Redigerer Rumi

{{Infoboks biografi}}
'''Moulana Jalalod-din Balkhi Mohammad Rumi''' ([[persisk]] : مولانا جلال الدین محمد بلخی [[tyrkisk]]: Mevlânâ Celâleddin Balkhi Mehmed Rumi) (1207–1273) var en persisk poet, [[dikter]], [[jurist]], [[mystisisme|mystiker]] og [[teolog]]. 

Han ble født i Balkh i [[Khoresm-dynastiet|Khoresm-riket]] (i dagens [[Afghanistan]]), og familien skal ha flyktet til Konya i [[Anatolia]] (i dagens [[Tyrkia]]). I Konya etterfulgte han etter hvert sin far som religiøs leder og som lærer ved en teologisk høyskole.<ref>{{SNL|Rumi}}</ref>  

Hans tilhengere stiftet den [[sufisme|sufistiske]] [[Mawlawiya|Mevlevi]]-ordenen, kjent som ''De dansende [[dervisj]]er''. Han skrev også flere bøker, hvorav den mest kjente er ''[[Mathnawi|Masnavi-ye ma'navi]]'', en samling av lignelser i diktform, ofte omtalt som «Koranen på persisk tungemål» (''qorân dar zabân-e pahlavi'').
[[Fil:Turkey.Konya008.jpg|thumb|Rumis grav i Konya]]
[[Fil:Mevlana Konya.jpg|thumb|[[Mevlana-Museet]], [[Konya]]]]
Tilnavnet ''Moulana'' (også ''Moulavi'') betyr «vår herre»; ''Jalal'' betyr «majestet» og ''Din'' betyr «religion». Suffikset ''Rumi'' henviser til den [[romerriket|romerske]] kulturkretsen, siden han levde det meste av sitt liv i [[Anatolia]] som hadde vært en del av [[Bysants|det bysantiske keiserriket]] to århundrer tidligere.

Rumis innflytelse går utover etniske og nasjonelle grenser. [[Iran|Iranere]], [[kurdere]], [[tyrkere]], [[grekere]], [[afghanere]] og [[tadsjikere]] og andre sentralasiatiske og sørøstasiatiske muslimer har blitt sterkt påvirket av Rumis åndelige arv i løpet av de siste syv århundrene.<ref>{{Kilde www |url=https://makkitv.cam/maulana-jalaluddin-rumi-series-review/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2023-09-22 |arkiv-dato=2023-08-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230822020506/https://makkitv.cam/maulana-jalaluddin-rumi-series-review/ |url-status=yes }}</ref><ref>https://ibnularabibooks.com/product-tag/jalal-ud-din-rumi/</ref>

== Liv ==
[[Fil:Shams ud-Din Tabriz 1502-1504 BNF Paris.jpg|thumb|Shams-e Tabriz framstilt i et maleri fra tidlig 1500-tallet i en bok med Rumis dikt dedisert til Shams]]

Fødebyen [[Balkh]] ligger i dagens [[Afghanistan]]. Han døde i [[Konya]], i [[Seldsjukkene|seldsjukkenes rike]] i dagens [[Tyrkia]], hvor han også tilbragte det meste av sitt liv. Hans etniske bakgrunn er omdiskutert og det har vært nevnt at han kan være av tyrkisk, persisk eller tadsjikisk opprinnelse. Faren var Baha'od-din Valad, en teolog, jurist og mystiker fra [[Balkh]]. Faren var også kjent i sin samtid som «De lærdes sultan». Rumis mor var Mümine Hatun.

Da [[Mongolene]] invaderte Sentral-Asia en gang mellom 1215 og 1220, måtte hele Rumis familie flykte vestover, sammen med en gruppe av farens disipler. På vei til Anatolia møtte Rumi en av de mest kjente persiske poeter og mystikere, [[Farid al-Din Attar]], i byen [[Nishapur]]. Attar skal angivelig ha fornemmet Rumis åndelige evner. Etter [[hajj|pilegrimsreise]] til [[Mekka]] og et kort opphold i Bagdad slo familien seg ned i [[Karaman]]. Her ble han, 18 år gammel, giftet bort til Cevher Hatun. De fikk to sønner: Sultan Valad og Ala'ed-din Jalabi. Da hustruen døde, giftet han seg på nytt og fikk sønnen Amir 'Alem Jalabi og datteren Melike Hatun.

