Redigerer Såheim kraftverk

{{Infoboks kraftverk}}
'''Såheim kraftverk''' er et [[vannkraftverk]] ved [[Rjukan]] i [[Skiensvassdraget]] i [[Tinn (kommune)|Tinn]] kommune i [[Telemark]] fylke. Den monumentale kraftstasjonen ble bygget i 1914 etter tegninger av arkitekt [[Thorvald Astrup]] og professor [[Olaf Nordhagen]]. Kraftverket og «Rjukan&nbsp;II» ble offisielt satt i drift i januar [[1916]].

Kraftverket eies og driftes av [[Hydro Energi]] og er blitt modifisert en rekke ganger.

Kraftverket har 188&nbsp;[[MW]] installert effekt på tre [[francisturbin]]er og midlere årsproduksjon på 1022&nbsp;[[GWh]].

Elven [[Måna]] er regulert som følge av kraftubyggingen. [[Møsvatn]] er magasin for alle kraftverkene langs Måna.

Kraftverket henter vann fra [[Vemork]] og en rekke bekkeinntak i fjellet ovenfor Rjukan. 
__NOTOC__
==«Rjukan II»==
[[File:Pelton turbine and electric arc furnace.jpg|thumb|left|Skovlhjul fra en peltonturbin og ovnsskjoldet til en type lysbueovner brukt på Rjukan fra 1912 til 1940, oppstilt i en park i Rjukan.]][[File:Birkeland-Eyde lysbue.JPG|left|mini|Birkeland-Eyde lysbueovn brukt på Rjukan 1916–1940, kapasitet 3300 kW (oppstilt utenfor [[Norsk Teknisk Museum]]).]]
Sammen med Vemork kraftverk dannet Såheim kraftverk grunnlaget for Norsk Hydros sin industriproduksjon på Rjukan og utbyggingen av «Rjukan&nbsp;II». Arbeidet med utvidelsen begynte med sprengningen av en 5660 meter lang tunnel fra Vemork til Såheim i januar 1912. Kraftverket skulle levere kraft til et nytt ovnshus som ble lagt i kraftstasjonen for å unngå problemer med konsesjonen. I ovnshus II ble det installert 35 [[Birkeland-Eyde-prosessen|Birkeland-Eyde-ovner]]. [[Nitrogenoksid]]gassen fra kraftstasjonen ble ført i aluminiumsrør rundt 1 kilometer opp til [[syretårnet|tårnhuset]] på fabrikken. I 1926 ble produksjonen økt og ovnshus I fikk to nye lysbueovner og ovnshus II fikk fire nye lysbueovner. Alle ovnene er i dag fjernet fra ovnshusene. Ovnshus II rommer i dag en gymnastikksal, [[Saaheimhallen]].

Produksjonsanlegget ble i stor grad revet tidlig på 1980-tallet og erstattet av en ny [[salpeter]]syrefabrikk som var i drift til juli 1991. Sammen med en original AEG vannpumpe i pumpehuset, som leverte vann til produksjonen, er et [[Syretårnet|syretårn]] det eneste av fast produksjonsutstyr som er bevart ''[[in situ]]'' på Rjukan. Av demontert produksjonsutstyr finnes skjoldet til en [[Birkeland-Eyde-prosessen|Birkeland-Eyde-ovn]] («Rjukan II») oppstilt utenfor Folkets hus på Rjukan og en demontert [[Haber-Bosch-prosessen|synteseovn]] plassert på en jernbanevogn ved [[Mæl stasjon]].

Opprinnelig hadde kraftstasjonen 11 aggregater med en kapasitet på 167000&nbsp;hk. De 11 aggregatene er nå skiftet ut med nye, mindre plasskrevende turbiner. De tre nye aggregatene ble satt i drift henholdsvis i 1959, 1961 og 1973. Opprinnelig hadde rørgaten tre tunneler med 9 smisveiste rør. Disse er erstattet av én trykktunnel.

Med utbyggingen av Vemork og Såheim disponerte Norsk Hydro tilsammen nesten 300000&nbsp;hk, rundt 1/3 av all utbygd kraft i Norge.

I forbindelse med omleggingen til [[Haber-Bosch-prosessen]] i 1928–1929, ble kraftlinje 16 og 17 bygget mellom kraftstasjonen og Ovnshus I på Rjukan. Linjene har et luftstrekk på 1418 meter med seks tråder, porselensisolatorer, ni «grantremaster» og en jordingskabel.

Såheim kraftstasjon ble fredet etter vedtak av [[Riksantikvaren]] i 2003. Fredningen omfatter hele kraftstasjonens eksteriør, interiøret i turbinhallen med unntak av turbinene, samt rommet som huser omformer for [[Rjukanbanen]], komplett med teknisk utstyr.

==Aggregat 12==
Inne i fjellet, 85 meter over Såheim kraftstasjon, ligger et lite kraftverk. [[Såheim Aggregat 12]]

==Referanser==
<references/>

==Kilder==
* {{NVE Atlas|kartlag=Vannkraft}}
* [https://www.nve.no/energiforsyning/kraftproduksjon/vannkraft/vannkraftdatabase/vannkraftverk/?id=429 NVE vannkraftdatabase]
* Andersen, Ketil Gjølme og Gunnar Yttri, «Et forsøk verdt, forskning og utvikling i Norsk Hydro gjennom 90 år», Universitetsforlaget 1997. ISBN 82-00-12778-8.

==Eksterne lenker==
* {{commonscat|Såheim kraftverk}}
* [http://www.nb.no/gallerinor/hent_bilde.php?id=133710&size=1 Wilse, eksteriør, 1916]
* [http://www.nb.no/gallerinor/hent_bilde.php?id=104686&size=1 Wilse, turbinhall, 1916]
* [http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?id=104689&skjema=2&fm=4 Wilse, ovnshus, 1916]
* [https://web.archive.org/web/20171212193353/https://www.hydro.com/no/hydro-i-norge/var-virksomhet/Vannkraft/kraftverkene-vare/telemark/saheim/ Norsk Hydro]
* [https://www.telemarkfylke.no/no/meny/tjenester/kultur/kulturarv/kulturarvartikler/kraftlinje-16-og-17-pa-rjukan/ Telemark fylkeskommune - Kraftlinje 16 og 17]
* {{Kulturminne|87683}}

{{Kraftverk Telemark}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kulturminner i Tinn]]
[[Kategori:Vannkraftverk i Telemark]]
[[Kategori:Hydro Energi]]
[[Kategori:Fredete byggverk i Telemark]]
[[Kategori:Historisk næringsliv i Norge]]
[[Kategori:Kraftverk i Tinn]]
[[Kategori:Skiensvassdraget]]
[[Kategori:Kraftverk etablert i 1915]]
[[Kategori:Rjukan]]
[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner i Norge]]