Redigerer Rutherfords atommodell

[[Fil:Rutherford atomic planetary model.svg|thumb|240px|Skjematisk bilde av Rutherfords atommodell med en liten kjerne (rød) i sentrum av atomet med elektroner (grønne) kretsene omkring.]]

'''Rutherfords atommodell''' ble foreslått av [[Ernest Rutherford]] i 1911 basert på [[Rutherford-spredning|eksperiment]] som hans medarbeidere [[Hans Geiger]] og [[Ernest Marsden]] hadde utført. De viste at [[alfapartikkel|''&alpha;''-partikler]] kunne [[spredning|spredes]] til store vinkler ved kollisjoner med tunge atomer. Det fikk Rutherford til å foreslå at atomets positive ladning og storparten av dets masse er konsentrert i en liten kjerne med [[elektron]]ene kretsene omkring i stor avstand. [[Atomkjerne]]n måtte være så mye mindre enn selve atomet at den var som «a fly in the cathedral».

Dette bildet av atomet var veldig forskjellig fra den tidligere lanserte [[Thomsons rosinbollemodell|rosinbollemodellen]] til [[Joseph John Thomson|Thomson]]. Her skulle den positive ladning være jevnt fordelt over hele atomet, mens de lette [[elektron]]ene befant seg som diskrete punkt i denne bakgrunnen. En slik fordeling av elektrisk ladning ville gi spredning konsentrert om små vinkler.<ref name = Rutherford-1911> E. Rutherford, [https://www.chemteam.info/Chem-History/Rutherford-1911/Rutherford-1911.html ''The Scattering of α and β Particles by Matter and the Structure of the Atom''], Phil. Mag. Series 6, '''21''', 669-688 (1911). </ref>

Hvis den elektriske ladningen til kjernen er  ''Q'' = ''Ze'' hvor ''e'' er [[elementærladning]]en, viste Rutherford at [[spredningstverrsnitt]]et økte med kvadratet av ladningstallet ''Z''. Da hele atomet er elektrisk nøytralt, må dette også være lik med antall elektroner det inneholder. Med en viss usikkerhet kunne det bestemmes ut fra målingene. For [[gull]] som ble benyttet i eksperimentene, så verdien ut til å være rundt 100 som ikke var så langt unna dets plass i [[periodesystemet]]. Denne verdien var omtrent halvparten av  dets [[atomvekt]], men det var uklart hvordan dette ladningstallet kunne bestemmes mer nøyaktig. Det ble først mulig et par år senere ved oppdagelsen av [[Moseleys lov]] for [[røntgenstråling]].

[[Niels Bohr]] hørte Rutherford fortelle om denne modellen da han var ved [[Cavendish Laboratory|Cavendish-laboratoriet]] høsten 1911. Det fikk han til å flytte over til Rutherfords gruppe ved [[Universitetet i Manchester]] året etterpå. Tilbake i Danmark viste han i 1913 at ved  å [[Bohrs atommodell|kvantisere]] elektronbanene i Rutherfords atommodell kunne han forklare [[spektrallinje]]ne for [[hydrogenatom]]et. Det var begynnelsen på moderne [[atomfysikk]].<ref name = Pais> A. Pais, ''Inward Bound'', Oxford University Press, England (1986). ISBN 0-19-851971-0.</ref>

==Referanser==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* C. Baily,  ''Early Atomic Models - From Mechanical to Quantum'' (1904-1913), [http://arxiv.org/pdf/1208.5262.pdf arxiv.org-1208.5262].

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fysikkens historie]]
[[Kategori:Atomfysikk]]