== Etter delingen ===
{{Utdypende|Sør-Koreas historie}}
[[Fil:United Nations troops fighting in the streets of Seoul, Korea. - NARA - 531381.tif|left|thumb|FN-styrker kjemper i Seouls gater i september 1950.]]
[[Fil:Rhee Syng-Man in 1948.jpg|thumb|Syngman Rhee i 1956. President i Sør-Korea mellom 1948 og 1960.]]
[[Fil:Seoul-Namdaemun-at.night-02.jpg|thumb|[[Namdaemun]] er en gammel historisk byport.]]
I Sør-Korea ble det avholdt FN-overvåkede valg før '''Republikken Korea''' ble proklamert, og [[Syngman Rhee]] ble tatt i ed som landets første president. I Nord-Korea ble den kommunistiske aktivisten og [[Geriljakrig|gerilja]]-lederen [[Kim Il-sung]] utpekt til '''Den demokratiske folkerepublikken Korea''' sin nye leder, med støtte fra Sovjetunionen.

FNs generalforsamling vedtok en resolusjon i desember 1948, der Sør-Korea blir beskrevet som den eneste lovlige koreanske myndighet.<ref>[http://daccess-dds-ny.un.org/doc/RESOLUTION/GEN/NR0/043/66/IMG/NR004366.pdf?OpenElement 195 (III) The problem of the independence of Korea]   {{Wayback|url=http://daccess-dds-ny.un.org/doc/RESOLUTION/GEN/NR0/043/66/IMG/NR004366.pdf?OpenElement |date=20131023061108 }}", 12. desember 1948, ''Resolutions Adopted by the General Assembly During its Third Session'', s. 25.</ref>

Sovjetunionen trakk ut de fleste av sine soldater fra Nord-Korea i 1948, og amerikanske tropper ble trukket tilbake i 1949. All handel og samferdsel mellom de to koreanske statene stanset helt. Spenningen mellom de to regimene var sterk, og det fant sted mange grenseepisoder. [[25. juni]] 1950 gikk soldater fra Nord-Korea over den 38. breddegrad, som markerte grensa mellom de to koreanske statene. Målet var å gjenforene Korea med militære midler, men aksjonen utløste i stedet den treårige [[Koreakrigen]], som også ble [[den kalde krigen]]s første større militære konflikt. Da konflikten startet, boikottet Sovjetunionen møtene i [[Sikkerhetsrådet]], og benyttet derfor ikke sitt veto da rådet vedtok å anbefale FNs medlemsland å komme Sør-Korea til unnsetning med militære styrker. Sovjetunionen og den nye asiatiske nasjonen, [[Folkerepublikken Kina]], støttet Nord-Korea, inkludert [[Folkets frivillige hær]] bestående av 270 000 frivillige kinesiske soldater. Etter at krigen hadde bølget fram og tilbake over Koreahalvøya, stabiliserte fronten seg i nærheten av den 38. breddegrad i 1951, en front som holdt seg nesten uendret de neste to årene, mens våpenhvilesamtaler ble holdt i grenseybyen Panmunjom. I 1953 ble det til slutt signert en våpenhvileavtale, en avtale den sørkoreanske presidenten Syngman Rhee nektet å signere på. Avtalen delte Koreahalvøya langs den [[Demilitarisert sone (Korea)|demilitariserte sonen]], og gav Sør-Korea en marginal fordel i form av vunnet landareal.

For koreanerne var krigen en katastrofe. To millioner koreanere døde, sivile og militære, en million på hver side, foruten nesten 600 000 kinesiske soldater og vel 40 000 soldater tilhørende FN-styrken.<ref>[http://www.britannica.com/EBchecked/topic/322419/Korean-War Korean War (1950–53)]. Britannica Online Encyclopedia.</ref>
I tillegg kommer millioner av koreanere som ble splittet av den nye grensa, samt enorme materielle skader. Men en fredsavtale er så langt ikke signert, og de to koreanske statene er derfor fremdeles teknisk sett i krig.

Et [[April-revolusjonen|studentopprør]] i april 1960 førte til at den autoritære presidenten [[Syngman Rhee]] ble tvunget til å trekke seg. Deretter fulgte en periode med ustabilitet, avbrutt av general [[Park Chung-hee]]s [[Supreme Council for National Reconstruction|militærkupp]] mot den da sittende og svake overgangsregjeringen. Park tok over presidentembedet inntil [[Attentatet mot Park Chung-hee|han ble skutt og drept]] i 1979: Park sørget for å dette i gang en rask utvikling av landets eksportindustri på bekostning av politisk frihet. Park ble kritisert for å være en brutal og hensynsløs militærdiktator, men til hans ettermæle hører en betydelig økonomisk vekst, med Japan som forbilde.

