Redigerer Særkalk

[[Fil:Communion Cups 001.jpg|thumb|270px|Et brett med særkalker fra ca [[1950]].]]
'''Særkalk''' er et liturgisk rituelt kar, en variant av [[kalk (liturgi)|kalk]]en, som benyttes av kun én nattverdsgjest. En særkalk er som oftest ganske liten; den kan være så liten som et [[shot]]glass. De kan være utformet som små begre eller som miniatyrutgaver av vanlige liturgiske kalker.

Denne måten å administrere nattverden på, er – hva gjelder nattverdsvinen – blitt så godt som den enerådende innenfor [[Den norske kirke]], skjønt den er også kjent i enkelte andre trossamfunn, enten som en generell ordning eller som en midlertidig ordning for eksempel under epidemier.

Nattverdsvinen kan i Den norske kirke deles ut som felleskalk (hvorfra alle drikker etter tur) eller som særkalk, eller ved [[intinksjon]] (ved dypping av nattverdsoblaten i kalken).

Ordningen med særkalker har ingen lang historie i Norge; den kom inn som ledd i bekjempelsen av [[tuberkulose]]n i siste del av [[1890-årene]]. [[Norske Kvinners Sanitetsforening]] var en sentral pådriver for denne ordningen; den var også med på å anskaffe særkalker til flere menigheter.<ref>{{cite web |last1=Kolstad |first1=Siv Randi |title=Fredrikke Marie Qvam - grunnlegger av Norske kvinners sanitetsforening |url=http://www.kildenett.no/portal/artikler/2007/1168193164.22 |website=Kildenett |accessdate=24. november 2018 |archive-date=2018-11-24 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181124105922/http://www.kildenett.no/portal/artikler/2007/1168193164.22 |url-status=yes }}</ref><ref>{{cite book |last1=Øverland |first1=Per |title=Lademoen kirke. En veileder |date=2012 |location=Trondheim |page=15 |url=http://lademoenhistorielag.com/lademoenhistorielag_dot_com_per_overland_Veileder_Lademoen_kirke_2012.pdf |accessdate=24. november 2018 |archive-date=2020-10-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20201028093332/https://lademoenhistorielag.com/lademoenhistorielag_dot_com_per_overland_Veileder_Lademoen_kirke_2012.pdf }}</ref> Ordningen ble ikke helt knirkefritt innført: Den utløste en heftig debatt om det kunne være rettelig nattverd når ikke alle drakk fra den samme kalken.

Særkalken ble noe senere kjent i [[Den danske folkekirke]]. Der ble det åpnet for bruk av dem i [[1909]], men det var først mot slutten av [[første verdenskrig]], – den tid da både tuberkulosen og [[spanskesyken]] herjet – at det store gjennombruddeet for denne måten å administrere nattverdsvinen kom..<ref>{{cite journal |last1=Blomquist |first1=Helle |last2=Ingesman |first2=Per |title=Tro, viden og politik. Et sammenstød mellem sundhedspolitik og kirkepolitik i begyndelsen af det 20. århundrede |journal=Historie, jyske samlinger |date=1993 |volume=19 |issue=4 |pages=672–707}}</ref>  

Særkalker ble også introdusert i flere nord-amerikanske kirkesamfunn i 1890-årene.<ref name="WHYY">{{cite news |last1=Wright |first1=Barak |title=The Complicated 'Science' of Individual Communion Cups |url=https://whyy.org/segments/complicated-science-individual-communion-cups/ |accessdate=24. november 2018 |work=WHYY |date=16. november 2017}}</ref><ref>{{cite web |last1=T |first1=Brenda |title=Who First Adopted Individual Cups as a Regular Communion Practice? |url=https://sharperiron.org/article/who-first-adopted-individual-cups-as-regular-communion-practice |website=Sharper Iron |accessdate=24. november 2018 |date=30. mars 2011}}</ref><ref>{{cite news |last1=Wade |first1=Ronny F. |title=History of Individual Cups |url=https://www.newtestamentchurch.org/OPA/Articles/1991/07/OPA19910707.htm |accessdate=24. november 2018 |work=Old Paths Advocate |date=1. juli 1991}}</ref> Likesom i Skandinavia var det helsespørsmål som var årsaken<ref>{{cite news|title=Unclean Communion Cups |url=https://www.newspapers.com/clip/25657499/communion_cups/ |newspaper=The Baltimore Sun |date=14. februar 1898 |page=2 |via = [[Newspapers.com]] |accessdate = 24. november 2018 }} {{Open access}}</ref> og det ble ledsaget av diskusjoner om det far rituelt akseptabelt.<ref name="WHYY"/> Avisartikler den gang advarte om smittefarer knyttet til felleskalk.<ref>{{cite news|title=Danger in the Communion Cup |url=https://www.newspapers.com/clip/25657547/communion_cups/ |newspaper=Hamilton Evening Journal |date=27. juni 1894 |page=2 |via = [[Newspapers.com]] |accessdate = 24. november 2018 }} {{Open access}}</ref><ref>{{cite news|title=Contagion in the Cup |url=https://www.newspapers.com/clip/25657572/communion_cups/ |newspaper=News and Observer |date=28. april 1895 |page=3 |via = [[Newspapers.com]] |accessdate = 24. november 2018 }} {{Open access}}</ref>

I kirkesamfunn – som for eksempel [[den katolske kirke]] – som er vant med å praktisere nattverden uten at folket trenger å ta til seg Kristi blod i vinens skikkelse (nattverdsvinen), eller der [[intinksjon]] er en kjent praksis, er nattverd med særkalker ukjent, og aktualiseres heller ikke ved sykdomsepidemier.
 
==Referanser==
<references/>
  
[[Kategori:Liturgi]]
[[Kategori:Den norske kirke]]