Redigerer Rye

:''For stedet Rye, se [[Rye (Byneset)]]''
[[Fil:Rye NF.1916-0379.jpg|mini|Rye sammensydd av to bredder med knyttet [[floss]]. Den er datert 1858 og er kommet fra [[Orkdal]] i Sør-Trøndelag. Foto Anne-Lise Reinsfelt / [[Norsk Folkemuseum]] NF.1916-0379.]]
Ei '''rye''' er et vevet teppe der en side er dekket med [[floss]].<ref>Norsk allkunnebok bd. 5 s.752</ref> I tillegg peker Ivar Aasen også på at ''rya'' kan bety et grovt teppe eller et gulvteppe.<ref>Aasen, Ivar (1877): ''Norsk Ordbog.'' Christiania. s. 621.</ref> Det finnes ryer av ulike typer ble brukt som over- og underbredsel i seng eller soveplass eller som gulvteppe. Ryer kan veves av ny ull eller av gjenbruksmaterialer.  For uten i de nordiske landene er bruk av ryer kjent fra England, Nord-Tyskland, Nederland og Irland, og på 1600- og 1700-tallet ble det innført en del engelske ryer til Norge.<ref>Norsk allkunnebok bd. 5 s. 752.</ref>

==Båtrye==
Ryer har trolig først vært brukt av befolkningen langs kysten til overbredsel i åpne båter, og båtrya er vel kjent som fiskernes sengetøy i både i båt og i [[rorbu]].  
 
Ei rye kunne veie om lag 18 kilo, og var verdt like mye som ei god melkeku. Arbeidsinnsatsen bak ei rye, fra spinning til ferdig rye, tilsvarer et halvt årsverk. Rya ble oppfattet som fiskernes mest verdifulle gjenstander.

I det tradisjonelle norske bondesamfunnet var skinnfellen det valigste man bredte over seg i senga. I fuktig klima tok skinnfellen fort skade. Vevde ryer, helt av ull, egnet seg derfor bedre.

Betegnelsen ''napparye'' brukes også om båtryer.

==Fillerye==
Ei fillerye veves med oppklipte utbrukte tekstiler som innslag, og brukes som [[gulvteppe]].

<gallery>
Kjøkken Nesset prestegard.jpg|Filleryer på gulvet i [[kjøkken]]et i  [[Nesset prestegard]], barndomshjemmet til [[Bjørnstjerne Bjørnson]].
Interiør fra husmannsplassen Nysveen i Vardal på Eiktunet folkemuseum på Gjøvik 5.JPG|Fillerye i interiør fra [[husmannsplass]]en Nysveen i Vardal på [[Eiktunet]] folkemuseum på Gjøvik.{{byline|Øyvind Holmstad, 2015}}
Ritamäki 5.jpg|[[Røykovn]] på Finngården Ritamäki, ei [[røykstue]] i [[Torsby]] i Sverige. Gården ble drevet av [[skogfinner]] fram til 1964.
Trøndelagsutstillingen 1930 42.jpg|Innreding med fillerye utstilt på [[Trøndelagsutstillingen 1930]]
Ukjent hotell, interiør - no-nb digifoto 20160303 00029 NB MIT FNR 06967 A.jpg|Norsk hotellinteriør fra slutten av 1940-tallet med lange ryer på gulvet.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}
Gartner Nils Haugen, Miland - no-nb digifoto 20151127 00170 NB MIT FNR 14066.jpg|«Gartner Nils Haugen, [[Miland]]» viser [[stue]] fra 1954 med filleryer også som tepper i [[lenestol]]ene.{{byline|[[Jac Brun]] / Nasjonalbiblioteket}}
Svinesund 1.jpg|Norske kvinner på [[grensehandel]] i [[Svinesund]] 1958 vurderer fabrikkproduserte filleryer<!--, trolig i kunststoff,-->. {{byline| Fjørtoft/''[[Billedbladet NÅ]]''/[[Riksarkivet]]}}
</gallery>

==Se også==
* [[Liste over håndverksfag og håndverksteknikker]]

==Litteratur==
* Kjellmo, Ellen (1996): ''Båtrya i gammel og ny tid.'' Stamsund. ISBN 82-91233-12-8

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.digitaltmuseum.no/search?q=rye&also_without_pictures=0&items_per_page=15&start=1&view=images Se rye i DigitaltMuseum]
* [http://digitaltmuseum.no/search?query=båtrye&search_context=1&page=1 Se båtrye i DigitaltMuseum]
* [http://www.digitaltmuseum.no/search?q=fillerye&also_without_pictures=0&items_per_page=15&start=1&view=images Se fillerye i DigitaltMuseum]
* [http://www.digitaltmuseum.no/search?q=napparye&also_without_pictures=0&items_per_page=15&start=1&view=images Se napparye i DigitaltMuseum]
* [http://ingrid-vevkjerring.blogspot.com/2009/04/batrye-eller-napparye.html Ingrid Vevkjerrings blogg]
* [http://www.gokstadkystlag.no/?p=471 Gokstad kystlag vever båtrye]{{Død lenke}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Husflid]]
[[Kategori:Kystkultur]]
[[Kategori:Tekstiler]]