Redigerer Rundemanen

{{Infoboks fjell
| navn = Rundemanen
| andre navn = 
| bilde = Rundemanen.jpg
| bildetekst = Rundemanen {{byline|LK. Gloppestad, 2007}}
| høyde = 568
| høyde_ref = <ref name="Norgeskart"/>
| pf = 
| pf_ref = 
| sf = 
| sf_ref = 
| kommune = [[Bergen]]
| fylke = [[Vestland]]
| land = 
| koord utm = 
| posisjonskart = Vestland
| breddegrad = 60.41314
| lengdegrad = 5.36651
| koordinatregion = NO-12
| zoom = 11
}}
'''Rundemanen''' (568 [[moh]].) er et av [[Byfjellene (Bergen)|byfjellene]] og de [[de syv fjell]] rundt [[Bergen]]. Rundemanen er en del av det samme fjellmassiv som [[Ulriken]] og [[Fløyfjellet (Bergen)|Fløyfjellet]]. Det går en grusvei (bom) opp til Rundemanen via [[Fløyen (Bergen)|Fløyen]] til bruk for transport og utrykninger. Det ble satt opp en mast i 1978, men den ble ikke stående så lenge. I dag er det plassert en 106 meter høy mast på toppen som ble reist i [[1990]]. 

==Navnet==
Rundemanen<ref name="Stedsnavn"/> er noen ganger feilaktig skrevet Runde''mannen'' (slik det uttales i Bergen). Navneopprinnelsen kan trolig knyttes til mellom[[nederlandsk]] ''rand'' som betyr «kant»/«rand» og ''mond'' som betyr «fjell».

==Turområdet==
Den velkjente turen [[Storfjellet (Bergen)|Vidden]] passerer Rundemanen. Turstier fører sørover til nabofjellet [[Blåmanen]] eller nordvestover til Kvitebjørnen eller [[Sandviksfjellet]]. Det går også en tursti ned til Tarlebøvatnet øverst i [[Våkendalen]] og videre grusvei ned til [[Svartediket]].

I 1928 forsøkte [[Turistforeningen]] å skaffe midler til å få oppført en sportshytte på Rundemanen, finansiert av en «lappeleir» i Bergen sentrum, på tomten som lå øde etter [[bergensbrannen i 1916]]. Bergen hovedpostkontor (i dag [[Xhibition]]) ble senere reist på branntomten. Kjøpmannen Henrik Platou hadde besøkt [[Røros]] og avtalt med to [[samer|samiske]] familier at de skulle bo i denne leiren. Fra 17. mai til 15. oktober 1928 var leiren en [[attraksjon]] med tolv personer og tolv [[reinsdyr]] midt i Bergen sentrum, mellom [[furu]], [[gran]] og [[lyng]] arrangert som et [[høyfjell]]slandskap av [[gartner]]e. Arrangementet var vellykket, men grunnet dårlig økonomi i 1929 ble sportshytten likevel ingenting av, og syv av reinsdyrene solgt og sluppet løs i [[Bergsdalen]].<ref>Morten Heiselberg om «lappeleiren» i 1928, ''[[Bergens Tidende]]'' 24. april 2023</ref>

==Bergen radio==
[[Fil:Bergen Radio, sendestasjonen på Rundemanen.jpg|thumb|left|Rundemanen Radio ble ferdig restaurert i 2011. Bygget eies av Telemuseet. ''Foto: Telemuseet, Laila Andersen, 2012'']]
{{Hovedartikkel|Bergen radio}}
I 1911 ble det bestemt at Bergen radio skulle bygges på Rundemanen. [[Stortinget]] bevilget 80.000 kroner til formålet, regnet som et samfunnsoppdrag pålagt Norges Telegrafvæsen med tanke på sikkerheten til sjøs. Med Bergen radio fikk man direktekontakt med skipene via en gnistsender på 5 kW fra ''[[Telefunken]]''.<ref>https://telenorkulturarv.no/rundemanen-radio</ref> Bergen Radio åpnet 1. september 1912 som den første senderstasjonen i Bergen. I 1922 fikk stasjonen som den første i [[Europa]] en rørdrevet sender. I 1923 ble det holdt en tale i Oslo, som skulle bli Norges første [[kringkasting]]. Den gikk via masten på Rundemanen. Den var en av de viktigste kystradiostasjonene helt til 1960-tallet, men ble lagt ned på slutten av 1980-tallet. I 1990 kjøpte [[Forsvaret]] bygningene som etter hvert gikk over til [[Bergen kommune]]. De senere årene har bygningene forfalt, og det har vært forslag om å rive dem. I stedet ble [[Bergen Radio senderstasjon]] i 2007 [[Fredning (kulturminnevern)|fredet]] av [[Riksantikvaren]]. Byggene eies i dag av [[Norsk teknisk museum]].<ref>https://tekniskmuseum.no/21-nyheter/470-rundemanen-skipsfartens-stemme-i-over-90-ar</ref> I 2011 ble de restaurert utvendig i samarbeid med [[Riksantikvaren]] og [[Hordaland fylkeskommune]].

