Redigerer Rungholt

[[Fil:UdlandeRungholt.png|thumb|Udlande / Nordfrisland før stormfloden i 1362 med øyen Strand og byen Rungholt.]]
'''Rungholt''' var en [[frisisk]] handelsby på den nordfrisiske øyen Strand i [[Vadehavet]] i det danske [[Hertugdømmet Slesvig|hertugdømme Slesvig]]. Byen eksisterte frem til januar 1362, da den ble tatt av [[stormflod]]en kjent som ''[[Den Store Manddrukning]]''. Rundt 7.600 mennesker druknet,{{tr}} og byen forsvant i løpet av én natt. Etter stormer og endrede strømforhold har [[arkeolog]]er funnet rester etter byen, men de befinner seg i Vadehavet der det er forbudt å grave.

== Den store drukningen ==
Byen er nevnt i et dokument fra 1345, og var etter datidens forhold velhavende, kjent som for sitt blomstrende handelsliv, sitt fine salt og sin [[hvalfangst]]. Med et par tusen innbyggere var den den viktigste lokalitet i Edoms Herred, men området forsvant nesten helt ved stormfloden i 1362 – den største [[naturkatastrofe]] i danmarkshistorien.<ref name="berling">[http://www.b.dk/viden/det-naeste-rungholt ''«Det næste Rungholt»'', ''Berlingske Tidende'' 13. desember 2013. Besøkt 13. november 2016]</ref> 

Natt til den 16. januar 1362 blåste det opp til en voldsom storm. Isen krakelerte og forvandlet seg til ødeleggende klumper som med stor kraft slo inn mot de skrøpelige [[dike]]ne, som dermed brast. Enorme vannmasser fosset inn og splintret kirker, gårder og stallbygninger til murbrokker og pinneved. Katastrofeområdet strakte seg fra [[Rømø]] i nord til [[Elben]] i syd. Et sted mellom 10 og 30 000 mennesker omkom, og katastrofen ble derfor døpt ''[[Zweite Marcellusflut|Den store manddrukning]]''.<ref name="berling"/> Det som gjenstod av området ved Rungholt, forsvant ved stormfloden i 1634.<ref name="graense">[http://www.graenseforeningen.dk/?q=leksikon/r/all/4698 ''Rungholt'', graenseforeningen.dk. Besøkt 13. november 2016]</ref><ref>[http://www.boelling.de/rungholt/start.htm ''Rungholt ertrunken'', boelling.de. Besøkt 13. november 2016]</ref> Dikteren Detlev von Liliencron<ref>[https://snl.no/Detlev_von_Liliencron «Detlev von Liliencron»]  i ''Store norske leksikon''. Hentet 4. august 2022</ref> skrev i 1882:
:''Ich bin heut' über Rungholt gefahren,''
:Jeg er i dag over Rungholt reist,
:''die Stadt ging unter vor 600 Jahren.''
:byen gikk under for 600 år siden.<ref>[https://www.martinschlu.de/kulturgeschichte/neunzehntes/vormaerz/storm/1888/rungholt.htm#anfang von Liliencrons dikt]</ref>

[[Analyse]]r av [[dryppsten]]shuler i [[Alpene]] i [[Østerrike]] viser ekstreme [[klimaendringer]] utover 1300-tallet, med langvarige regnbyger og uvær som forårsaket uår. Det var [[hungersnød]], og [[svartedauden]] rev bort rundt halvparten av den [[Slesvig-Holsten|slesvigske]] befolkningen. De rundt to meter høye dikene ga etter for vannmassene. Ved å bygge dem av [[torv]], var landet innenfor blitt liggende enda lavere.<ref>[https://www.welt.de/wissenschaft/umwelt/article9750988/Wie-eine-Flut-das-Atlantis-der-Nordsee-verschlang.html  Angelika Hillmer: ''Wie eine Flut das Atlantis der Nordsee verschlang''], [[die Welt]] 20. september 2010</ref>

