Redigerer Sølv

{{Infoboks grunnstoff
| navn = Sølv
| symbol = Ag
| atomnummer = 47
| utseende = skinnende hvitt
| gruppe = 11
| periode = 5
| blokk = d
| kjemisk gruppe = [[transisjonsmetall]]
| atomvekt = 107.8682 [[Atommasseenhet|u]]
| empirisk atomradius = 160 [[Picometer|pm]]
| kalkulert atomradius = 165 pm
| kovalent radius = 153 pm
| van der Waal-radius = 172 pm
| elektronkonfigurasjon = &#91;[[krypton|Kr]]&#93; 4d<sup>10</sup> 5s<sup>1</sup>
| elektroner per energinivå = 2, 8, 18, 18, 1
| oksidasjonstilstander = 1
| krystallstruktur = kubisk flatesentrert
| stofftilstand = fast stoff
| smeltepunkt = 961,78 °[[Celsiusskalaen|C]]
| kokepunkt = 2&nbsp;162 °C
| molart volum = 10,27 · 10<sup>-6</sup> [[Kubikkmeter|m³]]/[[Mol (enhet)|mol]]
| tetthet = {{formatnum:10490}} [[Kilogram|kg]]/m³
| hardhet = 2,5 ([[Mohs skala]])
| kritisk temperatur =
| kritisk trykk =
| kritisk tetthet =
| fordampningsvarme = 250,58 kJ/mol
| smeltevarme = 11,3 kJ/mol
| damptrykk = 0,34 [[Pascal (enhet)|Pa]] ved 1&nbsp;234&nbsp;[[Kelvin|K]]
| lydfart = 3&nbsp;600 [[Meter per sekund|m/s]]
| elektronegativitet = 1,93
| spesifikk varmekapasitet = 232 [[Joule|J]]/(kg · K)
| elektrisk ledningsevne = 62 · 10<sup>6</sup> [[Siemens (enhet)|S/m]]
| termisk ledningsevne = 429 [[Watt|W]]/(m · K)
| første ionisasjonspotensial = 731,0 kJ/mol
| andre ionisasjonspotensial = {{formatnum:2070}} kJ/mol
| tredje ionisasjonspotensial = {{formatnum:3361}} kJ/mol
}}
'''Sølv''' er et metallisk [[grunnstoff]] med [[kjemisk symbol]] '''Ag''' og [[atomnummer]] 47.

Det kjemiske symbolet Ag og [[stedsnavn]]et [[Argentina]] kommer fra det [[latin]]ske ordet for «sølv», ''argentum'', som igjen stammer fra [[protoindoeuropeisk]] ''*arg-ent-'', av roten ''*arg-'' (= «å skinne»; «hvit»).<ref>[https://www.etymonline.com/word/argent?ref=etymonline_crossreference «Argentum», ''etymonline]</ref> Det norske navnet kommer fra [[Norrønt språk|gammelnorsk]] ''silfr'',<ref>[https://naob.no/ordbok/s%C3%B8lv_2 «Sølv», ''Naob]</ref> jfr. [[gammelhøytysk]] ''silabar'' og moderne tysk ''Silber'', engelsk ''silver''.<ref>[https://www.etymonline.com/word/silver «Silver», ''etymonline]</ref> 

== Historie ==
Sølv har vært bearbeidet og brukt av mennesker siden omkring 5000 år f.v.t. Det ble benyttet av [[gotere]], [[assyrere]], [[Antikkens Hellas|grekere]], [[Romerriket|romere]], [[Oldtidens Egypt|egyptere]] og [[germanere]]. Sølv var tidvis like verdifullt som [[gull]]. Sølvet stammet i hovedsak fra gruver i [[Lavrion]], cirka 50&nbsp;km sør for [[Athen]]. Da grekerne stormet [[Troja]], var det ved hjelp av bronsevåpen kjøpt av [[fønikerne]] for sølv fra Lavrion-gruvene. [[Perserne]] forsøkte å ta gruvene, men ble slått ved [[Marathon]] i 490 f.v.t. Senere brakte de spanske kolonistene med seg store mengder sølv fra «[[Den nye verden]]», noe som førte til at sølvprisene falt i «[[Den gamle verden]]». I 1570 forenklet myndighetene i [[Kina]] sitt skattesystem ved å innføre kun én type skatt som måtte betales i sølv, slik at etterspørselen etter sølv steg enormt. På 1600-tallet endte ca. to tredjedeler av verdens sølvproduksjon derfor i Kina, og sølvet europeerne brakte med seg fra [[Amerika]], skapte betydelig vekst i internasjonal handel.<ref>Cyril Aydon: ''Menneskets historie'' (s. 187), forlaget Gyldendal, Oslo 2009</ref>

