Redigerer Sør-Dakota

{{koord|44|35|N|100|27|W|type:adm1st_region:US-SD|vis=tittel}}
{{Infoboks USA delstater 
| navn = Sør-Dakota
| delstat = South Dakota
| hovedstad = [[Pierre]] 
| størsteby = [[Sioux Falls]] 
| nummer = 40 
| unionår = 1889 
| høyeste = [[Black Elk Peak]] (2&nbsp;208 [[meter over havet|moh]].)
| forkortelse = SD
| tidssone = −7/−5 
| kart = Map of USA SD.svg
}}
'''Sør-Dakota''' (engelsk: ''South Dakota'') er en [[delstat]] i [[Midtvesten]] i [[USA]]. Den grenser til [[Nord-Dakota]] i nord, [[Minnesota]] i øst, [[Iowa]] i sørøst, [[Nebraska]] i sør, [[Wyoming]] i vest og [[Montana]] i nordvest. Sør-Dakota er med cirka 200&nbsp;000&nbsp;[[kvadratkilometer|km²]] den 17. største av USAs delstater etter areal, men blant de tynnest befolkede med sine 886&nbsp;000 innbyggere (2020). Hovedstaden i Sør-Dakota er [[Pierre]], mens den største byen er [[Sioux Falls]].

Området har vært bosatt av mennesker i tusenvis av år. [[Dakotaterritoriet]] ble opprettet i 1861 og navngitt etter [[indianere|indianerstammen]] dakota. I siste halvdel av 1800-tallet tiltok den europeisk-amerikanske innvandringen til Dakotaterritoriet som følge av et [[gullrush]] i [[Black Hills]] og jernbaneforbindelse østfra. I 1889 ble både Nord- og Sør-Dakota innlemmet som amerikanske delstater. Året etter ble [[indianerkrigene]] avsluttet med [[massakren ved Wounded Knee]]. Befolkningen i Sør-Dakota er overveiende av tysk, skandinavisk, irsk, engelsk og indiansk herkomst. En sjettedel av befolkningen regner seg selv som [[Norskamerikanere i Dakota|norskamerikanere]].

Sør-Dakota er delt topografisk og kulturelt av elven [[Missouri (elv)|Missouri]]. Delstaten har et typisk [[innlandsklima]]. Mesteparten av befolkningen bor i den østlige halvdelen av delstaten, der det fruktbare jordsmonnet blir utnyttet til å dyrke i første rekke hvete, mais og soyabønner. I den vestlige halvdelen er landbruket dominert av store kvegfarmer. Sør-Dakota har en av de største kjøttproduksjonene i USA. I vest har også turisme og forsvarets aktivitet stor betydning. Store turistattraksjoner er skulpturene i [[Mount Rushmore]] i Black Hills, verneområdene [[Badlands nasjonalpark|Badlands]], [[Wind Cave nasjonalpark|Wind Cave]] og [[Custer State Park|Custer]] og den gamle gullgraverlandsbyen [[Deadwood (Sør-Dakota)|Deadwood]].

Sør-Dakota har det offisielle kallenavnet ''Mount Rushmore State''. Noen andre kallenavn er ''Coyote State'', ''Sunshine State'', ''Blizzard State'' og ''Artesian State'', som henspiller på [[prærieulv]]er, solskinn, snøstormer og [[Artesisk brønn|artesiske brønner]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.netstate.com/states/tables/st_nicks.htm|tittel=State Nicknames|utgiver=netstate.com|språk=engelsk|besøksdato=15. april 2014}}</ref>

== Naturgeografi ==
[[Fil:South Dakota general map 2.png|thumb|left|250px|Kart over topografi, reservater, byer og stamveier i Sør-Dakota.]]

Sør-Dakota ligger nord i det sentrale USA, og regnes som en del av Midtvesten av [[United States Census Bureau]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.census.gov/geo/www/us_regdiv.pdf |tittel=Census Regions and Divisions of the United States |utgiver=United States Census Bureau |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090407095430/http://www.census.gov/geo/www/us_regdiv.pdf |arkivdato=2009-04-07 |språk=engelsk |url-status=død }}</ref> Delstaten regnes også til [[Great Plains|De store slettene]] (Great Plains). Når det gjelder topografi, næringsveier og kultur, så har den vestlige delen av Sør-Dakota mer til felles med det vestlige USA enn med Midtvesten.<ref name="Hasselstrom 2-4">[[#Hasselstrom|Hasselstrom (1994)]], s. 2–4.</ref><ref name="Johnson">{{Kilde www|forfatter=Johnson, Dirk|tittel=Gold Divides Dakotans as River Did|url=http://www.nytimes.com/1988/10/09/us/gold-divides-dakotans-as-river-did.html|verk=The New York Times|dato=9. oktober 1988|språk=engelsk|besøksdato=16. april 2014}}</ref> Sør-Dakota har et samlet flateinnhold på cirka 199&nbsp;730&nbsp;km², noe som gjør den til USAs 17. [[Liste over USAs delstater etter areal|største delstat]].

[[Black Elk Peak]] (2&nbsp;208 [[meter over havet|moh]].) er det høyeste punktet i delstaten, mens innsjøen [[Big Stone]] (294 moh.), som er resten av et gammelt elveløp, danner det laveste.<ref name="USGS">{{Kilde www|url=http://egsc.usgs.gov/isb//pubs/booklets/elvadist/elvadist.html|tittel=Elevations and Distances in the United States|utgiver=United States Geological Survey|språk=engelsk|besøksdato=13. januar 2019|dato=2001|arkiv-dato=2013-11-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131109183109/http://egsc.usgs.gov/isb//pubs/booklets/elvadist/elvadist.html|url-status=død}}</ref> Sør-Dakota grenser til Nord-Dakota i nord, Minnesota i øst, Iowa i sørøst, Nebraska i sør, Wyoming i vest og Montana i nordvest. USAs geografiske sentrum ligger 27&nbsp;km vest for Castle Rock i [[Butte County (Sør-Dakota)|Butte County]].<ref name="USGS" /> [[Nord-Amerika]]s [[utilgjengelighetspol]] ligger mellom [[Allen (Sør-Dakota)|Allen]] og [[Kyle (Sør-Dakota)|Kyle]], 1&nbsp;648&nbsp;km fra nærmeste kyst.<ref name="PIA">{{Kilde artikkel |forfatter=Garcia-Castellanos, Daniel og Lombardo, Umberto |utgivelsesår=2007 |tittel=Poles of Inaccessibility: A Calculation Algorithm for the Remotest Places on Earth |publikasjon=Scottish Geographical Journal |nummer=3 |side=227–233 |språk=engelsk |url=http://cuba.ija.csic.es/~danielgc/papers/Garcia-Castellanos,%20Lombardo,%202007,%20SGJ.pdf |url-status=død |arkivurl=https://www.webcitation.org/6QiP1WSa7?url=http://cuba.ija.csic.es/~danielgc/papers/Garcia-Castellanos%2C%20Lombardo%2C%202007%2C%20SGJ.pdf |arkivdato=2014-06-30 }}</ref>

Missouri er delstatens største og lengste elv. Blant andre større elver i Sør-Dakota er [[Cheyenne (elv)|Cheyenne]], [[James (Dakota)|James]], [[Big Sioux (elv)|Big Sioux]] og [[White River (Sør-Dakota)|White River]]. Det østlige Sør-Dakota har mange naturlige innsjøer, hvorav de fleste ble dannet under perioder med [[isbre|bredannelser]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.npwrc.usgs.gov/resource/wetlands/eastwet/overview.htm |tittel=Eastern South Dakota Wetlands |utgiver=United States Geological Survey |besøksdato=16. april 2014 |språk=engelsk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090511195621/http://www.npwrc.usgs.gov/resource/wetlands/eastwet/overview.htm |arkivdato=2009-05-11 }}</ref> I tillegg danner oppdemninger av Missouri fire større reservoarer: [[Oahesjøen]] (av [[Oahedemningen]]), [[Sharpesjøen]] (av [[Big Bend-demningen]]), [[Francis Case-sjøen]] (av [[Fort Randall-demningen]]) og [[Lewis og Clark-sjøen]] (av [[Gavins Point-demningen]]).

=== Landskap og geologi ===
Generelt kan Sør-Dakota deles inn i tre landskap: Det østlige Sør-Dakota, det vestlige Sør-Dakota og Black Hills.<ref>[[#Thompson|Thompson (2009)]], s. 14.</ref> Skillet mellom øst og vest går ved elven Missouri. Topografien i Black Hills, som lenge ble holdt for å være hellig av indianerne, er så forskjellig fra resten av det vestlige Sør-Dakota at området ofte regnes for seg selv. Når Black Hills regnes sammen med resten av det vestlige Sør-Dakota, kalles de to landskapene vest og øst for Missouri ofte for «West River» og «East River».<ref name="Hasselstrom 2-4" /><ref name="Johnson" />

[[Fil:Badlands panorama1.jpg|thumb|Fra [[Badlands nasjonalpark]].]]

Det østlige Sør-Dakota har generelt mer nedbør og lavereliggende terreng enn den vestlige delen av delstaten. Noen mindre og egenartede landskap innenfor dette området er Coteau des Prairies, Dissected Till Plains og James River Valley. Coteau des Prairies er et [[høyslette|platå]] som avgrenses i øst av dalføret langs elven [[Minnesota (elv)|Minnesota]] og i vest av nedbørsfeltet til elven [[James (Dakota)|James]] (også kalt Dakota).<ref>[[#Thompson|Thompson (2009)]], s. 17–18.</ref> Nedbørsfeltet til elven James er for det meste et lavtliggende, flatt og sterkt [[erosjon|erodert]] landskap som krysser delstaten fra nord til sør.<ref>[[#Schell|Schell (2004)]], s. 4–6.</ref> Dissected Till Plains er et landskap med rolige åser og svært fruktbart jordsmonn som dekker store deler av nabostatene Iowa og Nebraska, og strekker seg inn i den sørøstligste delen av Sør-Dakota. Over det meste av det østlige Sør-Dakota finnes løsmasser som ble avsatt i løpet av [[pleistocen]]tiden. Dette er de yngste berg- og sedimentlagene i delstaten, dannet av en rekke istider med bredannelser, som ellers har etterlatt seg mange [[morene]]r.<ref name="Jarrett">{{Kilde www|url=http://www3.northern.edu/natsource/EARTH/Geolog1.htm|forfatter=Jarrett, Martin J.|år=1994|tittel=The geology of South Dakota|serie=Undervisningsmateriale utarbeidet av South Dakota Geological Survey|utgiver=Northern State University|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180818214614/http://www3.northern.edu/natsource/EARTH/Geolog1.htm|arkivdato=18. august 2018}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.sdgs.usd.edu/geologyofsd/pleistocene.html|tittel=Pleistocene Deposits|utgiver=South Dakota Department of Environment & Natural Resources|besøksdato=13. januar 2019|språk=engelsk}}</ref>

De store slettene dekker mesteparten av det vestlige Sør-Dakota. Vest for elven Missouri blir landskapet mer ulendt og tørrere med bratte åser, sletter, [[ravine]]r og små [[Mesa (fjellformasjon)|platåfjell]], såkalte butter.<ref>[[#Schell|Schell (2004)]], s. 6.</ref> I sør, øst for Black Hills, ligger [[Badlands nasjonalpark|Badlands]] med skarpt eroderte platåfjell, [[pinakkel|pinnakler]] og spir, blandet med en stor blandingsgressprærie. Geologien i dette området er skapt av erosjon fra Black Hills, en stor, grunn sjø som en gang dekket området, og [[vulkan]]sk materiale.<ref name="Jarrett" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.sdgs.usd.edu/geologyofsd/mesozoic.html|tittel=Mesozoic Formations|utgiver=South Dakota Department of Environment & Natural Resources|besøksdato=13. januar 2019|språk=engelsk}}</ref>

[[Fil:Harney Peak 4.jpg|thumb|left|Black Elk Peak i Black Hills.]]

