Redigerer
Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Koord|54|25|S|36|44|W|type:country_region:GS|vis=tittel}} {{Infoboks land | lokalenavn = South Georgia and the South Sandwich Islands | norsknavn = Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene | flagg = Flag of South Georgia and the South Sandwich Islands.svg | flaggramme = ja | våpen = Coat of arms of South Georgia and the South Sandwich Islands.svg | våpenstørrelse = 90 | motto = Leo Terram Propriam Protegat | språk = [[Engelsk]] | hovedstad = [[Grytviken]] ([[King Edward Point]]) | styreform = [[Britisk oversjøisk territorium]] | leder1t = Kommissær | leder1p = [[Colin Roberts]] | areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata --> | befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata --> | befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata --> | avhengig = {{Flagg|Storbritannia|lenke}} | valuta = [[Britisk pund]] | valutakode = GBP | tidssone = -2 | nasjonalsang = [[God Save the Queen]] | ISO 3166 = GS | toppnivådomene = [[.gs]] | altplassering = LocationSouthGeorgiaAndSouthSandwichIslands.png | kart = South Georgia and South Sandwich Islands.png }} '''Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene''' (''[[engelsk]]: South Georgia and the South Sandwich Islands'') er et [[britisk oversjøisk territorium]] i [[Sør-Atlanteren]], som består av øya [[Sør-Georgia]] og øygruppen [[Sør-Sandwichøyene]] med 11 mindre øyer. Sør-Georgia ble oppdaget av [[Antoine de la Roché]] i april 1675, fartøyet hans var kommet ut av kurs på en seilas fra [[Lima]] i [[Peru]] til [[England]]. Øya ble sett på ny av spanjolen Gregorio Jerez i 1756. [[James Cook]] kom til Sør-Georgia 14. januar 1775 og var den første som gikk i land på øya. De 8 sørligste av Sør-Sandwichøyene ble oppdaget i 1775 av James Cook, og de tre nordligste i 1819 av [[Fabian Gottlieb von Bellingshausen]]. [[Argentina]] gjør krav på Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene og resten av de britiske territoriene i Sør-Atlanteren. Øyene blir administrert av en britisk kommissær som har tilhold på [[Falklandsøyene]]. Siden [[1982]] har øyene hatt [[14. juni]] som frigjøringsdag. En grunnlov ble vedtatt [[3. oktober]] [[1985]]. Lovgivningen er basert på britisk lov. Den norske hvalfangeren [[Carl Anton Larsen]] etablerte [[Grytviken]] på Sør-Georgia som den første landstasjonen for moderne hvalfangst i [[Antarktis]] 16. november 1904. Flere hvalfangststasjoner ble etablert i de påfølgende årene og virksomhetene var dominert av nordmenn. I desember 1965 forlot de siste hvalfangerne øya. == Geografi == Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene består av 12 hovedøyer, Sør-Georgia og de 11 øyene [[Zavodovski Island|Zavodovski]], [[Leskov Island|Leskov]], [[Visokoi Island|Visokoi]], [[Candlemas Island|Candlemas]], [[Vindication Island|Vindication]], [[Saunders Island (Sør-Sandwichøyene)|Saunders]], [[Montagu Island|Montagu]], [[Bristol Island|Bristol]], [[Bellingshausen Island|Bellingshausen]], [[Cook Island (Sør-Sandwichøyene)|Cook]] og [[Thule Island|Thule]] som utgjør Sør-Sandwichøyene. === Sør-Georgia === [[Fil:South georgia Islands map-no.svg|thumb|left|Kart over Sør-Georgia.]] Sør-Georgia ligger sør for [[den antarktiske konvergens]]en på mellom 53,58º og 54,53º sørlig breddegrad og 35,57º og 38,01º vestlig lengdegrad. Sør-Georgias sørlige breddegrad tilsvarer [[Kiel]]s nordlige breddegrad og det er like langt fra Sør-Georgia til Sydpolen som fra Hamburg til Nordpolen. Det er 1 390 km til [[Falklandsøyene]] som ligger i nord-nordvest, 2 150 km til [[Kapp Horn]] og 4 800 km til [[Kapp det gode håp]]. Sør-Georgia har med de små omkringliggende øyene et areal på 3 756 km², et areal tilnærmet like stort som [[Alta kommune]] og som utgjør 96 % av Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyenes areal (3 903 km²). Selve øya Sør-Georgia har et areal på 3 528 km². Øya er 170 km lang og fra 2 til 40 km bred. Øya har to fjellkjeder, [[Allardyce Range]] og [[Salvesen Range]]. Det høyeste fjellet er [[Mount Paget]] på 2 934 moh som ble besteget for første gang i 1964. I alt elleve fjelltopper er høyere enn 2 000 meter. Fjellkjedene og den bratte sørkysten skjermer nordkysten for vind og lavtrykk som kommer fra [[Drakestredet]] i vest og Antarktis i sør.<ref name="GSGSSI-Island"> {{Kilde www |url= http://www.sgisland.gs/index.php/%28h%29the_island?useskin= |tittel= The Island |besøksdato= 9. april 2008 |utgiver= Government of South Georgia and the South Sandwich Islands |url-status=død |arkivurl= https://web.archive.org/web/20080412170009/http://www.sgisland.gs/index.php/%28h%29the_island?useskin= |arkivdato= 2008-04-12 }} </ref> Noen av øyene og holmene rundt Sør-Georgia er [[Albatrossøya]], [[Annenkovøya]], [[Birdøya]], [[Cooperøya]], [[Pickersgilløyene]], [[Welcome Islands]] og [[Willisøyene]]. I tillegg regnes de avsidesliggende klippene [[Shag Rocks (Sør-Georgia)|Shag Rocks]] (med Black Rock) og [[Clerke Rocks]] som en del av øygruppen. Store deler av øyas kyststripe er vanskelig tilgjengelig for ilandstigning. Om sommeren er 75 % av øya er dekket av snø og is<ref name="GSGSSI-Island" /> og i sørvest ligger snøen permanent på 200 meter, i nordøst på 400 meter. Om vinteren er hele øya snødekt. Det er totalt mer enn 150 isbreer på øya, hvor [[Nordenskiöldbreen (Sør-Georgia)|Nordenskjöldbreen]] er den største. Sør-Georgia ligger ca. 1390 km sørøst for [[Falklandsøyene]]. Det samlede arealet er på 4066 km². Det er et fjellete landskap med 11 topper over 2000 meter. Havdybden rundt Sør-Georgia er opptil 4 000 meter.