Kinas beslutning om å basere sitt pengesystem på sølv fikk stor innvirkning globalt. Etter hver kunne ikke Kina dekke sitt behov for sølv, og måtte åpne for utenlandshandel for å bytte til seg mer, først fra [[Japan]], og fra 1500-tallet i økende grad også fra Europa.<ref>Robert B. Marks: ''The origins of the modern world'' (s. 51), Rowman and Littlefield, ISBN 0-7425-1754-3</ref> I Kina var sølv etterspurt og dermed dyrt, men billig i [[Amerika]]; sølv fra Amerikas gruver flommet inn i Kina via Europa og [[Filippinene]]. Som verdens den gang største og mest produktive økonomi satte Kina fart på verdensøkonomien, basert på Amerikas sølvforekomster og de 8 millioner indianske [[gruvearbeider]]ne som betalte med livet sitt i [[gruvesjakt]]ene. Uten Kina ville aldri sølvbyen [[Potosi]] vokst seg så stor; og uten Potosi ville ikke [[Spania]] tatt mål av seg til å bli en europeisk keisermakt.<ref>Robert B. Marks: ''The origins of the modern world'' (s. 80)</ref> Storbritannia ble gradvis tømt for sølv som betaling for kinesiske varer som [[te]], [[silke]], [[krydder]] og [[porselen]],<ref>Robert B. Marks: ''The origins of the modern world'' (s. 12)</ref> ettersom Storbritannia hadde mistet sine amerikanske [[koloni]]er og dermed fikk mindre tilgang til sølv. I 1800 importerte Storbritannia mer enn 20 millioner pund kinesisk te - kanskje det dobbelte om innsmuglet te ble regnet med.<ref>Robert B. Marks: ''The origins of the modern world'' (s. 113)</ref> Dette måtte betales i sølv, og den britiske regjering innså at man ikke disponerte slike mengder til utførsel. Et alternativ forelå: Å betale Kina med det vanedannende stoffet [[opium]] fremstilt i den britiske kolonien [[India]]. Dette resulterte i [[opiumkrigene]] mellom Storbritannia og Kina utover 1800-tallet, og slik snudde strømmen av sølv.<ref>Robert B. Marks: ''The origins of the modern world'' (s. 115)</ref>
[[Fil:Electron shell 047 Silver.svg|thumb|left|Sølvatomets [[elektronskall]].]]
== Egenskaper ==
Sølv er et mykt formbart [[transisjonsmetall]] som regnes til [[edelmetall]]ene og [[tungmetall]]ene. Det er litt hardere enn gull og har en metallisk hvit glans. Rent sølv er svært mykt og en terning på 1&nbsp;[[Kubikkcentimeter|cm³]] kan trekkes til en {{formatnum:1600}}&nbsp;m lang tråd. Det har den høyeste [[elektrisk ledningsevne|elektriske]] og [[Varmekonduktivitet|termiske]] ledningsevnen av alle metaller. Sølv er [[korrosjon]]sbestandig i romtemperert luft og vann, men [[oksidasjon|oksiderer]] i luft eller vann som inneholder [[ozon]] eller [[hydrogensulfid]]. Sølv har også meget høy lysrefleksjon. I u-oksiderte snittflater kan så mye som 99,5&nbsp;% av synlig lys bli reflektert. Sølv løses opp av oksiderende syrer, som [[salpetersyre]]. I varm konsentrert [[svovelsyre]] løses det også opp, men er uløselig i [[saltsyre]] og [[Natriumhydroksid|natronlut]].

Sølvhalogenider er lysfølsomme og brukes i [[fotografi]]sk film. Misfarget sølvtøy er ofte et resultat av denne egenskapen. Selv om sølv har bedre elektriske egenskaper enn [[kobber]], har pris og sølvs overflateoksidasjon hindret utbredt bruk til elektriske formål.