Black Hills ligger sørvest i Sør-Dakota og strekker seg inn i nabostaten Wyoming. Denne forholdsvis lave fjellkjeden dekker et område på 16&nbsp;000&nbsp;km² med fjell som stiger med mellom 600 og 1&nbsp;200&nbsp;m. Det høyeste fjellet i Black Hills er [[Black Elk Peak]] (2&nbsp;207&nbsp;moh.), som er det høyeste punktet i Sør-Dakota og det høyeste i USA øst for [[Rocky Mountains]].<ref name="USGS" /> De indre delene av Black Hills ble dannet allerede i [[prekambrium]], noe som gjør dem til de eldste berglagene i delstaten.<ref name="Jarrett" /> De ytre delene ble dannet i [[paleozoikum|paleozoisk tid]]. I dette området finnes bergarter som [[kalkstein]], som ble avsatt her mens området lå ved randen av en oldtidsinnsjø.<ref>{{Kilde www|url=http://www.sdgs.usd.edu/geologyofsd/paleozoic.html|tittel=Paleozoic Formations|utgiver=South Dakota Department of Environment & Natural Resources|besøksdato=13. januar 2019|språk=engelsk}}</ref>

=== Økologi ===
[[Fil:Thunder butte SD.jpg|thumb|Et lite platåfjell, en såkalt butte, omgitt av udyrket prærielandskap i Sør-Dakota.]]

Det [[biom]]et som dekker det meste av Sør-Dakota, unntatt Black Hills, er [[steppe|temperert steppe]], kalt [[prærien]]. Gress og nyttevekster dekker det meste av dette området, men [[Lauvfellende|løvfellende trær]] som [[Poppelslekten|popler]], [[Almeslekta|almer]] og [[Vierslekten|piletrær]] er vanlige langs elver og som vindfang.<ref>{{Kilde www|url=http://www3.northern.edu/natsource/flora1.htm|tittel=South Dakota Flora|serie=Undervisningsmateriale|utgiver=Northern State University|besøksdato=13. januar 2019|arkiv-dato=2007-10-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071001164057/http://www.northern.edu/natsource/flora1.htm|url-status=død}}</ref> Noen utbredte pattedyr i dette området er [[amerikansk bison|bison]], [[hjortedyr]], [[gaffelbukk]], [[prærieulv]] og [[præriehunder]].<ref name="fauna">{{Kilde www|url=http://www3.northern.edu/natsource/fauna1.htm|tittel=South Dakota Fauna|serie=Undervisningsmateriale|utgiver=Northern State University|besøksdato=13. januar 2019|arkiv-dato=2007-10-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071015051320/http://northern.edu/natsource/fauna1.htm|url-status=død}}</ref> [[Fasan]]en, som også er den offisielle delstatsfuglen, har tilpasset seg godt etter å ha blitt innført fra [[Kina]].<ref>{{Kilde www|url=http://www3.northern.edu/natsource/BIRDS/Ringne1.htm|tittel=Ring-necked pheasant|serie=Undervisningsmateriale|forfatter=Anderson, Mary|år=1995|utgiver=Northern State University|besøksdato=13. januar 2019|arkiv-dato=2007-10-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071015051301/http://northern.edu/natsource/BIRDS/Ringne1.htm|url-status=død}}</ref> I delstaten finnes det også voksende bestander av [[hvithodehavørn]], især langs elven Missouri. I elver og innsjøer på prærien finnes det bestander av [[gjørs]], [[Karpefamilien|karpe]], [[gjedder|gjedde]], [[abbor]] og andre fiskeslag.<ref name="fauna" /> I Missouri lever også en forhistorisk [[stør]].<ref>{{Kilde www|url=http://www3.northern.edu/natsource/ENDANG1/Paddle1.htm|tittel=Paddlefish|serie=Undervisningsmateriale|forfatter=Stone, Clifton|utgiver=Northern State University|besøksdato=13. januar 2019|arkiv-dato=2007-10-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071015051309/http://northern.edu/natsource/ENDANG1/Paddle1.htm|url-status=død}}</ref>

Ettersom Black Hills har et høyereliggende terreng og større nedbør, er økologien der vesensforskjellig fra prærien. Fjellene er dekket av tett [[Furuslekten|furuskog]], som [[gullfuru]], [[vrifuru]] og [[Granslekten|grantrær]].<ref name="Thompson 31">[[#Thompson|Thompson (2009)]], s. 31.</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Piva, Ronald J., Haugan, Douglas; Josten, Gregory J. og Brand, Gary J.|år=2007|tittel=South Dakota’s Forest Resources in 2005|serie=Forest Service Resource Bulletin|bind=5|utgiver=United States Department of Agriculture|url=https://www.nrs.fs.fed.us/pubs/rb/rb_nrs005.pdf|språk=engelsk|besøksdato=2019-01-14|arkiv-dato=2017-05-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170525210411/https://www.nrs.fs.fed.us/pubs/rb/rb_nrs005.pdf|url-status=yes}}</ref> I Black Hills finnes pattedyr som hjort, [[wapiti]], [[tykkhornsau]], [[snøgeit]], [[mårfamilien|amerikansk mår]] og [[puma]], mens bekkene og innsjøene er habitat for flere [[ørret]]slag.<ref name="Thompson 31" />

=== Klima ===
[[Fil:South Dakota Köppen.svg|thumb|Kart over Sør-Dakota etter [[Köppens klimaklassifisering]].]]

Sør-Dakota har et typisk [[innlandsklima]] med fire forskjellige årstider, som spenner fra kalde, tørre vintre til varme, halvfuktige somre. Om sommeren er den normale maksimaltemperaturen ofte opptil 32&nbsp;°C, men kjøles ned til rundt 16&nbsp;°C om natten. Det er ikke uvanlig med svært varme perioder om sommeren med temperaturer på over 38&nbsp;°C flere ganger i året.<ref name="climate">{{Kilde www|url=http://www5.ncdc.noaa.gov/climatenormals/clim60/states/Clim_SD_01.pdf|url-status=død|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080624205247/http://www5.ncdc.noaa.gov/climatenormals/clim60/states/Clim_SD_01.pdf|arkivdato=24. juni 2008|tittel=Climate of South Dakota|utgiver=National Climatic Data Center|språk=engelsk}}</ref> Vintrene er kalde, og den normale maksimaltemperaturen i januar ligger under frysepunktet, mens minimumstemperaturen ligger under −12&nbsp;°C over det meste av delstaten. Den høyeste temperaturen som er målt, er 49&nbsp;°C i Usta i [[Perkins County (Sør-Dakota)|Perkins County]] den 15. juli 2006,<ref>{{Kilde www|url=https://usatoday30.usatoday.com/weather/wheat7.htm|tittel=Each state's high temperature record|verk=USA Today|dato=1. november 2007|språk=engelsk|besøksdato=14. januar 2019}}</ref> og den laveste er −50&nbsp;°C i McIntosh i [[Corson County]] den 17. februar 1936.<ref>{{Kilde www|url=https://usatoday30.usatoday.com/weather/wcstates.htm|tittel=Each state's low temperature record|verk=USA Today|dato=10. februar 2011|språk=engelsk|besøksdato=14. januar 2019|arkiv-dato=2018-10-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181008143333/https://usatoday30.usatoday.com/weather/wcstates.htm|url-status=død}}</ref>

Den normale årsnedbøren varierer fra 380&nbsp;mm i det halvtørre klimaet i nordvest til 640&nbsp;mm i det halvfuktige klimaet i sørøst.<ref name="climate" /> Den største årsnedbøren finnes i et lite område rundt Lead i Black Hills, hvor nedbørsnormalen er 760&nbsp;mm i året.<ref>{{Kilde www|url=http://climate.sdstate.edu/archives/data/pptnormals.shtm|url-status=død|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120417160056/http://climate.sdstate.edu/archives/data/pptnormals.shtm|arkivdato=17. april 2012|tittel=Precipitation Normals (1971–2000)|utgiver=South Dakota State University|språk=engelsk}}</ref>

Sommeren bringer ofte med seg kraftig [[tordenvær]] med haglbyger. Den østlige delen av delstaten regnes til det mest utsatte [[tornado]]området i USA, den såkalte Tornado Alley,<ref>{{Kilde www|url=https://www.ncdc.noaa.gov/climate-information/extreme-events/us-tornado-climatology/tornado-alley|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20181113213336/https://www.ncdc.noaa.gov/climate-information/extreme-events/us-tornado-climatology/tornado-alley|arkivdato=13. november 2018|tittel=Tornado Alley|utgiver=National Oceanic and Atmospheric Administration|språk=engelsk}}</ref> og Sør-Dakota opplever i gjennomsnitt 30 tornadoer hvert år.<ref>{{Kilde www|url=|url-status=død|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080710110021/https://www.ncdc.noaa.gov/img/climate/research/tornado/small/avgt5304.gif|arkivdato=10. juli 2008|tittel=Annual Average Number of Tornadoes, 1953–2004|utgiver=National Climatic Data Center|språk=engelsk}}</ref> Om vinteren opplever delstaten ofte kraftige snøstormer eller underkjølt regn.

=== Verneområder ===
[[Fil:Dean Franklin - 06.04.03 Mount Rushmore Monument (by-sa).jpg|thumb|[[Mount Rushmore]] i Black Hills. {{Byline|Dean Franklin}}]]

Sør-Dakota har flere steder som er administrert av [[National Park Service|nasjonalparkvesenet]]. Det finnes to nasjonalparker, som begge ligger sørvest i delstaten. [[Wind Cave nasjonalpark]], opprettet i 1903 i Black Hills, har et stort grottesystem med spektakulære [[kalsitt]]formasjoner, i tillegg til et stort prærieområde med en av de siste viltlevende bisonstammene i USA.<ref name="NPS">{{Kilde www|url=https://www.nps.gov/state/sd/index.htm|tittel=South Dakota|utgiver=National Park Service|besøksdato=14. januar 2019|språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://rapidcityjournal.com/news/local/communities/hot-springs/community/saving-the-bison-may-have-saved-wind-cave-park/article_5cdb8bda-0365-11e3-9a3e-001a4bcf887a.html|forfatter=Nettinga, Curt|dato=13. august 2013|tittel=Saving the bison may have saved Wind Cave Park|verk=Rapid City Journal|besøksdato=14. januar 2019|språk=engelsk}}</ref> [[Badlands nasjonalpark]] ble opprettet i 1978. Her finnes et erodert, fargerikt landskap omgitt av halvtørre gressletter. [[Mount Rushmore]] ble et nasjonalt minnesmerke i 1925. Granittskulpturene av fire av [[USAs presidenter]] ble hugget ut i fjellsiden av skulptøren [[Gutzon Borglum]].<ref name="NPS" />

Et annet sted med status som nasjonalt minnesmerke under nasjonalparkvesenet, er Jewel Cave i Black Hills, som med sine 332,4&nbsp;km med kartlagte passasjer er verdens tredje lengste grotte. Turstien som følger ruten til [[Lewis og Clarks ekspedisjon]], krysser også Sør-Dakota. Vest i Sør-Dakota står en utrangert [[rakettsilo]] og et rakettkontrollområde til minne om [[atomvåpenkappløp]]et under [[den kalde krigen]]. Mot grensen til Nebraska er det opparbeidede friluftsområder langs elven Missouri, som også er administrert av nasjonalparkvesenet.<ref name="NPS" /> [[Crazy Horse minnesmerke|Minnesmerket over Crazy Horse]] er en stor granittskulptur i nærheten av Mount Rushmore som bygges med private bidrag. Ved Hot Springs i Black Hills finnes et utgravingsfelt med et av verdens største funn av [[mammuter|mammutrester]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.mammothsite.org/|tittel=Mammouth Site & Museum|besøksdato=14. januar 2019|språk=engelsk}}</ref>

== Demografi ==
{{Befolkningsutviklingstabell
| 1860 | 4837
| 1870 | 11776
| 1880 | 98268
| 1890 | 348600
| 1900 | 401570
| 1910 | 583888
| 1920 | 636547
| 1930 | 692849
| 1940 | 642961
| 1950 | 652740
| 1960 | 680514
| 1970 | 665507
| 1980 | 690768
| 1990 | 696004
| 2000 | 754844
| 2010 | 814180
| 2020 | 886667
|skillelinjer = av
|kilde = United States Census Bureau
}}
[[Fil:South Dakota population map.png|thumb|left|Befolkningstetthet i Sør-Dakota.]]

