Redigerer Ryggstrengdyr

{{Taksoboks
| bilde=Flussneunauge.jpg
| bildetekst=[[Elveniøye]] (virveldyr)
| norsknavn=ryggstrengdyr, <br />kordadyr, <br />kordater, <br />chordadyr, <br />nchordater
| vitenskapsnavn=Chordata
| autor=[[William Bateson|Bateson]]
| autorår=[[1885]]
| regnum = [[Dyreriket]]
| unranked_superphylum = [[Deuterostomier]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall=66 000
| utbredelse=hele jorden
| habitat=marint, limnisk og terrestrisk}}
* [[kappedyr]]
* [[lansettfisker]]
* [[virveldyr]]
{{Taksoboks-slutt}}
'''Ryggstrengdyr''' er en [[Rekke (biologi)|rekke]] som omfatter [[virveldyr]]ene samt [[menneske|våre]] nærmeste [[virvelløse]] [[slektskap (evolusjon)|slektninger]]: [[kappedyr]] og [[lansettfisker]]. Av utdødde representanter kan [[conodonter|conodontene]] nevnes. Ryggstrengdyrene kjennetegnes av at de alle har en [[ryggstreng]], i alle fall i visse stadier i livet, et trekk som gir gruppen dets navn.<ref name="Nielsen2012">{{Cite journal
  | author=Nielsen, C.
  | date=juli 2012
  | title=The authorship of higher chordate taxa
  | journal=Zoologica Scripta 
  | volume=41 | issue=4 | pages=435–436
  | doi=10.1111/j.1463-6409.2012.00536.x
  }}</ref>

== Bygningstrekk ==
=== Ryggstreng ===
Ryggstrengdyrene har navnet sitt etter en (''chorda dorsalis'' eller ''notokord''). Dette er en elastisk støttestav som ligger over [[Fordøyelsessystem|tarm]]kanalen. Funksjonen er sannsynligvis å holde dyrets lengde konstant ved bevegelse, noe som kan forklare hvorfor ringmuskellaget (som oppstod i [[bilaterier|bilaterienes]] stamart) gikk tapt, i og med at det hadde samme funksjon. Ryggstrengen er hos pattedyr kun bevart som små væskefylte «puter» i [[mellomvirvelskive]]nes [[brusk]].<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Stemple, D.L.|tittel=The notochord|publikasjon=Current Biology|utgivelsesår=2004|bind=14|side=R873–R874|url=http://ac.els-cdn.com/S0960982204007791/1-s2.0-S0960982204007791-main.pdf?_tid=66fdfba4-96f0-11e5-93a8-00000aab0f6b&acdnat=1448839676_f4feafb313fb8775de63982be3579eba|besøksdato=2015-11-29}}</ref> Over ryggstrengen ligger [[ryggmarg]]en, som på dette stadiet kalles ''nevralrøret'', fordi det dannes som et enkelt væskefylt rør. Opprinnelsen til dette røret er usikker, men en teori går ut på at det har sin opprinnelse i en fjern larveform kledd med ciliehår.

=== Gjelletarm ===
Enda en egenskap de ryggstrengdyrene deler med de fleste hemichordater, men ingen andre nålevende dyr, er tilstedeværelsen av en [[gjelletarm]] med gjellespalter. Hvordan gjelletarmen oppstod, er ikke kjent, men før den begynte å ta seg av [[gassutveksling]]en mellom dyret og omgivelsene som en tilleggsfunksjon, var dens rolle å filtrere vannet for næringspartikler, et levesett som viser at ryggstrengdyrenes forfedre stort sett levde som passive filtrerere. Dette gjelder trolig for hele [[deuterostomier|deuterostomienes]] stamform.

=== Endostyl ===
Hos enkelte ryggstrengdyr finner vi en innvendig bukfure ventralt i gjelletarmen, kalt ''endostyl''. Det er en ciliekledd og slimproduserende renne som spiller en viktig rolle ved filtreringen av partikler fra vannet. Hos [[hemichordater|hemichordatene]] kan vi hos noen arter se begynnelsen på denne strukturen, som er fullt til stede hos [[kappedyr]]ene og [[lansettfisk]]ene. Også hos [[niøye]]larver finnes vi en tilsvarende struktur, skjønt det ikke er helt sikkert hvorvidt dette er et opprinnelig trekk eller om den er oppstått sekundært. I alle fall viser forekomsten og den felles funksjonen av denne bukfuren hos såpass forskjellige grupper at den er et opprinnelig trekk ved ryggstrengdyrenes bygning. Hos de resterende medlemmene av Chordata er denne anatomiske detaljen blitt videreutviklet til [[skjoldbruskkjertel]]en.