=== Isotoper ===
Naturlig forekommende sølv består av 2 stabile [[isotop]]er: <sup>107</sup>'''Ag''' (51,839&nbsp;%) og <sup>109</sup>'''Ag''' (48,161&nbsp;%). I tillegg er 36 kunstig fremstilte ustabile (og dermed [[radioaktivitet|radioaktive]]) isotoper kjent. De mest stabile av disse er <sup>108m1</sup>'''Ag''' med halveringstid 418 år, <sup>110m1</sup>'''Ag''' med halveringstid 249,79 døgn, <sup>105</sup>'''Ag''' med halveringstid 41,29 døgn, <sup>106m1</sup>'''Ag''' med halveringstid 8,28 døgn og <sup>111</sup>'''Ag''' med halveringstid 7,45 døgn. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 6 timer, og de fleste kortere enn 30 minutter.<ref>[http://ie.lbl.gov/education/parent/Ag_iso.htm Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for sølv] {{Wayback|url=http://ie.lbl.gov/education/parent/Ag_iso.htm |date=20080509074050 }}</ref>

[[Chemical Abstracts Service|CAS]]-nummer: 7440-22-4

== Forekomst ==
[[Fil:SilverOreUSGOV.jpg|thumb|right|Sølvmalm]]
Sølv forekommer i ren form naturlig som korn, tråder, og klumper. Det finnes også naturlig i kjemiske forbindelser med [[svovel]], [[arsen]], [[antimon]], eller [[klor]], og i flere malmer og [[mineral]]er som [[sølvglans]] ('''Ag'''<sub>2</sub>'''S''') og [[klorargyritt|klorargyritt (hornsølv)]] ('''AgCl'''). En annen malm som sølv blir funnet i er [[pyrargyritt]].

Sølv kan utvinnes som biprodukt ved [[elektrolyse|elektrolytisk]] raffinering av [[kobber]], og ved bruk av Parkes-prosessen<ref>[https://www.hzlindia.com/ask_for_zinc/parkes-process-silver-extraction-from-zinc/ Parkes-prosessen, der sølv trekkes ut av sink]</ref> på blymalmer som inneholder små mengder sølv.

I 2007 ble det produsert {{formatnum:20500}} [[tonn]] sølv på verdensbasis. De største produsentlandene var [[Peru]] ({{formatnum:3400}} tonn), [[Mexico]] ({{formatnum:3000}} tonn), [[Kina]] ({{formatnum:2700}} tonn) og [[Australia]] ({{formatnum:2000}} tonn). Det ble i 2007 gjenvunnet omkring {{formatnum:1600}} tonn sølv, inkludert 60 til 90 tonn fra skyllevann i foto-industrien. Verdens utvinnbare sølv-reserver er anslått til {{formatnum:270000}} tonn.<ref name=USGS>[http://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/silver/mcs-2008-silve.pdf US Geological Survey - Mineral Commodity Summary 2008 (pdf)]</ref>
[[Fil:Native silver.jpg|right|thumb|Trådsølv fra [[Kongsberg]].]]
=== Sølv i Norge ===
De mest kjente forekomstene av sølv i Norge finnes i Kongsbergfeltet som tilhører [[Kongsberg-Bamblefeltet]]. Her opptrer sølvet i flere former, men mest kjent er '''trådsølvet'''. Sølvet forekommer i yngre [[kalkspat]]ganger i [[grunnfjell]]et.

Norges eldste gruve ligger i [[Oslo]] nedenfor [[Gamle Aker kirke]]. I ''[[Historia Norvegiae]]'', en liten Norges-historie skrevet på [[latin]] i 1170-årene, nevnes denne sølvgruven, kjent som «Dragehulene». Gruven var nedlagt allerede dengang, da den ikke kunne holdes tom for [[vann]], og gangene ble antatt å være gravd av en [[drage]] som folk mente voktet en skatt under kirken.<ref>Tom Segalstad: ''Leting etter mineralressurser'', P2-akademiet bind 1</ref>

I [[Norge]] påbød daværende [[Håkon V Magnusson|kong Håkon V]] stempling av sølv så tidlig som i 1314. Stempelet var en garanti fra sølvsmeden om at sølvvaren var av riktig kvalitet og god fagmessig utførelse. Også den gangen ble det foretatt stikkprøver av offentlige kontrollører, guardein. I dag utfører [[Edelmetallkontrollen]] dette arbeidet.

Mellom 1623 og 1958 ble det, med enkelte opphold, utvunnet til sammen ca. {{formatnum:1350}} tonn rent sølv på [[Kongsberg Sølvverk]].

=== Sølvprisen ===
Prisen på sølv bestemmes på [[NYMEX]]-børsen. I 2007 var gjennomsnittsprisen på sølv 13,40 [[Amerikansk dollar|USD]] per [[Unse|troy ounce]] (431 USD per [[kilogram|kg]]), en økning fra 2006 da gjennomsnittsprisen var 11,61 USD per troy ounce (375 USD per kg). Dette var den høyeste gjennomsnittsprisen siden 1980.<ref name=USGS/> i 2011 var sølvprisen over 40 USD per troy unce.

