Redigerer Sæmund Frode

{{infoboks biografi}}
'''Sæmund Frode''' (1056–1133, [[norrønt]]: ''Sæmundr fróði'' = ''Sæmund den vise''), egentlig Sæmund Sigfússon, var en [[island]]sk prest og historiker.

Sæmund Frode er betydningsfull ved at han studerte i utlandet, var sentral i å bygge opp den tidlige kristne kirken på Island, men mest for at han var den første islandske forfatter og historiker som vi kjenner navnet på.

== Slekt ==
På morssiden nedstammet Sæmund fra Gudmund Øyolvsson den mektige (norrønt: ''Guðmundr hinn ríki'') (ca. [[955]]-[[1025]]), og Hall Thorsteinsson (950-1020),<ref>«Hall Torsteinsson» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 30. juni 2025 fra [https://snl.no/Hall_Torsteinsson]</ref> kalt for ''Siðu-Hallr'', som var de mektigste [[høvding]]ene på Island i sin tid, med forbindelser til den norske kongeætten. Spesielt sistnevnte var blant de lederne som ønsket den nye religionen [[kristendom]]men velkommen.
[[Fil:Oddi_2012.JPG|thumb|Kirken på [[Odde]].]]
Farssiden var av mindre betydningsfull ætt. En av forfedrene, kalt Svartr, bosatte seg på [[Odde]] og skal ha vært den første «oddaverjar». Hans to brødre, Valgarðr og Rúnólfr, opptrer begge i ''[[Njåls saga]]'', og synes å ha vært negativt innstilt til oddaverjar-ætten. Rúnólfr var blant dem som motsatte seg den nye religionen. 

Oddaverja'ene regnet sin ætt tilbake til [[Landnåmstiden|de første bosetterne på Island]]; den mest kjente oddaverjar var [[Sæmund Sigfusson Frode]] som studerte ved [[Sorbonne]] tidlig på 1100-tallet.<ref>[https://www.south.is/en/moya/toy/index/place/oddi-church Oddi kirke, ''south.is]</ref>

== En lærd mann ==
Sæmund Frode var en sjeldent velutdannet mann. Han studerte i [[Frankrike]] før han slo seg ned på ættegården Odde, hvor han grunnla et lærested eller en skole som ble videreført i lang tid. Han var medlem av Oddaverjarætten. Hans sønn [[Loft Sæmundsson]], og spesielt sønnesønnen [[Jón Loftsson]], videreførte Sæmund Frodes arbeid, skjønt ikke som forfattere.<ref>Hvor i Frankrike Sæmund studerte er hyppig diskutert blant forskerne. Kildesporene er sparsommelige og viser til det uklare ''Frakkland'', hvilket kan bety flere steder i [[middelalderen]]s Europa, og ikke nødvendigvis [[Paris]].</ref>

Sæmund var gift med Ingebjørg, datter av presten [[Andres Brunsson]] og hans kone Solveig fra [[Konghelle]] i [[Norge|norske]] [[Båhuslen]]. Deres sønner var [[Pål Flip]], [[Gunnar Fis]] og Loft. Den som førte hans betydning videre var Loft. Sæmund hadde også en «uekte» sønn som var kalt Åsmund. Sæmund skal også ha vært gift med en Gudrun, som skal ha bidratt til mange av mytene om han etter hans død, f.eks. at han har behersket «svartekunst».

Sæmund skrev et verk på [[latin]]<ref>Indikasjonen på at Sæmunds verk var på latin kommer fra at [[Are Torgilsson Frode]] skrev «ritaði fyrstr manna hér á landi at norrœnu máli frœði, bæði forna ok nýja», det vil si «skrev som den første mann her i dette landet historie i det norrøne språket, både det gamle og det nye.»</ref> om de norske kongenes historie fra [[Harald Hårfagre]] og til [[Magnus den gode]]. Sæmund la spesiell vekt på kronologien, noe som gjorde hans verk til et viktig referanseverk for andre. Dette verket er dessverre gått tapt, men ble brukt senere som kilde av andre forfattere, blant andre [[Snorre Sturlason]], som selv hadde vokst opp og studert på Odde som fostersønn av Jón Loftsson. En anonym forfatter skrev et langt kvad, ''[[Nóregs konunga tal]]'', som sammenfatter Sæmunds arbeid og priser ham ved å knytte hans ætt til den norske kongefamilien.