I 1229 skal Baha al-Din ha blitt invitert av herskeren i Anatolia, 'Ala'ed-din Kay-Qobad, til å komme til [[Konya]] for å være lærer og leder for en [[madrassa]] (religiøs skole) kalt ''Altin Aba''. da han døde, overtok Rumi denne oppgaven i en alder av 25 år. Han fikk fortsatt opplæring i farens religiøse læresetninger av en av farens studenter, Sayyed Burhan ud-Din-e Muhaqqiq. I ni år praktiserte Rumi [[sufisme]] som en disippel av Burhan ud-Din fram til denne døde i 1240-1. Da begynte Rumis mer offisielle og utadvendte rolle, som den læreren som prekte i moskeen i Konya og som lærer i Madrassaen. Rumi reiste i løpet av denne perioden til [[Damaskus]] og skal ha tilbrakt fire år der.

Rumi fant en sjelevenn da han møtte dervisjen Shamsod-din Tabrizi (''Shams fra [[Tabriz]]'') den [[29. november]] [[1244]]. Vennskapet forløste Rumis lyriske forfatterskap, og han skrev en rekke kjærlighetsdikt i [[gasel|ghazal]]-sjangeren. Vennskapet vakte uro og sjalusi blant Rumi og Shams følgere, og Shams forlot Konya i 1246 og på ny i 1248, da han antagelig ble drept. Rumis første samling med dikt, ''Divân-e Shams'', er tilegnet vennen. 

Rumi døde [[17. desember]] [[1273]] i [[Konya]]. Han ble gravlagt ved siden av faren i en praktfull hellig [[türbe]]grav, Museet ''Yeşil Türbe'' («Grønt gravsted») ble reist over graven.

== Lære ==
[[Fil:Rumi museum.jpg|thumb|Fra Rumimuseet i Konya]]

Det gjennomgående temaet i tenkningen hans, er som for andre sufistiske tenkere i den persiske tradisjonen, er læren om [[Tawhīd]] (enhet) og fellesskap med en kjærlig Gud, som mennesket hadde blitt adskilt fra, samt lengselen og trangen til å bli gjenforent med Gud som tilværelsens rot og opprinnelse.

Rumis lære baserer seg på at [[kjærlighet]] er [[Universet]]s hovedkraft. Unverset er en «harmonisk helhet» hvor hver enkelt bestanddel står i et kjærlighetsforhold til hverandre, og denne kjærligheten gjengjeldes helt og fullstendig av Gud og bare gjennom hans kjærlighet kan liv eksistere.

Mennesket er en del av denne harmoniske helheten, men kan oppnå denne [[harmoni]]en mellom seg selv og universet når det lærer å elske Gud. Sin kjærlighet til Gud kan en oppnå ikke bare når man har lært seg å elske sine medmennesker, men elske alt alt i Guds skaperverk.

Det å komme nær Guds kjærlighet er sentralt i denne læren, slik det er for det meste innen Sufismen, og oppfylle dette mens man lever. En viktig årsak for Rumis berømmelse, er hans dyktighet og evne til å uttrykke denne læren gjennom [[poesi]] på en uovertruffen vakker måte. Han beskriver disse sterke følelsene på en treffende og presis måte, både når det gjelder gleden ved å komme nærmere Gud, hvordan man gjennom troen kan arbeide seg nærmere Gud. Som andre mystikere benevner han Gud som den «elskede» og den menneskelige [[sjel]] som er på søken etter Gud, som den «elskende».

== Ettermæle ==
Rumis liv er nedtegnet i Shams ud-Din Ahmad Aflākis ''Manākib ul-Ārifīn'', som ble skrevet mellom 1318 og 1353. 

Etter hans død grunnla tilhengerne ''[[Mevlevi]]-ordenen'', også kjent som ''De dansende dervisjer'', som fremfører sin tilbedelse, eller ''Dhikr'' gjennom dans og musikk, kalt ''sema''. Denne tilbedelsesformen er skrevet inn på [[UNESCO]]s liste over [[Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv]].