Etter Parks død ble landet igjen overlatt til politisk uro, og det hjalp ikke at opposisjonen mot Park var splittet da det ble gjennomført valg. I 1979 gjennomførte general [[Chun Doo-hwan]] et nytt militærkupp. Han tvang regjeringen til å utvide militærlovene til å gjelde hele landet, fram til da hadde [[Jeju]] vært unntaket. Universiteter ble stengt, politiske aktiviteter bannlyst og mediene sensurert. Chun ble president i 1980, noe som førte til omfattende demonstrasjoner for demokrati landet rundt, men spesielt i byen [[Gwangju]]. Chun sendte spesialstyrker til byen, og med brutal makt slo han ned [[Gwangju-opprøret]].<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/752055.stm Flashback: The Kwangju massacre], 17. mai 2000.</ref>

Chun etablerte National Defense Emergency Policy Committee, og overtok presidentembedet i tråd med hans egen politiske plan. Chun-regjeringen styrte med hard hånd fram til 1987, da en student ved [[Seoul National University]], Park Jong-chul, ble torturert til døde.<ref>[http://english.hani.co.kr/arti/english_edition/e_national/184219.html "20 years later, father still seeks truth in son's death"]   {{Wayback|url=http://english.hani.co.kr/arti/english_edition/e_national/184219.html |date=20160303173203 }}, ''The Hankyoreh'', 15. january, 2007.</ref>
10. juni 1987 avslørte [[Catholic Priests Association for Justice]] hendelsen, som førte til den folkelige [[Junidemokratibevegelsen|demokratibevegelsen]] der ikke bare studenter, men også arbeidere og folk flest demonstrerte landet rundt mot landets autoritære makthavere. Chuns eget parti, [[Democratic Justice Party]] og dets leder, [[Roh Tae-woo]], gikk til slutt med på en avtale der presidentembedet skulle være direktevalgt. Roh vant valget med liten margin, mot de to ledende opposisjonspolitikerne [[Kim Dae-jung]] og [[Kim Young-sam]].

I 1988 arrangerte Seoul [[Sommer-OL 1988]]. Landet ble medlem av [[Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling]] (OECD) i 1996.<ref>[http://www.oecd.org/about/0,3347,en_33873108_33873555_1_1_1_1_1,00.html "About Korea"]. Paris: OECD.</ref>
Sør-Korea ble rammet av [[Asiakrisen|Asiakrisa]] i 1997, men kom seg raskt, og fortsatte sin økonomiske utvikling, men med noe avtagende vekst.

En av de viktigste sakene i sørkoreansk politikk er forholdet til [[Nord-Korea]]. I en kontinuerlig propagandakrig hevder begge parter at en fører an i gjenforeningsbestrebelsene, mens de gjensidig avviser motpartens forslag. De to delene av landet har isolert seg totalt fra hverandre, det er ingen reisetrafikk, post – eller teleforbindelse. I et forsøk på å bryte med den tradisjonelle konfrontasjonspolitikken, etablerte president Kim Dae-jung det han kalte for [[solskinnspolitikken]], som la større vekt på et fredelig samarbeid fram mot en fremtidig [[koreansk gjenforening]].
{{Sitat|The South and North have never been free from mutual fear and animosity over the past half-century — not even for a single day. When we cooperate, both Koreas will enjoy peace and economic prosperity. |[[Kim Dae-jung]]|right}}

I juni 2000 gjennomførte Kim Dae-jung et [[Koreansk toppmøte|toppmøte]] med sin nordkoreanske motpart, [[Kim Jong-il]] i [[Pyongyang]]. Kim Dae-jung fikk [[Nobels fredspris]] for sitt arbeid for fred og forsoning i Sør-Korea og på Koreahalvøya senere samme år.<ref>
{{Cite web
 |url= http://nobelprize.org/nobel_prizes/peace/laureates/2000/index.html
 |title=The Nobel Peace Prize 2000
 |publisher= The Nobel Foundation
 |year=2000
 |accessdate=17. februar 2009
}}</ref>
Mange håpet at dette skulle føre til en permanent bedring av forholdene på [[Koreahalvøya|den koreanske halvøy]]. På kort sikt ble forholdene bedre ved at det ble organisert langt flere [[familiegjenforening]]er mellom familier som ble splittet som følge av [[Koreakrigen]], samt økt kulturell og økonomisk kontakt, blant annet ved etablering av den felles-koreanske [[Kaesong industrialpark]].