Den 1. juli 2018 ble folketallet i Sør-Dakota anslått til å være 882&nbsp;235, en økning på 8,4 % siden folketellingen i 2010.<ref name="census">{{Kilde www|url=https://www.census.gov/quickfacts/SD|tittel=State & County QuickFacts. South Dakota|utgiver=United States Census Bureau|besøksdato=20. september 2019|språk=engelsk}}</ref> Av USAs 50 delstater er Sør-Dakota den 46. største i folketall og den 46. tettest befolkede. De tettest befolkede områdene finnes lengst vest og øst i delstaten, de tynnest befolkede i nordvest. De største befolkningssentrene er [[Sioux Falls]] med 181&nbsp;883 innbyggere i selve byen og 265&nbsp;653 i hele storbyområdet i 2018, og [[Rapid City]] med 75&nbsp;443 innbyggere i selve byen og 148&nbsp;749 i hele storbyområdet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.census.gov/programs-surveys/popest/data/tables.2018.html|tittel=Population and Housing Unit Estimates Tables|utgiver=United States Census Bureau|besøksdato=20. september 2019|språk=engelsk}}</ref>

Sør-Dakota har fødselsoverskudd. I 2017 hadde Sør-Dakota et [[samlet fruktbarhetstall]] på 2,2 barn per kvinne, det høyeste blant alle amerikanske delstater.<ref name="CDC">{{Kilde artikkel|forfatter=Martin, Joyce A. m.fl.|år=2018|tittel=Births: Final Data for 2017|publikasjon=National Vital Statistics Reports|bind=67|nummer=8|side=21–23|utgiver=Centers for Disease Control and Prevention|url=https://www.cdc.gov/nchs/data/nvsr/nvsr67/nvsr67_08-508.pdf|språk=engelsk}}</ref>

Ved folketellingen i 2010 var 65,5 % av befolkningen født i Sør-Dakota, 32 % var født på annet amerikansk territorium eller i utlandet av amerikanske foreldre, mens 2,3 % var født i utlandet. 24 % av delstatens befolkning var under 18 år, mens 14,3 % var 65 år eller eldre.<ref name="demographic">{{Kilde www|url=http://factfinder2.census.gov/faces/tableservices/jsf/pages/productview.xhtml?src=bkmk|tittel=Profile of General Population and Housing Characteristics: 2010. 2010 Demographic Profile Data|utgiver=United States Census Bureau|besøksdato=30. juni 2014|språk=engelsk|dato=2010}}</ref>

I perioden 2013–2017 bestod anslagsvis 63,7 % av delstatens husholdninger av familier, hvorav 27,9 % hadde barn under 18 år. De fleste familier, om lag halvparten av alle husholdninger, var ektepar med eller uten barn under 18 år. Noe over en tredjedel av alle husholdninger bestod av enslige.<ref name="ACS">{{Kilde www|url=http://factfinder2.census.gov/faces/tableservices/jsf/pages/productview.xhtml?pid=ACS_17_5YR_DP02|tittel=Selected Social Characteristics in the United States, 2013–2017 American Community Survey 5-Year Estimates: South Dakota|utgiver=United States Census Bureau|besøksdato=28. september 2019|språk=engelsk}}</ref>

Befolkningstyngdepunktet i Sør-Dakota ligger i landsbyen Gann Valley i [[Buffalo County (Sør-Dakota)|Buffalo County]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.census.gov/geo/www/cenpop/statecenters.txt|tittel=Population and Population Centers by State: 2000|utgiver=United States Census Bureau|besøksdato=12. november 2012|språk=engelsk}}</ref>

=== Etniske grupper og språk ===
{{se også|Norskamerikanere i Dakota}}

Av befolkningen på 882&nbsp;235 den 1. juli 2018 var 84,4 % hvite (81,4 % unntatt [[Latin-Amerika|latinamerikanere]]), 9 % indianere, 2,4 % svarte eller [[afroamerikanere]] og 1,7 % [[asia]]ter. 0,1 % hadde en annen etnisitet, mens 2,1 % hadde blandet etnisitet. Latinamerikanere utgjorde 4,1 % av befolkningen.<ref name="census" /> I 2017 tilhørte 29 % av alle fødende i Sør-Dakota etniske minoriteter.<ref name="CDC" />

I perioden 2013–2017 var anslagsvis 38,4 % av Sør-Dakotas befolkning av i hovedsak tysk avstamning. Tilsvarende var 13,8 % av norsk, 10,4 % av irsk, 5,7 % av engelsk, og 4,5 % av nederlandsk avstamning.<ref name="ACS" /> De tyskættede er den største gruppen i mesteparten av delstaten, særlig i øst. De nedstammer for en stor del fra [[volgatyskere]].<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Pfeiffer, John Edward|år=1970|tittel=The German-Russians and Their Immigration to South Dakota|publikasjon=South Dakota Historical Collections|bind=35|side=303–321|språk=engelsk}}</ref><ref name="Ostergren">{{Kilde artikkel|forfatter=Ostergren, Robert C.|år=1983|tittel=European Settlement and Ethnicity Patterns on the Agricultural Frontiers of South Dakota|publikasjon=South Dakota History|bind=13|nummer=1|side=66–79|språk=engelsk|url=https://www.sdhspress.com/journal/south-dakota-history-13-1/european-settlement-and-ethnicity-patterns-on-the-agricultural-frontiers-of-south-dakota/vol-13-no-1-and-no-2-european-settlement-and-ethnicity-patterns-on-the-agricultural-frontiers-of-south-dakota.pdf}}</ref> Det er også en stor skandinaviskættet befolkning i noen fylker. Sør-Dakota er den delstaten med tredje størst andel både skandinaviskamerikanere og norskamerikanere i befolkningen, etter Nord-Dakota og Minnesota.<ref>{{Kilde www|url=http://www.usa.com/rank/us--norwegian-as-first-ancestry-population-percentage--state-rank.htm?hl=SD&hlst=SD&yr=9000|tittel=U.S. Norwegian as First Ancestry Population Percentage State Rank (ASC 2010–2014)|utgiver=USA.com|språk=engelsk|besøksdato=28. september 2019}}</ref>

[[Fil:National-atlas-indian-reservations-south-dakota.gif|thumb|Indianerreservatene i Sør-Dakota er markert i rosa.]]

Indianere, i første rekke [[sioux]]stammene [[lakota]], dakota og nakota, er den største etniske gruppen i flere fylker og utgjør 20 % av befolkningen vest i delstaten. Sør-Dakota er den delstaten med tredje størst andel av indianere, etter [[Alaska]] og [[New Mexico]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.census.gov/population/estimates/state/rank/aiea.txt|tittel=States Ranked by American Indian and Alaska Native Population, July 1, 1999|utgiver=United States Census Bureau|dato=30. august 2000|besøksdato=30. juni 2014|språk=engelsk}}</ref> Fem av fylkene i delstaten ligger i sin helhet innenfor indianerreservater.<ref>{{Kilde www|url=http://www.travelsd.com/newsroom/pressreleases/uniquelysd.asp?id=356|url-status=død|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20081210034323/http://www.travelsd.com/newsroom/pressreleases/uniquelysd.asp?id=356|arkivdato=10. desember 2008|tittel=Press Releases – Uniquely South Dakota|utgiver=South Dakota Department of Tourism|språk=engelsk}}</ref> Reservatene ligger spredt og er svært mye mindre enn det opprinnelige Siouxreservatet, som ble opprettet av myndighetene i 1868, og som den gangen innbefattet hele det vestlige Sør-Dakota. Reservatene er avsidesliggende og mangler naturgitte forutsetninger for næringsutvikling, noe som gjør at levestandarden i mange av reservatene er blant de laveste i hele USA.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Anderson, Terry L. og Parker, Dominic P.|år=2008|tittel=Sovereignty, Credible Commitments, and Economic Prosperity on American Indian Reservations|publikasjon=The Journal of Law and Economics|bind=51|nummer=4|side=641–666|språk=engelsk|doi=10.1086/590205}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://rapidcityjournal.com/news/article_eda45bae-040a-11e0-92aa-001cc4c03286.html|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170914081714/http://rapidcityjournal.com/news/article_eda45bae-040a-11e0-92aa-001cc4c03286.html|arkivdato=14. september 2017|forfatter=Garrigan, Mary|tittel=Ziebach County still poorest in America|verk=The Rapid City Journal|dato=10. desember 2010|språk=engelsk}}</ref> Så sent som i 1995 manglet 58 % av husstandene i [[Pine Ridge (indianerreservat)|Pine Ridge-reservatet]] telefon.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fhwa.dot.gov/planning/economic_development/technical_and_analytical/pineridge.cfm|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170914125658/https://www.fhwa.dot.gov/planning/economic_development/technical_and_analytical/pineridge.cfm|arkivdato=14. september 2017|tittel=Transportation Investments and Tourism Development at the Pine Ridge Indian Reservation|utgiver=Federal Highway Administration|år=2003|språk=engelsk}}</ref> I 2002 var arbeidsledigheten i Fort Thompson i Crow Creek-reservatet 70 %, og 21 % av husstandene hadde ikke innlagt vann eller grunnleggende kjøkkenfasiliteter.<ref>{{Kilde www|url=http://news.minnesota.publicradio.org/features/200210/02_hetlandc_census-m/|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180809122011/http://news.minnesota.publicradio.org/features/200210/02_hetlandc_census-m/|arkivdato=9. august 2018|forfatter=Hetland, Cara|dato=1. oktober 2002|tittel=South Dakota has nation's poorest county|utgiver=Minnesota Public Radio|språk=engelsk}}</ref> Skadelig bruk av rusmidler er langt mer utbredt enn i befolkningen ellers.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Davis, Melinda M. m.fl.|år=2016|tittel=Disparities in Alcohol, Drug Use, and Mental Health Condition Prevalence and Access to Care in Rural, Isolated, and Reservation Areas: Findings From the South Dakota Health Survey|publikasjon=The Journal of Rural Health|bind=32|nummer=3|side=287–302|doi=10.1111/jrh.12157|språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Ponicki, William R. m.fl.|år=2018|tittel=Spatial Epidemiology of Alcohol- and Drug-Related Health Problems Among Northern Plains American Indians: Nebraska and South Dakota, 2007 to 2012|publikasjon=Alcoholism: Clinical and Experimental Research|bind=42|nummer=3|side=578–588|doi=10.1111/acer.13580|språk=engelsk}}</ref>

I 2010 hadde over 93 % av befolkningen over 5 år engelsk som hjemmespråk. Mellom 2000 og 2010 ble tysk passert av spansk som det nest mest brukte hjemmespråket, som følge av latinamerikansk innvandring. I 2010 hadde rundt 2 % spansk, 1,4 % [[siouxspråk]] og 1,4 % tysk som hjemmespråk.<ref>{{Kilde www|url=http://www.mla.org/cgi-shl/docstudio/docs.pl?map_data_results|url-status=død|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20130815140430/http://www.mla.org/cgi-shl/docstudio/docs.pl?map_data_results|arkivdato=15. august 2013|tittel=Most Spoken Languages in South Dakota: Compare 2000 and 2010|utgiver=Modern Language Association|språk=engelsk}}</ref> De skandinaviskættede er for lengst språklig assimilert. Et svært lite antall snakker fortsatt norsk som hjemmespråk, og samtlige av disse er eldre mennesker. Det er samlet et talespråkkorpus av norsktalende i Midtvesten, deriblant fra Sør-Dakota, og påvist stor likhet i uttale og ordforråd dem imellom.<ref>{{Kilde www|url=http://www.tekstlab.uio.no/norskiamerika/index.html|tittel=Norsk i Amerika|utgiver=Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo|besøksdato=19. januar 2019}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.hf.uio.no/iln/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2014/norsk-dialekt-midtvesten.html|tittel=Norsk er en dialekt i Midtvesten|forfatter=Kildahl, Mari|dato=10. juli 2014|utgiver=Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo|besøksdato=19. januar 2019}}</ref>

=== Religion ===
[[Fil:East Side Lutheran Church Sioux Falls 2.JPG|thumb|East Side Lutheran Church i Sioux Falls.]]

