Redigerer Søerne

{{koord|55|40|59.999|N|12|33|40.000|E|type:landmark|vis=tittel}}
[[Fil:CPH Lakes.svg|thumb|Søernes beliggenhet]]
'''Søerne''' ([[dansk]] for «sjøene») er tre [[innsjø]]er i det sentrale [[København]]:
* '''Sankt Jørgens Sø''' består av to innsjøer skilt med en [[demning]] og strekker seg fra [[Gammel Kongevej]] ved [[Tycho Brahe Planetarium|Planetariet]] til Kampmannsgade og videre til [[Gyldenløvesgade (København)|Gyldenløvesgade]].
* '''Peblinge Sø''' beliggende mellom Gyldenløvesgade og Dronning Louises bro som forbinder Nørrebrogade med Frederiksborggade.
* '''Sortedams Sø''' består også av to innsjøer skilt med en demning, og strekker seg fra Dronning Louises Bro til Fredensbro og videre til [[Østerbrogade (København)|Østerbrogade]].

Søerne nevnes i [[1619]] med navnene '''Peffling Søe, Sankt Jørgen Søe''' og '''Sorte Damb''' i et [[dokument]] der [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian 4.]] bekrefter å ha mottatt dem i et [[makeskifte]] med [[Ordrup]] Sø og tre dammer. Dessuten fikk København en årlig [[avgift]] på 150 [[karpe]]r fra Søerne.<ref>Jan Møller: ''Borger i Christian 4.'s København'' (s. 103), forlaget Sesam, Viborg 1988, ISBN 87-7324-641-7</ref> Innsjøene har tidligere vært en del av Københavns festningsverk og har også fungert som vannreservoar. I dag er de et populært [[rekreasjon]]sområde. Spaserturen rundt innsjøene måler ca. 6.350 meter. Vest for Søerne ligger bydelen [[Nørrebro]], og ved sjøsystemets søndre og nordre ender ligger henholdsvis [[Vesterbro]] og [[Østerbro]].

== Historie ==
[[Fil:Elias Meyer - Udsigt over Sortedamssøen mod Nørrebro - KMS811 - Statens Museum for Kunst.jpg|thumb|Maleriet ''Udsigt over Sortedamssøen mod Nørrebro'' av Elias Meyer, før 1809.]]
Området som i dag utgjør Søerne, var opprinnelig et langt myrdrag som lå i en bue utenfor Københavns [[vollgrav]]er. Det var et åpent landskap med enger og dyr på [[beite]]. I tidlig [[middelalder]] trengte man [[vassdrag]] til mølledrift, og derfor ble vannet i myrdraget oppdemmet. Slik ble Peblinge Sø til. «Pebling» var navnet på [[latinskole]]ns elever, av [[gammeldansk]] ''pæpling'', egentlig «lille [[prest]]».<ref>https://ordnet.dk/ddo/ordbog?query=pebling</ref>

Etter Københavns [[beleiring]] i [[1523]] ønsket man å utvide vollgravene for å befeste byen ytterligere. Demningen ved Peblinge Sø ble forhøyet, og en ny demning – Sortedam – ble anlagt. Dermed oppstod Sortedams Sø. I starten av [[1600-tallet]] oppstod også Sankt Jørgens Sø pga flere demninger. Slik kunne vollgravene mellom vollene og Søerne oversvømmes ved fiendtlig angrep. På 1500-tallet ønsket man også å sikre festningsbyen Københavns [[vannforsyning]]. Da byen lå litt høyere enn omlandet, måtte de nærmeste vannløpene demmes opp. Søerne fikk demninger i begge ender, så [[vannstand]]en steg i takt med tilførselen av vann fra [[Harrestrup Å]], Kagså og Lygteåen. Ved Emdrup Sø ble utløpet til [[Øresund]] sperret, så vannet trakk vestpå gjennom Lersøen. Harrestrup Å ble demmet opp i Langvaddam (nå [[Damhussøen]]), og søkte østover gjennom Grøndalen. De to hovedløpene rant sammen i Bispeengen og fortsatte langs rennen som var gravd (nå [[Ladegårdsåen]]) inn til Københavns vollgraver.<ref>Jan Møller: ''Borger i Christian 4.'s København'' (s. 86)</ref>

Sankt Jørgens Sø er 4-5 meter dyp med skrå sider. Demningen (og stien) på vestsiden angir kommunegrensen mellom [[København kommune|Københavns]] og [[Frederiksberg kommune]], og ligger så høyt at den kalles '''Svineryggen'''. De to andre sjøene er ca. 2,5 meter dype med loddrette [[granitt]]kanter. I Sortedams Sø er anlagt to små øyer til glede for fuglelivet, '''Fiskeøen''' og '''Fugleøen'''. På Fugleøen har det i nyere tid vært en [[skarv]]ekoloni. Den ble berømt i oktober [[1967]] da den ble «frigjort» av en gruppe [[aktivisme|aktivister]], som utropte den til en selvstendig stat. De sendte også søknad om å bli opptatt i [[FN]] og erklærte krig mot [[USA]] som protest mot [[Vietnamkrigen]].<ref>https://www.liebhaverboligen.dk/forskelligt/2018/04/16/kobenhavns-ukendte-oer/</ref>