I 2002 arrangerte Sør-Korea og [[Japan]] [[VM i fotball 2002|fotball-VM]], men det koreansk-japanske forholdet har senere surnet, grunnet begge nasjonenes krav om suverenitet over øyene [[Liancourtøyene|Dokdo]].

Forholdene mellom de to koreanske statene ble forverret da det [[Saenuri-partiet|konservative partiet]], som hadde stilt seg kritisk til presidentene [[Kim Dae-jung]] og [[Roh Moo-hyun]]s solskinnspolitikk overfor Nord-Korea, fikk politisk flertall i Sør-Korea, først ved seier i [[presidentvalget i Sør-Korea 2007]] da [[Lee Myung-bak]] ble valgt til sørkoreansk president, deretter i [[Sør-Koreas nasjonalforsamling|nasjonalforsamlingen]] [[Parlamentsvalget i Sør-Korea 2008|året etter]]. Partiet og Lee Myung-bak går inn for en tøffere politisk holdning overfor Nord-Korea, og har blant annet stanset uoppfordret humanitær hjelp.

Senkningen av den sørkoreanske korvetten [[ROKS «Cheonan» (PCC-772)|Cheonan]] [[26. mars]] [[2010]], som Sør-Korea mener Nord-Korea stod bak, og det nordkoreanske [[bombardementet av Yeonpyeong]] [[23. november]] 2010, har ført til et svært anstrengt forhold mellom de to koreanske statene.

Per 2019 hadde USA om lag 28 500 tropper i Sør-Korea.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=America’s Alliance System Will Face One of Its Biggest Tests Yet|url=https://www.theatlantic.com/politics/archive/2019/05/us-and-south-korea-gear-burden-sharing-talks/589999/|avis=The Atlantic|dato=2019-05-23|besøksdato=2019-08-11|issn=1072-7825|fornavn=Uri|etternavn=Friedman}}</ref> Om lag 41% av kostnadene til dette ble båret av Sør-Korea.<ref name=":0" />

== Politikk og administrasjon ==

=== Statsoverhode og regjering ===
<div style="width:200px; border:2px groove silver; float:right; margin:0.5em 0 1em 1em; padding:5px 20px 10px 15px;">
'''Sør-Koreas presidenter ([[Liste over Sør-Koreas presidenter|Liste]])'''
* [[Rhee Syng-man]] (1948–1960)
* [[Yun Bo-seon]] (1960–1962)
* [[Park Chung-hee]] (1962–1979)
* [[Choi Kyu-ha]] (1979–1980)
* [[Chun Doo-hwan]] (1980–1988)
* [[Roh Tae-woo]] (1988–1993)
* [[Kim Young-sam]] (1993–1998)
* [[Kim Dae-jung]] (1998–2003)
* [[Roh Moo-hyun]] (2003–2008)
* [[Lee Myung-bak]] (2008-2013)
* [[Park Geun-hye]] (2013–2017, suspendert 2016)
* [[Moon Jae-in]] (2017–) 
</div>

{{Se også|Liste over Sør-Koreas presidenter|Liste over Sør-Koreas statsministre}}

=== Parlamentet ===
{{Se også|Sør-Koreas nasjonalforsamling}}

=== Politiske partier ===
{{Se også|Liste over politiske partier i Sør-Korea}}

=== Administrativ inndeling av landet ===
{{Se også|Sør-Koreas administrative enheter}}

== Næringsliv ==
Sør-Korea har hatt en av verdens raskest voksende økonomier siden 1960, og er i dag {{når}} [[Asia]]s tredje største økonomi og verdens 12. største. Mange utviklingsland refererer til denne utviklingen som «[[Mirakelet ved Hanelva]]» og anser ofte landet som et forbilde. Sør-Korea er både på ''[[CIA World Factbook]]'' og [[Det internasjonale pengefondet|IMFs]] liste over de mest avanserte økonomiene, og er i dag regnet som et [[Industriland|høyinntektsland]]. I tillegg er landet medlem av [[Next Eleven]] som har etablert [[G20]].