== Anvendelse ==
[[Fil:03414 silver Cobalt-Ontario.jpg|right|thumb|Sølvblad på andesinstein]]
[[Fil:British hallmarks.jpg|thumb|right|Britiske sølvstempler: kronen er merket for byen [[Sheffield]], bokstaven N angir at gjenstanden er laget i 1905, flagget med bokstavene W & H er stempelet til produsenten Walker & Hall.]]
=== Egenskaper ===
Sølv har en rekke anvendelsesområder. I ren tilstand blir det brukt der det stilles krav til [[korrosjon]]sbestandighet (at det ikke oksiderer) og god elektrisk og termisk (god varmeleder) ledningsevne. Nest etter [[gull]] er sølv det mykeste og mest formbare av alle metaller. Det lar seg bearbeide til meget tynne, gjennomskinnelige folier med blågrønn farge og med en tykkelse på bare 0,0027&nbsp;mm eller 2.7 [[µm]], og trekke til så fine tråder at 1&nbsp;km veier bare 0,5&nbsp;gram.

=== Smykker, bestikk og andre bruksgjenstander ===
Fordi sølvet er et bløtt metall må det blandes, eller legeres, med andre metaller når det skal benyttes i smykker eller bestikk. I Norge bruker vi to forskjellige [[legering]]er, 830 og 925. 830, som er mest vanlig, betyr at det er 830 tusendeler sølv og 170 tusendeler [[kobber]], legeringen benyttes mest til bruks- og pyntegjenstander (korpusartikler). 925 (Sølv Sterling) benyttes bl.a. til [[emalje]]produkter. I Norge er det forbudt å selge varer som sølv dersom det er mindre enn 830 tusendeler sølv. Sølvstandarden i smykkeindustrien er ''Sølv sterling'', som er 92,5&nbsp;% sølv og 7,5&nbsp;% [[kobber]], derav 925-stempelet.

=== Mynter ===
Mange generasjoner over hele verden har benyttet sølv til [[mynt]]er. Den britiske myntenheten «pund sterling» var basert på verdien av et [[pund (masseenhet)|troy pund]] sterling-sølv. Mange land brukte sølvstandard som grunnlag for pengesystemene sine før [[gullstandard]]en ble innført.

=== Fotografisk industri ===
Det største forbruk av sølv har den [[fotografi]]ske industrien, i form av [[sølvbromid]].

=== Medisinsk bruk ===
Sølv og sølvforbindelser ble lenge brukt i medisinen. I dag blir sølv bl. a. brukt som desinfeksjonsmiddel i sårterapier. Sølv har en desinfiserende effekt pga. at sølvioner trenger inn i bakteriecellen og forstyrrer dens stoffskifte og skader cellestrukturen og osmotisk likevekt i den grad at det kan føre til døden for bakteriecellen. For å forsterke effekten blir det av og til tilsatt klorforbindelser. Den antibakterielle virkningen av sølv brukes for eksempel i sårplaster, i medisinske materialer, i klær (mindre bakterievekst betyr også mindre lukt) eller antibakteriell keramikk eller emalje.

Den antibakterielle virkningen var allerede kjent i det antikke [[Hellas]] og i [[Romerriket]]. Men også besteforeldregenerasjonen brukte denne kunnskapen ved å legge en sølvmynt i melkebollen for å øke holdbarheten. Konger og fyrster brukte sølvbestikk, ikke bare for å vise rikdom, men også for å drepe sopp og bakterier i maten. Hyppig bruk av sølvfat, sølvbeger og sølvbestikk eller inntak av medikamenter som inneholder sølv, kan føre til irreversibel opphopning av sølv i huden, noe som gir en blågrå hudfarge (''argyria'').<ref>[http://dermatology.cdlib.org/111/case_reports/argyria/wadhera.html Dermatolgy Online Journal, University of California – Systemic argyria associated with ingestion of colloidal silver]</ref> Sølv er også brukt som tilsetningstoff i mat. Det har [[E-nummer|nummer E-174]] og er klassifisert som fargestoff.

=== Sølv i heraldikk ===
[[Fil:Mandal komm.svg|thumb|right|[[Mandal kommune|Mandal kommunes]] kommunevåpen har tre sølv fisker på blå bunn.]]I [[våpenskjold]] skal det alltid brukes enten sølv eller [[gull]]. Sølv og gull kalles i [[heraldikk]]en for ''metaller'' i motsetning til farger som er [[rød]]t, [[blå]]tt, [[grønt]], [[svart]] og [[purpur]]. Sammen kalles alle disse for [[tinkturer]].