Forfatterskapet til [[Edda|dDn poetiske Edda, eller Den eldre Edda]], har tradisjonelt blitt tilegnet Sæmund, og verket ble derfor først døpt for ''Sæmundar Edda'', men dette synet blir ikke betraktet av forskerne i dag som sannsynlig.

== Betydningfull ==
Sæmund var blant de som redigerte den islandske kristenrett i [[1130]], og var som de førkristne [[gode]]ne både høvding og prest. Det var vanlig på Island hvor kirken var mye tettere knyttet til verdslig makt og ikke en stat i staten. Dette forholdet fikk også stor betydning for litteraturen. Mange av de som kunne skrive og hadde høy utdannelse var høvdinger med interesse for historie og ættetavler.

I Íslendingabók refererer [[Are Torgilsson Frode]] i begynnelsen til de to samtidige biskopene og ikke minst til Sæmund Frode som sine rådgivere og forbilder. Sæmunds betydning for den islandske litteraturen kan knapt overskattes. Det synes som om Sæmund på slutten av livet hadde gode forbindelser med erkebiskop [[Asser]] i [[Lund (by)|Lund]] og den norske kongen [[Sigurd Jorsalfare]]. En indikasjon på denne forbindelsen er at sønnesønnen Jón Loptsson, som ble født i [[1124]], var et resultat av et ekteskap mellom Sæmunds sønn Loft og kongens søster [[Tora Magnusdatter]], en frilledatter av [[Magnus Berrføtt]]. At Jón ble oppdratt i nærheten av kongens bosted i [[Konghelle]] i [[Båhuslen]] tyder på kongens aksept. Men det fantes også en annen forbindelse til Konghelle, da Sæmund var gift med datteren til [[Andres Brunsson]] som var prest der.

== Trollmann ==
Blant sine samtidige ble Sæmund høyt priset, men øyensynlig hadde han også fiender. I islandsk [[folkeminne]] ble Sæmund en [[legende]]<nowiki/>skikkelse, og fikk ry på seg for å være en trollkyndig mann: ''Nemandi ókunniga frœði'' – «lærte ukjent eller [[okkult]] kunnskap» – som en kilde uttrykker det.<ref>''Biskopsagaene'' 1858:228</ref> Ryktene om ham rett etter hans død synes å ha blitt satt sammen av de som var misunnelige på ham. Et av disse, en fortelling om at han fløy gjennom luften fra sin lærer, ble lagt inn i [[Gunnlaug Leifsson]]s ''[[Jóns saga]]'' (ca. 1200). Fortellingen er et tidlig [[Faust]]-motiv om den lærde som selger sin [[sjel]] til [[djevelen]] i bytte for kunnskap.

Sæmund Frode døde på ættegården Odde den 22. mai [[1133]]. Han var blitt rik og respektert, hans skole var det ledende lærested på Island, og han hadde vennskapelige forbindelser med mektige personer i [[Norden]].

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Megaard, John, ''The Man who did not write the Edda. Sæmundr fróði and the Birth of Icelandic Literature'', avhandling ved ''The 12th International Saga Conference''. Bonn/Germany, 28th July – 2nd August 2003

{{Portal|Island}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Islandske historikere]]
[[Kategori:Islandske katolske prester]]
[[Kategori:Islandske forfattere]]
[[Kategori:Norrøne sagaforfattere]]
[[Kategori:Fødselsdato ukjent]]