Sør-Korea er et av verdens teknologisk mest utviklede land, og er så langt det eneste landet i verden med en nasjonal infrastruktur bestående av [[Bredbånd|100Mbps Broadband Internet Access]], [[High Definition TV|Full HDTV Broadcasting]], [[DMB]], [[WiBro]] og [[HSDPA|3rd Generation HSDPA]]. Sør-Korea er også verdens mest oppkoblede land, med 90 prosent av alle hjem knyttet til billig bredbånds Internett.

Sør-Korea er ledende innenfor [[elektronikk]], det vil si alt fra [[datamaskin]]er, [[display device|digital displays]], [[Elektrisk komponent|elektroniske komponenter]], [[mobiltelefon]]er og [[Gadget|hightech gadgets]].<ref>[http://www.nytimes.com/2007/11/18/technology/18rehab.html?_r=1&ref=business&oref=slogin New York Times - Business South Korea]</ref> Utviklingen på elektronikk-området er drevet av de to [[Chaebol|industrikonsernene]] [[Samsung]] og [[LG]]. Landet er verdens tredje største produsent av [[stål]] og verdens femte største [[bil]]produsent med [[Hyundai|Hyundai Kia Automotive Group]] i spissen. Landet er en av verdens største [[verft|skipsbygging]]snasjoner, ledet av flere industrikonsern, i fremste rekke [[Hyundai|Hyundai Heavy Industries]] og [[Samsung|Samsung Heavy Industries]]. Andre viktige industrier er [[robot]]er og [[bioteknologi]], med verdens andre [[humanoid]]-[[robot]], [[EveR-1]] og verdens første klonete hund, [[Snuppy]].

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall 
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2015/cr15130.pdf IMF Ch IV Report 2015]</ref>
<ref>[http://data.worldbank.org/indicator/BN.CAB.XOKA.CD/countries/KO-KR?display=graph IMF Ch IV Report 2013]</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2009/cr09262.pdf IMF Ch IV Report 2009]</ref>
! 2006 
! % av BNP
! 2009 
! % av BNP
! 2012 
! % av BNP
! 2015
! % av BNP
! Kilder
|-
| BNP 1000 mrd won
| 908,7 
| 
|  1.065,0
| 
| 1.377,5
| 
| '' 1.568,4 '' 
| 
| IMF
|-
| BNP mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.CD/countries/KO-KR?display=graph Verdensbanken - Data], løpende dollar</ref>
| 1.011,8
| 
|  901,9
| 
|  1.222,8
| 
| '' 1.395,0 ''
| 
| IMF, Verdensbanken
|-
| BNP/innb US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.PCAP.CD/countries/KO-KR?display=graph Verdensbanken - Data], løpende priser</ref>
| 20.917,0
| 
| 18.338,7
|
| 24.454,0
|
|  '' 28.166,0 ''
|
| IMF, Verdensbanken
|-
| BNP realvekst <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.KD.ZG/countries/KO-KR?display=graph Verdensbanken - Data], faste 2005-dollar.</ref>
|  
| 5,2
| 
| 0,7
| 
| 2,3
|
| '' 3,1 ''
|  IMF, Verdensbanken
|-
| Konsumpriser, endring 
| 1,8
|
| 2,8
|
| 2,2
| 
| '' 1,2 ''
| 
| IMF
|-
| Renter, 1 mnd
|  4,6
|  
| 2,0
|
|  2,8
|
| '' 1,7 ''
|
|  IMF
|-
| Investering <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.TOTL.ZS/countries/KO-KR?display=graph Bruttoinvesteringer i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.TOTL.CD/countries/KO-KR?display=graph US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt november 2015.</ref>
|  330,9
| 32,7
| 256,7
| 28,5
| 379,1
| 31,0
| 
| '' 27,8 ''
|  IMF, Verdensbanken
|-
| Arbeidsløshet, % (ILO) <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/SL.UEM.TOTL.ZS/countries/KO-KR?display=graph Arbeidsløshet, %] - ''Verdensbanken'', ILO-metoden. Besøkt november 2015.</ref>
|  3,4
|  
|  3,6
|
|  3,2
|
|  '' 3,0 ''
|  
|  IMF, Verdensbanken
|-
| Eksport mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.EXP.GNFS.ZS/countries/KO-KR?display=graph Eksport i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/BX.GSR.GNFS.CD/countries/KO-KR?display=graph US dollar] - Data, ''Verdensbanken''.</ref>
| 386,3
| 37,2
| 436,7
|  47,5
| 707,0
| 56,3
| '' 700,0 ''
|
| IMF, Verdensbanken
|-
| Import mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.IMP.GNFS.ZS/countries/KO-KR?display=graph Import i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/BM.GSR.TOTL.CD/countries/KO-KR?display=graph US dollar] - Data, ''Verdensbanken''.</ref>
| 393,8
|  36,4
| 416,2
| 42,9
|  680,9
|  53,5
|  '' 590,0 ''
|
|   IMF, Verdensbanken
|-
| Handelsbalanse mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.ZS/countries/KO-KR?display=graph Handelsbalanse i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.CD/countries/KO-KR?display=graph US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt november 2015.</ref>
| 7,9
|  0,8
| 42,3
|  4,7
| 34,2
|  2,8
| '' 105,3 ''
| '' 7,4 ''
|   IMF, Verdensbanken
|-
| Betalingsbalanse mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/BN.CAB.XOKA.GD.ZS/countries/KO-KR?display=graph Betalingsbalanse i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/BN.CAB.XOKA.CD/countries/KO-KR?display=graph US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt november 2015.</ref>
|  3,6
|  0,4
| 33,6
| 3,7
| 50,8
|  4,2
|  '' 104,8 ''
|  '' 7,3 '' 
| IMF, Verdensbanken
|-
| Budsjettbalanse, primær
|     
| 3,1
| 
| -1,3
|  
|  1,7
|
| '' 1,4 '' 
|  IMF
|}