<ref name="GSGSSI-Island" /> Seks landstasjoner og en oppankringshavn ble etablert på øya under hvalfangertiden, alle på øyas nordøstkyst. === Sør-Sandwichøyene === [[Fil:South Sandwich with names.png|thumb|Kart over Sør-Sandwichøyene.]] [[Fil:MtBelinda ASTER 20050923.jpg|thumb|Mount Belinda på Montagu hadde vulkanutbrudd i 2005.]] Sør-Sandwichøyene består av 11 øyer som danner en kjede av øyer fra nord til sør i området 56°18'–59°27'S, 26°23'–28°08'W, mellom 563 km og 805 km sørøst for Sør-Georgia. Nordlige Sør-Sandwichøyene består av [[Traversay Islands]] og [[Candlemas Islands]], mens sørlige Sør-Sandwichøyene består av øygruppen [[Southern Thule]]. De tre største øyene, Saunders, Montagu og Bristol, ligger mellom disse øygruppene. Nordvest for Zavodovskiøya ligger [[Protector Shoal]], en undersjøisk vulkan. Sør-Sandwichøyene høyeste punkt er [[Mount Belinda]] på 1 370 moh på Montaguøya. Sør-Sandwichøyene er ubebodd, men en helårsbemannet argentinsk forskningsstasjon fantes på Thule fra 1976 til 1982. De 11 mindre øyene som danner [[Sør-Sandwichøyene]] er, fra nord mot sør: {| class="wikitable" |- bgcolor="#cccccc" | style="padding-left:3em" |'''Øy''' || '''Areal ''' || '''Høyeste punkt''' || '''Plassering''' |- | bgcolor="#e5e5e5" colspan="5" |'''[[Traversay Islands]]''' |- | style="padding-left:3em" |[[Zavodovski Island|Zavodovski]] || 25 km² ||Mount Curry: 550 moh || {{Koord|56|18|S|27|34|W|navn=Zavodovski}} |- | style="padding-left:3em" |[[Leskov Island|Leskov]] || 0,3 km² || Rudder Point: 190 moh || {{Koord|56|40|S|28|08|W|navn=Leskov}} |- | style="padding-left:3em" |[[Visokoi Island|Visokoi]] || 35 km² || [[Mount Hodson]]: 915 moh || {{Koord|56|42|S|27|13|W|navn=Visokoi}} |- | bgcolor="#e5e5e5" colspan="5" |'''[[Candlemas Islands]]''' (av og til inkludert i Traversay Islands) |- | style="padding-left:3em" |[[Candlemas Island|Candlemas]] || 14 km² ||[[Mount Andromeda (Sør-Sandwichøyene)|Mount Andromeda]]: 550 moh || {{Koord|57|05|S|26|39|W|navn=Candlemas}} |- | style="padding-left:3em" |[[Vindication Island|Vindication]] || 5 km² || [[Quadrant Peak]]: 430 moh || {{Koord|57|06|S|26|47|W|navn=Vindication}} |- | bgcolor="#e5e5e5" colspan="5" |'''De tre hovedøyene''' |- | style="padding-left:3em" |[[Saunders Island (Sør-Sandwichøyene)|Saunders]] || 40 km² || Mount Michael: 990 moh || {{Koord|57|48|S|26|28|W|navn=Saunders}} |- | style="padding-left:3em" |[[Montagu Island|Montagu]] || 110 km² || [[Mount Belinda]]: 1 370 moh || {{Koord|58|25|S|26|23|W|navn=Montagu}} |- | style="padding-left:3em" |[[Bristol Island|Bristol]] || 46 km² || Mount Darnley: 1 100 moh || {{Koord|59|03|S|26|30|W|navn=Bristol}} |- | bgcolor="#e5e5e5" colspan="5" |'''[[Southern Thule]]''' |- | style="padding-left:3em" |[[Bellingshausen Island|Bellingshausen]] || 1 km² || Basilisk Peak: 255 moh || {{Koord|59|25|S|27|05|W|navn=Bellingshausen}} |- | style="padding-left:3em" |[[Cook Island (Sør-Sandwichøyene)|Cook]] || 20 km² || Mount Harmer: 1 115 moh || {{Koord|59|26|S|27|09|W|navn=Cook}} |- | style="padding-left:3em" |[[Thule Island|Thule]] eller Morrell || 14 km² || Mount Larsen: 710 moh || {{Koord|59|27|S|27|18|W|navn=Thule}} |- bgcolor="#cccccc" |'''Sør-Sandwichøyene'''||align="right"| 310 km² || [[Mount Belinda]]: 1 370 moh|| |} == Biologi == Sør-Georiga og Sør-Sandwichøyene har store hekkende bestander av fugler, og mange av disse utgjør en betydelig del av verdensbestanden. I tillegg har Sør-Georgia fugler som er endemiske, som [[sørgeorgiapiplerke]]n og [[sørgeorgiaspissand]]. På Sør-Georgia vokser ca. 50 forskjellige [[frøplanter]], noe som er langt fra den rikdommen [[arktis]]k flora kan oppvise. I havet rundt øya finnes det 20 blekksprutarter og 120 fiskearter. === Fugler === [[Fil:Giant petrel.jpg|thumb|En sørkjempepetrell fortærer et selkadaver på Sør-Georgia. {{Byline|Mila Zinkova}}]] På Sør-Georgia er det 30 millioner fugler som hekker, fordelt på 31 arter hvorav 27 er sjøfugler. Det er observert 81 fuglearter. Øya har om lag halvparten av verdensbestanden av [[gulltoppingvin]], [[gråhodealbatross]], [[nordkjempepetrell]], [[hvithakepetrell]] og [[antarktishvalfugl]], hvor bestanden av antarktishvalfugl på øya er 22 millioner. Det meste av verdensbestanden av [[sørgeorgiaskarv]] (''Phalacrocorax georgianus'') lever her. [[Sørgeorgiapiplerke]]n er [[endemisk]] for øya og finnes kun i rottefrie områder. Bestanden er på 3-4 000. [[Sørgeorgiaspissand]] er en underart av [[spisshaleand]] og er også endemisk for øya og bestanden er på kun 1 000.<ref name="shgt-tw"> {{Kilde www |url= http://www.sght.org/terrestrial.htm |tittel= Terrestrial Wildlife |besøksdato= 10. april 2008 |utgiver= South Georgia Heritage Trust |url-status=død |arkivurl= https://web.archive.org/web/20080412035228/http://www.sght.org/terrestrial.htm |arkivdato= 2008-04-12 }} </ref> Hekkebestanden av verdens største sjøfugl, [[vandrealbatross]]en, er på 4 000 par og utgjør 15 % av verdensbestanden. Gråhodealbatrossens hekkebestand på Sør-Georgia er 80 000 par og utgjør 46 % av verdensbestanden. I tillegg hekker [[gråalbatross]] (5–8 000 par) og [[svartbrynalbatross]] (100 000 par).<ref name="shgt-tw" /> [[Snøpetrell]]en holder til i fjellene på Sør-Georgia på over 1 000 meters høyde. [[Nordkjempepetrell|Nord-]] og [[Sørkjempepetrell|sørkjempepetrellene]] holder til rundt de store sel- og pingvinkoloniene og livnærer seg på døde dyr. Kjempepetrellene teller henholdsvis 3 000 og 5 000 par. === Pingviner === [[Fil:Colony of aptenodytes patagonicus.jpg|thumb|Kongepingvinkolonien på [[Salisbury Plain (Sør-Georgia)|Salisbury Plain]] på øyas nordside.]] [[Fil:King penguins and elephant seal.jpg|thumb|400 000 [[kongepingvin]]par hekker på Sør-Georgia og i oktober hvert år kommer halvparten av verdens 600 000 [[sydlig sjøelefant|sydlige sjøelefanter]] hit for å yngle. {{Byline|Mila Zinkova}}]] På Sør-Georgia hekker det 400 000 [[kongepingvin]]par og øya er den viktigste hekkeplassen for arten i verden. Den største kolonien er på 39 000 par og kolonien på [[Salisbury Plain (Sør-Georgia)|Salisbury Plain]] er på 27 000 par. Bestanden av kongepingvin har økt med 5 % hvert eneste år de siste 80 årene.<ref name="shgt-tw" /> På [[Birdøya]] og i bukta [[Elsehul]] hekker 2,7 millioner [[gulltoppingvin]]er. Bestanden av gulltoppingvin er redusert med 50 % de siste 25 årene.<ref name="shgt-tw" /> Sør på Sør-Georgia hekker 105 000 par [[bøylepingvin]]er og 6 000 par [[ringpingvin]]er === Seler === I oktober hvert år kommer halvparten av verdens 600 000 [[Sydlig sjøelefant|sydlige sjøelefanter]] til Sør-Georgia å yngle. Sjøelefanten kan bli opptil 6 meter lang og veie 4 000 kg. Sjøelefanten ble utsatt for omfattende jaktvirksomhet på grunn av oljen i fettet og omkring 1870 var det nesten ikke sjøelefant igjen på øya.