Undergangen ble tidlig sett på som Guds straff over et syndig sted, men svartedauden bevirket at det manglet folk til å vedlikeholde dikene.<ref name="berling"/>

Kirken i Ulvesbüll i [[Nordfrisland]] har en gammel kirkedør fra Rungholt.<ref>[http://www.dargelo.de/uelvesbuell.htm Ulvesbüll, Nordfriesland]</ref><ref>[https://books.google.no/books?id=Q-93DwAAQBAJ&pg=PT57&lpg=PT57&dq=Ulversb%C3%BCller+Kirchent%C3%BCr+rungholt&source=bl&ots=fOddvqa_xt&sig=ACfU3U2GsxaLovY3aW782_GFT4Yio1pwIw&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwiw_qGFv635AhUOmIsKHUzPByYQ6AF6BAgDEAM#v=onepage&q=Ulversb%C3%BCller%20Kirchent%C3%BCr%20rungholt&f=false ''Storm zum Vergnügen: Reclams Universal-Bibliothek'']</ref>
[[Fil:Alt-nordstrand auf bleau-karte.jpg|thumb|På dette kartet av Johannes Blaeu fra 1662 ses Rungholt midt i [[Vadehavet]].]]
== Sagn om Rungholt ==
[[H.C. Andersen]] omtaler byen i sin [[roman]] ''De to baronesser''.<ref>[https://www.rungholt-ausstellung-husum.de/dansk-1/prese-og-media/ H.C. Andersen og Rungholt, Rungholt-utstillingen] i [[Husum]]</ref> Et [[sagn]] fra 1500-tallet forteller at innbyggerne i Rungholt førte et ugudelig og hovmodig liv, og at noen innbyggere [[julaften]] hadde drukket en sugge full på et [[vertshus]] og lagt henne til sengs med nattlue på. En [[prest]] ble tilkalt for å gi suggen den [[siste olje]], men da han oppdaget hva som lå i sengen, forsøkte han å komme seg derfra. I stedet ble han holdt tilbake, gjort narr av og tvunget til å drikke med. Da han endelig unnslapp, skyndte han seg til kirken og ba Gud straffe synderne. Snart blåste det opp en heftig storm som skylte Rungholt og syv sogn på havet.<ref name="nordsjøens-atlantis">[http://www.ndr.de/kultur/geschichte/chronologie/Rungholt-Atlantis-der-Nordsee,rungholt101.html Levke Heed: ''Rungholt - «Nordsjøens Atlantis»'', ndr.de. Besøkt 4. august 2022]</ref> Alle innbyggerne skal ha omkommet, unntatt presten og to - eller som andre sier - hans [[tjenestejente]] og tre jomfruer som kvelden før gikk fra Rungholt til Bopschlut for å delta i kveldsmessen. Det var angivelig snakk om Bake Boisens [[slekt]] i Bopschlut, med [[etterkommer]]e som lever i dag.<ref>[https://pub.fimus.dk/Sjaeklen2003/files/assets/basic-html/page156.html Martin Rheimheimer: «Stormfloden som myte», ''Sjæklen2003'' (s. 156)]</ref> 

Sagnene om byen ble på slutten av 1800-tallet kjent gjennom Detlev von Liliencrons dikt ''Trutz, blanke Hans'', der det fortelles at folk i Rungholt var så overmodige at de løp opp på dikene og truet havet: «''Vi trasser deg, Blanke Hans!''» Denne [[hybris]] ble straffet av Gud; men byen ligger fremdeles under havet, og det sies at den vil stige opp fra havet igjen på [[dommedag|den ytterste dag]].<ref>[https://www.deutschland-lese.de/streifzuege/balladen/trutz-blanke-hans/ Detlev von Liliencron: ''Trutz Blanke Hans'']</ref> Diktets siste vers lyder:
:''Ein einziger Schrei - die Stadt ist versunken''
:Et eneste skrik - byen er sunket
:''und Hunderttausende sind ertrunken!''
:og hundretusener er druknet!
:''Wo gestern noch Lärm und lustiger Tisch,''
:Hvor [det] i går ennå [var] larm og lystig bord,
:svømte neste dag den stumme fisk.
:''schwamm ander'n Tags der stumme Fisch.''