== Samfunn ==

=== Kalender og helligdager ===
<div style="width:300px; border:2px groove silver; float:right; font-size:90%; margin:0.5em 0 1em 1em; padding:5px 20px 10px 15px;">
'''[[Offentlige fridager i Sør-Korea]]'''
* [[1. januar]]: '''[[Nyttårsdag]]''' (Sinjeong)  
* '''[[Koreansk nyttår]]''' (Seollal), første måned, første dag i [[månekalender]]en, vanligvis tidlig i februar.
* [[1. mars]]: '''[[1. mars-bevegelsen]]''' (Samiljeol) 
* [[5. mai]]: '''[[Barnedagen]]''' (Eorininal) 
* '''[[Buddhas bursdag]]''' (Bucheonim Oshinnal), åttende dag, fjerde måned i månekalenderen, vanligvis sent i mai
* [[6. juni]]: '''[[Hyeonchungil]]''' 
* [[15. august]]: '''[[Gwangbokjeol|Frigjøringsdagen]]''' (Gwangbokjeol)
* '''[[Chuseok|Høsttakkefest]]''' (Chuseok), 8. måned, 15. dag i månekalenderen, vanligvis sent i september.
* [[3. oktober]]: '''[[Gaecheonjeol|Grunnlovsdagen]]''' (Gaecheonjeol)
* [[25. desember]]: '''[[Juledag]]''' (Gidoktansinil)
</div>

{{Se også|Offentlige fridager i Sør-Korea|Koreansk kalender}}

=== Utdanning ===
Sør-Korea har niårig obligatorisk skolegang. Elevene begynner på skolen i seksårsalderen, og går seks år på barneskolen. Så fortsetter de i to treårs-stadier. Det første er obligatorisk, og der kan de velge mellom allmenne linjer og yrkeslinjer. De tre årene på videregående er ikke obligatoriske, men omkring 97 % velger likevel å gå dem, denne andelen er en av de største i Asia. Leseferdigheten hos voksne er 98 % og har økt med 20 prosentenheter de siste 20 årene.

I Sør-Korea anses utdanning som avgjørende for økonomisk og sosial suksess, og konkurransen er derfor hard. Mange deltar i ekstraundervisning i tillegg til den vanlige skolegangen. En faktor for dette er at avgangseksamen "Suneung" (수능) inneholder spørsmål som ikke dekkes i det offentlige skoleprogrammet og må derfor studeres via ekstraundervisning.{{tr}} I [[OECD]]s [[PISA]]-undersøkelse i 2006 kom Sør-Korea først i [[problemløsning]], på tredjeplass i [[matematikk]] og syvende i [[naturfag]].<ref>
{{Cite web
 |url=http://www.pisa.oecd.org/
 |title=Organisation for Economic Co-operation and Development
 |publisher=Pisa.oecd.org
 |date=
 |accessdate=18. februar 2010
}}</ref>
Sør-Koreas utdanningssystem er teknologisk avansert, og det var verdens første land som fikk landsdekkende høyhastighets [[fiberoptisk]] [[bredbånd]] til alle grunn- og videregående skoler. Ved hjelp av denne infrastrukturen har landet utviklet de første digitale lærebøkene i verden, som vil bli distribuert gratis til alle grunn- og videregående skoler i landet innen 2013.<ref>
{{Cite web
 |url=http://www.itu.int/ITU-D/ict/cs/korea/material/CS_KOR.pdf
 |title=Broadband Korea: Internet Case Study
 |format=PDF
 |date=
 |accessdate=18. februar 2010
}}</ref>

