Redigerer Såga

[[Fil:Odin and Sága by Frølich.jpg|thumb|Såga og Odin samtaler mens de holder hvert sitt gullbeger, illustrasjon av [[Lorenz Frølich]] (1895).]]
'''Såga''' ([[norrønt]] ''Sága'', «hun som ser alt»<ref>Lind, Idar: ''Norrøn mytologi frå A til Å''. Oslo: Samlaget. ISBN 978-82-521-7141-9. Side 197</ref>) er en av de mange gudinnene eller [[åsynjer]] som er nevnt i ''[[Den yngre Edda]]'' og hvor hun står nest etter [[Frigg (gudinne)|Frigg]]. Hennes hus er Søkkvabekk (fra ''søkkr'' eller ''søkkvi'', «en tilstand av tungsinn» som i talemåten ''liggja í søkk'' eller ''í søkkva''<ref>Munch, Peter A. (1926): [http://oaks.nvg.org/norc.html#sagra ''Norse Mythology: Legends of Gods and Heroes'']. [http://files.meetup.com/262110/munch-pdf.pdf Hele boken finnes som PDF]  {{Wayback|url=http://files.meetup.com/262110/munch-pdf.pdf |date=20110714070329 }}</ref>, skjønt som stedsnavn peker nok navnet på vann eller bekk under bakken). Svalende bølger stryker over hennes hus. Etter sigende, slik det er nevnt i Eddakvadet ''[[Grimnismål]]'' skal hun bo der sammen med [[Odin]], og tilfreds drikke av gullbegre. Søkkvabekk nevnes også som et annet navn på Friggs bolig [[Fensal]] (eller i flertall ''Fensaler'', «myrsalene») noe som kan tyde på at Såga opprinnelig er Frigg selv. Som selvstendig gudinne er Såga dog ubetydelig i kildene og det er heller ingen egen [[myte]] knyttet til hennes navn.

== Etymologi ==
[[Fil:Sága and Odin by Robert Engels.jpg|thumb|En illustrasjon som henspiller på misforståelse at Såga (som [[Sagalitteratur|Saga]]) er historieskrivningens gudinne; «Såga skriver mens Odin dikterer», tegning ved Robert Engels (1919).]]
På [[1800-tallet]] ble Såga oppfattet ''Saga'' og derav oppfattet som en gudinne for historieskrivningen, se [[sagalitteratur]], men det er nå sikkert at hennes navn er ''Såga'' (''Sága'') med en lang [[vokal]]. Navnet kan være dannet fra et rotord som er funnet i ''sjá'', [[urgermansk]] ''saihwan'', og således har meningen «den som ser» – og vet – alle ting. Det er således et fellestrekk med Odin.<ref>Munch, Peter A. (1926): [http://oaks.nvg.org/norc.html#sagra ''Norse Mythology: Legends of Gods and Heroes''].</ref> Navnet kan likeledes bety at hun ble oppfattet som en form for [[profet]], «seersken», og ettersom Frigg blir omtalt som en seerske i diktet ''[[Loketretten]]'' har denne [[etymologi]]en også understøttet teorien at Såga er identisk med Frigg.

== Skriftlige kilder ==
I ''[[Grimnismål]]'' i ''Den eldre Edda'' er Søkkvabekk presentert blant en rekke av vers som beskriver boligene til ulike guder. I diktet forteller Odin (forkledd som Grimne) til den unge Agnar at Odin og Såga drakk lykkelig fra gullbegre her mens svale bårer bruste over:

:''Søkkvabekk heiter den fjorde,''
:''og der dei svale''
:''båror brusar over;''
:''der Odin og Såga''
:''drikk alle dagar''
:''glade or gullkjeri.''
:: ''Grimnismål'' (7)<ref>''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'' i [[Ivar Mortensson-Egnund]]s oversettelse, Det Norske Samlaget 2002. ISBN 82-521-5961-3 Side 59</ref>

I ''[[Det første kvadet om Helge Hundingsbane]]'', som også finnes i ''Den eldre Edda'', viser helten Sinfjotle til Såga i et stedsnavn funnet i et vers hvor Sinfjotle flyter med Gudmund. Stedsnavnet har blitt ulikt oversatt som «Sågas odde»,<ref>Larrington (1999:119).</ref> «Sågas nes»,<ref name=BELLOWS112>Bellows (1923:112).</ref><ref name=GRIMM910>Grimm (1883:910).</ref> Deler av verset mangler og på grunn av det har en del redaktører slått det sammen med verset som kom forut.<ref name=BELLOWS112/>