<ref name="TomS70"> {{Kilde bok | forfatter= Tom Schandy | utgivelsesår= 2001 | utgivelsessted= Tønsberg | tittel= Syd Georgia - kongenes øy | side= 70 }} </ref> Den [[antarktisk pelssel|antarktiske pelsselen]] (''Arctocephalus gazella'') var nær ved å bli utryddet på begynnelsen av 1900-tallet på grunn av overbeskatning og bestanden på Sør-Georgia var nede i 100 individer. På 1960-tallet økte bestanden med 16 % i året og i 1976 hadde bestanden økt til 100 000. Bestanden fortsetter å øke og er nå passert 2,5 millioner. 95 % av verdensbestanden holder til på øya. Den største tettheten av antarktisk pelssel er på Birdøya hvor det er en sel for hver sjette kvadratmeter, totalt 65 000.<ref name="BAS-BI">{{Kilde www |url= http://www.antarctica.ac.uk/living_and_working/research_stations/bird_island/ |tittel= Bird Island Research Station |besøksdato= 10. april 2008 |utgiver= British Antarctic Survey |arkiv-dato= 2013-05-29 |arkiv-url= https://web.archive.org/web/20130529101645/http://www.antarctica.ac.uk/living_and_working/research_stations/bird_island/ |url-status=død }}</ref> === Introduserte pattedyr === Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene hadde opprinnelig ikke landbaserte pattedyr, men under både sel- og hvalfangstperioden ble det gjort forsøk på å introdusere dyr til Sør-Georgia. Noen dyr ble introdusert som husdyr, mens andre ble forsøkt satt ut i naturen. Blant dyrene som ble introdusert er [[hester]], [[rein]], [[storfe]], [[sau]], [[geit]], [[griser]], [[fjærkre]], [[gjess]], [[katter]], [[hunder]], [[rødrev]] og til og med en [[Primater|ape]]. Kun reinen har overlevd, i tillegg er [[brunrotte]] og [[husmus]] utilsiktet introdusert som følge av skipsanløp.<ref name="sght-t"> {{Kilde www |url= http://www.sght.org/threats.htm |tittel= Threats |besøksdato= 10. april 2008 |utgiver= South Georgia Heritage Trust |arkiv-url= https://web.archive.org/web/20080412035233/http://www.sght.org/threats.htm |arkivdato= 2008-04-12 |url-status = død }} </ref> De første ti reinsdyrene ble satt ut av Lauritz Larsen på oppdrag fra Carl Anton Larsen. Hovedmålet var å ha naturlig tilgang til kjøtt. De første ti reinsdyrene var tamrein kjøpt fra en bonde i [[Valdres]] i 1911 og satt ut ved Ocean Harbour på [[Barffhalvøya]]. I 1912 ble det satt ut fem reinsdyr i Leith Harbour og økte etter kort tid til 20, men alle ble tatt av et snøskred på begynnelsen av 1920-tallet. I 1925 ble det hentet syv reinsdyr fra [[Hardangervidda]] til Husvik. På det meste var det 3 000 reinsdyr på øya. I dag utgjør reinsdyrstammen 2 300 dyr, hvor 500 er ved Strømnesfjorden og 1 800 er i området rundt Grytviken og [[Cumberland Bay]]. De to reinsdyrstammene er atskilt av fjell. Reinsdyr spiser vanligvis [[mose]] og [[lav]], men det er det lite av på Sør-Georgia, slik at kostholdet er lagt om til gress. Reinsdyrene i Cumberland Bay er vesentlig mindre av vekst enn reinsdyr på Hardangervidda, noe som kan tyde på at det er for mange dyr. Reinsdyrene i Strømnesfjorden er større enn de i Cumberland Bay.<ref name="TomS74"> {{Kilde bok | forfatter= Tom Schandy | utgivelsesår= 2001 | utgivelsessted= Tønsberg | tittel= Syd Georgia - kongenes øy | side= 74 }} </ref> På oppdrag fra britiske myndigheter ble hele reinsdyrstammen skutt av innleide norske jegere i 2013-2014. [[Fil:Flag of South Georgia and the South Sandwich Islands.svg|thumb|[[Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyenes flagg]] har et reinsdyr over våpenskjoldet. Et minne om dyrene norske hvalfangere innførte til Sør-Georgia.]] Sør-Georgia var det eneste stedet i verden hvor man kunne se villrein sammen med pingviner. Sørgeorgiske reinsdyrkalver har blitt hentet til Falklandsøyene for [[reindrift]].<ref name="sght-t" /> Husmus finnes i Shallop Cove i [[Queen Maud Bay]] på øyas nordvestside. Husmusa har utviklet et tykt fettlag, noe som tyder på at den tilpasser seg det kalde klimaet.<ref name="sght-t" /> Brunrotta ble utilsiktet introdusert på slutten av 1700-tallet i forbindelse med skipsanløp og finnes i dag på store deler av øya, men konsentrasjonen er størst i de nedlagte hvalfangststasjonene. Det er ingen rovdyr på Sør-Georgia ut over [[sørhavsjo]] (''Stercorarius antarcticus''), slik at tilveksten av brunrotter begrenses av mattilgangen. Fuglereder på bakken er et lett bytte for brunrottene og mange av fuglene har forsvunnet fra rotteområdene og flyttet til rottefrie områder.<ref name="sght-t" /> == Klima == [[Fil:Klimadiagramm-deutsch-South-Georgia-GB.png|thumb|Klimadiagram for Sør-Georgia.]] På Sør-Georgia kommer dagtemperaturen ved sjøen vanligvis ikke over 2°C om vinteren (august) og 10°C om sommeren (januar). Minimumstemperaturen om vinteren er normalt -4°C og kommer sjeldent under -10°C. Laveste målte temperatur er -19,4°C i Grytviken.<ref name="mherrera"> {{Kilde www |url= http://www.mherrera.org/temp.htm |tittel= Extreme temperatures around the world |besøksdato=5. oktober 2008 |utgiver=Maximiliano Herrera's Human Rights Site |dato= }} </ref> Årlig nedbør er ca. 1500 mm og det meste kommer i form av [[sludd]] eller [[snø]]. Om sommeren er 75 % av Sør-Georgia dekket av snø og is<ref name="GSGSSI-Island" /> og i sørvest ligger snøen permanent på 200 meter, i nordøst på 400 meter. Om vinteren er hele Sør-Georgia snødekt. Det er totalt mer enn 150 isbreer på øya, hvor Nordenskiöldbreen er den største. Ved [[fønvind]] kommer vinden opp vestsiden av fjellene og ned på østsiden, hvor vinden blir varmere og tørrere. Dette kan føre til temperaturer opp til 20°C om sommeren. Den varmeste målte temperaturen er på 23,5°C i Grytviken<ref name="mherrera" /> Farvannet rundt Sør-Georgia er kaldt året rundt på grunn av havstrømmer fra Antarktis. Farvannene er som regel fri for [[Is|pakkis]] om vinteren, men tynn is kan samle seg i beskyttede bukter. [[Isfjell]] forekommer hyppig. Sjøtemperaturen synker til 0°C i slutten av august og stiger til 4°C i begynnelsen av april. '''Klimatabell for Sør-Georgia''' {| class="wikitable" |- ! Måned ! Jan ! Feb ! Mar ! Apr ! Mai ! Jun ! Jul ! Aug ! Sep ! Okt ! Nov ! Des ! År |- | Dagstemperatur °C | 9 | 10 | 8 | 6 | 4 | 2 | 2 | 2 | 4 | 6 | 8 | 9 | 5,7 |- | Nattemperatur °C | 2 | 3 | 1 | 0 | -2 | -3 | -4 | -4 | -2 | -1 | 0 | 1 | -0,7 |- | Soltimer pr dag | 6 | 5 | 4 | 3 | 1 | 0 | 1 | 2 | 4 | 5 | 6 | 6 | 3,4 |- | Regndager i måneden | 14 | 15 | 15 | 15 | 15 | 13 | 14 | 12 | 10 | 13 | 13 | 14 | 15,6 |- | Vanntemperatur °C | 6 | 6 | 6 | 6 | 5 | 4 | 3 | 3 | 3 | 3 | 4 | 5 | 4,5 |} == Historie == === Øyene oppdages === [[Fil:Cook-1777.jpg|thumb|270px|[[James Cook]]s kart over Sør-Georgia fra 1777. Øyas nordspiss er nede til høyre.]] Sør-Georgia antas først å ha blitt sett i 1675 av londonkjøpmannen [[Antoine de la Roché]]. Øya ble på nytt sett av spanjolen Gregorio Jerez på handelsskipet «León» som kom fra [[Saint-Malo]] [[28. juni|28.]] eller [[29. juni]] [[1756]].