En sentralisert administrasjon i Sør-Korea overvåker prosessen for opplæring av barn fra barnehage til det tredje og siste året på videregående. Skoleåret er delt inn i to semestre, det første starter i begynnelsen av mars og avsluttes i midten av juli, det andre går fra slutten av august til i midten av februar. Læreplanen er ikke entydig standardisert og varierer fra skole til skole.

De fleste sørkoreanske ungdomsskoler og videregående skoler har skoleuniformer. Guttenes uniformer består vanligvis av bukser og hvite skjorter, og jenter går i skjørt og hvite skjorter (dette kun gjelder i ungdomsskoler og videregående skoler).

=== Massemedia ===
{{Se også|Liste over sørkoreanske aviser}}

=== Helsetilstand og levealder ===
Det offentlige trygdesystemet omfatter alderstrygd, uføretrygd og yrkesskadetrygd. [[Lege]]- og sykehusdekningen er dårligere enn i Nord-Korea, med én lege per 855 innbyggere, og én [[seng]] på [[sykehus]]et per 268 innbyggere, men kvaliteten er langt bedre i sør. Middellevealderen er blant de høyeste i verden, med 68 år for menn og 76 år for [[kvinne]]r. [[Hjerte- og karsykdommer]] og [[kreft]] er de viktigste dødsårsakene.

==== Arbeidsliv ====
[[Arbeidsuke]]n er på 40 timer for faste medarbeidere i bedrifter med minst 300 ansatte, disse har fri annenhver lørdag.{{Trenger referanse}} Rundt 60 % av alle arbeidstakere har fremdeles en seks-dagers arbeidsuke på minst 48 timer.{{Trenger referanse}} Gjennomsnittslønn i [[maskinindustri]]en er på 1860 $, og i [[kjemiindustri]]en 2640 $.{{Trenger referanse}} Landet har en minstelønn på 450 $.{{Trenger referanse}}

===== Væpnede styrker =====
Per 2019 hadde Sør-Korea om lag 600 000 soldater, de fleste av dem vernepliktige.<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Attention! South Korean boyband BTS have to do military service|url=https://www.reuters.com/article/us-southkorea-kpop-military-idUSKBN1XW0SD|avis=Reuters|dato=2019-11-22|besøksdato=2019-11-23|språk=en}}</ref> Verneplikten gjelder kun for menn mellom 18 og 35, men kvinner kan også bli soldater om de vil.<ref>{{Kilde avis|tittel=South Korea exempts women from the draft. Is that fair?|url=https://www.washingtonpost.com/world/asia_pacific/south-korea-exempts-women-from-the-draft-is-that-fair/2017/09/17/e333662e-9896-11e7-af6a-6555caaeb8dc_story.html|avis=Washington Post|dato=2017-09-18|besøksdato=2019-11-23|issn=0190-8286|språk=en-US|fornavn=Michelle Ye Hee|etternavn=Lee}}</ref><ref name=":2">{{Kilde www|url=https://en.yna.co.kr/view/AEN20171220001500315|tittel=S. Korea to expand women's role in military|besøksdato=2019-11-23|dato=2017-12-20|etternavn=이치동|språk=en|verk=Yonhap News Agency}}</ref> Men per desember 2017 var kun 1 100 soldater kvinner.<ref name=":2" /> Avhengig av gren varer plikten mellom 18 og 22 måneder.<ref>{{Kilde www|url=http://elaw.klri.re.kr/eng_service/lawView.do?hseq=32750&lang=ENG|tittel=English {{!}} Law View {{!}} Statutes of the Republic fo Korea|besøksdato=2019-11-23|dato=2017-04-16|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2017-04-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170416220854/http://elaw.klri.re.kr/eng_service/lawView.do?hseq=32750&lang=ENG|url-status=unfit}}</ref> Siden 1973 kan idrettsfolk og klassisk musikk-utøvere bli fritatt fra verneplikten, men reglene er såpass strenge at kun om lag 45 gis hvert år.<ref name=":1" />