Søerne får tilsig av vann fra de rørlagte vassdragene Grøndalsåen, Lygteåen og [[Ladegårdsåen]], som fører vann fra [[Utterslev Mose]], Emdrup Sø og i noen grad Damhussøen. Ladegårdsåen, som ble tildekket i [[1925]], renner under Ågade og [[Åboulevard (København)|Åboulevard]] og ender i Peblinge Sø ved [[Søpavillonen]]. Fra Søerne renner vannet videre gjennom rør fra nordenden av Sortedams Sø til søerne i [[Østre Anlæg (København)|Østre Anlæg]] og på [[Kastellet (København)|Kastellet]], samt ut i Øresund. Vannets oppholdstid i Søerne er omkring 1 år. For å forbedre vannkvaliteten i dammen i [[Ørstedsparken]], ble det i [[1994]] skapt en underjordisk forbindelse til Peblinge Sø, så vannet kan sirkulere mellom de to sjøene, særlig om vinteren.
[[Fil:Peblinge Sø panorama 001.jpg|thumb|600px|[[Nørrebro]]siden med Peblinge Dossering, sett fra Peblinge Sø.]]
Stien langs Nørrebro-siden av Peblinge Sø heter Peblinge Dossering, og tilsvarende Sortedam Dossering langs Sortedams Sø. Ordet «dossering» betyr «skråning».<ref>https://ordbok.uib.no/DOSSERINGA</ref>

Christian 4. holdt et våkent øye med Søernes tilstand, og skrev en gang et brev om å få stengt et hull i Peblingesøen, så vannet ikke lenger kunne renne ut av Sortedamssøen, slik det hadde gjort i en årrekke. Da han fikk bygd [[Rosenborg slott]], la han en renne fra Søerne inn til vollgraven rundt slottet. Rennen ble senere ombygd til en steinsatt [[tunnel]] som finnes fremdeles. En stikkledning herfra forsynte [[Nyboder]] med vann. I [[1637]] tilkjente kongen også [[garver]]ne utenfor [[Østerport]] en stikkledning, men under oppsyn av «vandkikkeren» (dvs. vannmesteren). Vanskeligst var det å føre vann fra Søerne ut til [[Christianshavn]]. Omkring [[1634]] ble en vannledning ført fra Peblingesøen gjennom København, under havneløpet ved [[Knippelsbro]] og videre til Torvegade på hjørnet av Strandgade. Herfra kunne hver enkelt grunneier legge stikkrenner. Det gikk med bortimot 400 uthulte trestammer mellom [[Vesterport]] og Christianshavn, og de måtte være tette der de krysset havneløpet, så det ikke kom [[saltvann]] inn i rørene.<ref>Jan Møller: ''Borger i Christian 4.'s København'' (s. 91)</ref>  
[[Fil:Peblingebroen_Coh.jpg|thumb|Peblingebroen over Søerne.]]
[[Fil:Søerne_3.jpg|right|thumb|Peblinge Sø med [[Søpavillonen]].]]
[[Drikkevann]] ble ikke hentet fra vannet i vollgravene, men fra nedgravde rør - hule trerør føyd sammen med [[bly]]muffer - fra Søerne ført under vollsystemet direkte inn i byen. Her ble de spredd i et fint forgreinet ledningsnett med [[pumpe]]r og vannposter. Her hentet københavnerne vann hjem i bøtter inntil det første [[vannverk]]et ble tatt i bruk rundt 1850. Systemet ble kalt «pumpevann» motsatt «springvann», som vannet fra Emdrup Sø. Denne lå 14 m.o.h., en høydeforskjell stor nok til at vannet kunne føres under trykk helt inn i byen, hvor rennen munnet ut på [[Gammeltorv]] og løp videre til [[Amagertorv]]. På disse torgplassene var det springvanns[[brønn]]er. Vannet fra Emdrup var godt og friskt, og en del av borgerne fikk tillatelse til stikkledninger hjem, slik at de fikk rennende vann som eller var ukjent den gangen. Dette oppmuntret folk til å fylle igjen byens gamle brønner. Dette forferdet Christian 4. I tilfelle beleiring ville det jo bli bruk for brønnene. Han forlangte straks at de igjenfylte brønnene skulle graves frem igen. Og under [[Københavns beleiring]] [[1658]]-60 ti år etter hans død avskar svenskene straks vannforsyningen inn til København. Da ble det ganske riktig bruk for brønnene igjen.<ref>Jan Møller: ''Borger i Christian 4.'s København'' (s. 88-91)</ref>