<ref>{{Kilde www |url = http://www.cema.edu.ar/ceieg/arg-rree/7/7-104.htm |tittel = Historia de las Relaciones Exteriores de la Argentina - Georgias del Sur |besøksdato = 18. april 2008 |utgiver = Universidad del CEMA |arkiv-url = https://archive.today/20120629203328/http://www.cema.edu.ar/ceieg/arg-rree/7/7-104.htm |arkivdato = 2012-06-29 |url-status = død }}</ref> [[James Cook]] kom frem til Annenkovøya utenfor Sør-Georgia 14. januar 1775 og tre dager senere ankret han utenfor en bukt som fikk navnet [[Possession Bay]]. Cook og hans mannskap gikk i land og kartla øya og tok den i besittelse på vegne av [[Storbritannia]]. Øya ble navngitt ''Isle of Georgia'' etter Storbritannias daværende konge [[Georg III av Storbritannia|Georg III]]. James Cook trodde først han hadde oppdaget det antarktiske kontinent, men etter å ha rundet sørspissen av øya gjenkjente de Annenkovøya. Det ble klart at de hadde kommet til en øy og øyas sørspiss ble navngitt [[Cape Disappointment (Sør-Georgia)|Cape Disappointment]]. {{Sitat |Ville klipper hevet seg med sine høye topper til de forsvant i skyene, og dalene lå dekket av evig sne. Ikke et tre eller en busk var å se, nei, ikke engang stor nok til å lage en tannpirker. Jeg landet på tre forskjellige steder, heiste flagget og tok landet i besittelse i Hans Majestets navn under avfyring av en geværsalve. |James Cooks dagbok<ref> {{Kilde www |url= http://www.hvalfangstmuseet.no/Default.asp?cat=76&id=413 |tittel= Syd Georgia oppdages |besøksdato= 19. april 2008 |utgiver= Hvalfangsmuseet |url-status=død |arkivurl= https://archive.today/20070516080159/http://www.hvalfangstmuseet.no/Default.asp?cat=76&id=413 |arkivdato= 2007-05-16 }}</ref> }} James Cook seilte videre sørover og oppdaget [[Clerke Rocks]] og de åtte sørligste øyene i Sør-Sandwichøyene. Øyene ble fikk navnet ''Sandwich Land'' etter 4. jarl av Sandwich, [[John Montagu (1718)|John Montagu]]. 45 år senere oppdaget en russisk ekspedisjon under ledelse av [[Fabian von Bellingshausen]] de tre nordligste øyene i øygruppen.<ref> {{Kilde www |url= http://ngm.nationalgeographic.com/2006/12/south-sandwich/holland-text/2 |tittel= South Sandwich Islands |besøksdato= 2. februar 2009 |utgiver= National Geographic |språk = engelsk }}</ref> === Sel- og hvalfangst === Den første selfangeren som antas å ha kommet til Sør-Georgia var engelskmannen Thomas Delano, som reiste ut fra [[London]] i 1786<ref name="AasheimS58" />. I perioden som fulgte ble selfangsten dominert av amerikanere fra østkysten av [[Nord-Amerika]]. Ut over 1800-tallet var det flere oppgangs- og nedgangstider på Sør-Georgia. I 1881 ble den første fangstbegrensningen i Antarktis innført av de britiske myndighetene på Falklandsøyene da de la begrensninger på selfangsten på Sør-Georgia<ref name="AasheimS58" />. Selbestanden var sterkt truet og i 1886 rapporterte fangstskuta «Express» at de hadde kun sett én sel på hele Sør-Georgia. En tysk ekspedisjon i 1928 rapporterte om det samme.<ref name="AasheimS58"> {{Kilde bok | forfatter= Stein P. Aasheim og Arne Nævra | utgivelsesår= 2007 | tittel= Antarktis | utgivelsessted=Oslo | forlag=Nrk Aktivum | side=58 }}</ref> I dag er bestanden av sel på over tre millioner individer. Den tyske vitenskapsmannen [[Georg Forster]] var med på Cooks jordomseiling og spådde i 1775 at hvis [[Nordishavet]] en gang ble tomt for hval, kunne hvalfangerne fange så mange de ønsket i Sørishavet. Meldingen om særdeles store mengder hval førte i første omgang ikke til særlig interesse for hvalfangst. Først i 1890-årene ble de første hvalfangstekspedisjonene til Antarktis utrustet, med blant annet [[Robert Kinnes]] fra [[Dundee]] i Skottland, [[Christen Christensen (forretningsmann)|Christen Christensen]] fra Sandefjord med to «Jason»-ekspedisjoner og [[Svend Foyn]] fra Tønsberg med «Antarctic». De to «Jason»-ekspedisjonene ble utført i 1892-93 og 1893-94 med Carl Anton Larsen som kaptein.<ref> {{Kilde www |url= http://www.hvalfangstmuseet.no/Default.asp?cat=76&id=414 |tittel= Fangst og næringsvirksomhet |besøksdato= 27. mai 2008 |forfatter= Jan Erik Ringstad |utgiver= Hvalfangsmuseet |url-status=død |arkivurl= https://web.archive.org/web/20041031082720/http://www.hvalfangstmuseet.no/Default.asp?Cat=76 |arkivdato= 2004-10-31 }}</ref> Etter hjemkomsten etter den andre «Jason»-ekspedisjonen kontaktet Carl Anton Larsen engelske myndigheter med tanke på å sette opp en landstasjon på Sør-Georgia. Etter ti år klarte han å realisere planene.<ref name="AasheimS68"> {{Kilde bok | forfatter= Stein P. Aasheim og Arne Nævra | utgivelsesår= 2007 | tittel= Antarktis | utgivelsessted=Oslo | forlag=Nrk Aktivum | side=68 }}</ref> Med hjelp fra det argentinske hvalfangstselskapet [[Compañia Argentina de Pesca]] etablerte Carl Anton Larsen den første landstasjonen i Antaktis i Grytviken på Sør-Georgia i 1904. Med seg hadde han 60 vestfoldinger. I løpet av tre måneder ble 165 tonn hvalolje produsert og i det første driftsåret fanget selskapets eneste skute 183 hval. Senere ble landstasjonene Strømnes (1906), Husvik (1907), Leith Harbour (1909), Ocean Harbour (1909) og Prince Olav Harbour (1911) etablert, samt oppankringshavnen Godthul (1908). Hvalfangstvirksomheten på Sør-Georgia var hovedsakelig drevet, men norsk arbeidskraft og med norsk, britisk, sørafrikansk og argentinsk kapital. [[Carl Anton Larsen]] gjorde undersøkelser på Sør-Sandwichøyene i 1908. Han observerte mye hval, men rapporterte om mangel på brukbare havner. [[Ferguson Bay]] på Thule kunne være en mulighet, men den var isfri bare en liten del av sesongen. I tillegg rapporterte han at flere av øyene hadde vulkansk aktivitet, og under ilandstigning på Zavodovski skal han ha blitt syk av den svovelholdige luften.