Redigerer Rupert Murdoch

{{Infoboks biografi}}
'''Keith Rupert Murdoch''' (født [[11. mars]] [[1931]]) er en [[australia|australskfødt]] [[USA|amerikansk]] statsborger. Gjennom selskapet [[News Corporation]], som han har kontroll over aksjemajoriteten til og er styreleder og administrerende direktør i, styrer han et omfattende globalt medieimperium. Han startet med aviser, magasiner og tv-stasjoner i sitt fødeland Australia, og fortsatte med omfattende investeringer i mediebedrifter både i USA og Storbritannia, men også i resten av verden. De senere årene er han på global skala blitt den ledende aktøren innenfor satellitt-tv, filmindustrien, på internett og i andre typer mediaindustri.

== Biografi ==
Rupert Murdoch er sønn av avismannen [[Keith Murdoch]]. Han studerte [[filosofi]], [[politikk]] og [[samfunnsøkonomi]] ved [[Worcester College]], [[Oxford University]], i [[Storbritannia]]. 

=== Privatliv ===
[[Fil:Rupert Murdoch Wendi Murdoch 2011 Shankbone.JPG|miniatyr|Rupert og Wendi Murdoch i 2011 {{Byline|David Shankbone}}]]
I 1999 giftet han seg med kinesiskfødte [[Wendi Deng]], som satt i styret for [[STAR TV]], og er utdannet ved [[Yale]]. Sammen har de to barn: Grace ([[19. november]] [[2001]]) og Chloe ([[17. juli]] [[2003]]).

I juni 1999, bare 17 dager før bryllupet med Deng, ble han skilt fra sin andre ektefelle, estlandskfødte [[Anna Tõrv]]. Skilsmissen var bitter, og Tõrv mottok et skilsmisseoppgjør på omkring 200 millioner [[amerikanske dollar]]. Tõrv hadde giftet seg med Murdoch i [[1967]], de møttes da hun jobbet som [[journalist]] i avisen [[The News]]. Sammen fikk de tre barn, [[Elisabeth Murdoch (1968)|Elisabeth Murdoch]] ([[22. august]] [[1968]]), [[Lachlan Murdoch]] ([[8. september]] [[1971]]) og [[James Murdoch]] ([[13. desember]] [[1972]]).

Murdoch har også datteren Prudence ([[1958]]), fra sitt først ekteskap (fra [[1956]] til [[1967]]) med Patricia Booker.

Murdoch er svært mediesky, og forsøker å unngå at familien havner i medias søkelys.

=== Farsarven ===
Da hans far døde, overtok Murdock eierskapet av selskapet [[News Limited]], som utgav en ettermiddagsavisen ''[[The News]]'' i [[Adelaide]]. Der var Keiths barndomsvenn, journalisten [[Rohan Rivett]] redaktør. I [[1953]] kom Rupert Murdoch tilbake fra [[Storbritannia]] for å overta jobben som direktør i avisen. 

Til tross for liten erfaring, tok Rupert Murdoch til jobben med stor entusiasme, noe som smittet over på de andre ansatte. Tidligere hadde han kun skrevet små artikler, og da hovedsakelig i [[universitetsavis]]ene. Ved å kjøre tabloid- og [[kjendisjournalistikk]] klarte han sammen med Rivett å drive opplagstallene og inntektene til ''The News'' i været.

For den unge forretningsmannen var ekspansjon det naturlige valget. I [[1956]] kjøpte han opp en sliten søndagsavis i [[Perth (Australia)|Perth]], samt ukemagasinet [[TV Week]], med presentasjoner av TV-programmer, og ukebladet [[New Idea]] som var rettet mot kvinner. En forbedring av disse tre publikasjonene førte til økte opplager og økt salg. Murdoch hadde nå en god inntektsbase for videre ekspansjon.

=== Rupert Max Stuart ===
En viktig milepæl var da ''[[The News]]'' begynte en kampanje for å løslate [[aborigin]]en [[Rupert Max Stuart]], som var dømt for mord på en ung jente, julen [[1958]]. Aboriginen var dømt til [[dødsstraff|døden]] ved [[henging]], og avisen var kritisk til [[bevisførsel]]en. Etter massivt mediepress, og en komplisert juridisk prosess, ble straffen gjort om til [[livsvarig fengsel]].