Rumi er viktig i omformingen og møtet mellom nasjonale og etniske grenser og skillelinjer. Gjennom århundrene har han hatt en betydelig innflytelse på [[persisk litteratur]], så vel som urdisk og tyrkisk litteratur. Hans diktning er blitt oversatt til en rekke av verdens viktigste språk.

Rumi er blitt lest og beundret av intellektuelle, forfattere og tenkere gjennom århundrene, og blant andre [[pave]] [[Johannes XXIII]] uttalte i 1958: «I den katolske kirkes navn bøyer jeg meg i respekt for hans minne». [[Mahatma Gandhi]] henviste ofte til Rumis ''Masnawi-yi ma’nawi'' i sine taler og menneskelig fred og forsoning. Maleren [[Rembrandt]], filosofen [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel|Hegel]] i sin [[filosofi]] og lyrikerne [[Ralph Waldo Emerson|Emerson]] og [[Johann Wolfgang von Goethe|Goethe]] var inspirert av ham. 

Tidsskriftet ''[[Newsweek]]'' beskrev ham i [[1997]] som «The Persian Love-Machine». [[Karol Szymanowski]] brukte hans dikt i ''Symfoni nr 3 «Sangen om natten»''. I [[2007]] ble 800-årsjubileet for hans fødsel feiret etter initiativ fra [[UNESCO]].

== Rumi på norsk ==
* Koret [[SKRUK]] utga i 2010 plata ''[[I vinens speil]]'' med tekster fra Rumis ''[[Mathnawi]]'' og av [[Hafiz]]
* ''Papegøyen og kjøpmannen''; gjenfortalt av Marjan Fuladvand ; illustrasjoner ved Ahmad Khalili ; oversatt til norsk av Amir Mirzai og Kristin Groven Holmboe. Humle forlag, 2009. Parallell norsk og persisk tekst. ISBN 978-82-997921-0-3
* Jalāl al-Dīn Rūmī. ''[[Mathnawi|Sivfløytens sang, og andre dikt fra Mathnawi]]'' Utvalg og innledende essay av [[Kari Vogt]]; gjendiktet av [[Arne Ruste]]. Bokklubbene, 2003. LIV, 208 sider. ([[Verdens Hellige Skrifter]]; 21) ISBN 82-525-5194-7
* ''Fra vinhus og moské, Rumi, [[Hafez]] og andre persiske diktere'', gjendiktet fra persisk av [[Finn Thiesen]] og [[Erling Kittelsen]]. [[Solum Forlag|Solum forlag]], 2003. ISBN 82-560-1358-3
* [[Trygve Seim]] ga i 2016 ut "Rumi Songs" på plateselskapet [[ECM (plateselskap)|ECM]]. Sangsamlingen var et bestillingsverk fra vokalist [[Tora Augestad]], som også synger på platen.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

* [https://web.archive.org/web/20100302171735/http://www.ashkdahlen.com/index.php?id=41 Ashk Dahlen om Jalal al-din Rumi] (svensk) 
* [http://nytid.no/?sk=kultur&id=4107 Artikkel om Rumi i Ny Tid]
* [http://rumi.no/ Rumifestivalen i Oslo i forbindelse med 800-års jubileet]
* [http://www.armory.com/%7Ethrace/sufi/poems.html Tekster av Rumi] {{Wayback|url=http://www.armory.com/%7Ethrace/sufi/poems.html |date=20071108222806 }}

{{Persisk litteratur}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Rumi, Jalal-ad-din Mohammad}}
[[Kategori:Iranske forfattere]]
[[Kategori:Tyrkere]]
[[Kategori:Tyrkiske forfattere]]
[[Kategori:Konya]]
[[Kategori:Persiskspråklige forfattere]]
[[Kategori:Personligheter innen sufismen]]
[[Kategori:Personer fra provinsen Balkh]]
[[Kategori:Religiøse lærere og filosofer representert i bokserien Verdens hellige skrifter]]