<ref name="Lonely Planet">{{Kilde bok | forfatter= Jeff Rubin | utgivelsesår= 2005 | tittel= Antarctica | forlag=Lonely Planet | språk=engelsk }}</ref> Først da de britiske myndighetene i 1910 gjorde det klart at det ikke ville bli utstedt flere fangstlisenser på Sør-Georgia eller [[Sør-Shetlandsøyene]], kom det søknader om å drive [[hvalfangst]] ved Sør-Sandwichøyene. Av de innvilgede lisensene, var det imidlertid kun [[Christen Christensen (forretningsmann)|Christen Christensen]]s selskap [[A/S Kosmos (Chr.Christensen)|A/S Kosmos]] som tok sin i bruk sesongen 1911/12. Ekspedisjonen ble imidlertid omringet av is før de kom frem til sitt bestemmelsessted Ferguson Bay og den ene av ekspedisjonens to skuter sank. Videre interesse i området rundt Sør-Sandwichøyene uteble, og ingen av de seks lisensene som var innvilget for sesongen 1912/13 ble tatt i bruk. I 1927 ble [[Anglo-Norse Company Ltd]] innvilget en femårs-lisens for å operere med et flytende hvalkokeri ved Sør-Sandwichøyene. Selskapet ble administrert av Hans Borge i Tønsberg, men det var britiske finansinstitusjoner som hadde aksjemajoriteten gjennom et holdingselskap. Kokeriet [[FLK «Anglo Norse» (1897)|«Anglo Norse»]] opererte i sesongen 1927/28 langs iskanten mellom Sør-Sandwichøyene og [[Sør-Orknøyene]]. I 1929 ble konsesjonen overført til et nytt selskap, [[Falkland Shipowners Ltd]] fra London. Selskapet ble ledet av Anton von der Lippe fra Tønsberg, som også hadde interesser i [[Tønsbergs Hvalfangeri]]. Anglo-Norse Co. Ltd. stod imidlertid fremdeles for fangsten, da selskapet leide det nye kokeriet av Falkland Shipowners, også dette ved navn «Anglo Norse». Igjen ble det fanget langs iskanten, og i løpet av de to sesongene før industrien kollapset i 1931, ble det fanget over 1 700 hval fra fem hvalbåter. Av Sør-Georgias landstasjoner var Grytviken lengst i drift, fra 1904 til 1965. Godthul var i drift fra 1908 til 1917 og igjen fra 1922 til 1929. Ocean Harbour var i drift fra 1909 til 1920. Leith Harbour startet opp i 1909, stengte for ett år i 1933 og under andre verdenskrig og avviklet driften i 1964. I Husvik var det drift fra 1907 til 1931 og fra 1945 til 1960, med unntak av 1957–58-sesongen. Strømnes ble etablert uten landfast virksomhet i 1906 og to år senere startet byggingen av landstasjonen. Hvalfangstvirksomheten i Strømnes opphørte i 1931 og stedet fungerte som reparasjonshavn frem til 1961. Prince Olav Harbour var i drift fra 1907 til 1934, hvor landstasjonen først var ferdigbygd i 1919. Av den totale hvalfangsten i Antarktis, stod landstasjonene på Sør-Georgia for 10 %.<ref name="LPs275"> {{Kilde bok | forfatter= Jeff Rubin | utgivelsesår= 2000 | tittel= Antarctica | utgivelsessted=Australia | forlag=Lonely Planet | side=275 }}</ref> === Ernest Shackleton === [[Fil:Endurance Final Sinking.jpg|thumb|left|«Endurance» skrus ned i Weddellhavet.]] [[Fil:LaunchingTheJamesCaird2.jpg|thumb|Livbåten «James Caird» sjøsettes 24. april 1916 med kurs for Sør-Georgia 1 300 km unna.]] [[Fil:InSightOfOurGoal-NearingSouthGeorgia.jpg|thumb|Livbåten «James Caird» nærmer seg Sør-Georgia. Tegning fra Ernest Shackletons bok ''South'' fra 1919.]] [[Ernest Shackleton]] ville gjenerobre Englands posisjon som verdens polarnasjon etter at [[Robert Falcon Scott|Robert Scott]] tapte kappløpet til Sydpolen mot [[Roald Amundsen]]. Hans [[Endurance-ekspedisjonen|Endurance-ekspedisjon]] skulle krysse hele det antarktiske kontinent på nesten 3 000 km fra [[Weddellhavet]] til [[Rosshavet]]. På vei ned til Weddellhavet ankom Ernest Shackletons «Endurance» Grytviken [[5. november]] [[1914]]. De ble værende i fire uker og fikk supplert materialer, brensel og hunder fra [[Hudson's Bay Company]]. De dro fra Grytviken [[5. desember]].<ref> {{Kilde bok | forfatter= Stein P. Aasheim og Arne Nævra | utgivelsesår= 2007 | tittel= Antarktis | utgivelsessted=Oslo | forlag=Nrk Aktivum | side=106-109 }}</ref> {{Sitat|Når jeg kommer tilbake til England, skal jeg opprette et selskap for hvalfangst på Sør-Georgia. Med en investering på 50 000 pund, kan man garantert tjene 50–100 000 pund netto pr. år. Dette er en gullgruve som bare få mennesker kjenner til|Ernest Shackleton etter sitt besøk på øya i 1914<ref> {{Kilde bok | forfatter= Stein P. Aasheim og Arne Nævra | utgivelsesår= 2007 | tittel= Antarktis | utgivelsessted=Oslo | forlag=Nrk Aktivum | side=71 }}</ref>}} Fartøyet ble imidlertid skrudd ned av isen. Deler av ekspedisjonen klarte gjennom en seilas på 1 300 km, i en liten båt på 22 fot, fra [[Elefantøya]] å nå Sør-Georgia. En stor fjellkjede deler øya og hvalfangststasjonene lå på nordkysten. Høye bølger og undervannsrev gjorde at de ikke kunne gå til land og det var for risikabelt å prøve å runde øya. Om natten blåste det opp til storm og orkan neste morgen med ti meter høye bølger. Nok en natt ble tilbrakt i livbåten. Ut på ettermiddagen neste dag, 10. mai 1916 kl 17.00 gikk de i land i [[King Haakon Bay]] etter å ha vært på en 17-dagers lang seilas fra Elefantøya. Åtte dager etter ilandstigningen startet Ernest Shackleton, [[Tom Crean]] og [[Frank Worsley]] kryssingen av øya, noe ingen hadde gjort før dem. De tre andre ble igjen på stranda.