Etter denne hendelsen ble Murdoch siktet for [[oppvigleri]], en anklage fra [[middelalderen]] som fremdeles fantes i engelsk-australsk lov. Å vinne en slik sak ville kreve ressurser [[News Limited]] ikke hadde. En av ''The News''' politiske journalister hadde kontakter som muliggjorde at Murdoch kunne møte påtalemyndighetene for å inngå en avtale med dem. På grunn av hans tidligere upåklagelige oppførsel, og hans unge alder, ville anklagene bli frafalt såfremt [[Rohan Rivett|Rivett]] ble sagt opp fra avisen og ''The News'' betalte det omgjørelsen av straffen til Stuart hadde kostet rettsvesenet. Rivett, som hadde vært Murdochs mangeårige venn, ble [[oppsigelse|sagt opp]] med et brev som kun inneholdt ett avsnitt.

I [[2002]] finansierte Murdoch filmen ''[[Black and White (2002)|Black and White]],'' som fortalte historien om Stuart.

=== Nasjonal ekspansjon ===
I årene som kom kjøpte han opp og utviklet aviser i [[New South Wales]], [[Queensland]], [[Victoria (Australia)|Victoria]] og [[Nordterritoriet]], og stadfestet sin posisjon som en dynamisk forretningsmann. Da han kjøpte opp [[ettermiddagsavis]]en «The Daily Mirror» og det lille plateselskapet [[Festival Records]], begge i [[Sydney]], Australias største by, fikk han muligheten til virkelig å angripe sine hovedkonkurrenter i en opplagskrig. 

I [[1964]] lanserte han [[The Australian]]. Australias første nasjonale avis, som hadde hovedkvarter i [[Canberra]] de første årene, senere flyttet de til [[Sydney]]. The Australian var en [[fullformat]]avis, som kunne ligne på [[The Times]], i London, og var ment å gi Murdoch en posisjon som respektabel leverandør av kvalitetsnyheter. Avisen slet kraftig til å begynne med, og stadig nye redaktører i den, fant Murdochs stadige innblandinger umulig å leve med. 

I [[1972]] kjøpte Murdoch den tabloide dagsavisen «The Daily Telegraph», i Sydney. I valget samme år, kastet Murdoch seg inn i valgkampen, og avisene hans støttet det [[Australske arbeiderpartiet]] og hjalp [[Gough Whitlam]] til makten; to år senere kastet han seg inn i gjenvalget, denne gangen mot Whitlam, og støttet [[generalguvernør]]ens avskjedigelse av statsministeren.

=== Inntog i Storbritannia ===
I [[1968]] klarte han å sikre seg [[News of the World|The News of the World]] før rivalen [[Robert Maxwell]]. News of the World var den mest populære engelskspråkelige avisen i verden, og hadde den gang et opplag på 8&nbsp;441&nbsp;966 i [[1950]]. I [[1968]] var dette falt til omkring 6 millioner. 

Det var den første overtakelsen der Murdoch risikerte å tape alt om han ikke lyktes. Han belånte alle eksisterende selskaper. Når han hadde fått kontrollen på avisen, tok det kort tid før han fikk tilbake fullstendig kontroll over sine australske eiendeler. 

I [[1969]] kjøpte han [[The Sun]], og konverterte den til [[tabloid]] format. Til tross for problemer med fagforeninger, klarte han å få opplaget i været ved å introdusere ting som toppløs dame på side 3, og [[horoskop]]spalte. I [[2006]] var opplaget til The Sun på over 3 millioner hver dag.

Senere kjøpte han [[The Times]], gjennom en lang prosess, der de tidligere eierne så på Murdoch som den beste langsiktige eieren for å sikre fremtiden til avisen.

På [[1980-tallet|1980-]] og begynnelsen av [[1990-tallet]] var Murdoch en støttespiller for det konservative partiet i Storbritannia, og dets første kvinnelige statsminister, [[Margaret Thatcher]]. Da den karismatiske [[Tony Blair]] ble leder for det britiske arbeiderparti, gjorde han en u-sving, og ble plutselig arbeiderpartiets bestevenn.