Turgåere kan se og høre historier fra folk som tidligere jobbet og bodde på senderstasjonen via en gratis mobilguide.

== Sambandsbunkeren inne i fjellet ==
Sambandsbunkeren går 55 meter innover i fjellet, er på mange hundre kvadratmeter og med mange rom. Den ble planlagt og bygget rundt 1955, visstnok med støtte fra [[Nato]], opprinnelig planlagt som kommandoplass for [[luftvern]] og operasjonssentral for [[radar]] og varslingstjeneste, men i motsetning til [[Gråkallen]] [[kontroll- og varslingsstasjon]] ved [[Trondheim]] ble den aldri fullført, for [[den kalde krigen]] flyttet det militære fokuset nordover. Men anlegget ble brukt til radiotjenester i [[Forsvaret]]. [[Tjern]]et ved [[bunker]]ens to innganger ble fylt igjen med de utgravde massene. Kanskje ble anlegget påbegynt av tyskerne, men dette er ikke dokumentert. De første 30 meter er tak og vegger av ren fjellvegg, men bak noen kraftige ståldører er det lange flotte ganger som kjelleren i en boligblokk, med [[linoleum]] på gulvet. I 2016 stod fremdeles mange [[datamaskin]]er igjen. Her hadde mannskapet oppholdsrom, toaletter og kjøkken. Et falskt vindu på kjøkkenveggen gir [[illusjon]] av utsikt. Den største hallen er over 39 m lang og vel ti m bred, det er egen [[ferskvann]]stank og nødstrømsanlegg. Bunkeren var underlagt flyforsvaret på [[Flesland flyplass]]. Under krigen bygde tyskerne et luftvernbatteri på [[Blåmanen]]. Vest for anlegget ses en overdekket forsvarsstilling fra den gang. Det norske forsvaret overtok anlegget. Fra 1946 og utpå 1950-tallet var et operativt luftvernbatteri. I 1952 ble den første radiolinjen satt opp mellom Bergen og [[Haugesund]], også kalt «sildelinjen». I 1953 ble en linje fortsatt mot [[Oslo]] via [[Finse]]. Linjen - etablert på fjelltopper og avhengig av fri sikt - ble satt opp av ti elever fra [[Bergen yrkesskole]]. Arbeidslagene som monterte linjene, ble senere til [[NERA]]. De neste tiårene samarbeidet NERA med Forsvaret og sivile utbyggere med disse anleggene. På Rundemanen var anlegget et sambruk med [[Televerket]] som leide hele anlegget rundt 1990. De bygget en hytte over den ene inngangen. Gjennom en kjellerdør kom man inn i bunkeren. På samme tid ble gittermasten satt opp av Televerket. I 2014 ble [[Telenor]] oppsagt av Forsvaret. Det ble krangel, siden Telenor hadde mye [[infrastruktur]] lagret i fjellhallen. Telenors hytte ble revet høsten 2020. Terrenget skal tilbakeføres, og inngangen til fjellhallen mures igjen. [[Byantikvar]]en og Forsvaret vil bevare innløpene til anlegget, og lengst ute vil det bli en fire meter dyp «hule» der folk kan sitte.<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/Qmg8mx/den-hemmelige-bunkeren-inne-i-rundemanen Pål Engesæter: «Den hemmelige bunkeren» 4. januar 2021]</ref>

==Referanser==
<references>
<ref name="Norgeskart">[http://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=12&lat=6736098.05&lon=-29738.40 Rundemanen] på Norgeskart.no fra [[Statens kartverk]]</ref>

<ref name="Stedsnavn">{{Kilde www |url=https://stadnamn.kartverket.no/fakta/248600 |tittel=Rundemanen |utgiver=[[Kartverket]] |verk=Faktaark |besøksdato=26. oktober 2016}}</ref>
</references>

==Se også==
* [[7-fjellsturen]]
* [[Bergensbakken]]

==Eksterne lenker==
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424109?s=Rundemanen Bergen byleksikon på nett, om Rundemanen]
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1422887?s=Rundemansveien Bergen byleksikon på nett, om Rundemansveien]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:De syv fjell]]
[[Kategori:Bergenhus]]
[[Kategori:Fjell under 1000 meter]]