Ved siden av å være en del av [[Københavns befestning]], inngikk Peblinge og Sortedams Søer også i byens [[vannforsyning]]. I årene [[1705]]–[[1727|27]] ble de renset og gravd dypere, og kantene ble rettet til, så de fikk sin nåværende form. Men vannets lange ferd i utette trerør var et problem. En tid ble det klaget på vannet i det fornemme kvarteret rundt [[Amalienborg]], der vannet smakte fælt. Man fant da ut at vannledningen var utett, akkurat der den krysset en [[kloakk]]ledning med blant annet avløpet fra [[likhus]]et på [[Frederiks Hospital]].<ref>Jan Møller: ''Borger i voldenes København'' (s. 45), forlaget Sesam, 1979, ISBN 87-7324-413-9</ref>

Vannet fra Søerne inneholdt mange planterester og smådyr, og ved kraftig vind ble bunnsølen virvlet opp, så vannet ble uklart og av københavnerne omtalt som «lunken ålesuppe». Men om en fingertykk [[ål (fisk)|ål]] kom seg opp gjennom rørene og inn i pumpen, måtte «vandkikkeren» tilkalles. Han tok pumpen fra hverandre og fjernet ålen før den gikk i forråtnelse og gjorde vannet helt udrikkelig. Vannet i København var så dårlig at det ble planlagt å frakte vann i tønner fra [[Roskilde]] da jernbanen åpnet i [[1847]], men dette ble det ikke noe av. Friskt godt vann fantes i København bare i brønnen i [[Gothersgade]]. Tilstrømningen her var stor, og køen lang.<ref>Jan Møller: ''Borger i voldenes København'' (s. 46-47)</ref>

Midt på [[1800-tallet]] ble Peblinge og Sortedams Søer avviklet som vannreservoar pga. dårlig vannkvalitet. I stedet ble Sankt Jørgens Sø tatt i bruk, og gravd ut til den fikk sin nåværende form. Den var sentral i Københavns vannforsyning frem til [[andre verdenskrig]] og fungerte som reservereservoar helt til [[1959]]. Langs østsiden - mellom [[Gammel Kongevej]] og Kampmannsgade – lå en serie [[vannrensing]]sbasseng (et sandfilteranlegg) med en rørforbindelse ind til vannverket fra 1857 ved [[Axeltorv (København)|Axeltorv]]/Studiestræde. Området ble kalt Vandfiltergrunden,<ref>https://kbhbilleder.dk/kbh-museum/945</ref> og er nå bebygd.

Sankt Jørgens Sø var fra gammelt oppdelt i to av en demning. Kampmannsgade ble i [[1933]] ført over demningen, men veistrekningen mellom de to delene av sjøen ble i mange år fremdeles kalt Demningen. Den fikk navn etter et hospital for [[lepra|spedalske]], en Sankt Jørgensgård, som senest fra [[1261]] og frem til [[1524]] lå i nærheten. Det er planer om å lage en park rundt Sankt Jørgens Sø, som samtidig skal fungere som et forsinkelsesbasseng for å ta unna store vannmasser under [[skybrudd]].<ref>[https://politiken.dk/ibyen/byliv/art5618650/Skybrudssikring-Skt.-J%C3%B8rgens-S%C3%B8-skal-omkranses-af-park Skybruddssikring: Sankt Jørgens Sø skal omkranses av park]</ref>
 
De loddrette sidene av granitt rundt Peblinge Sø og Sortedams Sø stammer fra [[1929]], da også gangstiene ble anlagt. På 1960-tallet ble det foreslått å inndra en fjerdedel av Søernes østside til en firefelts [[motorvei]], [[Sjøringen]], men generalplansjefen Kai Lemberg<ref>[http://www.rosekamp.dk/kbb_74_ALL/L.htm#LEMBERG Lemberg, Kai]</ref> fikk hindret dette.<ref>[https://politikenbyrum.dk/Nyheder/art6623446/Jeg-er-mest-stolt-af-at-have-forhindret-motorvejen-gennem-København Marie Kraul: «Generalplanchefen ser tilbage», 8. august 2018]</ref> I stedet ble Søerne [[Fredning|fredet]] i [[1966]].<ref>http://www.dn.dk/Default.aspx?ID=3331 {{Wayback|url=http://www.dn.dk/Default.aspx?ID=3331 |date=20120318135334 }} Danmarks Naturfredningsforening om Søerne</ref>

Under [[den tyske okkupasjonen]] fløy et [[vannfly]], omtalt som «[[Donald Duck|Anders And]]», en daglig runde over København. En [[nødlanding (fly)|nødlanding]] mislyktes i Sortedamssøen den [[12. mai]] [[1944]]. Det kostet to tyske besetningsmedlemmer livet, samt en københavnsk forbipasserende.<ref>[http://donaldisme.dk/BV138c.htm Da Anders And nødlandede i Sortedamssøen]</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.euscreen.eu/play.jsp?id=EUS_EECB668502C949E598613F864289A5C5 Skøytemesterskap på Peblinge sø fra 1949] {{Wayback|url=http://www.euscreen.eu/play.jsp?id=EUS_EECB668502C949E598613F864289A5C5 |date=20190827104738 }} på www.euscreen.eu (en filmsnutt på 42 sekunder)

{{Portal|Danmark}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Københavns geografi]]
[[Kategori:Innsjøer i Danmark]]