De fleste i Sør-Dakota oppgir å ha en gudstro, og nesten alle som bekjenner seg til en religion, er kristne.<ref>{{Kilde www|url=http://www.pewforum.org/religious-landscape-study/state/south-dakota/|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20190115023614/http://www.pewforum.org/religious-landscape-study/state/south-dakota/|arkivdato=15. januar 2019|tittel=South Dakota|serie=Religious Landscape Study|utgiver=Pew Research Center|språk=engelsk}}</ref> I 2010 mente flest av disse, 196&nbsp;001 personer, å tilhøre hovedretningen innen amerikansk protestantisme, etterfulgt av [[katolisisme]] og [[Evangelikalisme|evangelikalsk protestantisme]], mens 337&nbsp;348 personer ikke tilhørte noen bestemt trosretning. De største kirkesamfunnene var [[Den katolske kirke]] med 148&nbsp;883 medlemmer, [[Evangelical Lutheran Church in America|Den evangelisk-lutherske kirke i Amerika]] med 112&nbsp;649, [[United Methodist Church|Metodistkirken]] med 36&nbsp;020 og [[Missourisynoden]] med 30&nbsp;487 medlemmer. Det er bare et lite antall som tilhører ikke-kristne trossamfunn.<ref>{{Kilde www|url=http://www.thearda.com/rcms2010/r/s/46/rcms2010_46_state_adh_2010.asp|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180416200527/http://www.thearda.com/rcms2010/r/s/46/rcms2010_46_state_adh_2010.asp|arkivdato=16. april 2018|tittel=State Membership Report: South Dakota|utgiver=Association of Religion Data Archives|språk=engelsk}}</ref>

Det er en viss sammenheng mellom etniske grupper og religiøs tilknytning, men de skiller seg ikke lenger fra hverandre med bruk av forskjellige kirkespråk. Både protestanter og katolikker er sterkt representert i den store, tyskættede delen av befolkningen. Noen av de første tyskerne som kom til Dakota-territoret, var [[mennonitter]] og [[hutteritter]], som begge var protestantisk-[[anabaptister|anabaptistiske]] minoriteter som flyktet fra forfølgelse i [[Det russiske keiserdømmet|Tsar-Russland]] i 1870-årene.<ref name="Ostergren" /><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Richter, Anthony H.|år=1991|tittel=A Heritage of Faith: Religion and the German Settlers of South Dakota|publikasjon=South Dakota History|bind=21|nummer=2|side=155–172|språk=engelsk|url=https://www.sdhspress.com/journal/south-dakota-history-21-2/a-heritage-of-faith-religion-and-the-german-settlers-of-south-dakota/vol-21-no-2-a-heritage-of-faith.pdf}}</ref> Sør-Dakota har fortsatt USAs største gruppe av hutteritter.<ref>{{Kilde www|url=http://www.minneapolisfed.org/publications_papers/pub_display.cfm?id=1409&|tittel=Color them plain but successful|forfatter=Cobb, Kathy|verk=fedgazette|utgiver=The Federal Reserve Bank of Minneapolis|dato=1. januar 2006|besøksdato=30. juni 2014|språk=engelsk|url-status=yes}}</ref> De skandinaviskættede er for det meste protestanter. Opprinnelig etablerte de mange egne kirkesamfunn. De fleste forble små, og særlig blant nordmennene var det mange splittelser. Mange stod opprinnelig i en [[haugianisme|haugiansk]], lavkirkelig tradisjon i [[Eielsen Synod|Eielsen]]- og [[Hauge Synod|Haugesynodene]]. Allerede tidlig på 1900-tallet begynte nordmenn å slutte seg til større kirkesamfunn som følge av språklig assimilering.<ref name="Ostergren" /> Noen gamle, norske kirkebygninger og gravlunder er vernet som kulturminner.

=== Sentralisering ===
Store deler av landsbygda i Sør-Dakota opplever befolkningsnedgang. Mønsteret er det samme i de andre delstatene på De store slettene. Dette har blitt kalt «flukten fra landsbygda». Familiejordbruket har gått tilbake, og ungdom har flyttet inn til byene for å søke annet arbeid. Mellom 1990 og 2000 var det befolkningsnedgang i 30 fylker i Sør-Dakota; i ni av dem var nedgangen på over 10 %, og i [[Harding County (Sør-Dakota)|Harding County]], lengst nordvest i delstaten, så mye som 19 %.<ref name="Brooks">{{Kilde bok|url=https://openprairie.sdstate.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1756&context=agexperimentsta_bulletins|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20190120015736/https://openprairie.sdstate.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1756&context=agexperimentsta_bulletins|arkivdato=20. januar 2019|tittel=South Dakota State and County Demographic Profiles|forfatter=Brooks, Trevor, McCurry, Mike og Hess, Donna|år=2008|utgiver=South Dakota State University|språk=engelsk|side=1–4}}</ref><ref name="Odriscoll">{{Kilde www|url=https://usatoday30.usatoday.com/news/nation/census/sd.htm|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170525213230/https://usatoday30.usatoday.com/news/nation/census/sd.htm|arkivdato=25. mai 2017|forfatter=O'Driscoll, Patrick|dato=12. mars 2001|tittel=Sioux Falls powers South Dakota growth|verk=USA Today|språk=engelsk}}</ref> Lave fødselstall og netto fraflytting gjør at disse fylkene har en aldrende befolkning. I 24 fylker er minst 20 % av befolkningen over 65 år.<ref name="Brooks" />

Ikke hele delstaten opplever befolkningsnedgang. Delstatens største by, Sioux Falls, vokste med 23 % mellom 1990 og 2000. Det var også befolkningsvekst i de store fylkene langs hovedveien [[Interstate 29]], deriblant [[Lincoln County (Sør-Dakota)|Lincoln County]], i Black Hills og i mange indianerreservater. Veksten i disse områdene har kompensert for nedgangen i resten av delstaten.<ref name="Brooks" /><ref name="Odriscoll" /> Sør-Dakotas samlede befolkning vokser jevnt, men saktere enn landsgjennomsnittet.<ref name="Brooks" />

== Historie ==
=== Fra førkolumbisk tid til europeisk kolonisering ===
[[Fil:Black Hills petroglyphs 1.jpg|thumb|Helleristninger fra forhistorisk tid i Craven Canyon i Black Hills.]]
[[Fil:An Arrikara warrior 0027v.jpg|thumb|[[Karl Bodmer]]s portrett av en [[arikaraene|arikarakriger]] fra 1840-årene.]]

Det har vært menneskelig bosetning i det som nå er Sør-Dakota i flere tusen år. De første innvånerne var [[paleo-indianere]] som levde som [[jegere og sankere]]. De forsvant fra området rundt 5000 år før Kristus. Mellom 500 og 800 år etter Kristus levde et [[nomade]]folk i sentrale og østlige deler av Sør-Dakota. De regnes til de [[førkolumbisk]]e kulturene som kalles «haugbyggere», etter de mange [[gravhaug]]ene som de har etterlatt seg i det amerikanske landskapet.<ref>[[#Schell|Schell (2004)]], s. 15–16.</ref> Midt på 1300-tallet ble hundrevis av menn, kvinner og barn massakrert i Crow Creek ved elven Missouri, noe som senere er avdekket ved arkeologiske utgravninger.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Holm, Tom|år=2002|artikkel=American Indian Warfare: The Cycles of Conflict and the Militarzation of Native North America|side=161|redaktør=Deloria, Philip J. og Salisbury, Neal|tittel=A Companion to American Indian History|forlag=Blackwell|isbn=978-0-631-20975-1}}</ref>

På 1500-tallet hadde [[arikaraene]] slått seg ned over store deler av nedbørsfeltet til elven Missouri.<ref>[[#Schell|Schell (2004)]], s. 16–18 og [[#Hasselstrom|Hasselstrom (1994)]], s. 124.</ref> De første europeerne som kom til området, var franske pelsjegere og oppdagelsesreisende fra slutten av 1600-tallet. Franske kart viser at de besøkte dalføret ved elven [[Big Sioux (elv)|Big Sioux]] flere ganger.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hogan, Edward Patrick og Fouberg, Erin Hogan|år=2001|tittel=The Geography of South Dakota|utgave=3|utgivelsessted=Sioux Falls|utgiver=The Center for Western Studies – Augustana College|isbn=0-931170-79-6|språk=engelsk}}</ref> La Vérendrye-brødrene og deres reisefølge gjorde krav på området på vegne av Frankrike som en del av [[Fransk Louisiana]] i 1743.<ref>[[#Schell|Schell (2004)]], s. 27–29.</ref> Fra 1762 til 1802 var hele området en del av [[Louisiana (Ny-Spania)|Spansk Louisiana (Ny-Spania)]]. Tidlig på 1800-tallet hadde siouxstammene for det meste fortrengt arikaraene som den dominerende indianerstammen i området.<ref>[[#Schell|Schell (2004)]], s. 18–21 og [[#Hasselstrom|Hasselstrom (1994)]], s. 125.</ref>

Ved [[Louisiana-kjøpet]] i 1803 ble det meste av Sør-Dakota kjøpt av USA fra Frankrike. Amerikanerne utrustet [[Lewis og Clarks ekspedisjon]] for å utforske området.<ref>[[#Thompson|Thompson (2009)]], s. 56–57.</ref> I 1817 ble det etablert et amerikansk handelsfaktori for pels ved det som nå er [[Fort Pierre]]. Det ble begynnelsen på den varige amerikanske bosettingen i området. Det amerikanske forsvaret kjøpte Fort Pierre i 1855, men flyttet allerede i 1857 til Fort Randall lengre sør.<ref name="chronology">{{Kilde www|url=http://www.sdhistory.org/soc/soc_hist.htm|url-status=død|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070901170704/http://www.sdhistory.org/soc/soc_hist.htm|arkivdato=1. september 2007|tittel=Chronology of South Dakota History|utgiver=South Dakota Historical Society|språk=engelsk}}</ref> Den amerikanske og europeiske bosettingen økte raskt, og i 1858 inngikk USA en avtale med indianerne om å overta kontrollen over det meste av det østlige Sør-Dakota.<ref>[[#Thompson|Thompson (2009)]], s. 69–71.</ref>

=== Nybyggersamfunnet og indianerkrigene ===
[[Fil:Deadwood13.jpg|thumb|upright|left|Deadwood ble, som mange andre landsbyer i Black Hills, grunnlagt under gullrushet. {{byline|S.J. Morrow (1876)}}]]

