Redigerer Rustad gård

{{koord|59|52|19|N|10|50|46|E|type:landmark|vis=tittel}}
[[Fil:Rustad gaard 02.jpg|thumb|Våningshuset på Rustad gård, i sveitserstil fra 1870-årene.{{byline|Kjetil Ree}}]]
[[Fil:Rustad gaard 01.jpg|thumb|Rustad gård. Stabburet til venstre; drengestuen til høyre.{{byline|Kjetil Ree}}]]
'''Rustad''' er en gård i [[Bydel Østensjø]] i [[Oslo]]. Den har gitt navn til boligområdet [[Rustad]] og mye annet i nærmiljøet, som blant annet gatene [[Rustadsaga (vei i Oslo)|Rustadsaga]] og [[Rustadgrenda (Oslo)|Rustadgrenda]], idrettsanlegget Rustadsletta, [[Rustad Idrettslag]] og [[Rustad skole (Oslo)|Rustad skole]]. Gården ligger omtrent midt i mellom [[Bogerud stasjon|Bogerud]] og [[Skullerud stasjon|Skullerud T-baneholdeplasser]], ikke langt fra [[Skullerud skole]]. Navnet kommer fra [[gammelnorsk]] ''Rustadr'', sammensatt av ''raud'' (rydning) og ''stadr'' (sted).

Eiendommene tilhørende Rustad gård er langt større enn for de andre gårdene i denne delen av byen, da praktisk talt all skog rundt [[Nøklevann]] og [[Lutvann]] tilhører Rustad. Dette var av praktiske årsaker, og kommer fra den tiden Nøklevann var drikkevann for Oslo øst, da det var praktisk at kommunen samlet all skog i én eiendom.

Som de fleste andre gårder i bydelen er Rustad en gammel gård, selv om man ikke vet helt sikkert når den ble ryddet. Den var i kirkens eie i [[middelalderen]], men ble overtatt av kongen etter [[reformasjonen]]. Etter at gården den neste tiden ble drevet av lokale forpaktere ble den kjøpt av Laurits Rustad i 1663. 

Fra postvesenet ble opprettet på midten av 1600-tallet var Rustad en såkalt postgård, med ansvar for å kjøre post fra Kristiania til Prinsdal. På denne tiden hørte ødegårdene Jørgensrud og Bremserud til Rustad, og oppsitterne her måtte også hjelpe til. 

I 1750 kom Rustad i den rike Kristianiaborgeren Peder Cudrios eie. Cudrio eide også mange andre gårder i Aker, men etter at han døde i 1765 overtok enken [[Karen Cudrio|Karen Hofgaard]] forretningen. Hofgaard sies å ha vært en dyktig forretningskvinne, og tjente en formue på [[trelasthandel]]. Hun var blant annet ansvarlig for opprettelsen av [[plankeveien]] gjennom Østmarka fra [[Enebakk]] til Kristiania.

I 1867 ble [[Thomas Johannessen Heftye|Thomas J. Heftye]] eier av Rustad og plassene tilhørende gården. Stabburet ved Rustad har derfor «T.J.H» skrevet inn i vindfløyen, og regnes av mange som et av de fineste stabburene som fortsatt er bevart fra de gamle [[Akergårdene]]. Hefye var nok lite interessert i gårdsdrift, og skaffet seg Rustad og gårdens eiendommer for å bygge ut landstedet sitt [[Sarabråten]] (det tidligere Jørgensrud). I forbindelse med at Nøklevann ble gjort om til kommunalt drikkevann ble imidlertid Heftye tvunget til å selge eiendommene til Aker kommune i 1897.

Fra 1916 var det igjen gårdsdrift ved Rustad, spesielt melkeproduksjon. Melken ble levert til [[Oppsal]], [[Abildsø]] og [[Bekkelaget]], som allerede i mellomkrigstiden hadde fått villabebyggelse. Melkekjøringen fortsatte helt til etterkrigstiden, da blokkbebyggelsen rundt gården kom og fjøset og stallen måtte rives.

== Kilder ==
*{{Kilde bok | forfatter=Ekanger, K.; Helle, E.; Kveim , A; Selgård, G | redaktør= | utgivelsesår=2000 | tittel=&ndash; Bøler er stedet | utgivelsessted=Oslo | forlag=Bydel Bøler | side=47-49 | isbn=82-995666-0-6 | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040200040 }}

==Eksterne lenker==
* {{Kulturminne|169331}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Rustad]]
[[Kategori:Gårder i Oslo]]
[[Kategori:Kulturminner i bydel Østensjø]]