=== Amerikansk statsborger ===
Hans inntog i [[Amerikas forente stater|USA]] startet med oppkjøpet av [[San Antonio Express-News]] i [[1973]]. Straks etterpå startet han avisen [[Star]], en ukeavis med sensasjons- og kjendisstoff for distribusjon på supermarked. I [[1976]] kjøpte han [[The New York Post]].

I [[1978]] solgte Marvin Davis sin sine aksjer i filmdistribusjonsselskapet [[20th Century Fox]] til Murdoch. Dette gav Murdoch full kontroll over selskapet. 

Murdoch fortsatte aktivt å kjøpe opp mindre aviser og radiostasjoner, og 4. september 1985 ble han amerikansk [[statsborger]] for å tilfredsstille amerikansk lovgivning med hensyn til å kunne eie fjernsynsstasjoner.

I oktober [[1986]] lanserte han et fjerde nasjonalt reklamebasert tv-nettverk: [[Fox Broadcasting Company]]. Senere gikk han også inn på kabel-tv markedet, og stasjoner som [[Fox News]], [[Fox Business Network]], [[Fox College Sports]], [[Fox Movie Channel]], [[Fox Reality]], [[Fox Soccer Channel]], [[Fox Sports en Español]], [[FSN]], [[FUEL TV]], [[FX]], [[National Geographic Channel]], [[SPEED Channel]], [[SportSouth]], [[TV Guide Network]], med flere, så dagens lys.

=== De seneste årene ===
Senere økte ekspansjonen i takt med økte inntekter. Selskapet ekspanderte inn i nye markeder i [[Europa]], [[Asia]], [[Latin-Amerika]] og [[Tyrkia]], og utviklet nye produkter for internett, med eierskap i nasjonale og internasjonale systemer for markedsføring av utleie og salg av eiendommer. 

I [[2006]] kjøpte selskapet ''[[MySpace]]''. Senere ble [[Dow Jones & Company]] kjøpt opp. De utgir blant annet ''[[The Wall Street Journal]]'' som ble kjøpt for 5,8 milliarder amerikanske dollar.

I trettiårsperioden frem til 2012 var ingen britisk statsminister kommet til makten uten hjelp fra Murdoch.<ref>Trond Sundnes: «Murdochs mektige imperium», ''[[Dagens Næringsliv]]'' 26. april 2012</ref> Likevel benektet han i Leveson-høringene i 2012 at han noen gang hadde mottatt gjenytelser for slik støtte.<ref>[https://www.theguardian.com/media/2012/apr/25/rupert-murdoch-prime-minister  Lisa O'Carroll: «Murdoch: I have never asked a prime minister for anything»] ''[[Guardian]]'' 25. april 2012</ref> Murdoch avviste også kjennskap til [[telefonavlytting]]en som ble foretatt av redaksjonen i ''News of the World''.  <ref>[https://www.nettavisen.no/nyheter/flere-hoder-vil-rulle/s/12-95-3384622 Thomas Paust: «Hoder vil rulle», ''Nettavisen'' 26. april 2012]</ref>

Bare dager før valget i 1979 skrev ''[[The Sun]]'' «at vi ved denne viktige anledningen bestemt oppfordrer vår lesere til å stemme [[Tory]]» - og [[Margaret Thatcher]] vant valget. Året etter la Murdoch inn bud på hele ''Times Group''. Som eier av ''Times'' og ''[[Sunday Times]]'' kom han til å kontrollere 27 % av det britiske avismarkedet, men med Thatchers hjelp gikk kjøpet likevel igjennom. Murdoch var dermed Storbritannias mektigste medieeier. I 1990 skapte han kabel-tv-kjempen ''[[British Sky Broadcasting|BSkyB]]''. Murdoch likte aldri [[John Major]], men særlig ''Sun'' likte [[Neil Kinnock]] enda dårligere og skrev på forsiden valgdagen i 1992: «Hvis Kinnock vinne i dag, kan den siste personen som forlater landet, vennligst skru av lyset». Neste dag, etter Majors knappe seier, skrev ''Sun'' på forsiden: «''It's the Sun wot won it''». Før valget i 1997 møtte Murdoch [[Tony Blair]] en rekke ganger. ''The Sun'' oppfordret sine lesere til å stemme på Blair, som vant med god margin. Murdoch var som Thatcher sterkt imot innføringen av [[euro]], og Blair valgte å fortsatt holde Storbritannia utenfor [[eurosonen]]. Da Murdoch ønsket å legge inn bud på det italienske tv-selskapet ''Mediaset'', diskuterte Blair dette med daværende statsminister [[Romano Prodi]]. Også [[Gordon Brown]] stod på god fot med Murdoch, inntil ''Sun'' høsten 2009 valgte å støtte Cameron i stedet. I 2011, en måned etter at Murdochs medier hadde støttet David Cameron frem til valgseier, kom Murdoch med forslag om å få overta ''BSkyB''.<ref>Trond Sundnes: «Murdochs mektige imperium», ''Dagens Næringsliv'' 26. april 2012</ref> 