<ref> {{Kilde bok | forfatter= Stein P. Aasheim og Arne Nævra | utgivelsesår= 2007 | tittel= Antarktis | utgivelsessted=Oslo | forlag=Nrk Aktivum | side=123 }}</ref> I mangel av ryggsekk ble proviant og utstyr puttet i lommene. Isbrodder ble laget ved å skru skruene fra livbåten inn i støvlene. Etter å gått i et døgn satte de seg ned for å hvile, og de hadde utsikt over [[Fortuna Bay]]. De visste ikke hvor de var, men mente å dra kjensel på noen av fjellene lengre øst etter besøket på øya i november 1914. De hørte en svak revelje i det fjerne og konstaterte at den tilhørte en hvalfangststasjon. Noen timer og et fjellpass senere så de ned på den norske hvalfangststasjonen Strømnes. Fjellturen tok 36 timer i det som i ettertid viste seg å være den eneste finværsperioden på flere uker. I Strømnes kom de i kontakt med stasjonsbestyreren og en båt ble umiddelbart sendt rundt øya for å hente de tre som hadde blitt igjen. Tre dager senere seilte Shackleton av gårde for å hente mannskapet på Elefantøya. Ernest Shackleton besøkte Sør-Georgia i alt tre ganger og alle besøkene var et resultat av at hans opprinnelige plan hadde feilet. Den første gangen la han om kursen fra Falklandsøyene til Sør-Georgia for å unngå tyske krigsskip. Det andre besøket var i 1916 med livbåten «James Caird» etter forliset av «Endurance». Tredje gang var med skipet «Quest» i 1922 som var i dårlig forfatning med en dødssyk Ernest Shackleton ombord.<ref> {{Kilde bok | forfatter= Stein P. Aasheim og Arne Nævra | utgivelsesår= 2007 | tittel= Antarktis | utgivelsessted=Oslo | forlag=Nrk Aktivum | side=108 }}</ref> === Argentinsk okkupasjon av Sør-Georgia === [[Fil:Helicopter_which_crashed_in_bad_weather_during_Falklands_War.jpg|thumb|Rester etter et argentinsk helikopter som ble skutt ned på Sør-Georgia under [[Falklandskrigen]]. {{Byline|Mila Zinkova}}]] Innledningen til [[Falklandskrigen]] startet i Leith Harbour 19. mars 1982. Christian Salvesen Ltd hadde gitt den argentinske skraphandleren Constantino Davidoff i oppdrag å rydde opp skrapmetaller fra Husvik, Strømnes og Leith Harbour for £115 000. Til oppdraget hadde Davidoff med seg 41 arbeidere som ble fraktet til Leith Harbour av det argentinske marineskipet [[ARA «Bahía Buen Suceso»]]. Skipet rapporterte ikke sin ankomst til den britiske garnisonen i Grytviken. Argentinske soldater ble satt i land og det argentinske flagget heist. Deretter startet Davidoff og hans menn oppdraget med oppryddingen.<ref name="SGHTWar"> {{Kilde www |url= http://www.sght.org/conflict.htm |tittel= War and Conflict |besøksdato= 3. juni 2008 |utgiver= South Georgia Heritage Trust |url-status=død |arkivurl= https://web.archive.org/web/20101213114308/http://www.sght.org/conflict.htm |arkivdato= 2010-12-13 }}</ref> 2. april invaderte argentinske styrker [[Falklandsøyene]] og dagen etter seilte ARA «Bahía Buen Suceso» og [[ARA «Guerrico» (P-32)|ARA «Guerrico»]] til Grytviken og satte i land 200 soldater. Britenes styrke i Grytviken utgjorde 22 soldater. Det argentinske angrepet varte i to timer og ble avsluttet da britene overga seg. Alle britiske soldater og vitenskapsmenn ble deretter tatt som [[krigsfange]]r.<ref > {{Kilde bok | forfatter= Jeff Rubin | utgivelsesår= 2000 | tittel= Antarctica | utgivelsessted=Australia | forlag=Lonely Planet | side=278 }}</ref> Britene igangsatte [[Operasjon Paraquet]] under ledelse av major Guy Sheridan. En stor britisk marinestyrke ble samlet på [[Ascension]] hvor de seilte sammen til Sør-Georgia. [[HMS «Antrim» (D18)|HMS «Antrim»]], [[RFA «Tidespring» (A75)|RFA «Tidespring»]] og [[HMS «Endurance» (1967)|HMS «Endurance»]] ankom øya 20. april. Marinesoldater fra [[Special Boat Service|Special Boat Squadron]] ble ilandsatt for [[Oppklaring|oppklaringsoppdrag]] dagen etter. Neste dag krasjet to britiske helikoptre på [[Fortunabreen]] under værforhold med dårlig sikt og sterk vind.<ref name="SGHTWar" /> 23. april fikk britene inn en ubåt på sonaren og videre operasjoner ble innstilt og RFA «Tidespring» ble sendt lengre til havs for å unngå sammenstøt. 24. april regrupperte de britiske styrkene seg med mål å angripe ubåten. Tidlig om morgenen 25. april ble den argentinske ubåten [[ARA «Santa Fe» (S-21)|ARA «Santa Fe»]] sett av et helikopter fra HMS «Antrim», som angrep ubåten med en [[synkemine]]. Ytterligere angrep ble utført av et helikopter fra [[HMS «Brilliant» (F90)|HMS «Brilliant»]] som avfyrte en torpedo og HMS «Endurance» og HMS «Plymouth» som avfyrte flere [[Sjømålsmissil|sjømålsmissiler]], hvor en sjømålsmissil traff. Ubåten fikk store skader og seilte inn til King Edward Points brygge hvor den ble forlatt. En militærstyrke på 75 menn ble samlet sammen på HMS «Antrim» og fløyet inn til Hestesletten utenfor King Edward Point med ildstøtte fra HMS «Antrim» og HMS «Plymouth». Den argentinske garnisonen overga seg uten kamp og 137 soldater ble tatt til fange på ettermiddagen 25. april. Den lille argentinske garnisonen i Leith Harbour overga seg til HMS «Plymouth» og HMS «Endurance» neste dag.<ref name="SGHTWar" /> Etter Falklandskrigen ble bevilgningene til British Antarctic Survey økt med 60 %. == Politikk == === Administrasjon === [[Fil:Flag of the Commissioner for South Georgia and the South Sandwich Islands.svg|thumb|Flagget til kommissæren for Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene.]] I 1985 ble Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene utskilt som et eget [[britisk oversjøisk territorium]] med en egen kommissær som er dronningens øverste representant og med ansvar for administrasjon, rettsvesen, økonomi og myndighetsutøvelse for øygruppen. Frem til 1985 var Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene underlagt [[Falklandsøyene]].<ref name="Government"> {{Kilde www |url = http://www.sgisland.gs/index.php/(g)overview?useskin=gov |tittel = Government overview |besøksdato = 6. februar 2009 |utgiver = Government of South Georgia and South Sandwich Islands |språk = engelsk |url-status = død |arkivurl = https://web.archive.org/web/20090216062829/http://www.sgisland.gs/index.php/(g)overview?useskin=gov |arkivdato = 2009-02-16 }} </ref> Kommissæren og hans administrasjon er lokalisert i [[Stanley]] på [[Falklandsøyene]]. To av kommissærens ansatte er stasjonert i King Edward Point utenfor Grytviken på Sør-Georgia, med ansvar for havnen, toll, immigrasjon, fiske og turisme.<ref name="Government" /> Politiske råd og veiledninger kommer fra [[Storbritannias regjering]] via [[Foreign and Commonwealth Office|Utenriksdepartementet]] i [[London]]. I forsvarsrelaterte saker får kommissæren støtte fra kommandøren av de britiske styrkene på Falklandsøyene, som er underlagt [[Forsvarsministeriet (Storbritannia)|Forsvarsministeriet]].