=== Urbanitet ===
==== De 20 mest befolkningsrike byene i Sør-Korea ====
{{Utdypende|Liste over byer i Sør-Korea etter folketall|Liste over byer i Sør-Korea|Liste over fylker i Sør-Korea}}
{|class=wikitable 
|-
!Rangering!!Bynavn!![[Hangul]]!![[Hanja]]!!Folketall<br /><small>(2010)</small>!!Provins
|-
| 1
| [[Seoul]]  
| 서울특별시
| 서울(首爾)特別市
| 9 794 304
| bgcolor="#c0c0c0" | ''egen enhet''
|-
| 2
| [[Busan]]   
| 부산광역시
| 釜山廣域市
| 3 414 950
| bgcolor="#c0c0c0" | ''egen enhet''
|-
| 3
| [[Incheon]]
| 인천광역시
| 仁川廣域市
| 2 637 652
| bgcolor="#c0c0c0" | ''egen enhet''
|-
| 4
| [[Daegu]] 
| 대구광역시
| 大邱廣域市 
| 2 532 077
| bgcolor="#c0c0c0" | ''egen enhet''
|-
| 5
| [[Daejeon]]
| 대전광역시
| 大田廣域市  
| 1 495 453
| bgcolor="#c0c0c0" | ''egen enhet''
|-
| 6
| [[Gwangju]] 
| 광주광역시
| 光州廣域市
| 1 469 293
| bgcolor="#c0c0c0" | ''egen enhet''
|-
| 7
| [[Ulsan]] 
| 울산광역시
| 蔚山廣域市
| 1 081 985
| bgcolor="#c0c0c0" | ''egen enhet''
|-
| 8
| [[Suwon]]
| 수원시
| 水原市
| 1 064 951
| [[Gyeonggi]]
|-
| 9
| [[Changwon]]  
| 창원시
| 昌原市
| 1 062 731
| [[Sør-Gyeongsang]]
|-
| 10
| [[Seongnam]] 
| 성남시
| 城南市 
| 951 424
| [[Gyeonggi]]
|-
| 11
| [[Goyang]]  
| 고양시
| 高陽市
| 897 174
| [[Gyeonggi]]
|-
| 12
| [[Yongin]] 
| 용인시
| 龍仁市 
| 852 505
| [[Gyeonggi]]
|-
| 13
| [[Bucheon]]  
| 부천시
| 富川市
| 847 841
| [[Gyeonggi]]
|-
| 14
| [[Ansan]] 
| 안산시
| 安山市 
| 722 598
| [[Gyeonggi]]
|-
| 15
| [[Cheongju]]  
| 청주시
| 淸州市
| 667 726
| [[Nord-Chungcheong]]
|-
| 16
| [[Jeonju]]  
| 전주시
| 全州市
| 643 079
| [[Nord-Jeolla]]
|-
| 17
| [[Anyang (Gyeonggi)|Anyang]]
| 안양시
| 安養市  
| 603 184
| [[Gyeonggi]]
|-
| 18
| [[Cheonan]] 
| 천안시
| 天安市 
| 574 022
| [[Sør-Chungcheong]]
|-
| 19
| [[Namyangju]]  
| 남양주시
| 南楊州市
| 523 301
| [[Gyeonggi]]
|-
| 20
| [[Pohang]]  
| 포항시
| 浦項市
| 510 079
| [[Nord-Gyeongsang]]
|}

== Kultur ==
{{Refforbedreavsnitt}}

=== Musikk, dans og drama ===
Sør-Korea har siden slutten av 1990 framstått som et popkulturelt sentrum i Asia. Musikkstilen «[[trot]]» dominerte Sør-Koreas musikkultur helt fram til 1980-tallet, da [[Cho Yong Pil]] introduserte koreanere til nyere musikk, med bruk av for eksempel [[synthesizer]]. [[Seo Taiji And The Boys]] var den første gruppen som oppnådde ikon-status i hjemlandet, og var med på å inspirere mange artister som senere skulle få fart på Koreas popkultur, kjent som K-pop. Mest kjent blant disse gruppene ble [[H.O.T.]], som har kreditert Seo Taiji spesielt som en inspirerende figur innenfor musikk da de var barn. H.O.T. skulle vise seg å dominere listene i Sør-Korea, og spredte seg raskt til andre land i Asia som Kina, og spesielt Japan. Etter at gruppen ble oppløst i 2001, har andre grupper som [[DBSK]] og [[Wonder Girls]] tatt over jobben, og har fortsatt med å spre sørkoreansk popkultur internasjonalt.