I fagmessige heraldiske våpenbeskrivelser ([[blasonering]]er) brukes ordet sølv [[adjektiv]]isk, f.eks. «et sølv [[kors]]». I [[engelsk]] heraldisk [[terminologi]] brukes ordet ''Argent'' om sølv.

En heraldisk hovedregel er at alle våpen skal ha minst ett metall og en farge. [[skjold (heraldikk)|Skjoldbunn]] eller [[felt (heraldikk)|skjoldfelt]] kan være av sølv, og enhver type [[figur]] i skjold kan være sølv, uten hensyn til om de tilsvarende figurene i naturen har sølv eller lys farge. En annen hovedregel er imidlertid at det ikke skal være «farge på farge eller metall på metall», det vil si ikke farget figur på farget bakgrunn og tilsvarende ved metall. Men unntak gjelder for korte grensesnitt, som gullskjeftet sølv [[øks (symbol)|øks]] i labbene til gull [[løve (symbol)|løve]] i [[Norges riksvåpen]].

Sølv kan i våpenskjold gjengis som [[hvit]]t. På [[flagg]] brukes hvitt og ikke sølv.

Sølv er dermed så vanlig i våpenskjold at det ikke alltid kan påvises noen bestemt [[symbol]]ikk bak valget av sølv. I nyere tids våpenskjold, bl.a. i norske [[kommunevåpen]], er det likevel ofte lagt ganske mye symbolikk i valget av tinkturer og figurer. Et eksempel er [[Buskerud]] [[fylkeskommune]]s våpen som har skjoldbunnen i sølv som symbol for Kongsberg Sølvverk. For øvrig er det mange norske kommunevåpen med sølvfargede figurer, bl.a. en [[rødrev|rev]] ([[Dyrøy]] fra 1986), [[sild]] ([[Flora (kommune)|Flora]], 1960), [[kniv]]er ([[Gjerstad]], 1986), en [[isbjørn]] ([[Hammerfest]], 1938), [[måke]]r ([[Haugesund]], 1930 og [[Hasvik]], 1984), [[rype]]r ([[Lierne]], 1984 og [[Sirdal]], 1986) [[mynt]]er ([[Randaberg]], 1981) og [[galei]]e ([[Kragerø]]).

== Litteratur ==
*[[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]] og [[Knut Johannessen (1944-)|Knut Johannessen]]: ''Norske [[kommunevåpen]]'', Oslo 1987
* [[Jan Raneke]] ([[redaktør]]): ''[[Nordisk]] heraldisk [[terminologi]]'', [[Lund (by)|Lund]] 1987 (med heraldiske faguttrykk på bokmål og nynorsk)
* le Baron Stalins: ''Vocabulaire-Atlas Héraldique en six Langues: Francais-English-Deutsch-Español-Italiano-Nederlandsch'', [[Paris]] 1952

== Se også ==
* [[Periodesystemet]]
* [[Kongsberg Sølvverk]]
* [[Bryllupsdag]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
=== Publikasjoner om medisinsk bruk av sølv ===

'''Engelskspråklig:'''

* [http://www.neurology.org/cgi/content/full/62/8/1408 Myoclonic status epilepticus following repeated oral ingestion of colloidal silver]
* [https://web.archive.org/web/20060508235645/http://www.pubmedcentral.gov/articlerender.fcgi?tool=pubmed Specific Inactivation of Herpes Simplex Virus by Silver Nitrate at Low Concentrations and Biological Activities of the Inactivated Virus]
* [http://www.pubmedcentral.gov/pagerender.fcgi?artid=429446&pageindex=1 Prevention of Herpes Keratoconjunctivitis in Rabbits By Silver Sulfadiazine]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}

'''Tyskspråklig:'''

* [http://www.fraunhofer.de/fhg/archiv/presseinfos/pflege.zv.fhg.de/german/press/pi/pi2002/03/pi13_ifam.html Sølv i medisinske materialer] (pressemelding fra Fraunhofer-Institut [https://web.archive.org/web/20060209215831/http://www.ifam.fraunhofer.de/index.php?seite=&lang=en IFAM] Bremen)

{{Periodesystemet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grunnstoffer]]
[[Kategori:Sølv| ]]
[[Kategori:Heraldikk]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]