To av de største byene i det østlige Sør-Dakota, Sioux Falls og Yankton, ble grunnlagt av eiendomsspekulanter i 1856 og 1859.<ref>[[#Schell|Schell (2004)]], s. 72–73.</ref> I 1861 etablerte de føderale myndighetene [[Dakota]]-territoriet, som omfattet dagens Nord- og Sør-Dakota og deler av Montana og Wyoming. Nybyggere kom raskt til området fra østkysten og Vest- og Nord-Europa,<ref>[[#Schell|Schell (2004)]], s. 168–170.</ref> særlig etter at Yankton ble tilknyttet jernbanenettet østover i 1873.<ref>[[#Schell|Schell (2004)]], s. 113.</ref> Den økonomiske krisen i 1870-årene tvang også mange på østkysten til å søke annet arbeid, og siden mye av jordbruksarealet allerede var i drift, søkte mange vestover som nybyggere.<ref name="Hufstetler og Bedeau 12">{{Kilde bok|forfatter=Hufstetler, Mark og Bedeau, Michael|år=2007|tittel=South Dakota’s Railroads: An Historic Context|utgave=2|andre=Utgitt av South Dakota State Historic Preservation Office|side=12ff|språk=engelsk|url=https://history.sd.gov/preservation/docs/SDRailroad.pdf}}</ref> Sør-Dakota lå på den nordlige ruten for norske utvandrere til USA. De fleste som utvandret før 1890, fulgte denne ruten.<ref>{{Kilde artikkel|url=http://www.aftenposteninnsikt.no/7-juli-og-august-2012/det-norske-amerika|tittel=Det norske Amerika|publikasjon=Aftenposten Innsikt|nummer=7|utgivelsesår=2012|forfatter=Libell, Henrik Pryser og Haugersveen, Thomas}}</ref>

Under en militær ekspedisjon ledet av [[George Armstrong Custer]] i 1874, ble det oppdaget gullforekomster i Black Hills.<ref>[[#Schell|Schell (2004)]], s. 129 og 140–144.</ref> Gullgravere og oppdagelsesreisende begynte å trenge inn i området som var lovet lakotastammen. I en avtale med siouxindianerne av 1868 var hele det vestlige Sør-Dakota forbeholdt et indianerreservat.<ref>[[#Thompson|Thompson (2009)]], s. 90.</ref> Siouxindianerne tillot hverken gruvedrift eller salg av eiendom i Black Hills. Da USA ikke stanset gullgravere eller nybyggere i området, brøt [[Black Hills-krigen]] ut.<ref>[[#Schell|Schell (2004)]], s. 129 og 133–139.</ref> [[Slaget ved Little Bighorn]] er for ettertiden det mest kjente, fordi indianerne under ledelse av høvdingene [[Crazy Horse (indianer)|Crazy Horse]] og [[Sitting Bull]] vant. USA overvant til slutt indianerne, og det store reservatet ble redusert til fem mindre reservater, hvor lakotastammen også ble henvist.<ref name="chronology" /> USAs høyesterett og USAs kongress vedtok i 1980 å utbetale erstatning til lakotastammen for den ulovlige ervervelsen av Black Hills. Tvisten er fortsatt ikke løst, ettersom lakotastammen nektet å motta erstatningen, og i stedet opprettholdt kravet på området.<ref>[[#Thompson|Thompson (2009)]], s. 529.</ref>

Det var hensynet både til en voksende befolkning og til politisk taktikk som førte til at Sør-Dakota ble en egen delstat.<ref>[[#Schell|Schell (2004)]], s. 222.</ref><ref name="Thompson 115">[[#Thompson|Thompson (2009)]], s. 115–116.</ref> I februar 1889 underskrev den avtroppende president [[Grover Cleveland]] et forslag om å dele Dakotaterritoriet og innlemme [[Montana]] og [[Washington]] som delstater innen ni måneder. Republikanerne i Kongressen innså at de sannsynligvis ville tjene på at Dakota ble delt, og holde [[New Mexico]] utenfor unionen, og overså at en stor del av den kommende delstaten Sør-Dakota tilhørte siouxindianerne.<ref name="Richardson">{{Kilde bok|forfatter=Richardson, Heather Cox|år=2011|tittel=Wounded Knee: Party Politics and the Road to an American Massacre|forlag=Basic Books|side=101|isbn=978-0-465-02511-4|språk=engelsk}}</ref> President [[Benjamin Harrison]] underskrev erklæringene som opptok Nord- og Sør-Dakota som delstater i november 1889. Harrison fikk seg forelagt papirene i tilfeldig rekkefølge, dermed visste han ikke hvilket domument som ble underskrevet først. Presidentens ordre ble heller ikke protokollført.<ref name="Thompson 115" /><ref name="Richardson" />

I 1890 ble minst 146 siouxindianere, mange av dem kvinner og barn, drept i [[massakren ved Wounded Knee]] på [[Pine Ridge (indianerreservat)|Pine Ridge-reservatet]]. 31 amerikanske soldater ble også drept i sammenstøtet. Massakren ved Wounded Knee regnes som det siste væpnede sammenstøtet mellom den innfødte lakotanasjonen og USA, og som avslutningen på indianerkrigene.<ref>[[#Schell|Schell (2004)]], s. 304–305.</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Brown, Dee|år=2007|opprinnelsesår=1970|tittel=Begrav mitt hjerte ved Wounded Knee|andre=Oversatt av Erik Gunnes|utgivelsessted=Oslo|forlag=Spartacus|isbn=978-82-430-0414-6}}</ref> Etter 1890 fantes det ikke lenger noe klart grenseland mellom de fremrykkende nybyggerne og indianerne. Historiker [[Frederick Jackson Turner]] mente at dette avsluttet en periode der fremrykningen i grenselandet definerte den amerikanske folkekarakteren.

=== Industrialisering og modernisering ===
[[Fil:Railway and locomotive engineering - a practical journal of railway motive power and rolling stock (1911) (14759235004).jpg|thumb|left|Toget passerer Mobridge ved elven Missouri i Sør-Dakota.]]
[[Fil:South Dakota harvest field-LCCN2008678244.tif|thumb|Innhøsting i Sør-Dakota i 1898.]]
[[Fil:Dust Bowl - Dallas, South Dakota 1936.jpg|thumb|En gård i Sør-Dakota som ble begravet under Dust Bowl i 1936.]]

Fra slutten av 1800-tallet og frem til 1930-årene, da veinettet ikke var konkurransedyktig og ikke hadde helårs bilveier, ble mye av den økonomiske aktiviteten og bosetningen styrt av jernbaneutbyggingen. I denne perioden bygget ulike jernbaneselskaper over 7&nbsp;000&nbsp;km jernbanespor i Sør-Dakota; under 3&nbsp;000&nbsp;km av disse var trafikkert i 2007.<ref name="sddot">{{Kilde www|url=http://www.sddot.com/fpa/railroad/basic.asp|url-status=død|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070313130534/http://www.sddot.com/fpa/railroad/basic.asp|arkivdato=2007-03-13|tittel=Basic Mileage|utgiver=State of South Dakota Office of Railroads|språk=engelsk|besøksdato=2019-09-19}}</ref> Jernbaneselskapene spekulerte i fremtidig inntjening fra godstransport, solgte jord langs jernbanen til nybyggere og etablerte små stasjonsbyer for å tiltrekke seg handel og fungere som trafikale knutepunkt.<ref name="Hufstetler og Bedeau 12" /><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Hofsommer, Don L.|år=2003|tittel=Boosterism and Townsite Development Along the Minneapolis & St. Louis Railroad in South Dakota|publikasjon=Journal of the West|bind=42|nummer=4|side=8–16|språk=engelsk|issn=0022-5169}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Hofsommer, Don L.|år=2003|tittel=A Promise Broken: LeBeau and the Railroad|publikasjon=South Dakota History|bind=33|nummer=1|side=1–17|språk=engelsk|url=https://www.sdhspress.com/journal/south-dakota-history-33-1/a-promise-broken-lebeau-and-the-railroad/vol-33-no-1-a-promise-broken.pdf}}</ref> Jernbanetelegrafen og postgangen var også viktig.<ref name="Hufstetler og Bedeau 12" /> Det var for det meste godstrafikk på jernbanen. Etter at den store innvandringen fra Europa avtok, ble passasjertrafikken enda mindre i omfang og lønnsomhet. I 1969 opphørte den siste regulære passasjertrafikken på jernbanen i delstaten.<ref name="Hufstetler og Bedeau 21">{{Kilde bok|forfatter=Hufstetler, Mark og Bedeau, Michael|år=2007|tittel=South Dakota’s Railroads: An Historic Context|utgave=2|andre=Utgitt av South Dakota State Historic Preservation Office|side=21–23|språk=engelsk|url=https://history.sd.gov/preservation/docs/SDRailroad.pdf}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Hofsommer, Don L.|år=1973|tittel=The Watertown Express and the 'Hog and Human': M & St. L Passenger Service In South Dakota, 1884–1960|publikasjon=South Dakota History|bind=3|nummer=2|side=127–155|språk=engelsk|url=https://www.sdhspress.com/journal/south-dakota-history-3-2/the-watertown-express-and-the-hog-and-human-passenger-service-in-south-dakota-1884-1960/vol-03-no-2-the-watertown-express-and-the-hog-and-human.pdf}}</ref>

Jordbruket gikk inn i en krisetid i 1920- og 1930-årene, da de høye matvareprisene fra den første verdenskrigen normaliserte seg og eiendomsprisene falt. Sør-Dakota og de andre præriestatene gikk inn i en økonomisk depresjon flere år før resten av landet. I 1924 hadde 175 banker i Sør-Dakota gått konkurs. Svært mange ble tvunget til å forlate gårdene sine.<ref>[[#Schell|Schell (2004)]], s. 277–278.</ref> [[Børskrakket i 1929]] og [[den store depresjonen]] forverret situasjonen. Årelang tørke og dårlige jordbruksmetoder kom til å forårsake [[Dust Bowl]], som ødela jordsmonnet og hele avlinger. Antallet gårdsbruk ble redusert med nesten en tredjedel mellom 1915 og 1940.<ref name="Hufstetler og Bedeau 21" />

Da USA gikk inn i andre verdenskrig i 1941, økte etterspørselen etter jordbruks- og industriprodukter, dermed fikk økonomien i Sør-Dakota et oppsving.<ref>[[#Schell|Schell (2004)]], s. 317–320.</ref> Utbyggingen av radio- og telefonnettet økte kraftig. I 1944 vedtok Kongressen en plan for vannkraftutbygging, som resulterte i bygging av seks vannkraftverk i elven Missouri, hvorav fire helt eller delvis i Sør-Dakota. Delstatens tilgang på rimelig og sikker energi økte. I tillegg fungerte vassdragsreguleringen som flomsikring.<ref>[[#Schell|Schell (2004)]], s. 323–325.</ref>

I etterkrigstiden ble jordbruket preget av sterk mekanisering og strukturrasjonalisering.<ref>[[#Thompson|Thompson (2009)]], s. 542–549.</ref> I 1974 var antallet gårdsbruk redusert til 43&nbsp;500.<ref>[[#Schell|Schell (2004)]], s. 356.</ref> Utbyggingen av [[Interstate Highway|det delstatseide hovedveinettet]] fra og med 1950-årene effektiviserte veitransporten og førte til stor vekst i lastebilnæringen.<ref name="Hufstetler og Bedeau 21" /> Veiutbyggingen la også grunnlaget for vekst i reiselivsnæringen, særlig i Black Hills. Finansnæringen begynte særlig å vokste idet [[Citibank]] flyttet sine kredittkorttjenester fra New York til Sioux Falls i 1981. Sør-Dakota var den første delstaten som fjernet rentetaket. Citibank har siden fått følge av flere andre virksomheter innen bank, forsikring og kapitalforvaltning i Sioux Falls og Rapid City.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mprnews.org/story/2006/02/23/siouxfalls|tittel=Sioux Falls 25 years after Citibank's arrival|forfatter=Hetland, Cara|utgiver=Minnesota Public Radio|dato=24. februar 2006|besøksdato=19. september 2019|språk=engelsk}}</ref>

== Politikk og administrasjon ==
{{Utdypende|Liste over Sør-Dakotas guvernører}}
{{Utdypende|Sioux|Lakota}}
[[Fil:SD Capitol.jpg|thumb|Delstatsbygningen i [[Pierre]] huser både guvernørembedet og delstatsforsamlingen.]]