<ref name="Government2"> {{Kilde www |url= http://www.sgisland.gs/index.php/(g)structure_of_government?useskin=gov |tittel= Structure of Government |besøksdato= 6. februar 2009 |utgiver= Government of South Georgia and South Sandwich Islands |språk= engelsk |url-status=død |arkivurl= https://web.archive.org/web/20150803044945/http://www.sgisland.gs/index.php/%28g%29structure_of_government?useskin=gov |arkivdato= 2015-08-03 }} </ref> Forskere fra [[British Antarctic Survey]] i King Edward Point finansieres av både de lokale myndighetene og Utenriksdepartementet, men er administrativt underlagt British Antarctic Surveys hovedkontor i [[Cambridge]].<ref name="Government2" /> Fra oktober 2010 har [[Nigel Haywood]] vært Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyenes kommissær. === Suverenitet === [[Fil:Provincia de Tierra del Fuego, Antártida e Islas del Atlántico Sur (Argentina).png|thumb|Kart over den argentinske provinsen [[Tierra del Fuego, Antártida e Islas del Atlántico Sur]], hvor Sør-Georgia er avmerket i det innfelte kartet som en rød prikk øverst til høyre.]] Suvereniteten over Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene kreves av både Storbritannia og Argentina, hvor Storbritannia utøver [[de facto]] kontroll over øya og har gjort dette siden øya ble annektert i 1908<ref name="FCO" />. Argentina har krevd suverenitet over Sør-Georgia siden 1927 og for Sør-Sandwichøyene siden 1938.<ref name="statesman"> {{Kilde www |url= http://www.worldstatesmen.org/South_Georgia_Islands.html |tittel= South Georgia and the South Sandwich Islands |besøksdato=7. oktober 2008 |utgiver= World Statesmen.org |språk=engelsk }} </ref> James Cook og hans mannskap tok Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene i besittelse på vegne av Storbritannia i 1775, men Storbritannia gjorde lite for å følge opp sitt krav frem til 1843 da et kongelig brev («Letters Patent») ble utstedt for hvordan Falklandsøyene med Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene skulle administreres. Det kongelige brevet ble revidert i 1876 og 1892. På bakgrunn av en henvendelse fra norske myndigheter om suvereniteten over områdene som var dekket av [[Britisk Antarktis]], utga britiske myndigheter et oppdatert kongelig brev i 1908 hvor de fastslo at «[[Sør-Orknøyene]], [[Graham Land]], Sør-Georgia og [[Sør-Shetlandsøyene]] i Sørishavet sør for 50°S og mellom 20°V og 80°V» var en del av Falklandsøyene. 28. mars 1917 ble et nytt kongelig brev utstedt for å ekskludere alt land nord for 58°S og vest for 50°V, da deler at dette terrioriet omfattet den søramerikanske fastlandet.<ref name="RobertWilson">{{Kilde www |url= http://pubs.aina.ucalgary.ca/arctic/Arctic17-1-15.pdf |tittel= National Interests And Claims In The Antarctic |besøksdato= 7. oktober 2008 |utgiver= Robert E. Wilson |språk= engelsk |arkiv-dato= 2017-12-11 |arkiv-url= https://web.archive.org/web/20171211195502/http://pubs.aina.ucalgary.ca/arctic/Arctic17-1-15.pdf |url-status= yes }}</ref> Både Argentina og [[Chile]] fikk på forespørsel overlevert det kongelige brevet fra 1908, men ingen av landene protesterte på det britiske kravet<ref name="RobertWilson" />. Det argentinskregistrerte hvalfangstselskapet [[Compañía Argentina de Pesca]] som var ledet av nordmannen Carl Anton Larsen var det første selskapet til å starte virksomhet på øya i 1904. I 1906 signerte Compañía Argentina de Pesca en leieavtale med myndighetene på Falklandsøyene og etter annekteringen i 1908 kjøpte selskapet britiske lisenser for å drive virksomhet på øya.<ref>{{Kilde www |url = http://www.cema.edu.ar/ceieg/arg-rree/7/7-104.htm |tittel = Historia General de las Relaciones Exteriores de la República Argentina: Georgias del Sur |besøksdato = 7. oktober 2008 |utgiver = Universidad del CEMA |språk = Spansk |arkiv-url = https://archive.today/20120629203328/http://www.cema.edu.ar/ceieg/arg-rree/7/7-104.htm |arkivdato = 2012-06-29 |url-status = død }}</ref> Storbritannia tok i 1947, 1951, 1953 og 1954 initiativ til å bringe suverenitetsspørsmålet til [[Den internasjonale domstolen]] i [[Haag]] på bakgrunn av de argentinske kravene om suverenitet. Henvendelsen ble avvist av Argentina. Da Storbritannia ensidig tok saken til domstolen 4. mai 1955 avslo Argentina å samarbeide og påberopte seg at domstolen manglet [[jurisdiksjon]].<ref name="PeterPepper"> {{Kilde www |url= http://www.wildisland.gs/atlantis/gettingitright.pdf |tittel= Getting it right: the real history of the Falklands/Malvinas |besøksdato= 7. oktober 2008 |utgiver= Graham Pascoe og Peter Pepper |språk= engelsk |url-status=død |arkivurl= https://web.archive.org/web/20090304085006/http://www.wildisland.gs/atlantis/gettingitright.pdf |arkivdato= 2009-03-04 }} </ref> Argentina etablerte en militærbase, [[Corbeta Uruguay]], på [[Thule Island]] helt sør på Sør-Sandwichøyene i november 1976. Militærbasen ble oppdaget av Storbritannia i desember og protesterte via diplomatiske kanaler. En spesialstyrke med oppdragsnavnet [[Operasjon Journeyman]] ble sendt til Falklandsøyene november 1977 for å hindre en potensiell invasjon.<ref name="Journeyman"> {{Kilde www |url= http://news.bbc.co.uk/1/hi/uk/4597581.stm |tittel= Secret Falklands fleet revealed |besøksdato=2. februar 2009 |utgiver= BBC News |språk=engelsk }} </ref> Corbeta Uruguay var under argentinsk kontroll frem til 20. juni 1982. [[Christian Salvesen Plc]] hadde gitt et argentinsk selskap i oppdrag å rydde opp i skrapmetaller i Leith Harbour, Husvik og Strømnes. Det argentinske marinefartøyet som transporterte arbeiderne rapporterte ikke sin ankomst 19. mars 1982 til den britiske garnisonen i Grytviken. Arbeiderne ble satt i lang sammen med argentinske soldater og det argentinske flagget heist.<ref name="SGHTWar"/> 3. april ble 200 argentinske soldater satt i land i Grytviken. To britiske marinefartøyer angrep Grytviken 25. april og den argentinske garnisonen overga seg uten kamp og 137 soldater ble tatt til fange. Den lille argentinske garnisonen i Leith Harbour overga seg neste dag.