Såga er nevnt en gang i ''[[Gylvaginning]]'' og ''[[Skaldskaparmål]]'', også finnes i ''Den eldre Edda'', mens Søkkvabekk er nevnt kun en gang mer i ''Gylvaginning''. I kapittelet om «Åsynjene» forteller Den høye (Odin) til Ganglere (kong [[Gylve]] i forkledning) om [[Åsynjer|åsynjene]]. Den høye følger en beskrivelse av Frigg og hennes bolig Fensal med ''«Den andre er Såga. Ho bur på Søkkvabekk; det er óg ein stor gard.»''<ref>Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda), 2002. Side 305</ref>

I ''Skaldskaparmål'' er Såga i enkelte utgaver nevnt i en liste på 27 åsynjer, men det finnes ingen ytterligere informasjon om henne.<ref>Faulkes (1995:175).</ref>

== Teorier ==
[[John Lindow]] mener at grunnet likhetene mellom Søkkvabekk og Fensal, og «Odin som åpent drikker med Såga», og den mulige etymologiske grunnlag for Såga som seerske «har ført til at de fleste forskere forstår Såga som et annet navn for Frigg».<ref>Lindow (2001:265).</ref> [[Stephan Grundy]] har hevdet at ordene Såga og Søkkvabekk kan være henholdsvis biformer av Frigg og Fensal, benyttet som litterære virkemiddel når skalden har komponere [[stavrim]].<ref>Grundy (1999:62).</ref>

[[Britt-Mari Näsström]] har grublet på om «Friggs rolle som fruktbarhetsgudinne er avslørt i navnet på hennes bolig, Fensal [...]», at Frigg er identisk med Såga, og at begge navnene Fensal og Søkkvabekk «innebærer en gudinne som lever i vann og er et minne om fruktbarhetsgudinnen [[Nerthus]]». Näsström legger til at «Søkkvabekk, underjordiske vann, gir hentydninger til [[Urdarbrønnen]]», («Skjebnebrønnen») som ligger skjult under røttene til Yggdrasil og har en [[Ktoniske guder|ktonisk funksjon]], «er et manifestasjon av Frøyas karakter».<ref>Näsström (1996:88–89).</ref>

[[Rudolf Simek]] mener at Såga bør bli betraktet som «en av de ikke nærmere definerte åsynjer» sammen med [[Lin (gudinne)|Lin]], [[Sjovn]], Vår, og Vor, og at de «burde bli betraktet som kvinnelige skytsgudinner». Simek legger til at «disse gudinnene var alle ansvarlige for særskilte områder i den private sfære og likevel ble det skilt klart mellom dem slik at de på mange måter tilsvarer [[Matronekult|matronguddommer]].»<ref name=SIMEK274>Simek (2007:274).</ref>

Den tyske filologen fra 1800-tallet, [[Jacob Grimm]], har kommentert at «gudene deler deres makt og innflytelse med gudinnene, heltene og prestene med kloke kvinner». Grimm merker seg at Søkkvabekk er «beskrevet som et sted hvor kaldt vann renner» og at Odin og Såga «daglig drikker gladlynte fra gullkopper».

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Grimm, Jacob (oversatt av James Steven Stallybrass) (1888): ''Teutonic Mythology: Translated from the Fourth Edition with Notes and Appendix by James Stallybrass''. Volume III. London: George Bell and Sons.
* Grundy, Stephan (1999): «Freyja and Frigg» i Billington, Sandra & Green, Miranda: ''[http://books.google.com/books?id=IoW9yhkrFJoC&printsec=frontcover&dq=The+Concept+of+the+Goddess&lr=#v=onepage&q=&f=false The Concept of the Goddess]''. Routledge. ISBN 0415197899
* Lindow, John (2001): ''[http://books.google.com/books?id=KlT7tv3eMSwC&printsec=frontcover&source=gbs_navlinks_s#v=onepage&q=&f=false Norse Mythology: A Guide to the Gods, Heroes, Rituals, and Beliefs]''. Oxford University Press. ISBN 0-19-515382-0
* Näsström, Britt-Mari (1996): «Freyja and Frigg – two aspects of the Great Goddess» presentert i ''Shamanism and Northern Ecology: Papers presented at the Regional Conference on Circumpolar and Northern Religion, Helsinki, May 1990''. Walter de Gruyter. ISBN 3110141868
* Orchard, Andy (1997). ''Dictionary of Norse Myth and Legend''. Cassell. ISBN 0 304 34520 2
* Simek, Rudolf (oversatt av Angela Hall, 2007): ''Dictionary of Northern Mythology''. D.S. Brewer. ISBN 0-85991-513-1

{{portal|Historie}}
{{Norrøn mytologi}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Visdomsgudinner]]
[[Kategori:Åsynjer]]