Delstatsmyndighetene i Sør-Dakota følger den samme maktfordelingen som på føderalt nivå med en utøvende, lovgivende og dømmende makt. Oppbygningen og maktfordelingen er bestemt av Sør-Dakotas grunnlov. Grunnloven kan endres av et flertall i begge kamrene i delstatsforsamlingen, eller ved [[borgerinitiativ]].<ref name="grunnlov">{{Kilde www|url=http://legis.sd.gov/statutes/Constitution/|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20151207153606/http://legis.sd.gov/statutes/Constitution/|arkivdato=7. desember 2015|tittel=Constitution|utgiver=South Dakota Legislature|språk=engelsk}}</ref>

[[Liste over Sør-Dakotas guvernører|Sør-Dakotas guvernør]] har den utøvende makten. Guvernøren har myndighet å utnevne en regjering, til å sanksjonere eller nedlegge veto mot lovgivning som delstatsforsamlingen har vedtatt, til å være øverstkommanderende for [[nasjonalgarden]] (reservestyrkene), og til å forkorte straffer eller benåde straffedømte. Guvernøren velges for en fireårsperiode ved direkte valg, og kan ikke sitte lengre enn to sammenhengende perioder.<ref name="grunnlov" />

Delstatsforsamlingen består av to kamre; Senatet med 35 medlemmer og Representantenes hus med 70 medlemmer. Sør-Dakota er inndelt i 35 valgkretser, som hver velger én senator og to representanter ved direkte valg.<ref name="grunnlov" />

Sør-Dakotas høyesterett har fire høyesterettsdommere og en høyesterettsjustitiarius. Under høyesterett finnes det 7 distriktsdomstoler med 41 distriktsdommere. Under distriktsdomstolene finnes magistratdomstoler, som dømmer i mindre straffesaker og sivile saker.<ref>{{Kilde www|url=http://ujs.sd.gov/About_the_Courts/structure.aspx|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20190320015626/http://ujs.sd.gov/About_the_Courts/structure.aspx|arkivdato=2019-03-20|tittel=UJS Structure|utgiver=South Dakota Unified Judicial System|språk=engelsk|besøksdato=2019-09-19|url-status=live}}</ref>

Sør-Dakota er representert i [[Kongressen (USA)|Kongressen]] på føderalt nivå med to medlemmer av [[USAs senat|Senatet]], som alle delstater, og ett medlem av [[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]]. Sør-Dakota er én av syv delstater med bare ett sete i Representantenes hus, hvor representasjonen fordeles etter folketall.<ref>{{Kilde www|url=http://clerk.house.gov/member_info/olm110.html|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090528120146/http://clerk.house.gov/member_info/olm110.html|arkivdato=28. mai 2009|tittel=Member Information|utgiver=Office of the Clerk – United States House of Representatives|språk=engelsk}}</ref>

Sør-Dakota er dominert av [[Det republikanske parti (USA)|Det republikanske parti]], som har vunnet delstatens [[Valgmannskollegiet (USA)|valgmannsstemmer]] ved alle presidentvalg unntatt i 1896, 1932, 1936 og 1964, da [[Det demokratiske parti (USA)|Det demokratiske parti]] vant, og i 1912, da [[Theodore Roosevelt]]s [[Det progressive parti (1912)|progressive parti]] vant. Ikke engang [[George McGovern]], som var demokratenes presidentkandidat i 1972 og kom fra Sør-Dakota, vant hjemstaten.<ref>{{Kilde www|url=https://uselectionatlas.org/RESULTS/comparegraphs.php?year=2004&fips=46&f=0&off=0&elect=0|tittel=Presidential General Election Graph Comparison – South Dakota|utgiver=Dave Leip's Atlas of U.S. Elections|besøksdato=19. september 2019|språk=engelsk}}</ref> Bare [[Alaska]] har blitt vunnet færre ganger av demokratene.<ref>{{Kilde www|url=https://uselectionatlas.org/RESULTS/comparegraphs.php?year=2004&fips=2&f=0&off=0&elect=0|tittel=Presidential General Election Graph Comparison – Alaska|utgiver=Dave Leip's Atlas of U.S. Elections|besøksdato=19. september 2019|språk=engelsk}}</ref> Ingen demokrat har blitt valgt til guvernør i Sør-Dakota siden 1974. Demokratene har derimot vunnet flere valg til Kongressen. [[Tom Daschle]] fra Sør-Dakota var også leder for Det demokratiske parti i Senatet fra 1995 til 2005.

== Næringsliv ==
[[Fil:B-1B Take Off.jpg|thumb|left|En [[Rockwell B-1 Lancer|B-1 Lancer]] tar av fra [[Ellsworth Air Force Base]]. Flystasjonen er av Sør-Dakotas største arbeidsgivere.]]
[[Fil:Hubbard Feeds Inc, Rapid City, SD.jpg|thumb|Kornmølle i Rapid City.]]
[[Fil:Rancher Moving Cattle (8120018344).jpg|thumb|En rancher driver kveg.]]

Sør-Dakota står for en liten andel av den amerikanske økonomien. I 2018 hadde Sør-Dakota et [[bruttonasjonalprodukt|BNP]] på 52,5 milliarder amerikanske dollar. I BNP per innbygger lå Sør-Dakota omtrent på landsgjennomsnittet. Inntektene er størst i byene. Sioux Falls hadde det 30. høyeste BNP per innbygger blant storbyområdene i USA i 2017.<ref name="economic analysis">{{Kilde www|url=https://apps.bea.gov/iTable/iTable.cfm|tittel=GDP and Personal Income|utgiver=Bureau of Economic Analysis|besøksdato=20. september 2019|språk=engelsk}}</ref> Arbeidsledigheten er stabilt lav; mellom 2008 og 2018 varierte ledigheten mellom 2,5 og 5 %.<ref name="labor statistics">{{Kilde www|url=https://data.bls.gov/pdq/SurveyOutputServlet|tittel=Local Area Unemployment Statistics|utgiver=U.S. Bureau of Labor Statistics|besøksdato=20. september 2019|språk=engelsk}}</ref>

Sør-Dakota er en utpreget jordbruksstat med det sjette største jordbruksarealet i USA. Gårdsbrukene er relativt store. Med 3,7 millioner storfe er staten blant de største kjøttprodusentene i USA, svineproduksjonen er også stor, i tillegg dyrkes betydelig hvete, mais og soyabønner.<ref>{{Kilde bok|url=http://www.nass.usda.gov/Statistics_by_State/South_Dakota/Publications/Annual_Statistical_Bulletin/2013/toc13.asp|forfatter=National Agricultural Statistics Service|år=2013|tittel=South Dakota Annual Statistics Bulletin|forlag=United States Department of Agriculture|side=12 og 29|språk=engelsk|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140417162118/http://www.nass.usda.gov/Statistics_by_State/South_Dakota/Publications/Annual_Statistical_Bulletin/2013/toc13.asp|arkivdato=2014-04-17}}</ref> Sør-Dakota har også en stor næringsmiddelindustri med blant annet matvareforedling og fremstilling av [[bioetanol]] til innblanding i drivstoff.

Tjenesteytende næringer er svært viktige for Sør-Dakotas økonomi. Noen viktige bransjer er handel, finans og helsetjenester. Militær virksomhet er også viktig for økonomien, spesielt vest i delstaten. [[Ellsworth Air Force Base]] ved Rapid City er en av de største arbeidsgiverne i delstaten. Reiselivsnæringen er også viktig, spesielt er det naturopplevelsene i Black Hills som tiltrekker besøkende.<ref>[[#Thompson|Thompson (2009)]], s. 554.</ref> I 2018 hadde Sør-Dakota over 14 millioner besøkende som kjøpte varer og tjenster for nesten 4 milliarder dollar.<ref>{{Kilde www|url=https://sdvisit.com/index.php/research-reports|tittel=Research & Reports|utgiver=South Dakota Tourism Industry|besøksdato=20. september 2019|språk=engelsk}}</ref> I 2017 ble friluftsaktiviteter som jakt, fiske, camping, padling, sykling, vinteridretter, turmarsj, klatring og villmarksafari anslått til å bidra direkte eller indirekte til 1,9 milliarder dollar i Sør-Dakotas økonomi, noe som gir 18&nbsp;000 arbeidsplasser, heltid eller deltid.<ref>{{Kilde www|url=https://gfp.sd.gov/economic/|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20190902050825/https://gfp.sd.gov/economic/|arkivdato=2019-09-02|tittel=Economic Contributions|språk=engelsk|utgiver=South Dakota Department of Game, Fish and Parks|besøksdato=2019-09-27|url-status=live}}</ref>

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! År, kilde
|-
| BNP 
| 52,5 mrd US$
| 2018, Bureau of Economic Analysis<ref name="economic analysis" />
|-
| Arbeidsledighet
| 2,9 %
| Juni 2019, Bureau of Labor Statistics<ref name="labor statistics" />
|-
| Andel fattige
| 13 %
| 2017, Bureau of the Census<ref name="census" />
|-
| BNP per innbygger
| 51&nbsp;997 US$
| 2018, Bureau of Economic Analysis<ref name="economic analysis" />
|}

=== Transport og infrastruktur ===
[[File:SD-10.JPG|thumb|South Dakota Highway 10 ved Sisseton.]]

Vei- og gatenettet i Sør-Dakota har en samlet lengde på 134&nbsp;556&nbsp;km, i tillegg til 1&nbsp;093&nbsp;km med delstatseide hovedveier ([[Interstate Highway]]). En stor del av veinettet eies og vedlikeholdes av lokale myndigheter, men de delstatseide hovedveiene står for nesten halvparten av veitrafikken i delstaten.<ref>{{Kilde www|url=http://www.sddot.com/geninfo_facts.asp|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120412194435/http://sddot.com/geninfo_facts.asp|arkivdato=2012-04-12|tittel=General Information/Key Facts|utgiver=State of South Dakota Department of Transportation|språk=engelsk|besøksdato=2019-09-20|url-status=live}}</ref> Især to av disse er viktige i Sør-Dakota: [[Interstate 90]], som går fra øst til vest i den sørlige delen av delstaten, og [[Interstate 29]], som går fra nord til sør i den østlige delen av delstaten. Det går flere føderale hovedveier gjennom Sør-Dakota. [[U.S. Route 12]], [[U.S. Route 14|14]], [[U.S. Route 16|16]], [[U.S. Route 18|18]] og [[U.S. Route 212|212]] går fra øst til vest, og [[U.S. Route 81]], [[U.S. Route 83|83]], [[U.S. Route 85|85]] og [[U.S. Route 281|281]] går fra nord til sør.