Ifølge et sagn skal Rungholt stige opp før [[dommedag]], akkurat slik byen var før havet tok den, for tårn og [[mølle]]r skal ha vært synlige under vannet når været var bra. Seilte man over dem, lot [[kirkeklokke]]ne seg angivelig høre. På samme måte er det et sted på Süderoog (en av Vadehavets ''[[Hallig]]e'')<Ref>[https://halligen.de/halligwelt/halligen-erleben/hallig-suederoog Hallig Süderoog]</ref> som heter Süntkalf, og om det sies at:
:''Wenn upstaan wert Süntkalf,
:''So werd Strand sinken half.
(= Når Süntkalf står opp igjen, vil halve stranden synke.)<Ref>[https://books.google.no/books?id=uxr7-IygVgsC&pg=PT341&lpg=PT341&dq=Hamburger+strand+s%C3%BCntkalf+s%C3%BCderog&source=bl&ots=MJCc_DTK06&sig=ACfU3U1RdxOpyLdPan8z-dytY8MvfPQ0qw&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjF8qGdsLn5AhXwRPEDHf40C2oQ6AF6BAgEEAM#v=onepage&q=Hamburger%20strand%20s%C3%BCntkalf%20s%C3%BCderog&f=false Karl Möllenhoff: ''Sagen, Märchen und Lieder] aus [[Schleswig-Holstein]]</ref>

== Gjenoppdagelsen ==
[[Fil:Funde Rungholt.JPG|thumb|Funn nord for Südfall, 2005 {{byline|Joachim Müllerchen}}]]
I de følgende århundrer ble minnet om Rungholt mere uklart. Sagnet ble lenge betraktet som en legende på lik linje med historiene om det sunkne [[Atlantis]]. Men i 1920- og 30-årene avslørte [[tidevann]] i Vadehavet rester av [[gravhaug]]er og bygninger. En handelsavtale mellom [[Hamburg]] og Rungholt, datert i mai 1361, var ytterligere bevis på at byen hadde eksistert. I dag kan det, ved hjelp av gamle [[kart]] og [[geologi]]ske undersøkelser, fastslås at datidens [[kystlinje]] lå opp mot 40 km lenger vest enn i dag. Det er dog flere divergerende teorier i Rungholtforskningen om hvor byen nøyaktig har ligget, og hvilke funn som stammer fra byen. 

Etnologen Hans-Peter Duerr arrangerte fra 1994, som professor ved [[universitetet i Bremen]], flere ekskursjoner med sine studerende i området. De fant [[keramikk]], [[mynt]]er, [[smykke]]sten og sogar rester av et skip fra [[Kreta]]. Duerr har utviklet en teori om at Rungholt var et handelssentrum allerede i [[antikken]].<ref name="nordsjøens-atlantis"/>

Arkeologer forsøker å kartlegge byen, blant annet ved hjelp av [[GPS]]. [[Utgravning]]er er ikke tillatt, da byen befinner seg på bunnen av Vadehavet, som er verdens største tidevannsområde og på listen over verdens naturarv.<ref>''Auf den Spuren der versunkenen Welt Rungholts'', Flensborg Avis, 20. august 2014, seksjon 1, s. 6</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* Utstilling om Rungholt i [[Husum]] i 2016/17: [http://www.rungholt-ausstellung-husum.de/dansk-1/ ''RUNGHOLT RÄTSELHAFT UND WIDERSPRÜCHLICH'', rungholt-ausstellung-husum.de. Besøkt 4. august 2022] {{Wayback|url=http://www.rungholt-ausstellung-husum.de/dansk-1/ |date=20161114002205 }}

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|Danmark}}

[[Kategori:Tapte byer]]
[[Kategori:Tidligere bosetninger i Danmark]]
[[Kategori:Vadehavet]]