Bemerkelsesverdige artister:
[[EXO]],
[[BTS]],
[[H.O.T.]],
[[DBSK]],
[[SHINee]],
[[MBLAQ]],
[[Super Junior]],
[[2AM]] og [[2PM]],
[[B2ST]](BEAST),
[[Wonder Girls]],
[[Girls' Generation]] og [[FT island]]
[[Se7en]], Big Bang, 2NE1, Infinite, NCT, BlackPink, Red Velvet, Twice, Mamamoo, GOT7, Day6, Seventeen, SuperM

På samme tid som musikken for alvor fikk økt gjennomslag, fikk også TV-dramaene en kraftig økning i popularitet. Ingen spesifikk dramaserie har blitt tillagt æren for dette, men flere og flere mennesker fikk med seg TV-seriene som begynte å gå. Dette har på ingen måte stoppet, og koreanske TV-dramaer regnes i dag som et gigantisk marked. [[Koreansk TV-drama]] følger alltid et bestemt oppsett, men sjangeren og innhold kan variere mye. I de senere årene har det blitt mer og mer vanlig å kombinere musikkartister og TV-dramaer, som vi ser bevis på i for eksempel kjempehitten [[Boys Before Flowers]], som viste artister fra [[SS501]] og [[T-Max]] i hovedroller. Eksporten og populariteten i utlandet har bare økt de siste årene, og man regner DVD-er med disse dramaseriene blant de største eksportvarene Sør-Korea har.

Bemerkelsesverdige TV-dramaer;
* [[Attic Cat]]
* [[1st Shop Of The Coffee Prince]]
* [[Boys Before Flowers]]
* [[Delightful Girl, Choon Hyang]]
* [[Winter Sonata]]
* [[Iljimae]]
* [[City Hunter]]

==== Internasjonal innflytelse ====
{{Se også|Hallyu}}
Sørkoreansk musikk og kultur har etter hvert blitt mer populært også i Kina, uten at det har nådd de samme store høydene som i Japan. Kina har ikke prøvd å begrense inntaket, og viser noen av seriene i beste sendetid. [[Mongolia]], [[Thailand]], deler av [[Russland]], [[Filippinene]] og [[Laos]] har alle blitt påvirket av sørkoreansk popkultur, og er vanligvis faste stoppesteder for artister på turné. I USA sender man nå koreanske TV-Serier i stater som California og New York, og flere unge amerikanere viser en stor interesse for asiatisk kultur generelt.

=== Folklore ===
{{Se også|Hanbok}}

==== Verdensarvsteder ====
{{Se også|Verdensarven i Sør-Korea}}

=== Film ===
{{Se også|Liste over sørkoreanske filmer}}

=== Mat og drikke ===
{{Se også|Det koreanske kjøkken}}

=== Idrett ===
[[Taekwondo]] stammer opprinnelig fra Korea, og er også landets nasjonalsport.

== Se også ==
* [[Liste over sørkoreanske byer]]
* [[Sør-Koreas administrative enheter]]
* [[Liste over Koreas monarker]]
* [[Liste over nasjonalparker i Sør-Korea]]
* [[Liste over sørkoreanske aviser]]
* [[Liste over sørkoreanske flyplasser]]
* [[Liste over sørkoreanske flyselskaper]]
* [[Liste over skyskrapere i Sør-Korea]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.korea.net/ Korea.net; Offisielt nettsted)]
* {{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.visitkorea.or.kr/intro.html The Official Korea Tourism Guide]
* {{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.nso.go.kr/eng2006/emain/index.html Korea National Statistical Office]
* {{Språkikon|en|engelsk}} [https://web.archive.org/web/20110101052420/https://www.warmemo.or.kr/eng/intro/message/message.jsp The War Memorial of Korea]
{{Globalis|Soer-korea}}

{{Sør-Koreas regioner}}
{{Verdensarven Sør-Korea}}
{{Asia}}
{{APEC}}
{{WTO}}
{{G20}}
{{OECD}}
{{La Francophonie}}
{{Portal|Korea}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Korea|Korea, Sør]]
[[Kategori:Sør-Korea| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Republikker]]
[[Kategori:1948 i Asia]]