Sør-Dakota hadde 2&nbsp;960&nbsp;km med jernbanespor som ble trafikkert i 2007.<ref name="sddot" /> All jernbanetrafikk i Sør-Dakota er godstrafikk, unntatt to [[museumsjernbane]]r i Black Hills. Det største jernbaneselskapet i Sør-Dakota er [[BNSF Railway]], etterfulgt av Rapid City, Pierre and Eastern Railroad (tidligere Dakota, Minnesota and Eastern Railroad). I 2014 eide de til sammen 80 % av jernbanenettet.<ref>{{Kilde bok|url=http://www.sddot.com/transportation/railroads/railplan/DR2_Vol1_SDDOT_StateRlPln.pdf|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20190902112241/http://sddot.com/transportation/railroads/railplan/DR2_Vol1_SDDOT_StateRlPln.pdf|arkivdato=2019-09-02|tittel=South Dakota State Rail Plan|år=2014|utgiver=South Dakota Department of Transportation|side=9|språk=engelsk|besøksdato=2019-09-20|url-status=live}}</ref> Sør-Dakota og Wyoming er de eneste delstatene i [[det kontinentale USA]] som ikke betjenes av [[Amtrak]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.ksfy.com/content/news/Have-you-ever-wondered-Why-doesnt-Sioux-Falls-have-Amtrak-service-451302433.html|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180901033948/https://www.ksfy.com/content/news/Have-you-ever-wondered-Why-doesnt-Sioux-Falls-have-Amtrak-service-451302433.html|arkivdato=2018-09-01|tittel=Have you ever wondered: Why doesn't Sioux Falls have Amtrak service?|forfatter=Gomez, Vanessa|dato=17. oktober 2017|utgiver=KSFY|språk=engelsk|besøksdato=2019-09-20|url-status=live}}</ref>

Sør-Dakotas største kommersielle lufthavner etter passasjertall er [[Sioux Falls regionale lufthavn]] og [[Rapid City regionale lufthavn]]. Flere andre byer betjenes også av mindre regionale lufthavner. Noen av disse støttes økonomisk av føderale myndigheter.

== Skolevesen ==
[[Fil:Old Main, University of South Dakota.jpg|thumb|Den gamle hovedbygningen på [[University of South Dakota]] i Brookings, delstatens eldste universitet.]]

De fleste barn i skolepliktig alder i Sør-Dakota går på offentlige grunnskoler.<ref>{{Kilde www|url=https://nces.ed.gov/programs/digest/d17/tables/dt17_101.40.asp|tittel=Estimated total and school-age resident populations, by state: Selected years, 1970 through 2016|utgiver=National Center for Education Statistics|språk=engelsk|besøksdato=20. september 2019}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://nces.ed.gov/programs/digest/d17/tables/dt17_205.80.asp|tittel=Private elementary and secondary schools, enrollment, teachers, and high school graduates, by state: Selected years, 2005 through 2015|utgiver=National Center for Education Statistics|språk=engelsk|besøksdato=20. september 2019}}</ref> De offentlige skolene drives innen skoledistrikter med hvert sitt skolestyre som øverste myndighet. I 2017/2018 var det 149 skoledistrikter.<ref name="NEA">{{Kilde bok|url=http://www.nea.org/assets/docs/2019%20Rankings%20and%20Estimates%20Report.pdf|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20190827024316/http://www.nea.org/assets/docs/2019%20Rankings%20and%20Estimates%20Report.pdf|arkivdato=2019-08-27|tittel=Rankings of the States 2018 and Estimates of School Statistics 2019|utgiver=National Education Association|år=2019|språk=engelsk|besøksdato=2019-09-20|url-status=live}}</ref> På landsbygda er det mange små skoler. Ingen delstat har flere skoler i forhold til folketallet enn Sør-Dakota,<ref>{{Kilde www|url=http://www.statemaster.com/graph/edu_ele_sec_tot_num_of_sch_percap-total-number-schools-per-capita|tittel=Total Number of Schools (per capita) (most recent) by state|utgiver=statemaster.com|besøksdato=20. september 2019|språk=engelsk|arkiv-dato=2008-04-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080420102845/http://www.statemaster.com/graph/edu_ele_sec_tot_num_of_sch_percap-total-number-schools-per-capita|url-status=død}}</ref> noe som gir høy lærertetthet.<ref name="NEA" /> Likevel var lærerlønningene og skolebevilgningene per elev blant de laveste i USA i 2017/2018.<ref name="NEA" /> På de nasjonale utvalgsprøvene (ACT) i 2013 og 2017 scoret elevene i Sør-Dakota noe over gjennomsnittet for hele USA.<ref>{{Kilde www|url=https://nces.ed.gov/programs/digest/d17/tables/dt17_226.60.asp|tittel=Average ACT scores and percentage of graduates taking the ACT, by state: 2013 and 2017|utgiver=National Center for Education Statistics|språk=engelsk|besøksdato=20. september 2019}}</ref> I perioden 2013–2017 hadde 91,4 % av befolkningen i Sør-Dakota over 25 år fullført [[high school]], og 27,8 % hadde en [[college]]utdannelse eller høyere grad.<ref name="census" />

Sør-Dakota har seks offentlige universiteter med et felles universitetsstyre, oppnevnt av guvernøren. Det største universitetet er [[South Dakota State University]] i [[Brookings (Sør-Dakota)|Brookings]] med over 12&nbsp;000 studenter i 2018.<ref>{{Kilde www|url=https://www.sdstate.edu/office-president/university-facts|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20190618071449/https://www.sdstate.edu/office-president/university-facts|arkivdato=2019-06-18|tittel=University Facts|utgiver=South Dakota State University|språk=engelsk|besøksdato=2019-09-20|url-status=live}}</ref> [[University of South Dakota]] i [[Vermillion (Sør-Dakota)|Vermillion]] er delstatens eldste universitet, og det eneste med fakulteter for jus og medisin. Det finnes også flere private universiteter, hvorav det største er [[Augustana University]] i Sioux Falls, som har en luthersk tradisjon og ble grunnlagt av skandinaviske innvandrere.

== Medier ==
Sør-Dakotas første avis, ''Dakota Democrat'', ble utgitt i Yankton i 1858.<ref>[[#Hasselstrom|Hasselstrom (1994)]], s. 202.</ref> Mellom 1880 og 1930 ble det utgitt flere norskspråklige aviser i Sør-Dakota, deriblant ''Fremad'' og ''Sioux Falls Posten'' i Sioux Falls, ''Syd Dakota Ekko'' i Brookings, ''For Fattig og Rig'' i Madison og ''Almuevennen'' i Pierre.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/sn/norsk-amerikanske_aviser.html|tittel=Norsk-amerikanske aviser|utgiver=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=27. september 2019}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://chroniclingamerica.loc.gov/newspapers/?state=South+Dakota&ethnicity=&language=|tittel=South Dakota|verk=Chronicling America. Historic American Newspapers|utgiver=Library of Congress|besøksdato=27. september 2019|språk=engelsk}}</ref>

I 2018 var den største dagsavisen ''Argus Leader'' i Sioux Falls med et opplag på 20&nbsp;513, etterfulgt av ''Rapid City Journal'' i Rapid City med et opplag på 15&nbsp;834.<ref name="SDNA">{{Kilde www|url=https://www.sdna.com/directory|tittel=South Dakota Newspaper Membership Directory|utgiver=South Dakota Newspaper Association|besøksdato=21. september 2019|språk=engelsk}}</ref> ''Argus Leader'' eies av mediekonsernet Gannett, som eier ''[[USA Today]]'' og en mengde lokalaviser i USA.<ref>{{Kilde www|url=https://eu.argusleader.com/story/news/business-journal/2019/08/05/gannett-owner-argus-leader-merge-gatehouse-media-sioux-falls/1924690001/|tittel=Gannett, owner of Argus Leader, to merge with GateHouse Media|verk=Argus Leader|dato=5. august 2019|språk=engelsk|besøksdato=21. september 2019}}</ref> De fire neste avisene i Sør-Dakota etter opplagstall i 2018 var ''The American News'' i Aberdeen, ''Mitchell Daily Republic'' i [[Mitchell (Sør-Dakota)|Mitchell]] i [[Davison County]], ''Watertown Public Opinion'' i [[Watertown (Sør-Dakota)|Watertown]] og ''Yankton Daily Press & Dakotan'' i Yankton.<ref name="SDNA" /> I 1981 grunnla Tim Giago en avis for indianersamfunnet i Pine Ridge-reservatet, ''Lakota Times'', som nå utgis i New York og distribueres over hele USA som ''Indian Country Today''.<ref>{{Kilde www|url=http://www.sdhalloffame.com/index.php?option=com_content&task=view&id=36&Itemid=78&iid=164|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110930093145/http://www.sdhalloffame.com/index.php?option=com_content&task=view&id=36&Itemid=78&iid=164|arkivdato=30. september 2011|tittel=Tim Giago|utgiver=South Dakota Hall of Fame|språk=engelsk}}</ref> ''Sioux City Journal'', som utgis i [[Sioux City]] i Iowa, dekker også deler av Sør-Dakota.

Det finnes en rekke TV- og radiostasjoner i Sør-Dakota. South Dakota Public Broadcasting (SDPB), som eies av delstaten, begynte med radiosendinger i 1922 og TV-sendinger i 1961. SDPB sender fra flere steder i delstaten.<ref>{{Kilde www|url=http://www.sdpb.org/about/history/|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20190722021848/http://www.sdpb.org/about/history/|arkivdato=2019-07-22|tittel=SDPB History|utgiver=South Dakota Public Broadcasting|språk=engelsk|besøksdato=2019-09-21|url-status=live}}</ref> KELO-TV sender fra Sioux Falls og dekker hele Sør-Dakota og store deler av Iowa, Minnesota, Nord-Dakota og Wyoming. KELO-TV har det største dekningsområdet av alle TV-stasjoner i USA.<ref>{{Kilde www|url=https://marketshare.tvnewscheck.com/2016/01/18/keloland-covering-news-in-americas-largest-viewing-area/|tittel=KELOLand, Covering News In America’s Largest Viewing Area|verk=Marketshare|utgiver=TVNewsCheck|dato=18. januar 2016|besøksdato=21. september 2019|språk=engelsk}}</ref>

== Kultur ==
[[Fil:Black Elk.jpg|thumb|Black Elk med familie, ca. 1910.]]

Sør-Dakotas kultur preges av både indianske og europeiske røtter, [[Det ville vesten|westernkultur]] og landsbygdkultur. Det finner sted en rekke feiringer og markeringer av ulike sider ved delstatens kulturarv, for eksempel [[rodeo]] i Deadwood, tsjekkiske dager i Tabor,<ref>[[#Thompson|Thompson (2009)]], s. 133.</ref> og de årlige feiringene av [[St. Patricks dag]] og [[Cinco de Mayo]] i Sioux Falls. Indianerstammene har sine årlige dansefester på reservatene i delstaten, og noen inviterer også ikke-indianere til å delta.<ref>{{Kilde www|url=http://www.state.sd.us/oia/powwow.asp|url-status=død|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20100204153350/http://www.state.sd.us/oia/powwow.asp|arkivdato=4. februar 2010|tittel=South Dakota Powwow Schedule|utgiver=South Dakota Office of Tribal Government Relations|språk=engelsk}}</ref> [[Custer State Park]] arrangerer sin årlige Buffalo Roundup, hvor frivillige ryttere samler nasjonalparkens bisonbestand på rundt 1&nbsp;500 dyr.<ref>{{Kilde www|url=http://www.sdgfp.info/Parks/Regions/Custer/round.htm|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20100204173345/http://www.sdgfp.info/Parks/Regions/Custer/round.htm|arkivdato=29. januar 2010|tittel=Buffalo Roundup and Arts Festival|utgiver=South Dakota Department of Game, Fish and Parks|språk=engelsk}}</ref>

Lakotaindianeren Black Elk var medisinmann og spirituell leder. Han opplevde overgangen fra et tradisjonelt levevis til å leve i et indianerreservat. Hans skildringer av indianerkrigene og [[åndedans]]bevegelsen på 1800-tallet, og hans dype tanker om egne syner og [[naturreligion]], er utgangspunkt for boken ''Black Elk Speaks'', som først ble utgitt i 1932.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hultkrantz, Åke|år=1986|artikkel=Black Elk|redaktør=Lindberg, Lennart|tittel=Indianboken. Biografisk handbok|utgivelsessted=Stockholm|forlag=Nybloms förlag|side=9–13|språk=svensk|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014063008243}}</ref>

[[Laura Ingalls Wilder]] er en av Sør-Dakotas mest kjente forfattere. Hennes bøker er «en krønike om en nybyggerfamilies skjebne, konsekvent sett med et barns øyne av en stor forfatter», basert på hennes egen barndom og tidlige voksenliv.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Winge, Mette|artikkel=Pikebøker, guttebøker og tegneseriehelter|år=1992|redaktør=Hertel, Hans, Lund, Hans Peter og Møller, Peter Ulf|tittel=Verdens litteraturhistorie|bind=6|side=50|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111107589|isbn=978-82-05-15408-7}}</ref> Hun brukte minner fra oppveksten ved De Smet i Sør-Dakota i fem av sine romaner: ''[[Det vesle huset langt mot vest]]'' og ''[[Det vesle huset og den lange vinteren]]'', som begge er oversatt til norsk, og ''[[Little Town on the Prairie]]'', ''[[These Happy Golden Years]]'' og ''[[The First Four Years]]''.<ref>{{Kilde www|url=http://www.lauraingallswilderhome.com/history1.htm|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20081201053959/http://www.lauraingallswilderhome.com/history1.htm|arkivdato=1. desember 2008|tittel=Laura's History|utgiver=Laura Ingalls Wilder Historic Home and Museum|språk=engelsk}}</ref> Wilders bøker ble igjen meget populære i USA og flere andre land idet ''[[Huset på prærien]]'' ble en TV-serie i 1974.