== Opp-ned anatomi ==
En annen bemerkelsesverdig egenskap ved ryggstrengdyrene er at [[anatomi]]en deres er snudd opp&ndash;ned i forhold til andre [[bilaterier|bilaterale dyr]]. Dette fører til at nervesystemet deres ligger på ryggsiden og blodkarsystemet på buksiden, stikk motsatt av hva som er tilfellet hos andre dyr. En mulig forklaring er at en [[stamart]] en gang i fjern fortid begynte å leve «med buken i været», uvisst av hvilken grunn. Det finnes også i dag dyr slom lever slik, for eksempel [[ryggsvømmere]] (en type [[insekter]]). Hemichordatene er ansett for å ha en slags mellomform, der de har et øvre nerverør i krageregionen, men også [[bukgangli]]er slik man finner hos [[protostomier]].<ref>{{Cite journal|last1=Nubler-Jung|first1=K.|last2=Arendt|first2=D.|title=Dorsoventral axis inversion: Enteropneust anatomy links invertebrates to chordates turned upside down|journal=Journal of Zoological Systematics and Evolutionary Research|date=juni 1999|volume=37|issue=2|pages=93–100|doi=10.1046/j.1439-0469.1999.372106.x|url=http://www.researchgate.net/publication/230298629_Dorsoventral_axis_inversion_Enteropneust_anatomy_links_invertebrates_to_chordates_turned_upside_down|accessdate=29. november 2015}}</ref>

== Inndeling ==
[[Fil:Vetulicolia NT.jpg|thumb|right|Rekonstruksjon av en [[vetulicolia]], et mulig primitivt ryggstrengdyr]]
Ryggstrengdyrene er tradisjonelt delt inn i tre underrekker med litt usikkert slekstkapsforhold: [[Virveldyr]], [[kappedyr]] og [[lansettfisker]]. Det har vært antatt at kappedyrene utgjør den mest primitive gruppen, men dette er i dag utfordret av synet på kappedyrene som en høyt spesialisert gruppe. I så faller lansettfiskene de mest primitive formen. Lansettfiskene lever stort sett som [[filterspiser]]e som voksne, og det er mulig virveldyrene og kappedyrene representerer hver sin spesialisering: Virveldyrene for mobilitet og kappedyrene som filterspisere.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Tunicates and not cephalochordates are the closest living relatives of vertebrates|publikasjon=Nature|doi=10.1038/nature04336|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16495997|dato=2006-02-23|fornavn=Frédéric|etternavn=Delsuc|etternavn2=Brinkmann|fornavn2=Henner|etternavn3=Chourrout|fornavn3=Daniel|etternavn4=Philippe|fornavn4=Hervé|serie=7079|bind=439|sider=965–968|issn=1476-4687|pmid=16495997|besøksdato=2018-01-24}}</ref>

To utdødde grupper, [[vetulicolia]]ene og [[conodonter|conodontene]] har litt usikker tilhørighet og kan være primitive medlemmer av alle tre underrekkene, eller utgjøre egne sidegreiner. Et annet problem som gjør tolkningen av ryggstrendyrenes tidlige evolusjonære slektskap vanskelig er [[pigghuder|pigghudene]]. Selv om pigghuder på mange måter er så forskjellige fra ryggstrengdyr som dyr kan bli, viser både bygningen av [[larve]]ne, [[fosterutvikling]]en og genetikk at de to gruppene er beslektet. Særlig en fossil gruppe, de underlige asymmetriske [[calcichordata]] har vekselvis vært plassert som ryggstrengdyr og som pigghuder.<ref name='jefferies'>{{cite journal | doi = 10.1126/science.236.4807.1476 | pmid = 17793239 | title = The Calcichordate Theory | journal = Science | year = 1999 | first = R. P. S. | last = Jefferies | volume = 236 | issue = 4807 | pages = 1476| id = }}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ryggstrengdyr| ]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1855]]