Redigerer Rydningsrøys

[[Fil:Aakerholmer Svenskerud.jpg|thumb|200px|Rydningsrøyser i åkerlandskap. Svenskerud i [[Stange]] på Hedemark. {{byline|Jensen}} ]] 
[[Fil:Røyser014.jpg|thumb|200px|Rydningsrøys fra Bækkimellommarka, [[Gjøvik]], Oppland, datert til jernalder og middelalder]]

'''Rydningsrøys''' er ei [[steinrøys]], et menneskeskapt element i [[jordbruk]]slandskap, eller [[kulturlandskap]]. For å lette slått og dyrking ble steiner som hindret arbeidet samlet sammen og kastet i en røys.<ref name="arkeologiskleksikon">Østmo, Einar; Hedeager, Lotte (2005): ''Norsk arkeologisk leksikon'', Pax Forlag,ISBN 82-510-2611-0, s. 317</ref> Rydningsrøyser er kulturminner som er vanskelige å tidfeste, men som en hovedregel er de små rydningsrøysene eldre enn midten av 1700-tallet.

Rydningsrøyser har vært et karakteristisk element i jordbrukslandskapet gjennom lang tid. De eldste rydningsrøysene i Norge er datert til yngre steinalder. Fra yngre steinalder og fram til midten av 1700-tallet var rydningsrøysene som regel 2–5 m i tverrmål og kastet sammen for hånd. Ofte lå det mange små rydningsrøyser spredt i åkeren. Enkelte steder er det bevart store arealer med rydningsrøyser, for eksempel i [[Øverbymarka]] i [[Gjøvik]] der et stort antall rydningsrøyser er fordelt på ca. 1000 dekar <ref>Holm, Ingunn 1995: «Trekk av Vardals agrare historie». ''Varia'' '''31'''. Universitetets Oldsaksamling, Oslo</ref>. I tilknytning til rydningsrøyser kan det ofte dannes en punktbrink. Det er ei kappe av jord som legger seg på oversiden av rydningsrøysa. En punktbrink er resultat av massetransport nedover en dyrket flate <ref>Pedersen, Ellen Anne (1990): «Rydningsrøysfelt og gravminner - spor av eldre bosetningsstrukturer på Østlandet». ''Viking – tidsskrift for norrøn arkeologi'', bind. LIII, Norsk arkeologisk selskap, Oslo</ref>.

Fra midten av [[1700-tallet]] ble det mer vanlig å slepe sammen steinen i færre og større røyser, som vanligvis ligger i utkanten av jordet, som regel nedenfor. Disse større røysene er kjørt sammen med hest og slede.

Rydningsrøysene fra midten av 1700-tallet og framover kan være store og godt synlige elementer i landskapet, mens de eldre kan være små og unnselige, og vanskelige å skille fra naturskapte formasjoner. Mange steder kan tidligere dyrket mark være gjengrodd, mens en overflate ryddet for stein og steinrøyser i yttergrensen forteller at her har det vært åker og eng en gang i fortiden.

[[Karbondatering]] (eller C-14-metoden) og pollenprøver under røysene har gitt viktig informasjon om aktiviteten på stedet.<ref name="arkeologiskleksikon"/>

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
{{commonscat|Clearance cairns}}
:*[https://www.youtube.com/watch?v=1bQGa5p0duM Clearance Cairns], video og kommentarer om rydningsrøys på ''YouTube''.


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arkeologiske anleggstyper]]
[[Kategori:Kulturminneforvaltning]]
[[Kategori:Landbruk]]
[[Kategori:Landskap]]
[[Kategori:Kulturminner]]