En annen forfatter som skildret nybyggersamfunnet, var norskamerikaneren [[Ole Rølvåg]], som kom til Sør-Dakota som gårdsarbeider i 1896. Som hans mest betydelige verk regnes de fire innvandrerromanene ''I de dage'', ''Riket grundlægges'', ''Peder Seier'' og ''Den signede dag'', som alle ble oversatt til engelsk og fikk en større leserkrets blant amerikanere.<ref>[[#Thompson|Thompson (2009)]], s. 357–359.</ref>

Sør-Dakota har også fostret kjente kunstnere. [[Harvey Dunn]] vokste opp på en gård på prærien, ikke langt fra Laura Ingalls Wilder, på slutten av 1800-tallet. Selv om Dunn arbeidet det meste av sin karriere som reklametegner, er hans mest kjente verker med motiver fra nybyggersamfunnet.<ref>[[#Hasselstrom|Hasselstrom (1994)]], s. 34–35.</ref> Oscar Howe var dakotaindianer, født på Crow Creek-reservatet, og kjent for sine [[Tempera|kaseintemperamalerier]] med abstrakte motiver.<ref>[[#Hasselstrom|Hasselstrom (1994)]], s. 215–217.</ref> Terry Redlin, opprinnelig fra Watertown, ble kjent som figurativ maler med motiver fra landsbygd og villmark. Mange av hans verker er utstilt på kunstgalleriet i Watertown.<ref>{{Kilde www|url=http://www.sdhalloffame.com/index.php?option=com_content&task=view&id=36&Itemid=78&iid=410|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110719104714/http://www.sdhalloffame.com/index.php?option=com_content&task=view&id=36&Itemid=78&iid=410|arkivdato=19. juli 2011|tittel=Terry Redlin|utgiver=South Dakota Hall of Fame|språk=engelsk}}</ref>

=== Organisert idrett ===
[[Fil:FrostArena.jpg|thumb|Fra basketballkamp på Frost Arena mellom lagene ved South Dakota State University og University of South Dakota.]]

Ingen lag fra Sør-Dakota spiller i de øverste divisjonene på profesjonelt nivå innen de store publikumsidrettene i USA, men delstaten har flere lag på  et semiprofesjonelt mellomnivå. Sioux Falls har baseballklubben Sioux Falls Canaries, basketballklubben Sioux Falls Skyforce, ishockeyklubben Sioux Falls Stampede, samt Sioux Falls Storm, som spiller innendørs amerikansk fotball.<ref>{{Kilde www|url=http://www.augie.edu/about/sioux-falls|tittel=City of Sioux Falls|utgiver=Augustana University|språk=engelsk|besøksdato=27. september 2019|arkiv-dato=2008-09-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080918223802/http://www.augie.edu/about/sioux-falls|url-status=yes}}</ref> Rapid City har ishockeyklubben Rapid City Rush.

Universitetene i Sør-Dakota stiller lag innen en rekke idretter. Både South Dakota State University og University of South Dakota har baseballag og amerikanske fotballag som spiller i førstedivisjon innen [[National Collegiate Athletic Association]].<ref>{{Kilde www|url=https://gojacks.com/news/2008/6/26/1498295.aspx|tittel=SDSU approved for Division I membership|utgiver=South Dakota State University|dato=26. juni 2008|besøksdato=27. september 2019|språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.espn.com/college-sports/news/story?id=2680524|tittel=South Dakota leaves North Central Conference for D-I|utgiver=ESPN|byrå=AP|dato=30. november 2006|besøksdato=27. september 2019|språk=engelsk}}</ref>

Noen kjente idrettsutøvere fra Sør-Dakota er friidrettsutøveren [[Billy Mills]], basketballspillerne [[Mike Miller]] og [[Becky Hammon]], fribryter og MMA-utøver [[Brock Lesnar]], baseballspilleren [[Mark Ellis]] og de amerikanske fotballspillerne [[Chad Greenway]] og [[Adam Vinatieri]]. Billy Mills fra Pine Ridge ble den første amerikanske indianeren noensinne som tok et OL-gull; han ble olympisk mester på 10&nbsp;000&nbsp;meter under [[friidrett under Sommer-OL 1964|de olympiske sommerlekene i 1964]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.sdhalloffame.com/index.php?option=com_content&task=view&id=36&Itemid=78&iid=349&first=&last=&catid=4&home_town=&date_inducted=|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20161220105849/http://www.sdhalloffame.com/index.php?option=com_content&task=view&id=36&Itemid=78&iid=349&first=&last=&catid=4&home_town=&date_inducted=|arkivdato=20. desember 2016|tittel=Billy Mills|utgiver=South Dakota Hall of Fame|språk=engelsk}}</ref> Mike Miller er to ganger mesterskapsvinner i [[National Basketball Association]]. Brock Lesnar er tidligere mester i tungvektklassen innen både [[Ultimate Fighting Championship]] og [[World Wrestling Entertainment]].

=== Friluftsliv ===
Jakt og fiske er populære friluftsaktiviteter i Sør-Dakota. I 2007 ble det solgt over 275&nbsp;000 jaktlisenser og 175&nbsp;000 fiskekort i delstaten, hvorav halvparten og mer enn to tredjedeler til fastboende.<ref>{{Kilde www|url=http://www.sdgfp.info/Wildlife/Economics/Howmanyhuntandfish.htm|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20081210033903/http://www.sdgfp.info/Wildlife/Economics/Howmanyhuntandfish.htm|arkivdato=10. desember 2008|tittel=How Many People Hunt and Fish in South Dakota?|språk=engelsk|utgiver=South Dakota Department of Game, Fish and Parks}}</ref> [[Fasan]]jakt på prærien er populært. Årlig blir det skutt rundt en 1 million fasaner i Sør-Dakota.<ref>{{Kilde www|url=http://www.southdakota.com/hunting/|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20190902050233/https://gfp.sd.gov/hunt/|arkivdato=2019-09-02|tittel=Hunting in South Dakota|språk=engelsk|utgiver=South Dakota Department of Game, Fish and Parks|besøksdato=2019-09-27|url-status=live}}</ref> Det jaktes også på småvilt som [[skoghøns]] og andre hønsefugler, [[vaktel]], [[sørgedue]], [[kanin]] og [[kråke]], og på sjøfugler som [[stokkand]], [[kanadagås]], [[snøgås]], [[trane]] og [[svane]]. Storviltjakt foregår på [[hvithalehjort]], [[mulhjort]], [[elg]], [[gaffelbukk]], [[kalkun]], [[tykkhornsau]] og [[puma]]. Fiskere trakter gjerne etter [[gjørs]] i innsjøene i øst og i reservoarene i Missouri-elven, [[kongelaks]] i Oahesjøen, og [[ørret]] i Black Hills.

Ellers er det godt tilrettelagt for telting, padling, sykling, vinteridretter, turmarsj, klatring og villmarksafari. I 1991 åpnet delstaten en 175&nbsp;km lang tursti i Black Hills, George S. Mickelson Trail.<ref>{{Kilde www|url=http://www.sdgfp.info/Parks/Regions/NorthernHills/MickelsonTrail/GSMTrailGuide.pdf|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20100104185447/http://www.sdgfp.info/Parks/Regions/NorthernHills/MickelsonTrail/GSMTrailGuide.pdf|arkivdato=4. januar 2010|tittel=George S. Mickelson Trail Guide|utgiver=South Dakota Department of Game, Fish and Parks|språk=engelsk}}</ref> Et årlig [[halvmaraton]]løp, Mount Rushmore Marathon, går delvis langs sti, i terreng som ligger over 1&nbsp;200&nbsp;moh.<ref>{{Kilde www|url=http://www.mtrushmoremarathon.com/new/Route/|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20051013062504/http://www.mtrushmoremarathon.com/new/Route/|arkivdato=13. oktober 2005|tittel=Course Info|utgiver=Mount Rushmore Marathon|språk=engelsk}}</ref> Andre kjente begivenheter er sykkelrittet Ride Across South Dakota (RASDak) og motorsykkeltreffet Sturgis Motorcycle Rally.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*{{Kilde bok|forfatter=Hasselstrom, Linda M.|år=1994|tittel=Roadside History of South Dakota|utgivelsessted=Missoula|forlag=Mountain Press Publishing Company|isbn=0-87842-262-5|språk=engelsk|ref=Hasselstrom}}
*{{Kilde bok|forfatter=Lauck, Jon K.|år=2010|tittel=Prairie Republic: The Political Culture of Dakota Territory, 1879–1889|forlag=University of Oklahoma Press|språk=engelsk}}
*{{Kilde bok|forfatter=Schell, Herbert S.|år=2004|tittel=History of South Dakota|utgivelsessted=Pierre|forlag=South Dakota State Historical Society Press|språk=engelsk|isbn=0-9715171-3-4|ref=Schell}}
*{{Kilde bok|forfatter=Thompson, Harry F. (red.)|år=2009|tittel=A New South Dakota History|utgave=2|utgivelsessted=Sioux Falls|forlag=Center for Western Studies, Augustana College|språk=engelsk|isbn=978-0-931170-00-3|ref=Thompson}}
*{{Kilde bok|forfatter=Wishart, David J. (red.)|år=2004|tittel=Encyclopedia of the Great Plains|forlag=University of Nebraska Press|isbn=0-8032-4787-7|språk=engelsk|url=http://plainshumanities.unl.edu/encyclopedia/}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Geografisk plassering
 | Nordvest = {{flagg|Montana|lenke}}
 | Nord = {{flagg|North Dakota|lenke}}
 | Nordøst = 
 | Vest = {{flagg|Wyoming|lenke}}
 | Senter = '' South Dakota''
 | Øst = {{flagg|Minnesota|lenke}}
 | Sørvest = 
 | Sør = {{flagg|Nebraska|lenke}}
 | Sørøst = {{flagg|Iowa|lenke}}
}}

{{Portal|USA}}
{{USAs delstater}}
{{Sør-Dakota}}
{{Autoritetsdata}}
{{anbefalt}}

[[Kategori:Sør-Dakota| ]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1889]]