Under Leveson-høringen beklaget Murdoch de personlige angrepene på Neil Kinnock i ''the Sun'' under valgkampen i 1992, men benektet at de var motivert av ''[[Labour]]''s trussel om innstramming av reglene for omfattende eierskap av media, noe som ville true Murdochs overtagelse av ''BSkyB''.<ref>[https://www.theguardian.com/media/2012/apr/25/rupert-murdoch-prime-minister  Lisa O'Carroll: «Murdoch: I have never asked a prime minister for anything»] ''Guardian'' 25. april 2012</ref>

== Kritikk ==
{{Kritikk seksjon}}
* I [[1999]] kunne det anerkjente økonomimagasinet [[The Economist]] melde at selskapet hadde 2,1 milliarder amerikanske dollar (1,4 milliarder [[britiske pund]]) i overskudd de siste 11 årene. Selskapet hadde ikke betalt noen selskapsskatt. Ved gjennomgang av selskapsstrukturen og regnskapet fant man ut at selskapet klart å unnlate å betale ca. 350 millioner amerikanske dollar i skatt.

* Bare uker før invasjonen av Irak i [[2003]], kunne journalisten Roy Greenslade i [[The Guardian]] konstatere at 175 aviser eid av Murdoch hadde lederartikler som var positive til den amerikanske og britiske forekommende [[Krigen i Irak|invasjon av Irak]].

* Hans rolle innen mediabransjen skildres svært kritisk i dokumentaren ''[[Outfoxed]]'', [[Orwell Rolls in His Grave]] med flere.

* [[Magnus Marsdal]] og [[Bendik Wold]] tegnet i deres bok, [[Tredje venstre (bok)|Tredje venstre]], et svært negativt bilde av hvordan han etter deres syn manipulerte media for at [[Margaret Thatcher]] skulle vinne [[Parlamentsvalget i Storbritannia 1979]].

== Trivia ==
* I en episode av [[The Simpsons]], som produseres av et av Murdochs selskaper, der [[Homer Simpson|Homer]] har brutt seg inn i hans vip-lounge før [[Super Bowl]], spiller han seg selv, og presenterer seg som: «Rupert Murdoch, milliardærtyrannen.»

* I boken [[The Fourth Estate]], som er skrevet av [[Jeffrey Archer]], er personen Keith Townsend basert på Rupert Murdoch.
** Boken handler om to mediegiganter, til forveksling lik Rupert Murdoch og [[Robert Maxwell]], og førstnevntes suksess, og sistnevntes tyverier av pensjonsmidler og selvmord. 
** Boken er utgitt av [[Harper Collins]] som er et selskap som eies av [[News Corporation]]

* I [[James Bond]]-filmen «[[Tomorrow Never Dies]]» er Murdoch en av inspirasjonene til den onde «Elliot Carver».

* Murdoch er tegnet i [[Terry Gilliam]]s animasjonsserie i Episode 31 av [[Monty Python]]s Flying Circus.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.newscorp.com News Corporations offisielle hjemmeside]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Murdoch, Rupert}}
[[Kategori:Murdoch-familien|Rupert]]
[[Kategori:Australske forretningsfolk]]
[[Kategori:Personer fra Melbourne]]
[[Kategori:Fødsler i 1931]]