<ref name="SGHTWar" /> Argentina anser øyene som en del av departementet [[Islas del Atlántico Sur]] som er en del av provinsen [[Tierra del Fuego, Antártida e Islas del Atlántico Sur]]. Kravet på øyene er nedfelt i den argentinske grunnloven fra 1994, men har siden 1995 fastholdt at de ikke vil bruke militærmakt for å oppnå suverenitet over øyene.<ref name="statesman" /> 25. juni 1996 kom [[Mercosur]]landene Argentina, [[Brasil]], [[Paraguay]] og [[Uruguay]], samt [[Bolivia]] og [[Chile]] med en felleserklæring hvor de sammen støtter Argentinas krav til suverenitet over Falklandsøyene, Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene med omkringliggende havområder. 19. januar 2007 ble felleserklæringen gjentatt.<ref> {{Kilde www |url=http://www.cancilleria.gov.ar/portal/seree/malvinas/homeing.html |tittel=The Malvinas Islands |besøksdato=7. oktober 2008 |utgiver=Secretaría de Relaciones Exteriores |språk=engelsk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110531174231/http://www.cancilleria.gov.ar/portal/seree/malvinas/homeing.html |arkivdato=2011-05-31 }} </ref> == Næringsliv == === Fiskerivirksomhet === Etter problemer med [[tyvfiske]] besluttet øygruppens myndigheter i 1993 å utvide den [[økonomisk sone|økonomiske sonen]] til 200 [[nautiske mil]]. I forbindelse med utvidelsen av den økonomiske sonen ble det innført en bevarings- og forvaltningsplan for å styre tilgangen til områdets fiskeressurser. Alle fartøyer som ønsker å fiske i den økonomiske sonen må ha lisens fra det britiske Fiskeridirektoratet. Antall tildelte lisenser og fangstkvote fastsettes årlig av [[Kommisjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis]] (CCAMLR). Hovedartene som det er tillatt å fiske er [[patagonisk tannfisk]], [[antarktisk isfisk]], [[krill]] og [[krabber]].<ref name="FCO"> {{Kilde www |url=http://www.fco.gov.uk/en/about-the-fco/country-profiles/south-america/south-georgia-south-sandwich/?profile=all |tittel=Country Profile, South Georgia and South Sandwich Islands |besøksdato=23. juli 2008 |utgiver=Foreign & Commonwealth Office |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20111114195503/http://www.fco.gov.uk/en/about-the-fco/country-profiles/south-america/south-georgia-south-sandwich/?profile=all |arkivdato=2011-11-14 |url-status=død }}</ref> === Turisme === [[Fil:Explorer II South Georgia.jpg|thumb|«Explorer II» (senere «Minerva») utenfor Grytviken.]] De fleste turistene som besøker Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene kommer til Sør-Georgia med cruiseskip, men noen kommer også med egne båter. Det er ingen ordinær offentlig transport til øya. Totalt er det 30 cruiseskip med 2 000 passasjerer som besøker Sør-Georgia hvert år<ref name="GSGSSI-Island" />. De mest besøkte stedene er Grytviken, Strømnes og [[Salisbury Plain (Sør-Georgia)|Salisbury Plain]]. Det er ikke nødvendig med [[visum]] for å besøke øya, men alle besøkende, uavhengig av nasjonalitet, må søke om ilandstigningstillatelse 60 dager i forkant. Ilandstigningsavgiften er på £100 pr person.<ref name="FCO" />. === Økonomi === Myndighetenes totale inntekter for Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene var i 2006 på £4,4 millioner og utgiftene var på £4,5 millioner. De viktigste inntektskildene var salg av fiskekort, havneavgifter fra skip og besøkende, salg av frimerker og minnemynter. De største utgiftspostene var knyttet til fiskerivirksomheten, som administrasjon, forskning og bevaring, samt bevaringsprosjekter, produksjon av frimerker og støtte til museet i Grytviken.<ref name="FCO" /> == Referanser == <references /> == Litteratur == Kilder til artikkelen: * Svend Einar Hansen: ''Hvalfangerkirken''. Genesis forlag, 1999. ISBN 82-476-0109-5 * Arild Pettersen: ''Syd Georgia – Eventyrernes øy''. Færder forlag, 1999. ISBN 82-7911-015-1 * [[Tom Schandy]]: ''Syd Georgia – Kongenes øy''. Kulturhistorisk forlag, 2001. ISBN 82-92069-10-0 * Jeff Rubin: ''Antarctica''. Lonely Planet, 2000. ISBN 0-86442-772-7 Videre lesing: * Robert K. Headland: ''[http://books.google.no/books?id=lZ04AAAAIAAJ The Island of South Georgia]''. Cambridge University Press, 1984. ISBN 0-521-25274-1 == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * {{Språkikon|en|Engelsk}} [https://archive.today/20120912012714/http://www.sgisland.gs/ Offisiell hjemmeside] * {{Språkikon|en|Engelsk}} [https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/sx.html CIA World Factbook om Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/sx.html |date=20150813042604 }} * {{Språkikon|en|Engelsk}} [http://www.davidrumsey.com/maps870130-24116.html James Cook, ''Chart of the Discoveries made in the South Atlantic Ocean, in His Majestys Ship Resolution, under the Command of Captain Cook, in January 1775'', W. Strahan and T. Cadel, London, 1777.] {{Sør-Amerika}} {{Britiske oversjøiske territorium og kronbesittelser}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene| ]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Britiske oversjøiske territorium og kronbesittelser
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Flagg
(
rediger
)
Mal:Flagg/
(
rediger
)
Mal:Flagg/Storbritannia
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks bildestørrelse
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltbilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks geografi grunnmal
(
rediger
)
Mal:Infoboks land
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Koor URL
(
rediger
)
Mal:Koord
(
rediger
)
Mal:Koord+kart
(
rediger
)
Mal:Koord/innputt/dm
(
rediger
)
Mal:Koord/lenke
(
rediger
)
Mal:Koord/vis/tekst
(
rediger
)
Mal:Koord/vis/tittel
(
rediger
)
Mal:Linfo
(
rediger
)
Mal:Linfo/areal/rang
(
rediger
)
Mal:Linfo/bef/rang
(
rediger
)
Mal:Linfo/cia-n2e
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Sitat
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Mal:Sør-Amerika
(
rediger
)
Mal:Tekstboks
(
rediger
)
Mal:Tekstboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Iboks
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Modul:WikidataParameter
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon