Redigerer Runebomma til Graan

[[Fil:Sámi mythology shaman drum Samisk mytologi schamantrumma 008.png|thumb|[[runebomme|Runebomma]] til [[Olaus Stephani Graan]], som i 1688 ble innlevert til Kungliga Antiquitets Collegium i [[Stockholm]]. Gjengitt av [[Ernst Manker]] (1950).]]
'''Runebomma til Graan''' er en [[Samer|samisk]] [[runebomme]] fra [[Lycksele]] i [[Västerbottens län]] i [[Sverige]]. Den er den eldste kjente runebommen fra Lycksele; den ble registrert 4. desember 1688, og er sannsynligvis eldre. Den er en av åtte bevarte runebommer fra Lycksele. To av dem ble registrert i henholdsvis 1723 og 1725, fem trommer mangler datering, mens den åttende er kategorisert som falsk.

Tromma stammer fra [[umesamer|umesamisk]] område, og de to siste eierne — den [[Den evangelisk-lutherske kirke|evangelisk-lutherske]] [[prest]]en [[Olaus Stephani Graan]] (d. 1690) og sønnen Christoffer Graan (f. 1662), snakket [[umesamisk]]. Den er ei rammetromme / spontromme (''Gievrie'') av [[sørsamer|sørsamisk]] type,<ref name="Graan"/><ref> {{Kilde bok 
  |forfatter=Old Norse (Old.no) 
  |utgivelsesår=
  |tittel=Type, origin and location of all surviving Sámi drums
  |forlag=old.no
  |url=http://old.no/samidrum/locations.html
  |publikasjon=| ref=Bevarte-trommer}}</ref> med symboler for reingjerdet, [[gamme]], [[njalla]], [[Máttaráhkká|mødregudinnene]] og det rombeformede solsymbolet i midten.  

Tromma ble beskrevet av [[etnografi|etnografen]] [[Ernst Manker]] (1893–1972) i 1950, og har på mange måter likhetstrekk med den norske [[Folldalstromma]].

Tromma ble 4. desember 1688 innlevert på [[Nordiska museet|Kungliga Antiquitets Collegium]] i [[Stockholm]]. Den 27. mai 2014 ble den tilbakeført, etter nesten 326 år, og forvaltes nå av [[Skogs- og samemuséet i Lycksele]].

==Trommas historie==
Den nest siste eieren var presten Olaus Stephani Graan (d. 1690). Han må ikke forveksles med navnebroren [[Olaus Graan (kyrkoherde i Piteå)|Olaus Stephani Graan]] (1618–1689). Begge var evangelisk-lutherske prester, begge hadde stillingen [[kyrkoherde]] ([[sogneprest]]), begge var sentrale i [[Samenes historie|samisk historie]] og begge levde omtrent samtidig. Eieren av runetromma var imidlertid kyrkoherde i [[Lycksele församling]], mens navnebroren var kyrkoherde i [[Piteå landsforsamling]].<ref name="Graan"/>

En inskripsjon på trommas ramme lyder «1688 Den 4 Decemb förährat af F. Chr. Gr.»; den ble donert til Kungliga Antiquitets Collegium i Stockholm. Den ene av de to sønnene til Olaus Stephani Graan var Christoffer Graan (f. 1662), men det forklarer likevel ikke bokstaven «F.». Sønnen deltok i en militær kampanje i [[Grevskapet Holland]] i [[De forente Nederlandene]] i 1688, og hadde mulighet til å levere tromma i Stockholm på sin vei dit. Gjennom en skriftanalyse, fant Ernst Manker det sannsynlig at teksten var skrevet av faren og ikke sønnen. Derfor er det mulig at «F.» står for «far».<ref name="Graan"/>

Presten Olaus Graan gjemte unna tromma på 1600-tallet da den svenske staten bestemte at alle samer skulle tvinges til å bli kristne, og alle samiske trommer skulle brennes. Den 27. mai 2014 ble den tilbakeført, etter nesten 326 år, og forvaltes nå av Skogs- og samemuséet i Lycksele.<ref name="Kuhmunen2014"/>

==Referanser==
<references>
<ref name="Graan">{{Kilde bok 
  |forfatter=Old Norse (Old.no) 
  |utgivelsesår=
  |tittel=A South Sámi drum, annotated by Olaus Stephani Graan c. 1688
  |forlag=old.no
  |url=http://old.no/samidrum/1688-graan/
  |publikasjon=}}</ref>
<ref name="Kuhmunen2014">[[#Kuhmunen2014|Kuhmunen (2014)]]</ref>
</references>

==Litteratur==
* {{Kilde avis
  |forfatter=Kuhmunen, Merethe
  |utgivelsesår=27. mai 2014
  |tittel=Samisk trumma åter i Lycksele
  |forlag=[[Sveriges radio]]
  |url=https://sverigesradio.se/artikel/5873358
  |publikasjon=| ref=Kuhmunen2014}}
* {{Kilde bok 
  |forfatter=Old Norse (Old.no) 
  |utgivelsesår=
  |tittel=Sámi drums
  |forlag=old.no
  |url=http://old.no/samidrum/
  |publikasjon=| ref=Saami-trommer}}

{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Samisk religion]]
[[Kategori:Samisk historie]]
[[Kategori:Sørsamene]]
[[Kategori:Umesamer]]
[[Kategori:Lycksele]]
[[Kategori:Kultur i Västerbottens län]]
[[Kategori:Lyckseles historie]]
[[Kategori:1688 i Sverige]]
[[Kategori:2014 i Sverige]]
{{gode nye}}